Wrangell-rederiets M/S «Karmt», 1938-1945

Av Leif M. Bjørkelund

Publisert i Haugesunds Avis april 2020

Ved inngangen til krigsutbruddet 1939 disponerte rederiet H. M. Wrangell & Co. A/S en flåte på 10 skip, fordelt på to motortankskip, to motorlasteskip og seks dampskip.

I løpet av krigen gikk fem av rederiets flåte tapt. Fire av skipene gikk tapt i Nortraships tjeneste og ett ble minesprengt og forliste under seilas i Hjemme-flåten.

Den 22. april 1937 meddelte H. M. Wrangell & Co. A/S at de for regning av Skibs A/S Corona hadde overtatt to nybygningskontrakter. Den ene gjaldt bygging av et shelterdekket motorlasteskip på ca. 9000 tdw. ved Blythswood Shipbuilding Co., Glasgow, for levering høsten 1937. Kontraktsprisen lød på 131 500 pund. Den andre var en kontrakt, inngått i april 1937 og gjaldt et 12.600 tdw. motor-tankskip, ved Eriksbergs mek. Verkstads A/B, Göteborg, for levering 4. kvartal 1938. I forbindelse med de inngåtte skipskontrakter ble det den 17. april besluttet å øke aksjekapitalen i Skibs-A/S Corona, fra 4.485 mill. kroner til 7 mill. ved nytegning.

Den 1. desember 1937 ble det nye motorskipet på 8990 tdw. sjøsatt. Det ble døpt «Karmt» (2) av skipsreder H. M. Wrangells hustru, fru Louise Wrangell. Overleveringen fant sted 7. februar 1938. Skipet gikk inn på et 2-års timecharter til rate $ 1.77,5 pr.tdw. og beskjeftiget på vestkysten av Sør- og Nord-Amerika med reiser til Japan. Skipet kom m.a.o. til å seile i tilnærmet samme fart som rederiets M/S «Minerva». Jomfruturen gikk fra Glasgow 7. februar til Cristóbal i Panama og ble ført av kaptein Arnt Lauritz Sunde (1876-1946). Sunde var født 19. desember 1876 i Førde i Sogn, men bosatte seg med familie i Haugesund. Han var sjømann i 40 år, først som kokk og stuert før han tok styrmanns- og skippereksamen.

Ifølge mønstringsprotokoll for 1897 er Sunde påmønstret D/S «Nordstjernen» av Haugesund. Sunde seilte som skipsfører på skip til John K. Haaland fra 1918 og fra 1920 tilknyttet som fører av rederiets D/S «Thomas Haaland» til 1926. Skipet ble i 1927 overtatt av Wrangell som «Haraldsvang» og Sunde seilte med skipet som styrmann til han i 1933 overtok som fører.  

Den 10 juli 1938 kommer Arnt Sunde med «Karmt» til New York, på reise fra Montreal og Quebec i Canada. Jfr. My Heritage.

Ifølge skipslisten i N.H.S.T. 24 august 1939 er «Karmt» oppført med følgende: Avgikk 12. august fra Norfolk for Cristóbal.   

Kaptein Sunde ble ved ankomst til Japan den 2. oktober 1940 syke avmønstret i Osaka. Han reiste med passasjerdamper over Stillehavet til vestkysten av USA og ble fram til frigjøringen værende hos sin sønn som var bosatt i New York, forteller kaptein Arne Tomas Hallesen om sin morfar. Høsten 1945 kom Arnt Sunde hjem til Norge med Amerikalinjens S/S «Stavangerfjord», men døde 1. juli 1946.

Kaptein Sunde ble avløst i Osaka av 1. styrmann Arne Fjeldheim som hadde seilt med skipet siden hun ble overlevert. Arne Fjeldheim, født 21. september 1903 i Skåre, seilte til sjøs første gang i 1920 og hadde styrmanns- og skipsførereksamen fra 1925 og 1927 i Haugesund. Han seilte i flere år som styrmann i Østasiatisk fart om bord i skip til Wrangell og fikk sin første kommando i 1936 på   D/S «Unita». Fjeldheim skulle heretter føre «Karmt», Med et kort avbrekk i Durban fra 30. november 1943 til hun krigsforliste 22. februar 1945.

I januar 1940 befant skipet seg på reise med skrapjern fra San Pedro til Yokohama med ankomst 24. februar. Avgikk ifølge seilingsliste 2. mars via Osaka med kurs for Vancouver i Britisk Columbia og var vel i havn 5. april. Reisen fortsatte tre dager etter til Port Alberni for lasting og ble over skipets radio meddelt at Norge i morgentimene 9. april   var blitt invadert av Tyskland. Den 23. april avgår «Karmt» fra Port Alberni via Panama-kanalen til New York med ankomst 3. juni. Etter utlossing går skipet til Baltimore for dokking og bunnsmøring. Seiler derfra den 6. juni til Valparaiso hvor hun ankommer 27. juni.

Laster i Valparaiso, Antofagasta og Iquique, passerte Cristóbal 26. juli og ankommer Mobile i Alabama 2. august og derfra videre til Pensacola og Tampa i Florida. I ballast fra Tampa 11. august for Port Arthur i Texas

Avgang 14. august og passerer Panama-kanalen den 20. og anløper San Pedro i september før kursen settes for Kobe i Japan hvor hun ankom den 15. september. I Osaka ble som nevnt kaptein Arnt Sunde syke avmønstret og ble avløst av 1. styrmann Arne Fjeldheim. «Karmt», avgikk Kobe 2. oktober med kurs for Miri på Borneo for bunkring og videre til Singapore. Avseiler den 16. oktober og ankommer i god behold Durban 20. november for lasting.

Den tyske Krigsmarine hadde i nevnte periode to raidere i aksjon i dette farvannet. Det dreide seg om «Atlantis» og søsterskipet «Pinguin» som før krigen seilte i Hansalinjen, og opererte i Det indiske hav og Den Bengalske Bukt på jakt etter enslige allierte handelsskip. Flere norske skip ble i løpet av høsten senket eller kapret av raiderne og to haugesundskip var i faresonen. M/S «Karmt» hadde så vidt man kjenner til ingen kontakt eller observasjon om fiendtlige raidere. Men den 4. november 1940 avgikk Christian Haalands M/T «Nyholt» i ballast fra Singapore bestemt for Abadan. I den bengalske bukt oppfanget skipets 3. styrmann/ telegrafist Paul Hermansen fra Bremnes, signalet QQQ som var nødmelding for skip som ble angrepet av fiendtlig orlogsfartøy. Kaptein Alf P. Andersen ble kort tid etter beordret av marinemyndighetene i Colombo om å anløpe den britiske marinebasen Trincomalee. Nødmeldingen kom fra M/T «Teddy» til Oslorederiet A. F. Klaveness som natt til 8. november ble kapret øst for Ceylon av «Atlantis», under kommando av kapitän Bernhard Rogge. Jfr. H. Avis januar 2016.

«Karmt» avgikk Durban via Cape Town til Port of Spain den 17. desember og seiler neste dag alene og er vel fremme i Baltimore 29. desember.

I løpet av januar 1941 utførte skipet en reise til Argentina og lastet korn i Boca Grande og reisen gikk via Trinidad til Cape Town. Anløp en rekke havner i Sør-Afrika og lastet for USA. Skipet seilte alene via Port of Spain Trinidad, og anløp Philadelphia og New York i juni. I august var «Karmt» tilbake i Sør-Afrika og anløp Aden og Suez for lossing. På nyåret 1942 var skipet tilbake til US-Gulfen etter anløp av Calcutta, Singapore, Manila, Fremantle og Cape Town.
 Avgikk den 7. april New Orleans i ballast med kurs for Cape Town. Den 17. april oppfanget skipets telegrafist nødsignalet SSS SSS fra et skip som var blitt torpedert mellom Aruba og Trinidad. Kaptein Fjeldheim endret kurs og gikk til assistanse og reddet 29 mann i to livbåter fra det torpederte panamaregistrerte motortankskipet «Heinrich von Riedemann» til Panama Transport Co. (Standard oil Shipping Co.). Skipet ble levert i 1930 fra Bremer Vulkan, Vegesack, og var med sine 16.593 tdw. verdens største tankskip. Avgikk den 14. april La Guaira i Venezuela for Port of Spain via Aruba lastet med 127.041 Barrels crude oil. Tankeren ble kl. 05.20 den 17. april torpedert av «U-66» Kaptein Richard Zapp.

Besetningen på 44 mann gikk fra borde i tre livbåter 20 minutter etter. Kl. 06.40 ble skipet truffet av en ny torpedo som satte tankeren i brann som døde ut etter 25 minutter. Kl. 07.55 rammet av nok en torpedo som satte skipet i brann igjen og gikk ned ved 09-tiden.

Kaptein Andrew Weilers livbåt med 15 mann tok seg den 18. april inn til Blanquilla Island og ble ført derfra to dager etter inn til Caracas.

Kaptein Fjeldheim beretter at redningsaksjonen ble foretatt den 17. april ved 13.30-tiden i et farvann der flere fiendtlige ubåter opererte. De 29 skipbrudne ble den 18. april landsatt i Trinidad og skipet ble under veis eskortert av to amerikanske fly.

«Karmt» avgikk Trinidad 7. mai og ankom Cape Town 5. juni uten noen episoder under reisen.

I løpet av sommeren og høsten 1942 ble en rekke tyske ubåter trukket ut fra de nordatlantiske konvoirutene og opererte mellom Trinidad og Vest- og Sør-Afrika. I posisjon 04 N 18 W, ble Westfal-Larsens D/S «Leikanger», kaptein Eugen de Lange Hansen, torpedert den 27. juli 1942 kl. 10.55 av «U-752», kapitanleutnant Schroeter. «Leikanger» var på reise fra Cape Town til Trinidad lastet med 1000 tonn malm, og ble truffet av to torpedoer under 2 og 3 luken. Skipet gikk ned på under et halvt minutt og kun 13 mann klarte å berge seg opp på to flåter som fløt opp. Kaptein, 12 nordmenn, tre briter, en danske og en canadier kom vekk.

De overlevende bandt flåtene sammen og fisket til seg en kasse med signalflagg som fløt opp. Flaggene ble brukt til vern mot solen om dagen og til å holde varmen med om natten, for alle sammen var nesten nakne. Slik ble de funnet om kvelden den 31. juli av det amerikanske D/S «Harry Luckenbach», som landsatte dem i Cape Townden 12. august. Blant de omkomne var den 27 år gamle 3. maskinist Olav Lilleaas fra Haugesund. Han var eldste bror av Leiv og Magne Lilleaas hvor begge seilte i Nortraships flåten i alle krigsår. Blant de overlevende var Gregorius Økland og søskenbarnet Thobias Økland fra Valestrand. De hadde flyktet   13. oktober 1941 til Shetland med skøyta «Silden» og etter skytteropplæring ved SSH i Dumbarton, tjenestegjort som skyttere i handelsflåten.

Men ventetiden i Cape Town ble lang og de hadde ikke flyktet til England for å drive gatelangs i byen. Men etter en tid fikk Gregorius og Theodor mønstre på «Karmt» som var innom Table Bay for reparasjon på tilbakereise fra Midt-Østen og avgikk 26. september.   

Jon Rustung Hevland har i Nortraships flåte bind II følgende beretning fra kaptein Arne Fjeldheim om seilas gjennom farvann der tyske ubåter var aktive. Den 20. oktober på ballast reise fra Table Bay Cape Town via Freetown: «… ved mørkets frembrudd befant «Karmt» seg i posisjon 4648 W 1220 N på vei inn mot Det karibiske hav. Kl. 16.00 samme dag hadde skipet passert en stor oljeflekk som manet til aktpågivenhet. Kl. 18.45 slo kapteinen alarm! Månen er to dager før full og sitter temmelig høyt på himmelen ved mørkets inntreden. Skyene var mørke, som regnfylte, og der var mange av dem uten å være overskyet. Månen er halvveis bak en sky, og horisonten er helt mørk. Men månen gir et klart sterkt gjenskinn på sjøen og skinner ned fra omtrent 10 grader til styrbord av rett akterinn. Vinden er ost, også omtrent rett akterinn, og kursen er 293 grader rettvisende … da plutselig på venstre side av månestripen sees et stort bluss og et øyeblikk etter høres torden som av en kanon, og fem sekunder etter et annet bluss og kanontorden. Angriperen syntes å være bare 1000 til 1500 yards borte, syntes å ha en kurs 30 grader nordligere enn vår … ANGREPET … men ingen treff på oss ennå … ALARM … KLAR KANON … FULL FART og klar begge 50 kaliber maskingeværer. Til kanonmannskapet ble telefonert å ta buen på 0 og skyte på neste bluss. Telegrafisten sender ut nød melding SSS om ubåtangrep. Etter omtrent to minutter kommer det tredje skudd fra angriperen. Det eksploderer ca. 50 yards av babord låring, og splintene flyr om ørene på kanonmannskapet og høres slå mot skutesiden. Vårt kanon-mannskap fyrte etter blusset. Som øyenvitne og med kikkerten for øynene så jeg en granat eksploderte hvor blusset hadde vært … så hvis det ikke var fullt treff, så var det så nær angriperen som det kunne bli. Omtrent samtidig med hans tredje skudd skjøt han et skudd som gikk mellom mastene våre og havnet 1000 yards på vår babord baug. Dette så ut som en sporlyskule eller en branngranat. Etter det hverken hørte eller så vi mer til angriperen …».

«Karmt» skjulte nå den videre ferd bak den tykke hvite røken fra to røk-flåter som ble kastet ut. Ved mørkets frembrudd den 22. oktober observerte man en rakett som eksploderte rett forut i en avstand anslått til 25 n. mil, og forandret kurs. Så beretter kaptein Fjeldheim videre: «… Om morgenen den 23. oktober kl. 07.15 ble et hvitt seil — livbåtseil — observert på styrbord baug. Kursen ble forandret til 280 grader i den hensikt om det virkelig var et livbåtseil, men det forsvant før noe kunne konstateres, og vi fortsatte vår egentlige kurs. Kl. 09.15, i posisjon 14.28 N 5530 W, ble der ropt fra kanonplatt-formen, og fra broen såes samtidig en torpedo som hadde retning mot oss. Roret ble lagt hardt babord, og ALARMEN gikk. Torpedoen kom mot oss fra tre streker aktenfor tvers om styrbord. Skum linjen var rett og meget godt synlig. En og annen gang slo den tørt i bølgedalene og sendte opp en sprut.

Idet den kom nærmere så det ut som om det var umulig å unngå den. Da skipet var 60 til 70 grader av original kurs, gikk torpedoen parallelt og var 10 til 15 meter av styrbord baug. Torpedoen var gråaktig. Den syntes å være større enn den vanlige type. Den har mest sannsynlig vært avfyrt fra en betydelig distanse, da vi syntes å merke at dens fart slaknet av og skum linjen ble svak. Vi mistet den av syne idet den sank dypere i vannet og forsvant … M/S «Karmt» fortsatte på sin opprinnelige kurs og ankom Trinidad den 25. oktober og sluttet seg til konvoi for New York. 

Ifølge tyske krigsarkiv fremgår det av «U-129» under kaptein Witt opererte i dette farvann og avfyrte en torpedo mot et enslig handelsskip den 23. oktober i posisjon 14, 33 N 54, 51 W. Jfr. Warsailors.

I november 1942 slo de tyske ubåtene til i Karibien igjen, og i løpet av måneden ble 25 skip på strekningen Curacao-Trinidad og 9 skip ved kysten av Brasil, torpedert og senket hvor av fire norske. «Karmt» avgikk Trinidad den 2. november i konvoi TAG 18 sammen med de norske: M/T «Anna Knudsen» av Haugesund, D/T «Acasta» av Arendal, M/T «Astrell» av Risør, M/T «Kaldfonn» av Stavanger og M/T «Thorshavet» av Sandefjord.

Sistnevnte skip ble Klokka 01.00, nord av Margarita Island, rammet av to torpedoer på styrbord side i maskinrommet. Angrepet ble utført av «U-160».

Tre mann av «Thorshavets» besetning omkom og de overlevende tatt opp ved 15-tiden av destroyeren USS «Lea» og landsatt i Willemstad neste dag. Angrepene på konvoien fortsatte og den 5. november ble M/T «Astrell» torpedert og senket av «U-129» ved North Point av Curacao og hadde på samme tid senket en amerikansk tanker. Alle mann ble reddet og tatt inn til Curacao. Jfr.Siste akt i slaget om Atlanteren, Krigsseileren oktober 2018. 

Etter denne tid fikk konvoien gå i fred og ankom New York den 17. november via Guantánamo i konvoi GN 18 uten flere hendelser. «Karmt» lastet i Philadelphia og New York og avgikk i desember via Guantánamo til Cristóbal i Panama bound for Midt-Østen. Ubåtfaren på denne tid var for stor til at enslige handelsskip kunne seile gjennom det sørlige Atlanterhavet og skipene ble rutet gjennom

Panama-kanalen, rundt Kapp Horn via Durban til Suez-kanalen. Fra Durban fulgte skipet i kystkonvoi til Aden og anløp så Port Sudan med ankomst Suez den 7. mars 1943 for lossing. Passerte kanalen og anløp Beirut der restlasten som besto av øl og whisky til de britiske styrkene   som var stasjonert i Libanon. Under skipets returreise ble skipet ved innseilingen til Port Said utsatt for en kraftig sandstorm som forsinket reisen gjennom kanalen. Reisen gjennom Rødehavet gikk uten noen hendelser, og anløp Aden for bunkring og deretter til Kenya for lasting i Mombasa. Anløp så Tamatave i Madagaskar for å laste grafitt og ankom Durban via Beira den 28. april.

I Durban sluttet «Karmt» seg til kystkonvoi da den tyske ubåtaktiviteten i farvannet rundt Kapp det gode håp fremdeles var stor. Avgikk 7. mai og var vel framme i Cape Town den 11. Fra Table Bay i kystkonvoi til Valvis Bay i Namibia og derfra alene 20. mai til Takoradi i Ghana med ankomst den 29. mai for å laste mangan.

 «Karmt» avgikk den 13. juni i nordgående Sierra Leone-konvoi SL 131 fra Freetown lastet med jordnøtter, manganmalm, gummi og trelast bestemt for Liverpool. Med i konvoien fulgte Jacob Odlands M/S «Anna Odland» og de øvrige norske besto av M/S «Dagrun», «Halfried» og Nortraships D/T «Norheim». Sistnevnte ble fra 11. mars 1942 til 21. august 1945 ført av kaptein Kristoffer Sæbø fra Føresvik i Bokn.

På høyde med Gibraltar ble konvoien forent med MKS 15 fra Gibraltar og ankom Liverpool i god behold den 4. juli. Matros/skytter Gregorius Økland, som hadde fulgt med skipet siden september 1942, gikk den 12. juli i land og dro til skytterskolen i Dumbarton for repetisjonsøvelse og en kort ferie. Jfr.Torleiv Høgestøl Sveio i krig.

«Karmt» avgikk Liverpool 26. juli og sluttet seg til vestgående konvoi ONS 14 for Halifax med ankomst den 9. august, og videre til New York for lasting. Avgår New York 19. september i kystkonvoi via Guantánamo i konvoi til Trinidad, og alene til Cape Town med ankomst 14. november. Anløper så Port Elizabeth, Durban, Mombasa, Tanga og slutter seg i Port Said den 5. mars 1944 til vestgående konvoi GUS 33 og følger med til Gibraltar. Herfra går reisen først med i konvoi OS 71 og alene til Argentina. Avseiler 18. mai fra   Buenos Aires med korn for UK. og følger med i Sierra Leone-konvoi SL 161 fra Freetown  til Liverpool med ankomst 2. juli.

Fra Cardiff med kull 30. i konvoi for Vest-Afrika. Laster mangan i Takoradi. Fra Freetown i konvoi SL 176 med 2 passasjerer til Liverpool hvor hun ankom 25. november. «Karmt» går den 2. januar 1945 ut fra Liverpool lastet med forsyninger for fronten i Middelhavet og følger med konvoi ON 102 til Gibraltar og videre alene til Taranto via Augusta. Deretter anløp av Alexandria og Port Said før skipet returnerte til Gibraltar 31. januar. Nok en gang blir skipet beordret til Vest-Afrika og ankommer Lagos 26. februar.

Den 15. mars 1945 avgikk «Karmt» Port Harcourt via Lagos i Nigeria lastet med 7500 tonn jordnøtter, palmeolje og stykkgods og anløp under veis Casablanca 6. april. Sluttet seg til konvoi MKS 94 fra Gibraltar og ankret opp i The Downs 17. april. Avgikk fra «Trinity Anchorage» ved 04-tiden neste morgen   med los samt en belgisk minelos som skulle ta skipet inn til Antwerpen. Klokka 05.30 gikk den engelske losen fra borde og sluttet «Karmt» seg til konvoi TAM 142 som seilte på enkel kolonne 2 nautiske mil av Dover. Klokka 05.40 5 mil peiling 212 grader «North Goodwin» Lightvessel, inntraff en voldsom eksplosjon på styrbord side helt akterut. Kaptein Arne Fjeldheim befant seg på broen sammen med vakthavende 1. styrmann Paul Pedersen som straks slo stopp i maskinen og avfyrte lysrakettene for å varsle eskorten.  Vann, flammer og røyk søylene stod jevnt med aktre mastetopp, og det regnet over alt med vrakrester. Maskinen stoppet momentant og ble helt ødelagt. Det ble telegrafert etter slepebåt for i tilfelle å få skipet satt på grunn. Besetningen gikk fra borde i motorbåten og to livbåter.
Været var helt stille, og sjøen var havblikk.  Torpedoangrepet ble utført av ubåt «U-245», under kommandoavKorvetten Kapitan Friedrich Schumann-Hindenberg, i posisjon 51.27 N, 01.43 O. Fire mann omkom. Besetningen ble berget av eskortetråleren HMS «Sir Lancelot» og ble satt I land Ramsgate kl. 11.00.

De omkomne som befant seg i sine lugarer under eksplosjonen var: Motormann Ludvig Slettene, Motormann Arne R. Andersen, Motormann Per Skaug og Motormann Leif Borgen. Dessuten ble skytter Øivind Rosvold fra Trondheim hardt skadet, og hadde tjenestegjort fra 19. juli 1944. I tillegg ble fem mann lettere skadet.

Sjøforklaring ble avholdt i London 23. april 1945. 

 Representert med kaptein Arne Fjeldhein, 1. styrmann Paul Pedersen, matros Kolbjørn Johansen, maskinmester Brynjulf Bjelland og 2. styrmann Karl Ulla.

Kilder og henvisninger

Våre motorskip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Av Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.

Nortraships flåte bind II. Av Jon Rustung Hegland.

Rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S Tema til havnedagene i Haugesund 2013. Av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland, Erik H. Kongshavn og Morten Hammerborg.

Sveio i krig, av Torleiv Høgestøl.

Intervju med kaptein Arne Thomas Hallesen f. 20. febr. 1937, Haugesund. Hallesen forteller om sin morfar, Arnt Sundes, sjøfartstid. Intervjuet 24. april 1997 av Leif M. Bjørkelund.
 

Sjøforklaringer under 2. Verdenskrig. Norsk Maritimt museum, Oslo.

Nettsidene Warsailors.Com,  Uboat.net og My heritage.

Mannskapsliste pr. april 1945:

Kaptein Arne Fjeldheim, Haugesund.

1. styrmann Paal  Pedersen,  Mandal.

2. styrmann Karl Magnus Ulla, Haramsøy.

3. styrmann Johny V. Rohde.

Telegrafist Ambrose Tai, Kina

Telegrafist George Dotzenroth, Canada

Tømmermann Johan Pedersen

Båtsmann Rolf Berntsen.

Matros Johan Stålsmo.

Matros Henry A. Hansen.

Matros Anker Ellingsen.

Matros Kolbjørn Johansen, Dønnes.

Matros Nils Hanssen.

Matros Olav Kvalvik.

Matros Oskar Pedersen.

Matros/Kanoner Kasper Skjerve

Matros/Kanoner Øivind Rosvold.

Matros/Kanoner Kjell R. Dalbak.

Matros/Kanoner Reidar O. Andresen.

1. Maskinist Brynjulf Bjelland, Sunde.

2. Maskinist Petrus Westerlund.

3. Maskinist Ole Andreassen.

Assistent Olav Eikeskog.

Motormann Arne R. Andersen. Død.

Motormann Ludvik Slettene. Død.

Motormann Per Skaug. Død. 

Motormann Leif Arne Borgen. Død.

Motormann Anton Kaasa.

Motormann Karsten Sollied.

Bevæpningsoffiser Torleiv Torkildsen.

Los Camillo Lafare, Belgia

Stuert Kristian Michelsen.

Kokk Jan Pedersen.

Byssegutt James A. Sunney, Vest-Afrika

Messegutt Bazyli Kowalewski, Polen

Messegutt Jorge P. Sousa, Portogal  

Messegutt Irving Moore, Britisk

Salonggutt Christian Holm, Vest-Afrika