Da s\u00f8nnen, Richard Amlie, etablerte sitt rederi med opprettelsen av \u00abDampskibs-A\/S Vestland\u00bb i 1915, kan man si han fulgte en tradisjonell linje innen byens skipsfartsn\u00e6ring. F\u00f8r opprettelsen i 1915, hadde Richard Amlie hatt et skip i drift siden 1907 – dampfiskefart\u00f8yet \u00abArgus\u00bb som ble solgt i 1916 til innenbys interesser og fikk navnet \u00abHavlid\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Dampskibs-A\/SVestlands f\u00f8rste skip fikk navnet \u00abVestland\u00bb, og var p\u00e5 3700 tdw. Innkj\u00f8pt i september 1915 fra A. O. Wilson i G\u00f8teborg, men solgt i 1916 til Kl\u00fcver & Co., Kristiania. I august samme \u00e5r overtok selskapet et 3150-tonns dampskip fra Detroit Shipbuilding i Michigan, og gitt navnet \u00abVestland\u00bb (2). Deretter fulgte 4350-tonneren D\/S \u00abSagaland\u00bb (1) levert fra Bristol i 1921 som forliste etter kollisjon 15. juli 1927. I oktober 1923 fikk selskapet overlevert sitt fjerde skip \u2013 2400-tonneren \u00abPolarland\u00bb fra Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri, Bergen. Jfr. V\u00e5re gamle skip<\/em>. If\u00f8lge m\u00f8nstrings rullene ble skipet fra 11. juni 1926 f\u00f8rt av kaptein Thorkel Johnsen Tangeraas. Han var f\u00f8dt 10. februar 1878 i Strandebarm i Hardanger, giftet seg med Karen \u00d8sthus og bosatte seg med familie i Haugesund. Tangeraas fikk sin f\u00f8rste kommando i 1907 p\u00e5 Michael Lind\u00f8es D\/S \u00abActiv\u00bb og f\u00f8rte senere Haugesunds damperne: \u00abElida\u00bb, \u00abMolina\u00bb, \u00abTheodor William\u00bb, \u00abNorfolk\u00bb og \u00abVestland\u00bb til han overtok som f\u00f8rer av \u00abPolarland\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Tangeraas seilte under 1. Verdenskrig som f\u00f8rer av Ivar An. Christensens D\/S \u00abMolina\u00bb og reddet den 30. juni 1916 24 mann fra D\/S \u00abTEANO\u00bb av Hull og landsatte disse i Licata, Sicilia. De skipbrudne hadde v\u00e6rt flere dager i livb\u00e5tene etter at skipet var blitt senket av tysk ub\u00e5t. I 1917 f\u00f8rte Tangeraas Jacob Ringens 5300-tonner D\/S \u00abTheodor William\u00bb av Haugesund som den 22. april ble beskutt med kanonild og senket med sprengladning av tysk ub\u00e5t \u00abU-21\u00bb ca. 40 nautiske mil Nord av Shetland. Skipet var p\u00e5 reise Narvik -Middlesbrough lastet med jernmalm. Alle mann kom i b\u00e5tene, 13 mann i styrbord- og 14 mann i babord livb\u00e5t. Det bl\u00e5ste kuling fra vest med grov sj\u00f8. Begge b\u00e5tene ble senere tatt opp av britiske krigsfart\u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n I 1936 ble rederens s\u00f8nn, Sverre Amlie (1905-1970), tatt opp i rederiet og disponeringen ble endret til \u00abRich. Amlie og Sverre Amlie\u00bb. Sverre Amlie overtok disponeringen av rederiet etter sin fars d\u00f8d i 1946. Jfr. V\u00e5re gamle skip og artikkel i Haugesunds Avis september 2016.<\/em><\/p>\n\n\n\n Foto: D\/S \u00abPolarland\u00bb 1923-1945. Utl\u00e5nt av Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge skipslisten i N.H.S.T. for 1939 ble D\/S \u00abPolarland\u00bb fram til krigsutbruddet beskjeftiget i amerikansk fart med enkelte reiser mellom USA\/Canada og Storbritannia. Siste notering i skipslisten 24. august, avgikk \u00abPolarland\u00bb, f\u00f8rt av Thorkel Tangeraas, fra Swansea 3. juli for Rhode Island.<\/p>\n\n\n\n I aprildagene 1940 var skipet under reise til Karibien og avgikk den 7. april Charleston for Kingston p\u00e5 Jamaica og Cuba. Etter at Nortraship i april overtok disponeringen, ble skipet beskjeftiget i fart p\u00e5 USAs \u00f8stkyst, Canada og New Foundland. Den 2. desember 1941 ankommer \u00abPolarland\u00bb med Tangeraas som f\u00f8rer til New York fra Dingwall, Nova Scotia.<\/p>\n\n\n\n Som nevnt ble kaptein Tangeraas f\u00f8rer av \u00abPolarland\u00bb fra 1926 og kun avbrutt av ferieopphold. M\u00f8nstret siste gang p\u00e5 i august 1939 og f\u00f8rte skipet til han ble avl\u00f8st, if\u00f8lge krigsseilerregisteret, 15. april 1942 av Trygve O. Rustad, fra Oslo, men bosatt i Drammen. Under krigen var Rustad og kona bosatt i USA, han hadde tidligere seilt med amerikanske skip. Rustad f\u00f8rte \u00abPolarland\u00bb til august samme \u00e5r. If\u00f8lge sj\u00f8fartsdirektoratets opptegnelser over utbetalt krigsseilererstatning ble kaptein Tangeraas syke avm\u00f8nstret i Brooklyn september 1942, og d\u00f8de p\u00e5 sykehus i New York 18. november 1944, forteller John Tanger\u00e5s om sin farfar.<\/p>\n\n\n\n Fram til \u00e5rsskiftet 1941\/42 gikk seilasen i disse farvann uhindret av ub\u00e5tkrigen som raste mot de Nord-Atlantiske konvoirutene. Dette endret seg dramatisk etter at USA ble trukket inn i krigen og angrepene mot skipsfarten kostet de allierte store tap av b\u00e5de tonnasje og menneskeliv. Den n\u00e5del\u00f8se ub\u00e5tkrigen skulle vedvare fram til sluttfasen av krigen og den norske handelsfl\u00e5ten ble i disse farvann p\u00e5f\u00f8rt mange tragiske krigsforlis med store tap av sj\u00f8folk.<\/p>\n\n\n\n Den 5. mars 1943 avgikk \u00abPolarland\u00bb ut fra New York bestemt for St. Johns p\u00e5 New Foundland. Skipet sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende 7-mils konvoi SC 122 til U.K. sammen med de norske \u00abGudvor\u00bb og \u00abAskepot\u00bb av Oslo. Konvoien m\u00f8tte de p\u00e5f\u00f8lgende dagene kraftig uv\u00e6r og storm og \u00abPolarland\u00bb og \u00abGudvor\u00bb m\u00e5tte returnere til havn. \u00abPolarland\u00bb avgikk New York igjen 12. mars med ankomst Halifax den 15. og beordret videre til Argentia, N.F. hvor hun ankom i god behold f\u00e5 dager etter. Men for konvoi SC 122 med 50 handelsskip seilte inn et av de st\u00f8rste konvoislag som ble utkjempet i Nord-Atlanteren. Konvoien seilte p\u00e5 parallell-kurs med konvoi HX 229 p\u00e5 37 handelsskip med det norske M\/S \u00abElin K\u00bb av Bergen, og der M\/S \u00abAbraham Lincoln\u00bb av Oslo fungerte som commodoreskip. Tilsammen 87 handelsskip stevnet mot tre ub\u00e5t grupper (ulveflokker) p\u00e5 40 enheter. Fem norske skip var opprinnelig tilsluttet konvoiene, men som nevnt m\u00e5tte to returnere til havn, og slaget som varte i fem dager rammet HX-konvoien hardest og 21 handelsskip ble senket og seks ble skadet. Ulveflokkene slo til den 16. mars fra nord, s\u00f8r og aktenfor konvoien og det norske \u00abElin K\u00bb var blant de f\u00f8rste som ble torpedert samme kveld. Besetningen p\u00e5 40 mann kom seg over i livb\u00e5tene og ble reddet av eskorten. <\/p>\n\n\n\n F\u00f8rst den 20. mars klarte forsterket alliert flyst\u00f8tte \u00e5 drive fienden vekk og en ub\u00e5t ble den 19. mars senket av fly.<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge My Heritage ble det i l\u00f8pet av 1942\/43 foretatt en del utskiftinger av kapteiner om bord. Trygve Rustad m\u00f8nstret p\u00e5 i april 1942 og avm\u00f8nstret av i august samme \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Hvem som stod om bord som f\u00f8rer til mai 1943 er ukjent. Kaptein Laurits Jensen, f\u00f8dt 1898, gikk ombord i Boston som f\u00f8rer 21. mai 1943. Ankom New York 25. september og ble avm\u00f8nstret den 30. september. Deretter overtok Finn Normann Abrahamsen fra Troms\u00f8 og p\u00e5m\u00f8nstret som f\u00f8rer 29. september.<\/p>\n\n\n\n Siste reis<\/strong><\/p>\n\n\n\n Januar 1945 befant D\/S \u00abPolarland\u00bb seg p\u00e5 reise fra St. Lawrence i Konvoi SH 194 lastet med 1200 tonn fluor spar (malm) for Philadelphia. Skipet avgikk fra Sydney, Cape Breton, ved 08-tiden om morgenen 2. januar og var ventet \u00e5 v\u00e6re i Halifax om kvelden to dager senere. Livb\u00e5tene var utsvingt p\u00e5 davitene, besetningen hadde f\u00e5tt utlevert sitt personlige livredningsutstyr og alt livredningsmateriell var gjort klart til bruk. Da konvoien den 4. januar befant seg 4 nautiske mil av Halifax, ved 14-tiden, observerte man at et kanadisk tankskip ble torpedert like ved og kort tid etter, kl. 14.20, ble ogs\u00e5 \u00abPolarland\u00bb rammet av en torpedo p\u00e5 babord side. Da eksplosjonen inntraff, befant kaptein Finn N. Abrahamsen seg p\u00e5 styrbord broving sammen med vakthavende 2. styrmann Olav Lekven. Det malmlastede skipet forsvant i dypet p\u00e5 15 sekunder. Kaptein Finn N. Abrahamsen og 17 av en besetning p\u00e5 23 mann kom vekk. To mann kom seg opp p\u00e5 en fl\u00e5te – tre mann klarte \u00e5 komme opp av dragsuget og ble reddet opp p\u00e5 fl\u00e5ten. <\/p>\n\n\n\n Torpederingen av \u00abPolarland\u00bb ble utf\u00f8rt av \u00abU-123\u00bb under kommando av Kapit\u00e4n zur See Kurt Dobratz, og hadde kort tid f\u00f8r torpedert og skadet det kanadiske tankskipet M\/T \u00abNipiwan Park\u00bb. Ub\u00e5ten ble levert fra Deutsche Werft i Hamburg i mars 1944 og var i Kriegsmarine til fart\u00f8yet ble tatt ut av tjeneste i april 1945. <\/p>\n\n\n\n Utdrag fra sj\u00f8forklaringen. Sj\u00f8forklaringer for norske handelsskip under 2. Verdenskrig bind II.<\/p>\n\n\n\n Matros og skytter Harald Bakke ble p\u00e5m\u00f8nstret i New York 16. oktober 1944 forteller: Da skipet ble torpedert befant Bakke seg p\u00e5 poopen p\u00e5 babord side og s\u00e5 hverken ub\u00e5ten eller torpedoen. Skipet sank p\u00e5 om lag 15 sek. Og Harald Bakke ble sl\u00e5tt i svime og kom f\u00f8rst til bevissthet under vann. Han kom seg opp til overflaten og fikk \u00f8ye p\u00e5 en av fl\u00e5tene et par favner borte og klarte \u00e5 ta seg opp p\u00e5 denne.<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Anfinn Bernhardsen l\u00e5 og sov i sin lugar da alarmen gikk og kom seg raskt p\u00e5 dekk. Da torpedoen eksploderte ble han sl\u00e5tt i dekket, men kom seg p\u00e5 bena og sprang over p\u00e5 styrbord side. Dekket l\u00e5 da allerede under vann og sj\u00f8en veltet inn, men han og fyrb\u00f8ter Ole K. Lund klarte \u00e5 entre opp p\u00e5 fl\u00e5ten som l\u00e5 p\u00e5 sitt stativ. Sj\u00f8en stod da s\u00e5 h\u00f8yt at fl\u00e5ten l\u00f8snet og drev av fra skipet.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 fl\u00e5ten kunne de se matros Harald Bakke dukke opp av sj\u00f8en n\u00e6r fl\u00e5ten og hjalp ham opp.<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Sigurd Svendsen og donkeymann Hans Lund kom opp et par \u00e5re-lengder fra fl\u00e5ten og begge ble hjulpet opp. Det ble ikke observert flere overlevende i sj\u00f8en. Kun den andre fl\u00e5ten fl\u00f8t uten folk omgitt av vrakrester, en livb\u00e5t med bunnen opp, puter fra salongen, d\u00f8rer, treverk og styrehuset som var blitt revet l\u00f8s fra broen. De fem overlevende oppholdt seg p\u00e5 fl\u00e5ten omtrent I time, da de ble tatt opp av den kanadisk minesveiperen HMCS \u00abKentville\u00bb og landsatt i Halifax, N.S.<\/p>\n\n\n\n Ankom fredag ved 02-tiden om morgenen og ble kj\u00f8rt med ambulanser til det kanadiske marinehospital der de ble tatt under forpleining.<\/p>\n\n\n\n Mannskapsliste januar 1945.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Abrahamsen, Finn N., D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n 1. styrmann H\u00e5genvik Hans, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n 2. styrmann Lekven, Olav, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n 2. styrmann Voss, Per Eyvind, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5tsmann Wroldsen, Harry, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Matros Nilsen, Ivan, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Matros Rasmussen, Martin, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Matros Gulliksen, Odd, D\u00f8d. Matros Henriksen, Sigvald, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Matros\/skytter Johnsen, Bjarne, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Matros\/skytter Bakke, Harald, Kristiansand, Reddet.<\/p>\n\n\n\n 1. maskinist Nicolaisen, Karsten, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n 2. maskinist Hansen, Rolf, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Assistent Thomassen, Sigurd, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Donkeymann Lund, Hans, Ris\u00f8r, Reddet.<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Svendsen, Oskar E., D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Lund, Ole K., V\u00e5le, Reddet.<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Bernhardsen, Anfin Austrheim, Reddet.<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Svendsen Sigurd, Stavanger, Reddet.<\/p>\n\n\n\n Lemper S\u00f8rbotten Per Olaf, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Stuert Haugland Monrad P., D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Messegutt Kristiansen, Henry, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Kokk Olsen Bjarne, D\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger:<\/p>\n\n\n\n Artikkel om Rederiet Rich. Amlie & Co. A\/S, \u00abSkipet\u00bb (NSS) nr 4 1980. Av Alf Johan Kristiansen.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5re gamle skip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/em><\/p>\n\n\n\n Nortraships fl\u00e5te b. II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n Informasjon om kaptein Thorkel Tangeraas av John Tanger\u00e5s, Vormedal, Karm\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8forklaring for norske handelsskip under 2. Verdenskrig bind II, Norsk Maritimt Museum, Oslo.<\/em><\/p>\n\n\n\n Norges skibsf\u00f8rere 1933-1935 og 1953<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Nettsidene:Warsailors.com, <\/em>MY Heritage og Uboat.net.<\/em><\/p>\n\n\n\n P\u00e5 MY Heritage er han oppf\u00f8rt i mannskapslisten p\u00e5 \u00abPolarland\u00bb Som f\u00f8rer 13.11. 1926<\/p>\n\n\n\n 4.10 i 1939 er han p\u00e5 Polarland som f\u00f8rer og her st\u00e5r det at han m\u00f8nstret p\u00e5 19.8. 1930.<\/p>\n\n\n\n Videre finner vi ham p\u00e5 Polarland 17. september 1938, her st\u00e5r det at han m\u00f8nstret p\u00e5 19.12. 1936.<\/p>\n\n\n\n Polarland 12.4. 1942, herunder ligger et brev fra may 1942 District Director, Immigartion and<\/p>\n\n\n\n Inform naturalisation Service, Ellis Island N.Y. Pleace that the Norwegian SS Polarland sailed from this port on May 1, 1942 for an undisclosed foreign destination. In Connection with this departure there is attached hereto Form I-489, Statement of Master of vessel Ragarding Changes of<\/p>\n\n\n\n Crew. The departure of Jens Honun with this vessel was verified by one of our officers at this port. A<\/p>\n\n\n\n copy of this letter is being sent to the District Director at Cincinnati, Ohio. W.M. Clark, inspector in<\/p>\n\n\n\n Charge.<\/p>\n\n\n\n Han m\u00f8nstret p\u00e5 Polarland som f\u00f8rer 11.6. 1926 if\u00f8lge mannskapsliste fra 30 september 1926 i New York.<\/p>\n\n\n\n 2 desember 1941 ankommer Polarland med Tangeraas som f\u00f8rer til New York fra Dingwall N.S.<\/p>\n\n\n\n Canada<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge sj\u00f8fartsdirektoratets opptegnelser<\/p>\n\n\n\n over utbetalt krigsseilererstatning som jeg sitter p\u00e5, ble<\/p>\n\n\n\n Tangeraas syke avm\u00f8nstret i september 1942 i Brooklyn, New York og d\u00f8de<\/p>\n\n\n\n p\u00e5 sykehus i New York 18.11-1944.<\/p>\n\n\n\n Med vennlig hilsen<\/p>\n\n\n\n John Tanger\u00e5s.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Publisert i Haugesunds Avis februar 2020 Rederiet Rich. Amlie & Sverre Amlie var et av flere Haugesunds rederier som mistet alle sine skip i l\u00f8pet av andre verdenskrig. Ved krigsutbruddet i 1939 disponerte rederiet tre dampskip i st\u00f8rrelsen, 2400 til 3200 tdw. Som omfattet dampskipene: \u00abVestland\u00bb, \u00abPolarland\u00bb og \u00abSneland I\u00bb. Rederiets … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1882"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1882"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1882\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1886,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1882\/revisions\/1886"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1882"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/image-5.png\")
<\/a>
Foto: Kaptein Thorkel Tangeraas, f\u00f8dt 10. februar 1878 i Strandebarm, men bosatt med familie i Haugesund.Han d\u00f8de i New York 18. november 1944. Foto fra Norges skibsf\u00f8rere 1935.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: Kaptein Finn Normann Abrahamsen, f\u00f8dt 19. mars 1912 i Troms\u00f8. Han seilte som styrmann fra 1937 og kaptein fra 1940, og kom vekk under dampskipet \u00abPolarlands\u00bb krigsforlis 4. januar 1945. V\u00e5re falne F\u00f8rste bok side 68.<\/em>
Kaptein Abrahamsen, fikk sin f\u00f8rste kommando i 1940 og krigsforliste med D\/S \u00abBonde\u00bb av Oslo den 5. mai 1943 der 14 mann kom vekk.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n