![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/image.png\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
Skipet hadde siden levering frem til krigsutbruddet v\u00e6rt beskjeftiget i fart p\u00e5 Det fjerne \u00f8sten. F\u00f8rst fra 1941 av Waldemar Nicolai Jensen 1898-1970, bosatt i Arendal og hadde seilt ombord som styrmann siden 1933. I februar 1941 ankom tankeren til Swansea der skipet ble armert med kanon og antiluftskyts og deretter satt i transatlantisk konvoifart. Unngikk b\u00e5de bombeangrep og torpedoer og ble et lykkeskip gjennom alle krigs\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Arendal den 26. Juni 1944 Bauge forteller: \u00ab.. Dette var en tankb\u00e5t p\u00e5 9500 tonn og l\u00e5 i London da jeg kom om bord.<\/p>\n\n\n\n
B:<\/p>\n\n\n\n
Gikk M\/T \u00abChr.Th.Boe\u00bb i fart p\u00e5 Nord-Atlanteren?<\/p>\n\n\n\n
– Ja, den Den hadde g\u00e5tt p\u00e5 Nord-Atlanteren mesteparten av hele krigen. og i 1943. Denne tankeren var utstyrt som bunkersskip – Admiralty-oiler – for den allierte marine. Oljelastene ble hentet i Curacao eller Aruba og fulgte med i konvoiene over til U.K. De allierte hadde p\u00e5 denne tid f\u00e5tt overtaket i slaget om Atlanteren og konvoiene hadde sterk eskorte. Angrep fra fiendtlige ub\u00e5ter var det p\u00e5 denne mindre av.<\/p>\n\n\n\n
B:<\/p>\n\n\n\n
Hadde dere angrep av fiendtlige ub\u00e5ter utover i 1944?<\/p>\n\n\n\n
– Det var forholdsvis lite angrep fra ub\u00e5ter s\u00e5 langt ut i krigen.<\/p>\n\n\n\n
Det forekom enkelte angrep mot konvoiene, men – jeg \/ vi s\u00e5 ingen skip som ble torpedert.\u00e5 ingen torpederinger.<\/p>\n\n\n\n
Vi hadde en spesiell tur over Atlanteren med \u00abChr.Th. Boe\u00bb. Etter invasjonen i Normandie<\/p>\n\n\n\n
1944 skulle amerikanerne overf\u00f8re en hel fl\u00e5te med minesveipere – de s\u00e5kalte Yardminesweepers – eller havneminesveipere. Dette var mindre trefart\u00f8yer som var blitt brukt under invasjonen i Frankrike. I tillegg kom en del landgangsfart\u00f8yer – alts\u00e5 kun krigsfart\u00f8yer som skulle tilbake til USA. Denne konvoien skulle vi som eneste handelsfart\u00f8y f\u00f8lge over som supply-skip for bunkers og proviant.<\/p>\n\n\n\n
Konvoien avgikk fra fl\u00e5tebasen i Portsmouth til Miami, i Florida.<\/p>\n\n\n\n
I England fikk vi om bord store mengder proviant. Til \u00e5 overf\u00f8re dette ble det ved midtskipet rigget til en bom. Underveis n\u00e5r disse sm\u00e5 mindre b\u00e5tene skulle ha proviant eller bunkers s\u00e5 morset de over til oss og kom opp langs skips siden p\u00e5 oss. Fort\u00f8yde – begge skip var under fart – og det ble for \u00e5 koble til bunkersslangen. Provianten ble hivd ved hjelp av bommen midtskips. Det var oss telegrafister som tok imot meldingen via morse. Stuerten sto da ved siden av og skrev ned p\u00e5 blokka si etter hvert som jeg tok inn signalene.<\/p>\n\n\n\n
Men da vi n\u00e6rmet oss Florida-kysten signaliserte Commodoren takk for f\u00f8lge og takket for en fin tur og flott service. Vi takket tilbake. Men s\u00e5 kom kaptein Waldemar Jensen opp p\u00e5 broen og sa: \u00abSp\u00f8r dem om hva vi skal gj\u00f8re med alle provianten vi har igjen\u00bb? Kaptein Waldemar<\/p>\n\n\n\n
Jensen var en fin og \u00e6rlig mann og var ogs\u00e5 religi\u00f8s. Jeg morset over og spurte hva vi skulle gj\u00f8re med all den proviant som er igjen ombord? Det ble signalisert: \u00abKast det over bord eller behold det\u00bb – det var alt vi fikk til svar. Det var fin beef og topp proviant og dette ville vi selvsagt beholde.<\/p>\n\n\n\n
B:<\/p>\n\n\n\n
Hvor gikk s\u00e5 \u00abChr.Th. Boe\u00bb etter denne turen var slutt? Det ble kun cross-turer over Atlanteren hele tiden mens jeg var der ombord.<\/p>\n\n\n\n
B: I og med at skipet gikk som bunkers- og forsyningsskip – var den kanskje ekstra godt utstyrt med skyts ombord?<\/p>\n\n\n\n
– \u00abChr. Th. Boe\u00bb var godt utstyrt med b\u00e5de kanon akter og luftvernskyts. Vi hadde fem seks \u00abgunnere\u00bb ombord. Det var nordmenn som var p\u00e5m\u00f8nstret som \u00abgunnere\u00bb, men utf\u00f8rte ellers vanlig skipsarbeid og var p\u00e5m\u00f8nstret som vanlig matroser. Konvoiseilasen var i lengden slitsom.<\/p>\n\n\n\n
B:<\/p>\n\n\n\n
Hva vil du si var det verste med selve konvoifarten – frykten for selv \u00e5 bli torpedert eller den konstante angsten for at noe ville hende? – Ja – jeg vi si det var den konstante usikkerheten som slet aller mest. Spesielt etter at jeg selv var blitt torpedert med \u00abNyholt\u00bb i januar 1942. Jeg husker f\u00f8r vi ble torpedert – s\u00e5 ble det liksom seilas i krigsfarvann en slags rutine. Vi hadde gummidrakten ved siden av oss og det samme gjaldt livvesten. Vi gikk til k\u00f8ys som under normale forhold – i alle fall s\u00e5 gjorde jeg det. Faren for \u00e5 bli utsatt for ett eller annet skj\u00f8v vi fra oss -\u2013 \u00abdet hender ikke oss noe – det gjelder de andre\u00bb. Det ble til det at en tenkte p\u00e5 den m\u00e5ten. Men etter krigsforliset med \u00abNyholt\u00bb – endret dette seg. \u00abDet kunne ogs\u00e5 hende meg\u00bb. Senere n\u00e5r jeg kom til sj\u00f8s igjen og eskorten begynte \u00e5 droppe dypvannsbombe miner rundt konvoien – da kom reaksjonen. Jeg fikk ikke roen p\u00e5 meg og gikk som oftest da opp i radiorommet og satt meg – selv om jeg hadde frivakt. Dette opplevde jeg da jeg reiste ut med D\/S \u00abLynghaug\u00bb – vi hadde d\u00f8gnvakt i radioen. Det ble p\u00e5 denne m\u00e5ten en annen reaksjon – den p\u00e5kjenning en hadde v\u00e6rt utsatt for ble p\u00e5 sett og vis gjenopplivet. Krigen var kommet mer inn p\u00e5 livet – det kan ogs\u00e5 hende deg noe.<\/p>\n\n\n\n
B:<\/p>\n\n\n\n
Minnes du om sj\u00f8folkene var reservert med \u00e5 ta hyre p\u00e5 tankb\u00e5ter – f.eks. de som gikk med bensinlaster? – Nei, jeg tror ikke de var noe mere farlig enn f.eks. de skip som gikk med ammunisjonslaster. Det var i grunnen enda verre. Om vi vurderte tankb\u00e5ter mer farlige enn andre tror jeg ikke vi tenkte noe s\u00e6rlig over.<\/p>\n\n\n\n
B:<\/p>\n\n\n\n
Var det hyppigere utskiftinger av mannskaper ombord i skipene etter hvert som krigen dro i langdrag og behovet for hvile og avkobling ble st\u00f8rre? – I krigens f\u00f8rste \u00e5r var det mindre utskiftinger om bord i b\u00e5tene. Det gjaldt ikke minst ombord i \u00abNyholt\u00bb der vi hadde liten utskifting av folk p\u00e5 n\u00e6rmere et par \u00e5r. De f\u00f8rste avm\u00f8nstringer kom ikke f\u00f8r ut i 1941. Mange av de som kom vekk ved krigsforliset hadde st\u00e5tt om bord siden 1939. P\u00e5 denne tid m\u00e5 man si forholdene var ganske stabile. Men senere – etter at jeg kom ombord i D\/S \u00abLynghaug\u00bb, var det mer utskifting. Men p\u00e5 M\/T \u00abChr. Th. Boe\u00bb – den siste b\u00e5ten jeg var med i krigen – var igjen en slik \u00abfamilieb\u00e5t\u00bb som vi kalte det. Det var helt fantastiske forhold der ombord. Mesteparten av offiserene ombord var fra Arendal ja samtlige var arendalitter og kjente hver andre ut og inn. Mange av dem hadde seilt med b\u00e5ten i mange \u00e5r lenge f\u00f8r krigen. Da jeg kom ombord m\u00f8tte jeg kun en fra v\u00e5rt distrikt – Emil Lundervold fra Tysv\u00e6r, som hadde seilt med skipet som kokk siden v\u00e5ren 1944. Men han m\u00f8nstret av da skipet ankom Shellhaven ved Themsen i desember samme \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Foto: Kokk Emil Lundervold (1922-2000) fotografert p\u00e5 stormbroen om bord i tankb\u00e5ten \u00abChr. Th. Boe\u00bb. P\u00e5m\u00f8nstret 8.3. 1944 i Cardiff og avm\u00f8nstret i London 11.12.1944. Utl\u00e5nt av Egil Lundervold.<\/p>\n\n\n\n B:<\/p>\n\n\n\n Seilte du sammen med Emil Lundervold fra Tysv\u00e6r?- Ja, Emil husker jeg. Men han m\u00f8nstret av i Shellhaven i Themsen tidlig i desember 1944 noks\u00e5 tidlig etter at jeg kom ombord – han var kokk der ombord.<\/p>\n\n\n\n B:<\/p>\n\n\n\n Du kom til \u00e5 st\u00e5 der ombord til krigens slutt – og hvor befant skipet seg den 7 mai 1945? – Vi var p\u00e5 reise i konvoi til New York da vi mottok meldingen om at krigen i Europa var over. Skipet var p\u00e5 reise fra Boston og skulle inn til New York. Men f\u00f8r den tid visste vi at n\u00e5 var det slutt. Vi hadde f\u00e5tt melding om at statsminister Winston Churchill skulle holde en radiotale. Men ogs\u00e5 denne meldingen fikk vi inn i kode. Denne dagen gikk vi sammen med en rekke andre skip – 8-10 b\u00e5ter – ned gjennom kanalen fra Boston- Long Island Sound. \u00abChr. Th. Boe\u00bb gikk som nummer 4. eller 5 i kolonnen nedover sundet. Jeg satt i radiorommet for vi hadde nylig f\u00e5tt inn en kodet melding om hvordan vi skulle forholde oss overfor tyske ub\u00e5ter n\u00e5r fredsmeldingen kom. Mens jeg satt i stasjonen – fikk jeg plutselig som et smell i \u00f8rene – SSS SSS, n\u00f8dropet for skip som var torpedert. Det var rett f\u00f8r jeg m\u00e5tte rive \u00f8retelefonene av meg s\u00e5 sterk var lyden. Det var en engelskmann som gikk f\u00f8rst i kolonnen. F\u00f8r en kommer inn til New York er det en liten bukt med \u00e5pent hav ut mot Atlanteren, og idet f\u00f8rste skip i kolonnen kom ut i \u00e5pent farvann ble det torpedert. – Vi ventet bare p\u00e5 at Churchill skulle tale i radioen og at det var fred. \u2013 s\u00e5 ble den rammet av torpedo fra en tysk ub\u00e5t. Skipene m\u00e5tte sl\u00e5 straks stopp i kanalen. Denne ub\u00e5ten ble straks etter oppdaget av amerikanske fly og senket umiddelbart. Flyene kunne observere ub\u00e5ten fra luften for det var noks\u00e5 grunt i dette farvannet der. Men denne ub\u00e5ten m\u00e5tte alts\u00e5 bruke sine siste torpedoer p\u00e5 fredsdagen den 7. mai, og det gikk med flere folk ombord i engelskmannen. Det var sendt ut melding til tyske ub\u00e5ter om at fiendtlighetene skulle opph\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n Talen til Churchill fikk vi ikke tid til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 grunn av denne torpederingen. Men vi kom oss vel inn til New York og der sto hele byen p\u00e5 ende. <\/p>\n\n\n\n Det var fullt av folk over alt. Ved ankomst til New York fikk vi beskjed om \u00e5 droppe anker og komme oss i land for \u00e5 feire freden. Det var flere om bord som hadde sine familier i USA. Det ble kun vaktfolk igjen om bord i b\u00e5ten. Alle mann fikk to dager fri – men det var n\u00e6rmest ufremkommelig. Restauranter, barer og hoteller var fullstappet og gatene fl\u00f8t av papir. Vi som gikk i uniform hadde den fordel at en kom inn over alt. Sj\u00f8folkene – de underordnede mannskapet gikk i sivil. Det var nettopp det som var s\u00e5 galt. Dette s\u00e5 jeg med egne \u00f8yne alle de fordeler jeg hadde i uniform som jeg ikke hadde hatt i sivilt antrekk, n\u00e5r jeg gikk i dongerikl\u00e6r. I sivil kunne en bli nektet servering for en var for ung og ikke var med i krigen.<\/p>\n\n\n\n B:<\/p>\n\n\n\n Var det under krigen snakk om \u00e5 uniformere besetningene i Nortrashipsfl\u00e5ten?- Ja, Det var en tid snakk om \u00e5 uniformere den underordnede besetning i handelsfl\u00e5ten p\u00e5 lik linje som den amerikanske fl\u00e5ten, men dette ble aldri innf\u00f8rt. De som seilte i den amerikanske handelsfl\u00e5ten gikk i uniform. Det var marineuniform – marinegast-uniform med caps som i US Navy med Den forskjell at de hvite stripene p\u00e5 kragen var r\u00f8de og med et spesielt emblem p\u00e5 armen. Det var en tid snakk om at vi ogs\u00e5 skulle f\u00e5 uniform som underordnet mannskap. Offiserene hadde sin vanlige uniform og den kunne de bruke hvis de \u00f8nsket det. Offiserer i Nortraship-fl\u00e5ten hadde som hue merke en krans med krone og ett skr\u00e5stilt anker som hue emblem. Det skr\u00e5stilte ankeret var eneste forskjellen p\u00e5 Nortraships og det vanlige hue emblemet i handelsfl\u00e5ten. Vi merket snart fordelene med \u00e5 b\u00e6re uniform. B\u00e5de styrmenn og maskinister hadde like merker – stuerten hadde s\u00f8lvfarget emblem i stedet for gull.<\/p>\n\n\n\n Men jeg merket den forskjell det var \u00e5 b\u00e6re uniform n\u00e5r en kom i land. Jeg kom inn i Flyv\u00e5penet. Skulle vi p\u00e5 en buss eller en privatbil kom forbi s\u00e5 stoppet de opp og spurte hvor vi skulle hen. Vi slapp \u00e5 bruke linjen. Det samme gjaldt n\u00e5r en skulle p\u00e5 kino. I 1942 – mens jeg gikk p\u00e5 radioskolen i Little Norway – var jeg p\u00e5 ferie i New York hos familien min.<\/p>\n\n\n\n Der skulle jeg bl.a. en tur til Radio Music Hall p\u00e5 julekonsert. Utenfor var det en lang k\u00f8. Mens jeg sto i k\u00f8en ble jeg tilsnakket av en politimann: \u00abDu har ingenting her i k\u00f8en \u00e5 gj\u00f8re\u00bb. Jeg forsto ikke hva han mente med det samme og trodde jeg hadde gjort noe galt. Men politimannen gjentok: \u00abDu har rett til \u00e5 g\u00e5 rett inn – du som er i uniform skal ikke st\u00e5 i<\/p>\n\n\n\n k\u00f8\u00bb De tok hensyn til det og regnet med at folk i uniform hadde liten tid kanskje. Det samme var det med sj\u00f8menn i handelsfl\u00e5ten. Sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 uniformere folkene i handelsfl\u00e5ten – vet jeg var oppe, men det ble nedstemt. Sj\u00f8mannsforbundet var imot dette. Det s\u00e5 mulig en fare i at dette var en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 handelsfl\u00e5ten inn i milit\u00e6re. Men dette vet jeg for lite om – men det ble i alle fall ikke noe av.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener at pga. av dette var det mye urettferdighet ute og gikk. Amerikanerne hadde sin uniform og beholdt samme rettigheter som f\u00f8r. En sj\u00f8mann hadde kanskje de samme rettigheter som en som bar uniform, men da m\u00e5tte en i s\u00e5 fall vise frem papirer p\u00e5 hvem man var. Dette slapp de som gikk uniformert.<\/p>\n\n\n\n B:<\/p>\n\n\n\n Krigen var n\u00e5 slutt og n\u00e5r kom du selv tilbake til Norge?<\/p>\n\n\n\n – Jeg kom ikke hjem f\u00f8r den 17. mai 1946. Men jeg hadde hatt en tur hjemme freds- v\u00e5ren sommeren 1945 med \u00abChr. Th. Boe\u00bb som var f\u00f8rste norske tankb\u00e5t til Norge etter krigen.<\/p>\n\n\n\n Vi lastet olje i London. Vi kom til Newcastle sommeren 1945 og skulle g\u00e5 p\u00e5 verksted for overhaling av maskineriet. Da vi kom inn til sto agenten p\u00e5 kaien. Vi ropte ned til han om Han hadde med post hjemmefra. Ja – svarte han – men jeg har enda bedre nyheter til dere. Dere skal til Norge. Men f\u00f8rst skulle b\u00e5ten p\u00e5 verksted for overhaling av maskineriet. Mannskapet ble kalt inn og spurt om de var villig til v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ta reparasjonen selv for \u00e5 spare tid. B\u00e5ten skulle til Norge. Alle ble med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re sitt og det ble arbeidet natt og dag til jobben var gjort. B\u00e5de maskin- og dekksfolkene ble brukt og arbeidet ble ferdig innen fastsatt tid. Skipet skulle v\u00e6re ved lastehavn innen to dager. Det ble tatt om bord full last med dieselolje lastet i London i Thameshaven, og avgikk 23. juli bestemt for Harstad, \u00c5lesund og Bergen. \u00abChr. Th. Boe\u00bb. Fra Harstad gikk vi til \u00c5lesund og Bergen der siste rest ble losset.<\/p>\n\n\n\n Vi ankom L\u00f8ddingen ved Harstad -\u2013 fremdeles gr\u00e5malt og i full krigsmundur tidlig om morgenen. – Det var et nydelig v\u00e6r – jeg glemmer det aldri. Men f\u00f8r skipet kom inn til Harstad hadde vi en episode. Vi skulle ha los – det var ved midnatt og det var fin midnattsol – jeg tror ingen av oss var til k\u00f8ys den natten<\/p>\n\n\n\n Mens vi seg innover ble det kikket etter losen i L\u00f8dingen. En rob\u00e5t kom til syne p\u00e5 vei utover mot oss. To mann satt og rodde. Kaptein Jensen sa: \u00abSe der komme losen – vi f\u00e5r rett og slett g\u00e5 imot han\u00bb. Rob\u00e5ten la til og en mann kom opp losleideren som var hengt ut. Skipet var fullastet s\u00e5 fribordet var ikke s\u00e5 h\u00f8gt. En mann som vi trodde var los kom opp p\u00e5 brua. Det luktet f\u00e6lt av han – alkohol – og litt shabby s\u00e5 han ogs\u00e5 ut denne karen. \u00abLosen\u00bb ga straks ordre om \u00abFull speed a head\u00bb som losene gj\u00f8r n\u00e5 de tar over. Kaptein Jensen var Religi\u00f8s og totalt avholdsmann spurte: \u00abSi meg en ting – er du los\u00bb ?? -\u2013 \u00abNei -\u00e6 e’ikje los – men \u00e6 e’ kjentmann\u00bb. Skipperen hoppet til og slo stopp i maskinen. \u00abER DE IKKE LOS\u00bb? Det hjelper nok ikke \u00e5 v\u00e6re kjent mann. svarte skipperen. Hadde denne karen ikke luktet s\u00e5 sterkt av brennevin s\u00e5 hadde vel ikke skipperen spurt en gang, og skipperen forlangte han ned fra broen. Da ble det svart: \u00abKa du trur – \u00e6 har n\u00e5 losa st\u00f8rre b\u00e5tar inn til Harstad. Jeg tror ikke du kan garantere en fullastet tankb\u00e5t inn s\u00e5 du f\u00e5r nok bare se \u00e5 komme deg i land. Men han nektet \u00e5 g\u00e5 ned fra brua. Men S\u00e5 kom 2.styrmannen, – Sverre Aursland het han og kom fra Stavanger – han er d\u00f8d n\u00e5. Men styrmannen fikk han med makt ned fra brua og ombord i rob\u00e5ten. Men du skulle h\u00f8rt hvordan han skjelte oss ut: \u00abHelvets uteseilere …\u00bb. Men en stund etter at vi hadde f\u00e5tt denne karen fra borde kom losb\u00e5ten ut til oss og vi fikk skikkelig los ombord – den rene Ulabrand. Han var if\u00f8rt nypresset uniform. Vi s\u00e5 p\u00e5 hverandre og spurte: \u00abSt\u00e5r det s\u00e5 bra til i Norge at losene g\u00e5r i fine uniformer\u00bb? Uniformen, den – svarte losen \u2013 hengte jeg av meg den 9. april 1940 og har ikke v\u00e6rt i bruk f\u00f8r i dag, svarte losen. Han hadde ikke loset b\u00e5ter under hele krigen. Skipperen fortalte om denne \u00ablosen\u00bb vi hadde hatt om bord tidligere som ville lose oss inn. Da kunne losen fortelle: \u00abJa – han kunne nok ha greid \u00e5 lose dere inn – han har under krigen loset alle de tyske troppetransportskipene som har g\u00e5tt her under krigen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Etter \u00e5 ha losset i Harstad gikk vi s\u00e5 videre til \u00c5lesund med ankomst 2. august og fortsatte neste dag til Bergen. Dette var i juli m\u00e5ned og det var et herlig v\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n Skipet hadde p\u00e5 denne tid to telegrafister ombord. Og Jeg spurte skipperen om \u00e5 f\u00e5 noen dager fri for b\u00e5ten skulle til Oslo for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 verksted. All krigsutrustning – skyts og degaussing – skulle demonteres og tas i land. Sementblokkene som styrehuset var innkledd med skulle ogs\u00e5 bort – b\u00e5ten skulle n\u00e5. gj\u00f8res sivil. Jeg spurte skipperen om lov til \u00e5 g\u00e5 i land sammen med losen i Kopervik for \u00e5 v\u00e6re hjemme noen dager. B\u00e5ten skulle ligge flere uker p\u00e5 verksted. Dette ble selvsagt innvilget av skipperen. Men f\u00f8r vi gikk fra Bergen hadde jeg hatt bes\u00f8k av mor mi ombord. Hun kom med ruteb\u00e5ten til Bergen – jeg hadde sendt telegram om at jeg var p\u00e5 vei nedover langs kysten.<\/p>\n\n\n\n I Bergen kom hele Chr.Boe familien ombord. Fruen og rederen og d\u00f8trene – i tillegg kom alle offisers fruene. Mange av dem hadde ikke sett sine p\u00e5 7-8 \u00e5r. N\u00e5r b\u00e5ten kom til Marsteinen Fyr kom en flaggsmykket sk\u00f8yte mot oss. Den bordet oss og alle kom ombord. Det ble litt av et gjensyn – de hadde ikke sett sine menn p\u00e5 7-8 \u00e5r og de forsvant hver til sitt. Losen f\u00f8rte oss inn til Bergen. Jeg var med p\u00e5 broen og tok maskintelegrafen. Da b\u00e5ten n\u00e6rmet seg oljeanlegget sa losen til meg: \u00abNo m\u00e5 du se til \u00e5 f\u00e5 disse karene opp\u00bb. De var alle mer interessert i konene sine enn \u00e5 f\u00e5 b\u00e5ten lagt kais. Men vi gjorde oss ferdig med restlasten i Bergen og avgikk 8. august i kveldingen s\u00e5 videre i ballast til Oslo og gjorde underveis en kort visitt av hjembyen Arendal.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r Da skipet kom s\u00f8rover p\u00e5 Sletta sto b\u00e5de rederen og konene oppe p\u00e5 brua. Det f\u00f8rste jeg s\u00e5 var Haraldsst\u00f8tta – det var nesten 7 \u00e5r siden sist. Det var en fantastisk opplevelse etter s\u00e5 pass mange \u00e5r – det var som en dr\u00f8m. Alt det kjente landskapet dukket opp. Utenfor Vibrans\u00f8y kom en liten b\u00e5t – en liten sk\u00f8yte ut og det viste seg \u00e5 v\u00e6re skipshandler Kyviks proviantb\u00e5t. Denne var ogs\u00e5 flaggpyntet. Jeg sto med kikkert og plutselig ser jeg familien min, mor, s\u00f8strene mine og et par tanter. De skulle vinke til meg mens b\u00e5ten gikk forbi. Jeg skulle etter planen v\u00e6re med til Kopervik og far min hadde syklet dit for \u00e5 ta imot meg der. Jeg ropte: \u00abSe der er familien min\u00bb. Skipsreder Boe sto p\u00e5 broen – skipperen var nede akkurat da. Men da han h\u00f8rte dette sa rederen til styrmannen: \u00abF\u00e5 ut fallrepet og la Bauge f\u00e5 g\u00e5 i land her\u00bb. Utenfor Garpeskj\u00e6r ble det sl\u00e5tt stopp og sk\u00f8yta kom langs siden. Jeg var ikke klar. I England hadde jeg kj\u00f8pt inn b\u00e5de kl\u00e6r og sko og hadde b\u00e5de sj\u00f8mannssekk og koffert. Men jeg fikk samlet sammen alle bagasje og kom meg om bord i sk\u00f8yta. Der m\u00f8tte jeg familien igjen etter alle disse \u00e5rene ute. Det kan nesten ikke beskrives – en hjemkomst som aldri kan glemmes. Det ble en sv\u00e6rt hyggelig tid. Og jeg ble v\u00e6rende hjemme en ukes tid f\u00f8r jeg dro til Oslo og gikk ombord i b\u00e5ten igjen. Det var en hel del \u00e5 gj\u00f8re ombord som telegrafist og sekret\u00e6r. Men. Jeg var b\u00e5de radiotelegrafist og sekret\u00e6r og hadde en del papirarbeid i tillegg.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 vei tilbake reise jeg via Stavanger. Meningen var \u00e5 ta toget til Oslo. Jeg hadde under krigen v\u00e6rt i Flyv\u00e5penet i Little Norway og visste at det var mye milit\u00e6rfly stasjonert p\u00e5 Sola og jeg reiste dit for \u00e5 f\u00e5 meg en hike til Oslo. P\u00e5 Sola flyplass opps\u00f8kte jeg kontoret der det norske flyv\u00e5penet holdt til. Det var b\u00e5de canadiske og amerikanske fly stasjonert der p\u00e5 den tid. Men p\u00e5 flyv\u00e5penets kontor satt en kar med l\u00f8ytnantsgrad som jeg hadde v\u00e6rt sammen med i Little Norway – han var l\u00f8ytnant. – Nei – God dag \u2013 er det deg? Han begynte \u00e5 prate og ville vite hvordan jeg hadde det og hva jeg stelte med. Jeg sa som det var at jeg kun ville innom for \u00e5 se om det var mulig \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 et fly \u00e5 f\u00e5 seg i hike til Oslo med fly. Ja det kan jeg love dem – svarte han. Det var et canadisk fly \u2013 en DC 3 Dakota – som skulle g\u00e5 kl. 18. og var jeg klar s\u00e5 kunne jeg f\u00e5 bli med dette. Jeg er alt klar til \u00e5 dra, svarte jeg. Denne L\u00f8ytnanten ordnet med plass og skyss for meg. F\u00f8r avgang m\u00e5tte jeg skrive under p\u00e5 en erkl\u00e6ring om at jeg ikke skulle kreve erstatning dersom noe skulle hende underveis. Kl. 18 krabbet jeg om bord i Dakotaen og kom vel frem til Fornebu. Da vi var kommet ned ut av flyet spurte canadierne hvor jeg skulle hen. Jeg sa hvor jeg skulle og ble kj\u00f8rt helt frem til bedriftsporten til Akers mek. Verksted.<\/p>\n\n\n\n Etter at \u00abChr.Th.Boe\u00bb var nedrigget og ribbet for all krigsutrustning, gikk vi til sj\u00f8s den 13. september for New York og ble satt inn i oljefart mellom USA og Europa. I mai 1946 ankom b\u00e5ten til G\u00f6teborg og da tm\u00f8nstret jeg av – den 15. mai. \u00abChr. Th. Boe\u00bb kom da til Sverige med en oljelast fra Curacao.<\/p>\n\n\n\n Til Haugesund kom jeg den 17. mai. Seilasen under krigen var hard og jeg vil aldri komme skikkelig over den. Men p\u00e5 samme tid var det en rik tid. Vi opplevde en masse i de \u00e5rene, og vi l\u00e6rte livet p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn om det hadde v\u00e6rt fredstid. Alderen jeg var i – 17 \u00e5r gammel – spilte ogs\u00e5 sitt.<\/p>\n\n\n\n Jeg var 24 \u00e5r da jeg kom hjem. Det var de beste ungdoms\u00e5rene som jeg hadde hatt ute. Det er ikke til \u00e5 komme klar at en ble merket av det en opplevde i alle de \u00e5rene. S\u00e6rlig det som Skjedde med \u00abNyholt\u00bb – det var t\u00f8ft. En var kommet s\u00e5 langt at en n\u00e6rmest f\u00f8lte at \u00abn\u00e5 er det slutt\u00bb. Men jeg m\u00e5 bare si at jeg har v\u00e6rt heldig og sluppet godt fra det. I motsetning til mange andre krigsseilere.<\/p>\n\n\n\n B:<\/p>\n\n\n\n Du kom ogs\u00e5 til \u00e5 velge sj\u00f8en som levevei – tok utdanning – styrmann og ble s\u00e5 skipper.<\/p>\n\n\n\n – Ja \u2013 Jeg valgte \u00e5 fortsette som sj\u00f8mann. gjorde det og fortsatte p\u00e5 sj\u00f8en. Jeg hadde f\u00f8rst tenkt \u00e5 slutte av. Som utdannet telegrafist var det ogs\u00e5 andre muligheter. Men jeg bestemte meg etter en tid \u00e5 satse p\u00e5 styrmanns og skipperskolen. Seilte i noen \u00e5r som telegrafist p\u00e5 disse passasjerb\u00e5tene til Oslo rederiet I.M.Skaugen<\/p>\n\n\n\n B:<\/p>\n\n\n\n Hvor tidlig kom du med i denne emigrantfarten?<\/p>\n\n\n\n – Det skjedde i 1951. Det var M\/S \u00abSkaugum\u00bb som gikk i emigrantfart p\u00e5 Australia. Vi<\/p>\n\n\n\n gikk fra Bremen, Bremerhaven og Hamburg til Melbourne og Sydney i Australia.<\/p>\n\n\n\n B:<\/p>\n\n\n\n Hva slags folk var disse emigrantene som reiste fra Europa?<\/p>\n\n\n\n – Det var flyktninger fra n\u00e6rt sagt hele Europa. De kom direkte fra flyktningeleirer. Dette var organisert gjennom IRO – International Refugee Organization. Skaugen-rederiet hadde to b\u00e5ter i denne emigrant-farten -\u2013 \u00abSkaugum\u00bb og den nybygde \u00abSkaubryn\u00bb. \u00abSkaugum\u00bb var et ombygget fart\u00f8y som hadde v\u00e6rt i tysk tjeneste under krigen, – ex Mex<\/p>\n\n\n\n M\/S \u00abOstmark\u00bb og. S\u00f8sterskipet til denne var tysk raider under krigen og senket bl.a. den australske krysseren \u00abSydney\u00bb.<\/p>\n\n\n\n M\/S \u00abSkaubryn\u00bb som ble bygget i 1952. som passasjerskip og chartret av IRO. Skroget ble bygget ved \u00d8resund – \u00d8resundsvarvet A\/B – fordi tyskerne – de f\u00f8rste \u00e5rene etter krigen – ikke fikk lov \u00e5 bygge passasjerb\u00e5ter., og innredning og utrustning av skipet ble utf\u00f8rt ved Howanldtswerke i Kiel.<\/p>\n\n\n\n Johannes Bauge seilte i emigrantfarten som telegrafist til h\u00f8sten 1952 og tok etter denne tid styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen og seilte videre i handelsfl\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Lars B. Larsen forteller:<\/p>\n\n\n\n Sommeren 1942 ble operasjon \u00abCabaret\u00bb planlagt. Denne gikk ut p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 de norske M\/S<\/p>\n\n\n\n \u00abDicto\u00bb og M\/S \u00abLionel\u00bb, som hadde deltatt i blokadeutbruddet fra Sverige i mai\/juni<\/p>\n\n\n\n 1942 til Storbritannia. Ogs\u00e5 denne aksjonen skulle ledes av Sir George Binney. Etter planen<\/p>\n\n\n\n skulle tre britiske motorkanonb\u00e5ter m\u00f8te de to skipene utenfor svenskekysten, og utstyre dem med luftvernskyts og deretter eskorteres over Nordsj\u00f8en. 17. januar 1943 forlot \u00abDicto\u00bb og \u00abLionel\u00bb G\u00f6teborg havn og ankret opp like ved Vinga fyr. Men risikoen ble allikevel for stor og b\u00e5tene vendte nok en gang tilbake til G\u00f6teborg.<\/p>\n\n\n\n Sir George Binney planla imidlertid andre m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 fraktet den verdifulle lasten ombord i<\/p>\n\n\n\n \u00abDicto\u00bb og \u00abLionel\u00bb til Storbritannia p\u00e5. Det var s\u00e6rlig kulelagre (SKF) til produksjon av<\/p>\n\n\n\n flymotorer som var i britenes interesse. Som det f\u00f8rste ledd i planen, operasjon \u00abBridford\u00bb, ble \u00abDicto\u00bb og \u00abLionel\u00bb h\u00f8sten 1943 flyttet til Brofjorden ved Lysekil.<\/p>\n\n\n\n I Sverige hadde det etter hvert hopet seg opp med norske flyktninger og sj\u00f8folk som hadde r\u00f8mt fra sine skip i svenske havner med et h\u00e5p om \u00e5 komme seg over til Storbritannia for \u00e5 gj\u00f8re aktiv krigsinnsats. En av de som frivillig m\u00f8nstret p\u00e5 \u00abLionel\u00bb av Oslo, var Lars B. Larsen fra Karm\u00f8y. Larsen hadde h\u00f8sten 1942 flyktet sammen med skipskamerater fra haugesunddamperen \u00abErling Lind\u00f8e\u00bb da skipet l\u00e5 til ankers for natten ved Vinga. Jfr. Flukt fra norske skip i svenske farvann, publisert i Haugesunds ,. Avis mars 2018.<\/p>\n\n\n\n Norske sj\u00f8folk ble sysselsatt med vedhogst i de svenske skogene og de fleste mente at dette var meningsl\u00f8st arbeid da de hadde satt liv og helse p\u00e5 spill for \u00e5 komme i aktiv tjeneste. En mulig m\u00e5te \u00e5 komme seg over til Storbritannia var \u00e5 hyre seg p\u00e5 b\u00e5ter som skulle fors\u00f8ke \u00e5 bryte blokaden i Skagerak. Om bord p\u00e5 \u00abLionel\u00bb informerte leder for operasjonen Sir Binney besetningen om den forest\u00e5ende operasjonen. Risikoen med \u00e5 f\u00f8re de langsomt g\u00e5ende handelsskipene gjennom Skagerak var for stor og det skulle brukes hurtige motorkanonb\u00e5ter for \u00e5 frakte den krigsviktige lasten til britisk havn.<\/p>\n\n\n\n Den startet 26. oktober 1943 og i alt gjorde britene \u00e5tte turer til Lysekil med motorkanonb\u00e5ter, og det ble fraktet ut 280 tonn kulelagre. P\u00e5 hver tur over, ble det tatt med 10-12 mann fra de norske b\u00e5tene. Kanonb\u00e5tene passet p\u00e5 \u00e5 stikke til havs i m\u00e5nem\u00f8rke netter, og det var p\u00e5 denne m\u00e5ten Larsen kom seg over til Hull i februar 1944.<\/p>\n\n\n\n I Hull ble de norske godt mottatt og etter hvert fordelt til forskjellige oppgaver .De som var sj\u00f8folk gikk til handelsfl\u00e5ten. De allierte hadde p\u00e5 denne tid begynt \u00e5 samle b\u00e5ter til invasjonen i Frankrike og Larsenog kom om bord p\u00e5 D D\/S \u00abSirehei\u00bb – 6.653 tdw. tilKristiansandsrederiet A. I. Langfeldt. Dette var en gammel b\u00e5t – bygd 1907 – og hadde seilt under forrige verdenskrig. Larsen forteller: \u00abDet var tatt ut en del eldre skip som skulle brukes til \u00abbreak-water\u00bb eller b\u00f8lgebrytere utenfor invasjonsstranden, og det skulle v\u00e6re fart\u00f8yer av en viss st\u00f8rrelse. Vi ble spurt om vi ville v\u00e6re frivillig med p\u00e5 dette. Jeg kom ombord i b\u00e5ten sammen med to hvalfangere fra Sandefjord, og D\/S \u00abSirehei\u00bb l\u00e5 da i Hull.<\/p>\n\n\n\n Vi gikk ut fra Hull og ankret opp i Lleith-fjorden og der ble skipet liggende.Det kom beskjed om at dekksmannskapet skulle skiftes ut med engelske marinegaster, men dekks- og maskin-offiserene ville bli st\u00e5ende ombord.<\/p>\n\n\n\n Skipperen ville ha oss tre karene ombord for han var ikke interessert i \u00e5 ha nykomlinger ombord som ikke kunne styre. Skipperen snakket med folk i Admiralitetet, men det ble avvist og i Leith ble mannskapet avm\u00f8nstret og jeg ble ikke med \u00abSirehei\u00bb til Frankrike. Men det gikk godt og etterp\u00e5 snakket jeg med en av dem som ble med som kunne fortelle at alle komfra det med livet.<\/p>\n\n\n\n Etter denne tid kom jeg om bord som matros i D\/S \u00abOrania\u00bb \u2013 en eldre Arendalsb\u00e5t p\u00e5 1800 tonn som gikk i engelsk kystfart til v\u00e5ren 1945.<\/p>\n\n\n\n D\/S \u00abOrania\u00bb er identisk med \u00d8istein Torgersens Torgersens \u00abRex\u00bb fra 1954 til 1964 som Haugesunds siste kullfyrte dampskip. Til Norge med hjelpeforsyninger<\/p>\n\n\n\n Den 9. mars 1945 ankom Nortraships M\/S \u00abKong Haakon VII\u00bb til Liverpool fra Casablanca. I april lastet \u00abKong Haakon VII\u00bb mel i sekker og hjelpeforsyninger i Liverpool bestemt for \u00f8st-Finnmark. Skipet som var p\u00e5 10450 tdw.var det f\u00f8rste av femshelterdeckere Den norske Stat (Nortraship) fikk levert fra britiske verft i tiden april-oktober 1942 gjennom avtalen gjennom inng\u00e5tt h\u00f8sten 1941 om erstatning for krigstap i henhold til Replacement Programmet. Bygd som \u00abEmpire Penn\u00bb ved Barclay Curle & Co. Ltd. I Glasgow. Sj\u00f8satt 19. desember 1941 og d\u00f8pt \u00abKong Haakon VII\u00bb av gudmor fru Didi Sunde. Begivenheten ble gjort i n\u00e6rv\u00e6r av HKH Kong Haakon, skipsfartsminister Arne Sunde og skipsreder Hilmar Reksten som representant for Nortraship.<\/p>\n\n\n\n Overlevert 2. april 1942 med kaptein Carl Iver Jensen fra Stokke i Vestfold som f\u00f8rte skipet<\/p>\n\n\n\n til 11. mars 1946.<\/p>\n\n\n\n \u00abKong Haakon VII\u00bb, avgikk fra Liverpool april 1945 Sammen med s\u00f8sterskipet \u00abKronprinsen\u00bb og sluttet seg til konvoi JW 67 til Murmansk.<\/p>\n\n\n\n Lars B. Larsen ble i mars p\u00e5m\u00f8nstret matros i Liverpool p\u00e5 \u00abKong Haakon VII\u00bb forteller at konvoien ble samlet og avgikk fra Clyde med sterk marineeskorte, tankb\u00e5ter som bunkret eskorten og s\u00e5kalte \u00abpickup b\u00e5ter\u00bb. Da konvoien n\u00e6rmet seg Kolafjorden ble den m\u00f8tt av flere mindre russiske marinefart\u00f8yer. Men p\u00e5 h\u00f8yde med \u00d8st-Finnmark fikk kaptein Carl Jensen p\u00e5 \u00abKong Haakon VII\u00bb sammen med med \u00abKronprinsen\u00bb ordre om \u00e5 tre ut av konvoien for \u00e5 g\u00e5 inn til Kirkenes. Det ble signalisert at det var observert fiendtlige ub\u00e5ter i omr\u00e5det og fikk ordre om \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 med full maskin. P\u00e5 vei inn ble vi eskortert av russerne som droppet dypvannsminer jevnlig rundt skipene hele tiden s\u00e5 sj\u00f8sprut og torsk f\u00f8k rundt b\u00e5tene. Men vi kom oss vel inn til Kirkenes og der l\u00e5 vi den 8. mai. 1945.<\/p>\n\n\n\n I Kirkenes var det sm\u00e5tt med kaier og nesten ikke et helt hus igjen – s\u00e5 og si alt var sprengt og lagt i aske.Det ble laget til fest ombord. Stuerten laget til en stor t\u00f8nne med \u00abpunch\u00bb og vi inviterte bl.a. de russiske soldatene om bord. En av soldatene gikk ut p\u00e5 dekk og skj\u00f8t salutt. Det samme gjorde ogs\u00e5 en av de norske marineb\u00e5tene, men skuddene gikk inn over land og de ble straks jaget til sj\u00f8s igjen. Det var litt av hvert en opplevde i de dagene.<\/p>\n\n\n\n Sivilbefolkningen som hadde s\u00f8kt tilflukt ved Bj\u00f8rnevatn var begynt \u00e5 komme tilbake.De bodde i provisorisk i brakker og telt og i tillegg til alle russerne var det ogs\u00e5 en mengde med norske \u00absvenske-soldater\u00bb. <\/p>\n\n\n\n Foto: M\/S \u00abKong Haakon VII\u00bb, losser hjelpeforsyninger og matvarer ved Vikingkaien i Kirkenes mai 1945. Utl\u00e5nt av B\u00e5rd Haugland, Sk\u00e5rer, L\u00f8renskog 1995.<\/p>\n\n\n\n Men vi ble i l\u00f8pet av mai-dagene utlosset og skipet seilte til Troms\u00f8 for \u00e5 avvente ny ordre. En del av mannskapet ble etter hvert skiftet ut. Men vi som kom ombord i Liverpool -,<\/p>\n\n\n\n skipperen kalte oss for \u00abLiverpool-gjengen\u00bb – valgte \u00e5 bli st\u00e5ende ombord.<\/p>\n\n\n\n Jeg for min del hadde lovet meg \u00e5 g\u00e5 i land i England for jeg kunne ikke komme hjem i bare underbuksa heller. I Norge var det ikke s\u00e6rlig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt. M\/S \u00abKronprinsen\u00bb fikk ordre om \u00e5 g\u00e5 til Statene, men vi – siden skipet bar navnet \u00abKong Haakon VII\u00bb – skulle g\u00e5 en slags demonstrasjonstur langs norskekysten. Reisen gikk til Trondheim. Der fikk jeg ved en tilfeldighet en spesiell jobb \u00e5 utf\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n Henry Rinnan og hans folk hadde under krigen okkupert et hotell i Trondheim som de hadde som hovedkvarter – kalt \u00abBandeklosteret\u00bb. Men da krigen var slutt ble Rinnan og hans folk arrestert, og hotellet overtatt av de norske styrkene som kom til byen. Tyskerne hadde etterlatt seg store lagre med brennevin som ble beslaglagt.En dag ble jeg innkalt til skipperen og spurt om jeg ville sitte vakt. Det var kommet en foresp\u00f8rsel fra den norske marinesjefen om han kunne skaffe en p\u00e5litelig mann som kunne sitte vakt. Jeg tok p\u00e5 meg denne jobben og ble straks hentet med bil og kj\u00f8rt opp til dette hotellet. Oppdraget gikk ut p\u00e5 \u00e5 passe p\u00e5 brennevinet som tyskerne hadde etterlatt seg. F\u00f8r jeg gikk i land spurte skipperen om jeg ville ha en revolver eller gev\u00e6r med meg, men da svarte jeg: \u00abNei – ikkje har eg drepe ein mann n\u00e5r det var krig – og ikkje har eg tenkt \u00e5 skyte nokon etter at krigen n\u00e5 er slutt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n De norske soldatene kom utover dagen med det ene brennevinsladningen etter den andre.Men ut p\u00e5 sommeren ble vi beordret til \u00e5 f\u00f8re russiske krigsfanger som skulle hjemsendes. Vi gjorde 3-4 turer til Murmansk. De russiske krigsfangene hadde etter freden f\u00e5tt rikelig med mat og gikk i tyske kl\u00e6r som var tatt fra tyske depoter. Stemningen blant de russiske fangene var god. Det ble hengt opp bilder av b\u00e5de Stalin og Molotov. Men ogs\u00e5 vi var naive og dumme og trodde at dette var hjemvendte soldater som ble mottatt med flagg og begeistring. Men der skal jeg si det var lite av da skipet ankom til Murmansk. Straks skipet hadde klappet til kai stilte to uniformerte russere seg opp ved gangveien og fangene ble etter hvert som de kom p\u00e5 kaien, behandlet n\u00e6rmest som en saueflokk. Kl\u00e6rne som de gikk i ble tatt av dem og if\u00f8rt en annen habitt. Deretter ble fangene transportert vekk i kuvogner og havnet temmelig sikkert til en leir i Sibir. Det var trist \u00e5 se p\u00e5 hvordan de ble behandlet. Dette ble deres hjemkomst med fedrelandet. Jeg minnes at vi p\u00e5 de neste turene til Murmansk med russiske krigsfanger, unnlot vi \u00e5 heise flagget ved ankomst. P\u00e5 hver av turene transporterte vi omlag 3000 mann og alle ble stuet sammen nede i lasterommene.<\/p>\n\n\n\n Men da vi var ferdig med turene til Sovjet-Russland, ble skipet satt til \u00e5 f\u00f8re tyske soldater fra Nord-Norge som skulle hjemsendes til Tyskland. De ble samlet sammen p\u00e5 forskjellige steder i Norge b\u00e5de fra Troms\u00f8 og Bod\u00f8. Krigsfangene ble satt i land i Bremerhaven og det ble utf\u00f8rt tilsammen tre turer utover h\u00f8sten. To engelske offiserer med majoers grad og en tropp \u00absvenske\u00bb-soldater sto for vaktholdet av tyskerne. Det ble holdt strengt vakthold for at ingen av fangene skulle hoppe over bord.<\/p>\n\n\n\n Da skipet ankom til Bremerhaven minnes jeg veldig godt. Vi ble liggende p\u00e5 reden en stund f\u00f8r vi kom inn til kai. Under krigen hadde vi h\u00f8rt om at de tyske byene var bombet i grus,men sett fra sj\u00f8en s\u00e5 byen like hel ut. Men da vi kom inn viste det seg at det var kunmurteins murene som sto igjen. Det s\u00e5 rett og slett f\u00e6lt ut og det luktet lik.Men straks vi var fort\u00f8yd ble fangene kontrollert av milit\u00e6re offiserer f\u00f8r de ble sendt i land. Det var en norsk offiser som hadde ansvaret for mottakingen, Bj\u00f8rnstad het han og ble senere general.<\/p>\n\n\n\n En gang ble en av tyskerne holdt igjen ombord. Det kom telegram om at han var mistenkt for \u00e5 ha drevet forskning p\u00e5 levende mennesker. Han ble l\u00e5st inn i en lugar med bev\u00e6pnet vakt utenfor. Soldaten fikk ordre om \u00e5 skyte dersom det ble gjort fors\u00f8k p\u00e5 flukt. P\u00e5 tilbakereisen til Norge ble tyskeren sluppet fri. Jeg husker at den eneelskemajoren sa: \u00abDersom han vil hoppe p\u00e5 sj\u00f8en – s\u00e5 kan han f\u00e5 lov til det – s\u00e5 er vi kvitt han\u00bb. Jeg snakket litt med denne tyskeren – syns litt synd i han og spurte hva galt han hadde gjort? Men han svarte at noe gale hadde ikke han gjort seg skyldig i og hevdet at dette var en misforst\u00e5else. Men da skipet ankom Kristiansand kom politiet ombord og tok mannen i land.<\/p>\n\n\n\n Den siste fangetransporten gikk fra Nord-Norge med franskmenn som ble f\u00f8rt ned til Cherbourg i Frankrike. Men de fikk god mottagelse av sine landsmenn. Det var hornmusikk og hurrarop p\u00e5 kaien da vi kom inn p\u00e5 havnen. Dette var franskmenn som var blitt tatt til fange p\u00e5 \u00f8stfronten. De var siden blitt transportert fra Murmansk til Troms\u00f8 med russiske skip og vi f\u00f8rte dem alts\u00e5 derfra og hjem.<\/p>\n\n\n\n Mens vi gikk i denne fangetransporten hadde vi en del kjekke opplevelser og litt moro ogs\u00e5. Underveis s\u00f8rover norskekysten m\u00f8tte vi jageren \u00abStord\u00bb nordom Bergen. \u00abStord\u00bb var da -\u2013 \u00abkongeskip\u00bb – og var p\u00e5 sightseeing langs kysten med Kong Haakon VII og hans f\u00f8lge ombord. Det ble et spesielt m\u00f8te – Kongen m\u00f8tte Kongen.<\/p>\n\n\n\n Vi hadde fulle dekket med tyskere og de ble da omg\u00e5ende jaget ned under dekk hver enda en av dem. Og da skipene passerte hverandre sto Kong Haakon VII p\u00e5 \u00f8verste bro og gjorde honn\u00f8r til oss – det var en minnerik opplevelse – det m\u00e5 jeg virkelig si.<\/p>\n\n\n\n En annen gang hadde vi en morsom opplevelse. Disse \u00absvenske-soldatene\u00bbvar ikke noe s\u00e6rlig stive i engelsk. Fangene ble daglig tatt opp p\u00e5 dekk og det var tegnet opp en strek som de skulle holde seg innenfor. Majoren sto ved siden av og ropte til en av soldateneat fangene m\u00e5tte holde seg innenfor streken. Dette forsto ikke \u00absvenske-\u00bb -soldaten. Jeg kom tilfeldigvis forbi og han spurte meg hva offiseren sa. \u00abHan sa at alle mann skulle ned under dekk\u00bb, svarte jeg. Og dermed s\u00e5 br\u00f8lte soldaten UNDER DEKK!, Og dette forsto tyskerne. Etter to min. var dekket tomt for tyskere. Majoren som sto litt bortenfor spurte meg hva jeg hadde sagt til han? \u00abJeg sa at de ikke m\u00e5tte g\u00e5 over streken, men disse karene forst\u00e5r ikke et kvekk engelsk\u00bb, svarte jeg. Men majoren trodde ikke noe p\u00e5 den versjon jeg ga han. Vi m\u00e5tte lage til litt moro. Men sent p\u00e5 h\u00f8sten 1945 ankom skipet Leith og da gikk \u00abLiverpool-gjengen\u00bb i land.<\/p>\n\n\n\n En av dem jeg seilte sammen med var en skikkelig uteseiler. Strand het han – jeg glemmer aldri navnet hans. Denne Strand hadde seilt ute siden forrige verdenskrig og han var litt av eneventyrer. \u00abLiverpool-gjengen\u00bb reiste alle unntatt meg og en kar fra Trondheim, til Liverpool. Tr\u00f8nderen ville sl\u00e5 f\u00f8lge med dem, men jeg sa til han:<\/p>\n\n\n\n \u00abVi har n\u00e5 penger etter avm\u00f8nstringen – hvis vi reiser til Liverpool – der er det jenter og barer i fleng og da er det ikke sikkert at vi kommer oss hjem dette \u00e5ret\u00bb Vi hadde krav p\u00e5 fri hjemreise og vi to ble enig om \u00e5 sl\u00e5 f\u00f8lge. F\u00f8rst gikk turen til London. Men Men det var ikke s\u00e5 helt enkelt \u00e5 f\u00e5 plass med b\u00e5t som skulle til Norge og vi valgte \u00e5 arbeide oss hjem.<\/p>\n\n\n\n Bergenskes D\/S \u00abClio\u00bb skulle til Porsgrunn med kina-clay fikk vi vite og vi hyrte oss begge der ombord for turen til Norge. Reisen gikk nord om Skottland og skulle f\u00f8lge seipet seilingsled til norskekysten. Men da vi rundet nord pynten av Skottland gikk skipet p\u00e5 grunn. Dette var i desember m\u00e5ned og det bl\u00e5ste kuling og jeg hadde utkikk p\u00e5 brovingen og styrmann sto p\u00e5 den andre. Jeg fikk \u00f8ye p\u00e5 et fyrskip og en gr\u00f8nn og en r\u00f8d lysb\u00f8ye. Styrmannen ropte at n\u00e5 skulle vi finne b\u00f8yene. \u00abDen ser jeg allerede\u00bb, svarte jeg.<\/p>\n\n\n\n Men vi kom ikke n\u00e6rmere og det viste seg at skipet sto fast p\u00e5 en mudderbanke. Skipperen ville f\u00f8rst at vi skulle g\u00e5 i livb\u00e5tene, men sj\u00f8en br\u00f8t kraftig rundt skipet og ble derfor sterkt frar\u00e5det av de andre offiserene. Besetningen ble st\u00e5ende om bord og etter et par timer kom skipet seg klar av mudderet og reisen kunne fortsette. Det bl\u00e5ste opp til storm og \u00abClio\u00bb mistet begge ankrene i uv\u00e6ret. Men vi kom oss omsider frem til Porsgrunn. Der m\u00f8nstret vi av og reiste til Oslo. Men der fantes ikke et hotellrom \u00e5 oppdrive og vi to karene m\u00e5tte g\u00e5 ute hele natten. Vi gikk p\u00e5 politistasjonen for \u00e5 hvile oss,men der v\u00e5get de ikke \u00e5 ha oss. \u00abHvis det er s\u00e5 d\u00e5rlig med servicen n\u00e5r folk kommer hjem og har v\u00e6rt ute i krigen, s\u00e5 kan vi ikke ta sjansen p\u00e5 at noen skulle finne dere her\u00bb, sa politiet.<\/p>\n\n\n\n Men neste dag tok jeg toget til Bergen og derfra med b\u00e5t. Men da jeg kom hjem spurte far min hvorfor jeg reiste via Bergen. Det gikk jernbane til Stavanger ble det meg fortalt. Jeg hadde ikke v\u00e6rt i Norge siden 1942 og p\u00e5 den tid var det ingen jernbane fra Oslo til Stavanger- det hadde skjedd forandringer i Norge ogs\u00e5 i den tiden jeg hadde v\u00e6rt vekke.<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger<\/p>\n\n\n\n Intervju av Johannes Bauge (1923-2005), Haugesund. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 4. oktober 1994. Frihetens seilas, av Kristen Taraldsen. Intervju av Lars B. Larsen 1920 -2007 Karm\u00f8y av Leif Magne Bj\u00f8rkelund 20 august 1994<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter. Av Leif Magne Bj\u00f8rkelund Handelsfl\u00e5ten i krig 1939 – 1945. Bind 4 Krig hjemkomst, oppgj\u00f8r, av Guri Hjeltnes<\/p>\n\n\n\n Krigsseilerregisteret.no<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Publiserest i Haugesunds Avis august 2020. . Den 8. mai 1945 hadde Nortraship 511 skip i behold i sitt register. Nettotapet utgjorde 570 handelsskip. Det ble Haugesunds fl\u00e5ten som m\u00e5tte ta nortraships f\u00f8rste og siste krigsforlis, henholdsvis \u00abTosca\u00bb den 10. april 1940 og \u00abSneland I\u00bb p\u00e5 selve Fredsdagen 7. mai 1945. … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1959"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1959"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1959\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1985,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1959\/revisions\/1985"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1959"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Frankrikes ambassad\u00f8r til Norge, Hubert de La Fortelle, har her dekorert Johannes Bauge med
\u00c6reslegionen. juli 2004.Haugesunds Avis arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: M\/S \u00abKong Haakon VII\u00bb, Nortraship, London. Disponert 1946 til 1951 av Oslorederiet Helmer Staubo & Co. Og seilte under Panama-flagg til hun gikk til opphugging i Kaohsiung, Taiwan juli 1972. Utl\u00e5nt av Stein Erik Dagslands fotosamling.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: Lars B. Larsen (1920-2007), \u00c5kra, Karm\u00f8y. Larsen ble etter krigen tilknyttet
fiskeriene og var i flere \u00e5r leder av S\u00f8r Norges tr\u00e5lerlag. Utl\u00e5nt av datteren
Gunn Nilsen, \u00c5kra.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n