Den 8. desember erkl\u00e6rte den amerikanske kongressen krig mot Japan, og fra den 11. Desember var USA ogs\u00e5 i krig med Tyskland og Italia.<\/p>\n\n\n\n
Det som frem til desember 1941 hadde v\u00e6rt en europeisk konflikt, ble fra denne tid en omfattende verdenskrig! Den 8. desember angrep japanske fly-, fl\u00e5te- og h\u00e6rstyrker over hele S\u00f8r\u00f8st Asia. Hongkong, Bangkok og Singapore kom fra f\u00f8rste stund i brennpunktet. Dette rammet norske shipping interesser som gjennom flere 10-\u00e5r hadde bygget seg opp til en solid posisjon. Det gikk f\u00f8rst og fremst ut over de norske \u00d8sten-rederiene: Wallem & Co., Bruusgaard Ki\u00f8sterud & Co., hjemmeh\u00f8rende i Bergen og Drammen, samt Haugesunds-rederiet H. M. Wrangell & Co. med skip som seilte p\u00e5 timecharter til britiske og kinesiske befraktere. Men ogs\u00e5 de norske linjerederiene m\u00e5tte legge om seilingsrutene da de fleste st\u00f8rre havnebyene i \u00d8sten etter hvert falt i japanernes hender.<\/p>\n\n\n\n
Et av de mange norske rederiene som opererte i linjefart mellom den nordamerikanske vestkyst og Det fjerne \u00d8sten, var Klaveness line. Etablert av Oslorederiet A. F. Klaveness og kom i gang med regul\u00e6re seilinger i l\u00f8pet av 1929\/30. Linjens generalagenter hadde tilhold i San Francisco som ogs\u00e5 var utgangspunkt for de utg\u00e5ende seilingene. Fraktgrunnlaget var treforedlingsprodukter, tremasse, papir og mel fra vestkysten av USA med komplettering av trelast fra Vancouver, Canada. Shanghai var linjens f\u00f8rste lossehavn, deretter fulgte Hongkong, Singapore, Batavia og en rekke havner i Nederlandsk Ostindia, Manila via Hongkong til San Pedro. Returlastene var blant annet palmeolje fra Nederlandsk Ostindia og kokosn\u00f8ttolje fra Filippinene. <\/p>\n\n\n\n
Men allerede siden 1937 hadde krigen mellom Japan og China p\u00e5f\u00f8rt de norske linjerederiene vanskeligheter.<\/p>\n\n\n\n
I august 1937 klarte Klaveness Linjens M\/S \u00abRoseville\u00bb sammen med Wrangells D\/S \u00abProsper\u00bb og D\/S \u00abPromise\u00bb \u00e5 ta seg ut fra Shanghai i siste liten f\u00f8r byen ble inntatt av japanske styrker og tok seg velberget frem til Hongkong.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Sven Larsen p\u00e5 D\/S \u00abProsper\u00bb skriver i brev til rederiet:<\/p>\n\n\n\n
\u00ab\u2026 S\u00f8ndag 15. august.<\/p>\n\n\n\n
Til ankers i Yang Tze Kiang, Taifun p\u00e5 32 gr. nord og mange b\u00e5ter til ankers for inn og utg\u00e5ende. Bl.a. en Wilhelmsens \u00abTriton\u00bb og Klaveness \u00abRoseville\u00bb. Mange rykter fra Shanghai, bl.a. at Palace hotell skal v\u00e6re truffet. Den japanske eskadren krysser frem og tilbake. Engelske krigsskip p\u00e5 vei innover for full fart. Kl. 3.40 em. hev opp anker og fortsatte reisen, passerte Tuuphar Light Vessel og ankom til Hongkong den 18. august\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Ved krigsutbruddet i 1939 var Klaveness Line operert av fire linjeskip, Men m\u00e5tte frem til Japan kom i krig med USA legge om seilingene, og da krigen i Stillehavet var et faktum ble linjeskipene befraktet av US Maritime Commission. Jfr. Linjer rundt jorden, av Dag Bakka jr.<\/p>\n\n\n\n
M\/S \u00abRoseville\u00bb p\u00e5 9.265 tdw. levert fra Odense Staalskibsv\u00e6rft i juli 1930, og var et av de tre nye skipene som ble satt inn i Klaveness Line 1930\/31. I aprildagene 1940 var skipet p\u00e5 reise fra San Francisco til Manila, men ble beskjeftiget i linjen frem til slutten av \u00e5ret 1941.<\/p>\n\n\n\n
I f\u00f8lge Warsailors avseilte \u00abRoseville\u00bb\u00bb den 2. november 1941 fra San Francisco med full last med 22 kyr p\u00e5 dekk og 12 passasjerer bestemt for Hongkong og Singapore. Den 7. desember var skipet n\u00e6r Honolulu og kom farlig n\u00e6r den japanske angrepsstyrken som skulle angripe fl\u00e5tebasen i Pearl Harbor. Ved 02-tiden unngikk \u00abRoseville\u00bb med en h\u00e5rsbredd \u00e5 kollidere med et av de japanske hangarskipene.<\/p>\n\n\n\n
Samme morgen ved 04-tiden ble det observert ub\u00e5t i farvannet og skipet trakk seg bort og styrte sikk sakk kurs. Samme dag ble skipet beordret inn til Honolulu for lossing og ble liggende til januar 1942. Avseilte i konvoi til San Francisco og ble heretter befraktet fra mars 1942 til juli 1943 av US Army Transport og gjennomgikk utover v\u00e5ren en st\u00f8rre ombygging ved Bethlehem Shipyard for transport av tropper og krigsmateriell til stillehavsfronten.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n Foto: M\/S \u00abRoseville\u00bb 9265 tdw. tilrederiet A. F. Klavenes & Co. A\/S, Oslo. Warsailors, Bj\u00f8rn Milde’s postcard collection.<\/p>\n\n\n\n Skipets f\u00f8rer de f\u00f8rste \u00e5tte m\u00e5nedene i tjeneste som troppeskip, var Karl Johan L\u00f8vik fra Homborsund og ble f\u00f8rste gang f\u00f8rer av skipet i 1937. <\/p>\n\n\n\n M\/S \u00abRoseville\u00bb hadde siden levering seilt med norske offiserer og underordnet kinesisk besetning, etter ankomst til San Francisco i januar ble kineserne avm\u00f8nstret og erstattet med norske sj\u00f8folk.<\/p>\n\n\n\n Blant de norske som kom om bord finner vi haugesunderen Knut Marin Johannesen (1923-2000). Johannesen seilte etter krigen mange \u00e5r som maskinsjef p\u00e5 Wrangells \u00ab\u00d8stenb\u00e5ter\u00bb. Hans sj\u00f8mannstid begynte 16 \u00e5r gammel den 11. mars 1940 som salonggutt om bord i frukt-skipet M\/S \u00abOlaf Fostenes\u00bb til Lars Fostenes Rederi som br\u00f8t opplaget i B\u00f8v\u00e5gen og ble satt i bananfart mellom Duala i Fransk Kamerun og Le Havre. Jfr. \u00abTo s\u00f8sterskip med felles skjebne\u00bb, Krigsseileren september 2017.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Foto: Knut Marin Johannesen (1923-2000). Utl\u00e5nt av s\u00f8nnen Trygve Johannesen.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Knut Marin Johannesen Forteller at han etter avm\u00f8nstring fra \u00abOlaf Fostenes\u00bb i Liverpool den 6. mars 1941 gikk ut med M\/S \u00abEmma Bakke\u00bb p\u00e5 8215 tdw. til Knut Knutsen OAS. Skipet ble f\u00f8rt av Gudmund Andreassen (1893-1962) og seilte i Knutsen Line mellom Vancouver i Canada og vestkysten av USA til Storbritannia. Johannesen ble st\u00e5ende om bord til ut p\u00e5 ny\u00e5ret 1942 til han i mars kom om bord i M\/S \u00abRoseville\u00bb av Oslo. Jfr. Seilas i urent farvann, Krigsseileren mai 2019.<\/p>\n\n\n\n I den tiden skipet lastet i julehelgen i Vancouver m\u00f8nstret jeg av og stoppet der en ukes tid f\u00f8r jeg reiste til San Francisco og gikk om bord som sm\u00f8rer p\u00e5 M\/S \u00abRoseville\u00bb av Oslo den 14. mars 1942. B\u00e5ten kom da fra \u00d8sten og hadde frem til denne tid seilt med china-crew og norske offiserer i linjefart.<\/p>\n\n\n\n Skipet skulle n\u00e5 inn i fart for de allierte og \u00abkvittet\u00bb seg med kineserne p\u00e5 en elegant m\u00e5te. De betalte kineserne ut det som de hadde til gode og dermed forsvant de stille og rolig, en etter en opp til \u00abChina town\u00bb i San Francisco. Deretter ble det p\u00e5m\u00f8nstret fullt norsk mannskap.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5ten ble da ombygd til \u00e5 f\u00f8re tropper og materiell til fronten i Stillehavet. Den l\u00e5 da p\u00e5 verksted i San Francisco for innredning med k\u00f8yer til soldatene i 3. og 4. rommet p\u00e5 shelter og mellomdekk. Det ble bygd egen bysse for troppene. K\u00f8yene som ble satt opp var laget av st\u00e5lr\u00f8r og kunne sl\u00e5es opp. Det ble innredet for ca. 750 mann. Denne ombyggingen ble foretatt ved Bethlehems verksted i San Francisco.<\/p>\n\n\n\n Da jeg og det \u00f8vrige mannskapet kom om bord s\u00e5 hadde de nettopp blitt kvitt alle kineserne og arbeidet med ombyggingen tok til straks etter. Vi hadde en f\u00e6l jobb med \u00e5 vaske ned b\u00e5ten og det l\u00e5 en masse kinesisk proviant, bokser med snegler og forskjellig. Dette kunne vi ikke spise og det ble kastet i land. B\u00e5ten var etter den tids standard i god stand og skipets hoved- og hjelpemotorer var av Burmeister & Wains fabrikat og var gode og driftssikre.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5ten ble liggende utover v\u00e5ren f\u00f8r den var gjort krigsklar med kanoner og luftvernskyts. Forut p\u00e5 bakken ble det satt opp en 3-toms \u00abDual-Purpose\u00bb kanon, som kunne brukes mot fly og overflatefart\u00f8yer. Luftvernskytset omfattet maskingev\u00e6rer og Oerlikon 20 millimeters maskinkanoner. Under overfarten til Stillehavs-\u00f8yene var det p\u00e5 dekk plassert mobile 40 millimeters luftvernkanoner montert p\u00e5 lastebilchassis. Disse kanonene skulle i land p\u00e5 \u00f8yene der nede og ble surret fast som dekkslast under overfarten. Men kanonene ble holdt stand-by i tilfelle angrep. Det samme ble gjort med anti tankkanoner som ble satt opp ved rekkene.<\/p>\n\n\n\n Det var amerikanske tropper som ble tatt om bord og de skulle ned til Stillehavs\u00f8yene. Den f\u00f8rste turen gikk til Ny Caledonia – i Fransk Polynesia. Det var regul\u00e6re tropper og blant dem var det flere skandinaver. Det var unge karer som var innkalt til tjeneste og mange av dem var fra Midtvesten, Dakota og statene der omkring, flere av dem snakket flytende norsk. De amerikanske troppene hadde med egne kokker som s\u00f8rget for all matservering. Det var om lag 750 mann og det ble noks\u00e5 trangt om plassen. Vi hadde mange morsomme episoder med disse unge amerikanerne.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 disse reisene over Stillehavet seilte skipet alltid alene. Det var heller ingen konvoier som gikk denne veien.<\/p>\n\n\n\n I Ny Caledonia ble troppene som skulle besette de franske \u00f8yene, satt i land med all sin utrustning, v\u00e5pen og store mengder ammunisjon.<\/p>\n\n\n\n Under overfarten og oppholdet ved ny Caledonia hadde \u00abRoseville\u00bb ingen opplevelser av krigsmessig art og det var mer sjelden at japsen angrep i disse farvann, men det hente at handelsskip ble angrepet ved kysten av Australia. Men det var ikke noe ub\u00e5taktivitet der vi gikk – vi m\u00e5tte allikevel v\u00e6re stand-by. N\u00e5r vi var i sj\u00f8en m\u00e5tte vi st\u00e5 vakt ved kanonene. Jeg for min del hadde et par turer 8 timers vaktt\u00f8rn som motormann i maskinen og 4 timers kanonvakt. Kanonvakten fikk vi 1 krone per time som overtidsbetaling.<\/p>\n\n\n\n Det ble ikke styrt sikk sakk kurs under overfarten, men det ble alltid satt ub\u00e5tvakter d\u00f8gnet rundt. En rundreise til stillehavs\u00f8yene kunne ta opptil 4 m\u00e5neders tid f\u00f8r vi var tilbake i San Francisco. P\u00e5 tilbaketurene gikk vi innom Peru og lastet kobber kis som ble losset p\u00e5 vestkysten.<\/p>\n\n\n\n Det var ogs\u00e5 flere norske skip som ble engasjert i troppetransporten p\u00e5 Stillehavet. \u00abRoseville\u00bb l\u00e5 flere ganger i havn med Wilh. Wilhelmsens \u00abTorens\u201d ved US-Army Pier, San Francisco ogs\u00e5 kalt \u00abFisherman’s Warf\u00bb. Det var mange fine fiskerestauranter i dette omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 denne plassen tok vi ombord siste rest av soldatene vi skulle ha med oss, og var alltid utgangspunktet for reisen til \u00f8yene i Stillehavet.<\/p>\n\n\n\n Jeg minnes en gang jeg hadde tatt en tur i land, og var p\u00e5 vei om bord. Da jeg kom p\u00e5 dekk sto en av soldatene og gr\u00e5t s\u00e5 t\u00e5rene rant. Denne karen var vel 20-22 \u00e5r gammel. Jeg spurte hva han gr\u00e5t for? Og han fortalte meg at han aldri hadde v\u00e6rt utenfor hjembyen i hele sitt liv. Han var f\u00f8dt og oppvokst i en liten sm\u00e5by inne i landet og hadde heller aldri sett sj\u00f8. Han spurte meg \u00ab\u2026 Tror du jeg kommer hjem noen gang\u00bb? – Ja svarte jeg – kan skj\u00f8nne du kommer hjem. Dermed gikk han ned p\u00e5 kaien og der sto slekt og venner som tok avskjed. Det ble mye t\u00e5rer og vinking.<\/p>\n\n\n\n Nei noen hjemlengsel – det tenkte vi ikke noe over, og jeg kan ikke si at jeg hadde noen hjemlengsel heller. Vi hadde v\u00e5r jobb \u00e5 gj\u00f8re ombord i b\u00e5ten og var opptatt med det. Jeg kan heller ikke minnes at andre ombord hadde noen plager slik. De som var mannskap – styrmenn, maskinfolk og matroser var godt voksne og profesjonelle sj\u00f8folk og hadde mange \u00e5r til sj\u00f8s bak seg.<\/p>\n\n\n\n Det var folk fra hele landet. Men det var kun meg fra Haugesund. Bortsett fra en bergenser og en fra Stavanger s\u00e5 var det lite med vestlendinger om bord.<\/p>\n\n\n\n Det ble utf\u00f8rt i alt fire rundreiser fra mars 1942 til juli 1943. Men de neste turene gikk n\u00e5 til Australia og losset mesteparten av tropper og materiell i nord. Det var f\u00f8rst og fremst i byene Townsville og Cairns, men hadde ogs\u00e5 anl\u00f8p av Brisbane. Men det ble aldri informert om hvor troppene skulle settes inn.<\/p>\n\n\n\n Under reise juni 1943 var \u00abRoseville\u00bb n\u00e6r ved \u00e5 kollidere i m\u00f8rke med et ukjent fart\u00f8y som ber\u00f8rte skipssiden p\u00e5 styrbord side. Skipet hadde p\u00e5 denne reisen 800 soldater om bord. Johannesen forteller at besetningen ble holdt godt orientert om krigens gang gjennom amerikanske nyhetssendinger, aviser og filmaviser p\u00e5 kinoene i San Francisco \u2026\u00bb I den tiden Johannessen seilte med \u00abRoseville\u00bb, ble slaget om Salomon-\u00f8yene, som Japan hadde okkupert i mai 1942, utkjempet. Kampen kom til \u00e5 st\u00e5 om \u00f8ya Guadalcanal hvor japanerne var i ferd med \u00e5 anlegge en flybase som ville true sj\u00f8forbindelsen mellom USA, New Zealand og Australia. Den 7. august ble amerikanske amfibiestyrker st\u00f8ttet av marinefart\u00f8yer landsatt og ble innledningen til et langvarig slag med store tap p\u00e5 begge sider p\u00e5 land og til sj\u00f8s. Japanerne trakk sine tropper ut i slutten av januar og den 9. februar 1943 var kampene over med en avgj\u00f8rende amerikansk seier. I krigshistorien er slaget om Guadalcanal omtalt som \u00abStillehavskrigens \u00abVerdun\u00bb.<\/p>\n\n\n\n \u00ab\u2026 Jeg kan nevne at i den tiden jeg sto om bord i M\/S \u00abRoseville\u00bb – var vi p\u00e5 en \u00f8y som het Bora Bora. Den ligger i samme \u00f8ygruppe som Tahiti. Dette stedet var jo rene paradiset – og det var en nydelig plass.<\/p>\n\n\n\n En gang gikk vi innom en \u00f8y som het Norfolk Island – en \u00f8y som ligger mellom Australia og New Zealand. Og der m\u00e5tte vi sverge p\u00e5 at vi ikke m\u00e5tte fortelle om at vi hadde v\u00e6rt. Det m\u00e5tte under ingen omstendigheter nevnes med ord, for denne \u00f8ya hadde nemlig en hemmelig flyplass. Amerikanerne hadde anlagt en milit\u00e6r flyplass p\u00e5 \u00f8ya og dette m\u00e5tte holdes strengt hemmelig.<\/p>\n\n\n\n Det var heller ingen kai p\u00e5 \u00f8ya og vi losset over i store lektere. P\u00e5 denne turen kan jeg huske at vi hadde med sjauere fra San Francisco. Lekterne ble tauet inn til stranden ved hjelp av motorb\u00e5ter og lossingen tok sv\u00e6rt lang tid, men ombord hadde vi sv\u00e6rt fine dager og drev med litt fiske blant annet.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til \u00e5 f\u00f8re amerikanske tropper til fronten i Stillehavet hadde vi ogs\u00e5 med forskjellig krigsmateriell. Det kunne v\u00e6re ammunisjon av forskjellig slag, bomber, granater og torpedoer som var pakket i kasser. I rommene hadde vi kj\u00f8ret\u00f8yer og tanks. Under innlastingen av tanks i San Francisco – ved Fishermans Wharf`s – marineverftet i byen, hadde vi en gang et uhell. For \u00e5 kunne ta slike tunge l\u00f8ft som tanks p\u00e5 39 tonn m\u00e5tte tungl\u00f8ftebommen rigges til. Formannen for sjauerne hadde f\u00e5tt beskjed om \u00e5 sette p\u00e5 ekstra stag f\u00f8r man tok tanks i hiven. Dette ble imidlertid glemt. Stridsvognene var blitt kj\u00f8rt ned p\u00e5 kaien p\u00e5 jernbanevogner (flattop) og skulle hives rett om bord og ned i lasterommene. Den f\u00f8rste tanksen ble stroppet og tatt i tungl\u00f8ftebommen og svingt inn. Vi var i ferd med \u00e5 l\u00e5re den ned i lasterommet – da brakk masten og alt rysjet ned i rommet med et forferdelig brak. Det ble n\u00e5 litt av et oppstyr, og FBI kom ombord og arresterte formannen som ble f\u00f8rt i land. De trodde det dreide seg om sabotasje.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 grunn av dette uhellet ble skipet liggende en tid. Jeg husker det var veldig strengt vakthold rundt hele Fishermans Wharf-omr\u00e5det og vi fikk spesielle pass som vi m\u00e5tte vise for oss hvor vi gikk. Det ble stadig tatt kontroll.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 en av de siste turene jeg var med \u00abRoseville\u00bb fikk vi stridsgass ombord. Amerikanerne forberedte seg p\u00e5 \u00e5 bruke giftgass i krigen dersom Japan skulle gj\u00f8re det samme.<\/p>\n\n\n\n Giftgassen kom ombord i containere eller spesialbeholdere som ble stuet ned i lasterommet.<\/p>\n\n\n\n Mannskapet fikk p\u00e5 denne turen utlevert gassmasker dersom det skulle oppst\u00e5 lekkasje eller at skipet skulle bli utsatt for bombing eller torpedering. Vi som var i maskinen hadde gassmaskene hengende klar p\u00e5 topp rista, kan jeg huske.<\/p>\n\n\n\n Ombord kunne vi ha en del moro med de amerikanske soldatene. De var bare guttungene og kom gjerne rett fra Midtvesten og andre plasser og hadde knapt sett hav f\u00f8r de kom ombord til oss. Og det kunne lett oppst\u00e5 panikk blant de.<\/p>\n\n\n\n De \u00abs\u00e5\u00bb ub\u00e5tperiskop til stadighet. Jeg husker en gang da det ble sl\u00e5tt ub\u00e5talarm. Da kom soldatene springende opp og skulle over i livb\u00e5tene som hang utsvingt i davitene. Vi som var mannskap kom ikke engang frem til livb\u00e5tene, men s\u00e5 ble det hele roet ned da det viste seg \u00e5 v\u00e6re falsk alarm.<\/p>\n\n\n\n Det var en oberst som hadde kommandoen over troppene og han hadde ansvaret og han fungerte mer som en slags super-cargo.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 overfarten fra San Francisco til Stillehavet ble troppene holdt i aktivitet med eksersis p\u00e5 dekk og en katolsk prest holdt gudstjeneste.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r det gjelder standarden p\u00e5 de mannskaper som amerikanerne bemannet sine skip med s\u00e5 gikk det en rekke ville historier.<\/p>\n\n\n\n Vi kunne se p\u00e5 lang avstand at det var en amerikaner. Blant annet hadde de for vane \u00e5 g\u00e5 til sj\u00f8s med toppede bommer. P\u00e5 norske b\u00e5ter var det vanlig skikk at en la bommene ned (i krykkene) n\u00e5r skipet ble gjort sj\u00f8klart. Det var ogs\u00e5 livsfarlige \u00e5 g\u00e5 for n\u00e6r, det kunne lett oppst\u00e5 farlige situasjoner med en amerikaner ved siden. Mannskapene og offiserene var sv\u00e6rt ofte ikke sj\u00f8folk. De hadde g\u00e5tt p\u00e5 kortvarige kurs og oppl\u00e6ring i land f\u00f8r de ble sendt ut til sj\u00f8s og ble ofte kalt for \u00ab90 days wonder\u00bb.<\/p>\n\n\n\n USA hadde under krigen et kolossalt behov for mannskaper og det ble nevnt at ogs\u00e5 pensjonerte skipsoffiserer – deriblant norske, fikk tilbud om \u00e5 g\u00e5 om bord i Amerikanske skip.<\/p>\n\n\n\n Jeg gikk fra borde i San Francisco den 8. mars 1943 for \u00e5 f\u00e5 litt ferie og \u00f8nsket forandring. Det var mange norske sj\u00f8folk som stoppet i land en tid i San Francisco og vi bodde da p\u00e5 Norway House. Der var ikke sj\u00f8mannskirke, det var Norway House som ble brukt til samlingsted. Mange norske sj\u00f8folk likte seg godt her og ble ogs\u00e5 godt behandlet. Jeg husker en Deputy sheriff som var nordmann og han tok oss med p\u00e5 bilturer rundt i California. I San Francisco var det en plass som ble kalt for \u00abNorske Hallen\u00bb og der samlet skandinavene seg. Dette stedet l\u00e5 oppe ved 20 Th Gate i Market Street. Der samlet de skandinaviske seg og det ble arrangert gammeldans. <\/p>\n\n\n\n Etter \u00abRoseville\u00bb m\u00f8nstret jeg ut som motormann om bord i M\/T \u00abNew Zealand\u00bb p\u00e5 15.000 tdw.<\/p>\n\n\n\n Tankb\u00e5ten tilh\u00f8rte Oslorederiet Erling H. Samuelsen l\u00e5 da p\u00e5 Bethlehems verksted i San Francisco og hadde da ligget der i lang tid. Da japanske fly angrep Pearl Harbor 7. desember 1941 befant \u00abNew Zealand\u00bb seg s\u00f8r av Hawaii p\u00e5 ballastreise fra New Zealand til San Pedro. Maskineriet om bord var nedslitt og det oppsto havari p\u00e5 begge hovedmotorene, men den klarte \u00e5 kreke seg videre med -3 mils fart p\u00e5 en motor mens maskinfolkene slet og reparerte den andre. Og p\u00e5 denne m\u00e5ten vekslet de p\u00e5 inntil de tok seg frem til San Francisco. Skipets maskineri besto av to 4-sylindret Doxford dieselmotorer med to motg\u00e5ende stempler i hver sylinder. Disse motorene var noen tunge maskiner, men de var noks\u00e5 greie \u00e5 ta stempelsjau p\u00e5 \u2013 tok f\u00f8rst opp toppstemplet (utst\u00f8tstempelet) og deretter bunnstempelet. \u00abNew Zealand\u00bb ble liggende lenge p\u00e5 verksted og det m\u00e5tte skaffes reservedeler fra motorfabrikken i Skottland.<\/p>\n\n\n\n Maskinister med erfaring med disse motorene ble ofte kalt \u00abDoxford-maskinister\u00bb, man m\u00e5tte passe godt p\u00e5, og da gikk det som oftest godt.<\/p>\n\n\n\n Da jeg kom ombord hadde den ligget ved verksted i over ett \u00e5r. \u00abNew Zealand\u00bb ankom til San Francisco 21. desember 1941 og jeg kom alts\u00e5 om bord som motormann den 28. april 1943.<\/p>\n\n\n\n Hele mannskapet var blitt m\u00f8nstret av og det var kun maskinistene som sto igjen en tid. Men f\u00f8r vi gikk ut kom det ogs\u00e5 nye maskinister om bord. Det var foruten en fra Stavanger kun \u00f8stlendinger som var maskinister. Denne karen fra Stavanger var 3. maskinist og jeg ble satt p\u00e5 hans vakt. Under sj\u00f8vaktene m\u00e5tte en ogs\u00e5 holde tilsyn med kjelene og holde damptrykket oppe da skipets hjelpemaskineri, el. generatorer, luftkompressorer og pumper var dampdrevet.<\/p>\n\n\n\n Men da tankskipet endelig kom i fart i mai\/juni s\u00e5 var den i god stand.<\/p>\n\n\n\n Foto: M\/T \u00abNew Zealand\u00bb 15.000 tdw. til Erling H. Samuelsens Rederi A\/S, Oslo. Levert mai 1930 fra Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow. Solgt i november 1950 og seilte under Panamaflagg til hun ble hugget opp i Japan 1954. Fra Stein Erik Dagslands samling. <\/p>\n\n\n\n Tankskipet utf\u00f8rte i juni en reise San Pedro til Honoulu og lastet deretter i San Pedro for Brisbane. Utf\u00f8rte frem til oktober nok en rundreise og avgikk Brisbane via Townsville med <\/p>\n\n\n\n ankomst 27. november med flybensin til Port Moresby p\u00e5 New Guinea. Bensinen ble losset over i mindre amerikanske tankb\u00e5ter p\u00e5 700-800 tonn, og skulle brukes som drivstoff til amerikanske motortorpedob\u00e5ter som opererte i farvannet. Avgikk et par dager etter til Milne Bay p\u00e5 s\u00f8r\u00f8st kysten hvor det var anlagt en flybase og var et viktig milit\u00e6rt st\u00f8ttepunkt i kampen mot japanerne. Milne Bay ligger inne i en elv der omr\u00e5det er dekket av sump og tropisk vegetasjon med stor fare for utbrudd av malaria som p\u00e5f\u00f8rte de australske troppene sykdom og store d\u00f8dsfall. Det ble p\u00e5 denne tid utkjempet harde kamper p\u00e5 New Guinea.<\/p>\n\n\n\n Japanske tropper invaderte tidlig i 1942 denne \u00f8ya og rykket s\u00f8rover med m\u00e5l \u00e5 innta Port Moresby, men fremmarsjen ble stanset av australske tropper som tidligere hadde deltatt i \u00f8rkenkrigen i Nord-Afrika. Japan hadde som m\u00e5l \u00e5 kunne invadere Australia.<\/p>\n\n\n\n Jeg minnes at vi fant Pund-sedler i store mengder som japsen hadde trykket til bruk i den fremtidige okkupasjon, forteller Knut Johannesen.<\/p>\n\n\n\n Restlasten ble overf\u00f8rt til tanker i land. Under tiden i Milne Bay var der ingen angrep av japanske fly, men spenningen var til tider stor. Etter utlossing ble det ingen tid til spyling og tanksjau. Det ble kun satt vindmenn i tank-lukene for utlufting av bensingassen.<\/p>\n\n\n\n \u00abNew Zealand\u00bb avgikk den 3. desember for San Pedro med ankomst 6. januar 1944. P\u00e5 disse turene over Stillehavet gikk vi alltid alene og var armert med en kanon akterut og 20 millimeter Oerlikon maskinkanoner som luftvernskyts.<\/p>\n\n\n\n Under overfarten tilbake til San Pedro hadde skipet ingen observering av fiendtlig aktivitet. Men selv om at ub\u00e5tfaren i Stillehavet var minimal, utgjorde fiendtlige raidere en alvorlig trussel.<\/p>\n\n\n\n \u00abMichel\u00bb, under kommando av Kapitan zur See Gunther Gumprich, var h\u00f8sten 1943 den siste tyske raider p\u00e5 havet. I juni senket raideren i Indiahavet de norske M\/S \u00abH\u00f8egh Silverdawn\u00bb og M\/T \u00abFerncastle\u00bb, tok om bord 19 mann og satte kurs for kysten av S\u00f8r-Amerika.<\/p>\n\n\n\n Den 3. september avgikk M\/T \u00abIndia\u00bb fra Talara i Peru med olje for Sydney i Australia. Tankeren var p\u00e5 14.250 tdw. levert 31. januar 1939 som nr. 2 i en serie p\u00e5 9 identiske skip fra Deutsche Werft i Hamburg som \u00abGermania\u00bb til The Texas Company (Norway) A\/S, Oslo. I 1940 ble navnet endret til \u00abIndia\u00bb og disponert av Nortraship.<\/p>\n\n\n\n Vest av P\u00e5ske\u00f8ya observerte utkikken p\u00e5 \u00abMichel\u00bb den 10. september mastetoppene av \u00abIndia\u00bb og skygget tankeren frem til m\u00f8rket. Raideren \u00e5pnet ild ved midnatt med sine 15 cm kanoner og tankeren sto snart i et flammehav. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli oppdaget av allierte skip trakk angriperen seg bort fra omr\u00e5det for full fart. Det ble ikke gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde eventuelle overlevende og kaptein A. Holm Paulsen og 41 mann kom vekk.<\/p>\n\n\n\n Natten mellom 17 og 18. oktober m\u00f8tte \u00abMichel\u00bb sin endelige skjebne og ble torpedert og senket med alle mann av den amerikanske ub\u00e5ten Uss \u00abTarpon\u00bb utenfor Yokohama. \u00abIndia\u00bb ble det siste handelsskip som ble senket av tyske raidere.<\/p>\n\n\n\n Knut Johannesen gikk i land fra \u00abNew Zealand\u00bb i San Francisco den 6. januar 1944 etter 14 m\u00e5neders tjeneste.<\/p>\n\n\n\n Deretter seilte han fra januar 1944 til mars 1945 som motormann om bord i M\/T \u00abBasilea\u00bb av Oslo.<\/p>\n\n\n\n Foto: M\/T \u00abBasilea\u00bb, 14.930 tdw. til Oslorederiet Tschudi & Eitzen. Levert i juli 1936 av Kockums Verkstads A\/B i Malm\u00f8. Maskineri: seks syl. Dobbeltvirkende MAN dieselmotor som gav 13 mil p\u00e5 last. Solgt i 1952 til Oslorederiet Simonsen & Astrup og omd\u00f8pt \u00abMyken\u00bb, ombygd i 1955 til malmskip og hugget opp i Spania 1962. Utl\u00e5nt fra Stein Erik Dagslands samling.<\/p>\n\n\n\n Knut Johannesen m\u00f8nstret i midten av januar som motormann i San Francisco, eller Frisco som byen ble kalt blant sj\u00f8folk.<\/p>\n\n\n\n \u00abBasilea\u00bb gikk stort sett i samme fart som overnevnte \u00abNew Zealand\u00bb og Klaveness-rederiets M\/T \u00abStiklestad\u00bb med flybensin mellom Australia, New Guinea og New Zealand og San Pedro\/San Francisco.<\/p>\n\n\n\n Avgikk San Francisco 1. mars med olje bestemt for Sydney og Brisbane.<\/p>\n\n\n\n Utf\u00f8rte i april\/Mai og juni\/juli reiser til Peru. Avgikk Talara 14. juli for Sydney, men skipet m\u00e5tte gj\u00f8re vendereis da kaptein Otto Eugen Johansen d\u00f8de den 15, og var tilbake i Talara neste dag.<\/p>\n\n\n\n Knut Johannesen forteller at \u00abBasilea\u00bb var utstyrt med et s\u00e5kalt \u00abSpar-deck\u00bb for frakt av fly som dekkslast. Det ble tatt med opptil 24 amerikansk produserte jagerfly av typen P-51 Mustang som skulle til stillehavsfronten og ble tatt i land i Brisbane.<\/p>\n\n\n\n Men selv om \u00abBasilea\u00bb var et nyere skip, slet man ogs\u00e5 her med mangel av viktige maskindeler etter at forsyningene fra tyske, danske og svenske leverand\u00f8rer stoppet opp. Motorene var tyske MAN, lisensbygget av Kockums i Malm\u00f8. Det kunne til sine tider v\u00e6re vanskelig med reservedeler mange ganger. I l\u00f8pet av krigen kom det i gang et firma i Brooklyn i New York som laget reservedeler til dieselmotorer.<\/p>\n\n\n\n Det var en norsk maskinist med navn Sigurd Golten som etablerte selskapet Golten Marine i Brooklyn, men denne bedriften kunne heller ikke dekke behovet. Leveringstiden p\u00e5 bestilte reservedeler kunne ta lang tid og n\u00e5r disse endelig kom s\u00e5 kunne det v\u00e6re feil eller mangler p\u00e5 delene som var produsert i USA. Skandinaviske og tyske motorprodusenter brukte millimeter m\u00e5l, men britiske og amerikanske benyttet tommer.<\/p>\n\n\n\n Det var i stor grad brennstoffventilene som oftest kunne bli problemet for mange av de norske motorskipene under krigen. Men maskinfolkene slipte og reparerte s\u00e5 lenge det var mulig. Men det var helst stempelringer som var slitevarer og dette ble laget i New York og andre steder i USA, forteller Knut Johannesen.<\/p>\n\n\n\n Men \u00abBasilea\u00bb ble ogs\u00e5 beskjeftiget i andre farvann. I oktober ble tankeren beordret til Den Persiske Gulf og reisen gikk s\u00f8r for Australia og krysset India havet frem til lastehavn i Abadan. Reisen gikk uten eskorte og Johannesen forteller at besetningen var ikke s\u00e6rlig \u00abh\u00f8y i hatten\u00bb da de fikk seilingsordre til Gulfen. Norske sj\u00f8folk var velkjente med den brutale japanske ub\u00e5t krigf\u00f8ringen der skipbrudne ble meiet ned i livb\u00e5tene av maskingev\u00e6r. Men p\u00e5 denne tid av krigen var den keiserlige japanske marinen p\u00e5 defensiven og hadde fra oktober 1944 hendene fulle med \u00e5 demme opp for den amerikanske invasjonen av Filippinene og mindre krefter til \u00e5 drive handelskrig i Indiahavet. <\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge Warsailors avgikk \u00abBasilea\u00bb fra Abadan 4. november fullastet med olje og fulgte samme vei tilbake alene uten rapporterte hendelser med ankomst Brisbane 5. desember. Utf\u00f8rte nok en rundreise til Persiske Gulf og ved ankomst til Brisbane 3. mars, gikk Knut Johannesen og 15 mann i land, og reiste med tog til Sydney.<\/p>\n\n\n\n Men etter kort tid m\u00f8nstret Johannesen ut p\u00e5 M\/T \u00abMosli\u00bb p\u00e5 12.700 tdw. til Martin Mosvold, Farsund. Jfr. Krigsseileren.com oktober 2019 og \u00abEriksbergs 12.000-tonnere\u00bb av Dag Bakka jr., artikkel i NHST 9.mai 1977.<\/p>\n\n\n\n Foto: \u00abMosli\u00bb, levert fra Eriksberg mek. Verkstad i G\u00f8teborg \u00a0i desember 1935. Solgt januar 1951 til Italia og hugget opp i La Spezia 1960. Utl\u00e5nt fra Stein Erik Dagslands samling.<\/p>\n\n\n\n Johannesen kom om bord 7. april da skipet l\u00e5 p\u00e5 verksted i Sydney for overhaling av maskineriet. Da krigen i Europa tok slutt 7. mai 1945 l\u00e5 \u00abMosli\u00bb fremdeles p\u00e5 verksted og Johannesen fikk oppleve fredsfeiringen i Sydney.<\/p>\n\n\n\n M\/T \u00abMosli\u00bb kom seg omsider ut fra verksted og satte kursen rundt Australia, over India havet – gjennom R\u00f8dehavet til Suez. Mens skipet l\u00e5 for ankers i Port Tewfik, ble nyhetene om Japans kapitulasjon kringkastet, og satte dermed sluttstrek for verdenskrigen.<\/p>\n\n\n\n Handelsskipene m\u00e5tte seile videre. \u00abMosli\u00bb lettet anker og passerte gjennom kanalen og satte kurs vestover gjennom Middelhavet. Men hadde fremdeles problem med maskineriet og ble if\u00f8lge Johannesen liggende i seks dager med maskinstopp ved Kapp Verde-\u00f8yene f\u00f8r de tok seg frem til Willemstad p\u00e5 Curacao. Her ble det kjent at skipet skulle laste for England. Johannesen \u00f8nsket \u00e5 komme seg over til USA og ble avm\u00f8nstret. Han gikk den 10. oktober ut som motormann med Olsen & Ugelstads 12.440-tonner M\/T \u00abFalkefjell\u00bb av Oslo, men skipet skulle ikke til amerikansk havn og var sluttet for en reise med dieselolje for Norge.<\/p>\n\n\n\n Mesteparten av oljen ble losset i Narvik og restlasten tatt i land i K\u00e5fjord i Altafjorden. K\u00e5fjord var kjent fra krigens dager som basehavn for det tyske slagskipet \u00abTirpitz\u00bb og her var det anlagt bunkerstanker i land. P\u00e5 vei ut av Altafjorden gikk \u00abFalkefjell\u00bb p\u00e5 et skipsvrak som antagelig var senket under krigen og fikk en 13 meters lang flenge i skroget. Men besetningen tok inn sj\u00f8vann p\u00e5 motsatt side og tankeren ble trimmet rett og reisen fortsatte langs kysten. Ved ankomst til Bergen gikk Knut Johannesen i land 4. desember og skipet gikk til Rotterdam for dokk setting og reparasjon.<\/p>\n\n\n\n Foto: M\/T \u00abFalkefjell\u00bb til Olsen & Ugelstad, Oslo. Levert fra Kockums mek. Verkstads i Malm\u00f8 april 1931 og var i rederiets fl\u00e5te til 1957. Utl\u00e5nt fra Stein Erik Dagsland samling.<\/p>\n\n\n\n Dermed var Johannesens krigseilas forbi, men han valgte \u00e5 fortsette \u00e5 seile i handelsfl\u00e5ten etter fullf\u00f8rt maskinistskole i Haugesund og verkstedtid ved Burmeister & Wain`s Maskin og Skibsbyggeri i K\u00f8benhavn. <\/p>\n\n\n\n Etter krigen kontraherte rederiet H. M. Wrangell to spesialbygde motorskip ved Helsingborgs Varfs A\/B, Helsingborg, for fart p\u00e5 Det fjerne \u00d8sten.<\/p>\n\n\n\n Det f\u00f8rste ble levert i desember 1948 som M\/S \u00abHoi Wong\u00bb (Havets konge)<\/p>\n\n\n\n Og det andre overtatt av Skibs-A\/S Corona 12. november 1949 som M\/S \u00abHoi Houw\u00bb (Havets prinsesse).<\/p>\n\n\n\n Knut Johannesen fikk v\u00e6re med p\u00e5 montering og pr\u00f8ve kj\u00f8ring av dieselmotorene som ble bygget i K\u00f8benhavn og deretter montering om i sistnevnte nybygg og ble p\u00e5m\u00f8nstret 3. maskinist da skipet la ut p\u00e5 sin jomfrureise. Etter denne tid ble Johannesen tilknyttet Wrangell-rederiets \u00d8stenfart og seilte den siste tiden som maskinsjef. <\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger<\/p>\n\n\n\n Intervju av Maskinsjef Knut Marin Johannesen. 1923-2000, Haugesund. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 26. mars 1994.<\/p>\n\n\n\n Linjer rundt jorden, av Dag Bakka jr.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5re motorskip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudenes, av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n Warsailors.Com.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis mars 2019 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Ved krigsutbruddet i 1939 fremstod Japan som \u00d8stens sterkeste milit\u00e6rmakt og hadde siden 1890-\u00e5rene lagt under seg Formosa, Korea, Kinesisk Mandsjuria, og hadde siden 1937 v\u00e6rt i krig med China. Og den 27. september 1940 gikk Japan med i den s\u00e5kalte Anti Komintern-pakten sammen med … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1717"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1717"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1717\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1724,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1717\/revisions\/1724"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1717"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/MS-roseville.jpg\")
<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n