På Bryllupsreise med M/S ANNA ODLAND

«Hvis jeg kunne reist hvor som helst i hele verden ville jeg blitt hos deg»

Ja, det er vel det hun sier med sin penn etter hvert.

Dagbok skrevet av Gine Odland
Vi har vært så heldige å få følge Gine Odland sine krigsopplevelser gjennom dagboken hennes. Hun gikk om bord i svigerfars ny innkjøpte båt en høstdag i 1939. Bryllupsreise sammen med sin ektemann 1. styrmmann Thor Odland. Hun gledet seg veldig til å få ut i verden, før de stiftet hjem i Haugesund. Reisen ble lang! Glade dager og vonde dager. En god del hun hadde villet vært foruten. Krig, kriger og krigen. Hele tiden i en usikker boble, hva skjer nå.

Litt informasjon:

Haugesund sokneprestkontor, klokkerbok nr. B 13

10 Oktober 1939

Lysning 4. Oktober 1939

Vielse 10. Oktober 1939

Thor Andreas Odland, styrmann, sønn av skipper Jacob Odland.

Karen Regine «Gine» Buch, sykegymnast, datter av disponent Hans Christiansen Buch.

Vitner var Kontorfullmektig Tallak Skogland, Salhusveien 25. Fru Helga Buch, Strandgaten 215.

Familien Odland september 1938.

Skrevet om bord i M/S Anna Odland, i Canada og i USA 1939 -45

Renskrev dagbøkene vinteren 1985 kjærlig hilsen din mor Erik Odland

Høsten 1939 var like fin og varm som den vi har hatt i 1984. Jeg hadde vært forlovet med en 1. styrmann i handelsflåten et års tid, han var ute og seilte, men vi hadde planlagt og gifte oss ved første anledning – han var 27 år og jeg nettopp fylt 22. Et nytt skip for rederiet var under bygging i Tyskland, og beregnet ferdig i begynnelsen av oktober.

Jeg hadde jobb som instruktør i Turnforeningen og jeg hadde tenkt å bli hjemme og finne en liten leilighet og stelle til et hjem for oss. Men min svigerfar, som også var reder, spurte om jeg hadde lyst til å være med på jomfru-turen. Jeg takket ja, og regnet med å være tilbake i hjembyen til Jul – det blev 6 år.

Søndag 3. september var en varm, strålende dag, og jeg var sammen med venner på en badestrand. Vi hadde reiseradio med, plutselig stoppet musikken, avbrudt av «Viktig melding». England og Frankrike hadde erklært Tyskland krig.

Det ble stille iblandt oss, det gikk kaldt nedover ryggen. Vi trodde jo alle at Norge som nøytralt land, ikke ville bli direkte innblandet – men jeg visste jo at handelsflåten ville bli utsatt, som i den forrige krig. Jeg tenkte på båten og på mannskapet i Tyskland – om de ville slippe den nye 8700 tonneren fra seg ….

Men den kom hjem 8. oktober, for å proviantere. Den var i «Timecharter» for et selskap i USA for de nærmeste 6 månedene. Skulle til vestkysten, langt borte fra krigs-sonen, trodde alle.

Vi giftet oss 10. oktober og mot min mors advarsel pakket jeg kofferten og flyttet inn i styrmannslugaren til min mann. Jeg ble mønstret på som salongpike uten lønn. Chiefens frue skulle også bli med på tur. Stuerten giftet seg samme dag som oss, og fruen fikk være med over til USA hvor hun skulle bo hos slektninger. Kapteinen heter Sven Larsen – ca. 45-50 år, er gift og har to småpiker. Fruen skal være hjemme hos dem.

Jeg forsøkte nå å skrive ned noe av det som hendte med oss for å gi mine to «barn» (41 og 36 år) en nogenlunde sammenhengende historie. Jeg nærmer meg 70 år- og ingen kan spå om fremtiden, jeg kan jo bli glemsom. Jeg skrev alltid Dagbok fra 12-13 årsalderen. Det var som en god venn som jeg kunne prate med om alt mulig. Så da jeg kom om bord i M/S Anna Odland skrev jeg ned nogenlunde fra dag til dag, det som hendte. Så nå vil jeg renskrive disse dagbøkene som blev et fast punkt for meg i en ufattelig og vanskelig tid under krigen 1940 -1945.

M/S Anna Odland lørdag 14.10. 1939
Kl.1 i natt gikk vi fra Haugesund – på jomfrutur og bryllupsreise – undres på hvor lang den blir. Det var litt vemodig å reise hjemmefra, fra det kjente trygge. Det er krig og hvem vet hva som kan hende. Jeg stod oppe på broen og fulgte med da båten forlot hjembyen, alle som vinket fra motorbåten som var på vei innover- og så lysene fra byen som forsvant litt efter litt. Neste morgen var det en ny opplevelse å se kysten nordover i solskinn, blikkstille og tindrende klar høstluft. Sognefjordens steile ville fjell stupende ned i havet. Vi stoppet utenfor Ålesund kl. 22.00, og kapteinens og 2. styrmanns fruer gikk i land med losen. Nå har vi kurs rett til havs, skal gå nordlig rute opp mot Island. Farvel kjære vakre Norge!

Søndag 15.10. 1939
En rolig dag med søndags-stemning, til middag: Svinestek med surkål og Sviskegrøt. Hav på alle kanter så langt øyet ser. Det eneste liv er skarer av snøhvite måker som kretser over oss. Været er like fint bare en svak bevegelse å kjenne. Dekksgutten er allerede blitt sjøsyk stakkar, det er nok første reis. Håper jeg slipper sjøsyken.

Mandag 16.10. 1939
Thor purret meg kl. 06.00 i dag morges. Fikk klær på meg og opp på broen i en fart. Thor har 4- 8 vakten. Et skip hadde morset at vi skulle stoppe straks, og nå kunne vi så vidt skimte at det nærmet seg i grålysningen. Det var litt nifst. Der kom roende en 10-12 mann i en livbåt, og det viste seg at det var noen av mannskapet på et britisk kontroll skip. Kaptein Larsen måtte vise papirer og svare på spørsmål. Alt var OK, og vi fikk straks fortsette. Det morset «Happy Journey» til oss. Senere på dagen kunne vi se fly høyt over oss, men det forsvant i sydlig retning. Praktfull solnedgang og nymåne.

Tirsdag 17.10. 1939
Etter middagen måtte jeg pakke bort blomsterglass og lysestaker for det slingres ganske kraftig nå. Været øket på utpå kvelden, den reneste berg og dalbane. Merkelig nok er jeg ikke blitt sjøsyk enda, kanskje jeg slipper. Var på broen i hele kveld på 4-8 vakten. Vi har pakket den minste kofferten i kveld. Med passene og viktige papirer. Den skal alltid stå klar sier Thor i tilfelle vi må gå i livbåtene.

Onsdag 18.10 1939
Det har blåst ganske kraftig i dag også, men nå merket jeg ikke så mye til det. Har vasket lugaren vår fra gulv til tak så her er gullende rent. Stormen uler og det knirker og ynkes over alt. Det tar nok tid å venne seg til lydene. Her er et bitte lille kontor vegg i vegg med lugaren, med skrivebord og skrivemaskin, men «leiligheten» vår er ikke stor akkurat. En nokså bred køy på veggen mot kontoret, med tre store skuffer under, et klesskap i hjørnet, fast benk og bord på andre langveggen pluss to stoler. Vask med varmt og kaldt vann, dusj over gangen. Ikke noe vaskeri, så jeg må bruke sinkbøtter til klesvasken. Vi gjør ca. 9 mil, 7 i går. Omtrent 12 døgn over med 10 mils fart.

Torsdag 19.10. 1939
Kl. 5.30 p.m. klokken er over 8 hjemme nå- vi pinser nemlig klokken tilbake når vi går vestover. Det blåser storm og bølgene er høye som hus. Tåke, regn og svær slingring. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville bli sjøsyk og det ser ut til å holde- og jeg er glad for det. Men det er vanskelig å få sove om nettene. Vi så lys fra et skip i sydlig retning i kveld.

Lørdag 21.10. 1939
Nå ville jeg kalle dette for orkan. Dekksgutten er så syk at han må flyttes til sykelugaren midtskips. Barometeret stiger heldigvis. Det er Gudskjelov kvelden, og mannskapet er fine og nybarberte.

Jeg har vasket klær i pøs. Det er ikke greit med håndklær og større ting.

Søndag 22.10. 1939
«Går det ikke fykende, går det ikke rykende» Fint vær igjen og god fart. Solskinn og nesten varmt i solen. Vi fikk en fin måne i kveld. Nå vil jeg gå opp på broen til Thor og prate og kose meg litt. Har skrevet to brev i dag, samler opp og så sender jeg dem når vi kommer til lands.

Jeg savner søt melk og masse frisk frukt.

Tirsdag 24.10. 1939
Tett tåke til litt over middag, fløyten gikk visst to minutt. Senere skinte solen fra klar himmel og vi går for full fart igjen.

I går fikk vi beskjed gjennom Bergen radio at vi skal gå i 5 måneder for Continental Gram & co. Vi skal gå gjennom Panamakanalen, bunkre i San Pedro, videre til Portland Oregon hvor vi skal laste korn for Vladivostok i Sibir. Det blir tvers over Stillehavet. Det blir en lang tur og vi får nok en kold jul der.  Fint vær og god fart. Jeg har skrevet på maskin for 2. styrmann, han har det så travelt.

Mandag 30.10. 1939
Høljende pøsende regnvær. Vi stoppet utenfor Norfolk kl. ½ 3 og fikk kart om bord. Det gikk an å se land og bebyggelse. Nå er vi på vei sydover. Godt at jeg har mange gode bøker å lese og håndarbeidet, men uvær virker negativt på humøret.

Tirsdag 31.10. 1939
Hadde et svakt håp om å våkne til sol og sommer i dag morges, men nei! Det slingrer kolossalt, regner og blåser 25 gr. i luften og 27 i sjøen, så vi er nok i varmere egne tross alt. Fru Landberg og jeg samlet hver vår pøs regnvann og vasket håret i formiddag, men det var ikke noe særlig vellykket eksperiment. «Regnvannet» var nok godt oppblandet med sodavann som båtdekket ble vasket med. Det regnet inn på kontoret og i gangen, så vi hadde en større oppvask. Riktig en begivenhetsrik dag.

Torsdag 2.11. 1939
29 grader i lugaren for øyeblikket, og allikevel er det ingenting sier Thor. Jeg velsigner de hvite forklærne som jeg heldigvis tok med, men jeg peser av varme allikevel. Det er fuktigheten som gjør det så ubehagelig. Vi tre fruer solte oss på dekk i formiddag. Stuerten serverte hermetiske pærer, og vi lekte passasjerer på Cruise. I middagen passerte vi 3 mil av San Salvador, det går fort nå. Flyvefiskene spretter og Thor har trukket i hvitt fra topp til tå.

Søndag 5.11. 1939
Kl. 8. aften. Nå har vi ankret opp på havnen utenfor Colón. Lysene fra Cristóbal til høyre og Colón til venstre tindrer som tusenvis av stjerner. Vi ser lanternene fra flere andre skip som også ligger her og venter på at det skal bli lyst, slik at de kan slippe gjennom kanalen. Det blir nok sent før vi kommer oss til køys i kveld. Thor har en masse han må ordne med.

Mandag 6.11. 1939
Jeg stod opp kl. 1/2 7 for å få alt med, det er ikke hver dag en landkrabbe går gjennom Panamakanalen. Båten ligger nokså nær land, og vi kan se både hus og palmetrær. Tre andre norske båter ligger her, «Daghild», «Sydhav», og «Borgestad», og nå kom selveste «Margrethe» Bakke fra Haugesund.

Det regner i formiddag og fru Ikdal og jeg satt inne hos fru Landberg med håndarbeidet. Rett etter middag kom 10-12 negere om bord som skulle hjelpe oss gjennom kanalen. De hadde småting å selge, og jeg kjøpte kost og lommetørklær med bilder på.

Så begynte ferden.  Vi tre jenter stod ute på båtdekket hele tiden. Tett jungel helt ned til stranden, palmer og alle slags fremmede trær og planter. I lysningene små strå-hytter og alle disse mørke menneskene. De er så blide og ser fornøyde ut. Mange hadde store sorte paraplyer, nyttig både mot sol og regn. En del hvite menn førte togene som slepte oss fra sluse til sluse. Kl. 11.00 p.m. var vi ute på Stillehavs siden, så det tok mange timer. En motorbåt kom ut og tok negrene i land og leverte proviant som stuerten hadde bestilt. Blandt annet svære bunter med bananer som vi kastet oss over. Herlig, jeg har savnet frukt, håper vi får mer av det fra nå av.

Klokken er ½ 1 natt og Thor er endelig fri efter en lang arbeidsdag, det er ikke noen 9 til 4 jobb dette nei. Vi har passert Panama City og er på vei utover, og senere nordover. Fantastisk stjernehimmel, det er noe en blir oppmerksom på til sjøs.

Tirsdag 7.11. 1939
Fint vær og Mexicos skogkledde åser på styrbord side. Har tatt det med ro i dag og nyter tilværelsen. Men hjem til jul kommer jeg nok ikke, da måtte jeg ha snudd nå. Thor nevner ingenting så vi får se hvordan det går. Hvis vi ikke skal tilbake til Europa med det første kan jeg kanskje besøke slektninger i San Fransisco, og så få følge med en norsk båt hjem derifra. Foreløpig kobler jeg av og gleder meg til California «here I come». Stillehavet svarer til sitt navn i dag. Stille og blått så langt en kan se, praktfull solnedgang.

Torsdag 9.11. 1939
En flott dag med strålende sol, blå himmel og blått hav, veldig varmt, men friskt i vinden. Har skrevet på maskin for kapteinen og stått og styrt oppe hos Thor og beundret solnedgangen. Vi gjør 14 mil, livet er deilig en dag som denne.

Jeg er spent på å komme til USA. Far har fortalt om sine reiser i dette svære landet. Han reiste for Bjelland i Stavanger da han var ganske ung, med prøver av norske sardiner. Hans mors bror Harald Knudsen, immigrerte til USA og da far kom dit oppsøkte han sin onkel og traff hele familien. En kusine Ågoth bor fremdeles i San Fransisco. De vet at vi kanskje kommer og hilser på dem, men det blir ikke nå. Vi går forbi til San Pedro for å bunkre.

Torsdag 16.11. 1939
San Pedro. Vi kom hit og ankret opp på reden kl. 8 i dag morges. Det var litt disig, men solen kom snart frem. Skipshandleren heter Bårdsen og er fra Haugesund. Han kom om bord, og vi ble med han i land. Vi for innover i hans lekre motorbåt og kjørte inn til byen i hans flotte bil. Der handlet vi i et svært varehus og så ble vi kjørt på sight seeing. Det ville ta for lang tid å kjøre til Los Angeles og Hollywood, så vi ble kjørt den andre veien langs kysten. Det var en mektig natur, grisgrendt med små bondegårder som ble drevet av japanesere. Kaktus over alt. Og ville blomster i skjønne farger. Vi stoppet på en høyde med praktfull utsikt over Stillehavet. Spiste så lunsj i en idyllisk restaurant i fransk stil «Valentina inn» På terrassen hvor vi spiste var der all slags blomstrende slyngplanter og mer hjemlige blomster som Prestegårdsroser og Margeritter og så midt i november, helt utrolig.

Vi drakk en cocktail før maten, fikk så herlig suppe med saltstenger og oliven og en himmelsk salat, sprøstekt kylling, iskrem og kaffe til slutt. «Sett meg av her- USA er topp»! Men allting har en ende og vi kjørte tilbake til byen. Kjøpte blomster, ferske magasiner og kaker i massevis. Og så var det opp i motorbåten med alle pakkenellikene og full fart tilbake og om bord. Bårdsen var veldig snill og hjelpsom. Han er gift med en dame fra Haugesund, kanskje vi kommer tilbake en gang og får hilse på familien. Nå var der ikke tid, bunkringen tok bare tre timer. Nå har vi epler, druer og søt melk- herlig. Kl. 5 var vi klare til å gå og nå er vi på vei nordover for full fart, tre døgn til Portland Oregon.

Fredag 17.11. 1939
Passerte San Fransisco i kveldingen, bare som et lyshav i det fjerne.

Søndag 19.11. 1939
Kl. 1/2 9 kveld. Vi går nu opp «Columbia River» til Portland og er antagelig fremme ved midnatt. Blikkstille måneskinn, men koldt, merkes at vi er lengre nord. Jeg har skrevet mannskapslister og andre lister for Thor. Det er en god følelse å kunne gjøre litt nytte for seg.

Mandag 20.11. 1939
Vi kom frem til utkanten av Portland kl. ½ 9 i dag morges og tok materialer om bord fra et trelastlager. Det skal brukes til skott i lasterommene. Vi skal ta full last med korn og skal gå 3 turer til Vladivostok for Continental Gram. Russerne sender alt kanskje videre til Tyskland. Kl. 10 fortsatte vi til andre siden av elven og begynte lastingen. Thor står på hodet i arbeid og det er ikke mulig å komme i land i dag. Fire brev fikk vi, tre fra mor og far og et fra venner, det var godt og høre fra dem.

Tirsdag 21.11. 1939
Thor og jeg kjørte med agenten inn til byen kl. 10 a.m. Det var spennende og se en virkelig storby og det myldrende folkelivet. Men alt måtte gå i en sånn fart at ingenting fikk feste seg ordentlig. Alt var dyrt og kronene våre var små i $. Vi spiste lunsj på en kafé, og jeg fikk ordnet håret i Vancouver, en liten by på veien tilbake.

Thor ekserte oppe hele natten. Han har kjøpt radio, og nå spiller den festlig musikk    her i lugaren. Vi skal gå herifra i morgen tidlig, det blev ikke lange tiden under land, men lastingen av kornet gikk så fort. Det ble nesten blåst ned i kamrene gjennom svære rør. Det gikk med andre ord med amerikansk fart. Jeg har sendt brev og julekort hjem.

Onsdag 22.11. 1939
Og vi er nu i sjøen igjen. Det vil si vi ligger ved munningen av Columbia River for tåke, så vi kommer ikke videre før i morgen tidlig. Det er herlig med radioen, jeg forsøker å lære mest mulig engelsk. Jeg leser og forstår godt, men det er vanskelig og føre samtaler, det kommer nok med trening.

Fredag 24.11. 1939
På vei mot Russland. En del regn og slingring. Fikk inn «Norsk Time» fra Seattle på radioen. Det var koselig Der bor visst flere tusen nordmenn i Seattle. Thor har en fjern slektning Henry Odland. I 1935 var han og fruen på en legekongress i Europa. Da benyttet de anledningen til at reise til Norge og oppsøke sine røtter. Han visste at hans bestefar kom fra Haugesund og at han immigrerte til Minnesota i USA. De oppsøkte Thors far og bodde hos dem noen dager, og fikk møte flere slektninger. Det viste seg at deres bestefedre var brødre. Senere har de holdt kontakten med og veksle hilsener til Jul.

Thor har vondt i halsen igjen, han må gå til lege og finne ut hva det kommer av, men det kan bli lenge til.  Her går det smått. Voldsom slingring, vi går i en helt nordlig kurs, det blir den korteste avstand, men kanskje også dårligst vær. Det er en mørk verden vi lever i, krig og uroligheter over alt. Det er visst rett før russerne rykker inn i Finland.

Vi hadde Norge på kortbølgen i dag enda vi er så langt borte.

Torsdag 30.11. 1939
Voldsom sjø og vann over dekket. Russerne bombarderer Helsingfors, hvis de tar Finland, går de kanskje like godt inn i Norge, vi har jo felles grense i nord. Nei jeg må ikke gruble over dette. Galt nok at vi er på vei til dette uhyggelige landet. Målet deres er å få gjort hele verden kommunistisk.

Fredag 1.12. 1939
Full storm, bølger som hus bryter over fordekket. Det er et fantastisk skue fra broen. Godt jeg ikke er sjøsyk, har fått godt lag med å sette sjøbein. Vi gjør bare 5-6 mil i dag. Normalt skulle turen over ta ca. 3 uker, men det blir nok lengre.

Lørdag 2.12, 1939
Samme været, Thor er gjennomvåt til stadighet, sjøene slår mot skottene og der strømmer vann inn i kontoret. En liten drink hos kapteinen i kveld. Jeg er ikke redd uværet, men blir ør av denne voldsomme slingringen. Jeg skriver ikke hver dag, må ta spenntak for å få ned noen ord på papiret. Men det er godt å ha en å betro seg til. Thor er stadig på broen, og helt utslitt når han av og til kan få noen timers søvn.

Mandag 4.12. 1939
Ja, dette er orkan, sjøene slår stadig i skottene, Tre mil i vakten, altså så å si i stampe. I natt slingret det så voldsomt at de svære skuffene under køyen føk ut på gulvet. På 12-4 vakten i natt blev styrbord livbåt og livbeltekasse knust til pinneved. Nå har vi bare en livbåt.

Onsdag 6.12. 1939

Vi står bokstavelig litt på hodet. Smått med søvnen, alt løst må surres og vi har slingrebrett på spisebordet for at vi ikke skal få maten i fanget. Vi ligger på været nå, noe er galt med styremaskinen. Ikke rart, det er noen kolossale krefter i sjøen, kontoret flyter av sjøvann og jeg må tørke opp.

8.12. 1939

Passert 180gr., og hoppet over en dag. Thor er helt utslitt og sover nå heldigvis. Jeg føler meg mørbanket efter uværet, men det har løyet litt nå.

Mandag 11.12. 1939

Dagene går noenlunde like. Russerne herjer fælt i Finland, men lider svære nederlag. Vi sløyfet Klippfisken og sov middag i stedet. Har en masse søvn og ta igjen. Det blåser og regner igjen nå i kveldingen. Jeg spør ikke, men styremaskinen er vel i orden nå siden båten går jevnt og trutt fremover.

Tirsdag 12.12. 1939
Et fryktelig vær, Orkan, og nå og nå går det på nervene løs. Vi spiste middag kl. 2, to timer senere enn vanlig. Thor har det veldig travelt og ser hvit og elendig ut.

Skal sove i los-lugaren i natt, rett bak bestikken på broen. Der høres ikke brakene fra sjøen, så det blir kanskje litt søvn.

Torsdag 14.12. 1939
Utrolig, stillere vær med snøbyger +2 gr. så vi går mot kaldere egne. Jeg har tatt meg sammen, byttet på sengen og vasket klær. Håper vi slipper mer uvær denne siste del av turen.

Søndag 17.12. 1939
Skrevet lister for Thor og det betyr at vi nærmer oss land. Vi går nå gjennom stredet mellom to japanske øyer, kan se snødekket landskap med litt bebyggelse ved kysten.

Mandag 18.12. 1939
Mors fødselsdag, hun er bare 47 år hvis jeg teller rett. Vi er forlangt borte til å sende telegram, men hun vet jeg tenker på henne. Nå er vi snart fremme. Sibirs golde kyst på styrbord side.Tirsdag 19.12. 1939
Kl. ½ 1 i natt ankret vi opp på reden her. Alle mann ble purret og måtte stille opp på båtdekket, fru Landberg og jeg ble kikket i halsen av en lege. Alle lugarer ble gjennomsøkt, radioer og fotoapparater beslaglagt. T.o.m. radiostasjonen blev forseglet, så vi får ingen nyheter mens vi ligger her, helt nifst. Hele dagen har vi hatt russere om bord – de har kontrollert pass og papirer og ellers gått over skipet fra øverst til nederst. Alle med stive uttrykksløse ansikter. Vi kom inn til kai først sent i kveld, og Thor har vært på farten hele tiden. Nå ser han etter lossingen som er begynt og blir vel sen.

Onsdag 20.12. 1939
Vladivostok er et forferdelig trist sted. Bart og nakent, naturen dypfryst og iskald. – som russernes ansikter. Selv kvinnene har triste fjes- ingen smil. Det er de som er nede i rommene og fyller sekker opp med korn som så blir hevet opp på kaien ved hjelp av kranene. Tungvint. Kornet burde kunne suges opp i rør. Kulden er plagsom minus 20-30, verst om nettene. Ingen får gå i land uten spesiell tillatelse, men det frister ikke. Ved langgangen står G.P.U. soldater med bajonetter, det er som en vond drøm. Her losses dag og natt, svære lyskastere er satt opp på dekkene.

Jeg har laget Smørkremkake til Thors fødselsdag i morgen 28 år. Kokken og jeg er fine venner.

Torsdag 21.12. 1939
Serverte kaffe på sengen kl. 7, og så lå vi og drog oss til kl. 1/2 9. Det var deilig og ta det litt med ro. Vi gikk inn til byen i ettermiddag, men det var bare trist, ingen butikker var og se, og skittent og fattigslig over alt, og så den kulden. Kaffebordet hadde jeg dekket og kaken var perfekt. Vi fikk to brev hjemmefra. Senere hjalp fru Landberg og jeg til i byssen med å lage julekaker.

Julaften, søndag 24. desember 1939

Pyntet juletreet i messen, og kokte fattigmenn. En hyggelig kveld. Alle offiserene spiste sammen med kapteinen i spisesalen her ved siden av. Julegrøt, svinestek, rødvin. Presanger, sang og julestemning. Kaffe oppe hos kapteinen og skryt over julekakene.

25.12. 1939
I dag fikk vi beskjed fra agenten om å gå tilbake til Portland, håper vi får bedre vær på denne turen. Kl. 4 lettet vi anker og har nå fått radioene igjen. Jeg har savnet vår, den er en god venn.

Onsdag 27.12. 1939
Forbindelse med Bergen Radio. 15. forsinkede juletelegrammer til oss. De får brevene våre hjemme. … Her sluttet jeg å skrive i dagboken i 2,5 mnd. Vi gikk nemlig to turer til med korn fra Portland til Vladivostok og dagene gikk nokså like hverandre. Været var heldigvis bedre enn den første turen. Dette diktet skrev jeg i april 1940 på den siste turen.

VÅRLENGSEL i sjøen 1.4. 1940

Jeg lengter hjem nå, når luften blir mild,

og dagene lange og klare.

Det er vår hjemme i Norge 1 ste april,

Jeg vil dikte, kunne jeg bare.

Det våres langt ute ved havet i vest

der ute hvor jeg hører hjemme,

Her går jeg og sturer og gråter en skvett

for landet jeg ikke kan glemme.

Jeg ser bare himmel og hav her jeg er,

men skyene ligner dem hjemme.

Luftige- lette- jeg stirrer og ser

at de farer mot vest, snart er de fremme.

Bring en hilsen til hav og til hei

der hvor allting er vakrest i verden.

Hvor fossene buldres og baner sin vei

tar alt vårvilltert med seg på ferden

Bjerkene dufter så sterkt kan du tro

og er lyseste, lyseste grønn,

Bakkene grønnes, blomstene gror

og verden er eventyrskjønn.

Så blir det mai med konvall og syrin,

med lek i de lyse netter.

Jentene ler med blomstergren

til pynt i de lyse fletter.

Sommer og sol, dagene går,

med høyonn og duftende såter

Jeg kan ikke skjønne du ikke forstår

at sinnet og hjertet mitt gråtes.

Men kanskje kommer jeg hjem engang

en drømmende dag i april.

Med himmelblå himmel og lerkesang

Mor- Norge deg lenges jeg til.

VLADIVOSTOK Mandag 8.4. 1940
Vi ligger her igjen for tredje gang med kornlast fra USA Alle håper det blir siste gang, for det er et trist og truende sted å komme til. Nå ligger her forresten tre andre norske skip- og det er hyggelig å kunne gå om bord og hilse på hverandre. Til å begynne med var det forbudt, men kapteinen snakket med høyere hold oppe i byen og fikk det ordnet. Det går sent med lossingen denne gangen siden her er så mange skip. Vi lå i flere dager uten å få gjort noe, men i går forhalte vi og begynte lossingen. Her kommer ingen post om bord, forbindelsen ble brutt da krigen mellom Finland og Russland pågikk. Og antageligvis ikke kommet i gang. Det er lange dager uten radio, og uten håp om post. Vi har ikke hørt nyheter om krigen mellom Tyskland og de allierte på 8-9 døgn, og meget kan være hendt i den tiden. Været er fint, sneen er borte og det blir vel vår her og engang. Jeg har tatt fatt med å male på dekk, tiden går fortere og jeg er ganske flink sier de sakkyndige. I kveld skal vi ha masse folk fra «Utsire» av Haugesund til salt kjøtt og erter. Det blir sikkert hyggelig. De er ferdig losset og skal gå herfra i morgen, gid de var oss. Det er liksom så utrygt å ligge her, vi føler oss nesten som fanger. Kanskje de setter oss i konsentrasjonsleir når de har fått kornet de trenger – huff.

TIRSDAG 9.4. 1940
Jeg kan nesten ikke skrive om det forferdelige som har hendt, men det hjelper kanskje og skrive det ned. Agenten kom om bord til kapteinen med den grusomme nyheten nå i kveld. Tyskerne har gått igjennom Danmark, okkupert landet uten motstand, videre til Norge med skip og fly – har besatt Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Bare i Oslofjorden var der motstand, krysseren «Blücher» er senket. Dette kom naturligvis som lyn fra klar himmel på den norske befolkning. Det er så utrolig at vårt vakre frie land skal komme under de barbarene, de startet jo og 1. te verdenskrig.

All forbindelse med Norge er brutt, hverken telegram eller telefon når frem. Hvordan har de det hjemme og hvordan blir utviklingen. Jeg kom helt i sjokktilstand da jeg fikk høre det, helt nummen.

Mange her om bord tror det ikke, mener vi ikke kan stole på nyheter fra Moskva, men det er dessverre ingen tvil. Bare engelskmennene hadde kommet dem i forkjøpet, de er våre venner. Nå blir vel Norge krigsskueplass, og så er alt borte. Kanskje det ikke varer så lenge, noen må vel kunne stoppe denne sinnsyke Hitler.

Vi lo og spøkte om ham – og nå ser vi hva som skjer. Nå får jeg slutte og skrive og gå til ro. Det blir nok ikke stort søvn i natt. Det går rundt i hodet mitt, allslags bekymrede tanker, nå kan jeg ikke komme hjem. Vi er heldigvis to som kan hjelpe og støtte hverandre.

 Det er mange som har koner og barn hjemme, det kommer å bli vanskelige tider å leve gjennom.

Søndag 12.4. 1940
Det er nok ingen tvil om at Tyskerne er i Norge. Det er begynt å gå opp for de andre om bord nå, det diskuteres frem og tilbake. Det er rimelig å tro at der har vært forræderi med i spillet, invasjonen må jo ha vært nøye planlagt i lengre tid. Quisling ledelsen for partiet N.S. har fått høy stilling, så tyskerne har nok meget å takke han for.

Agenten kommer om bord hver kveld og oversetter fra den russiske avisen. Så vi følger sånn noenlunde med i begivenhetene. Kongen og regjeringen er kommet seg vekk fra Oslo, visstnok Hamar. Ble forfulgt og fortsatte til Elverum. Engelskmennene er begynt å røre på seg. Sola flyplass er bombet flere ganger. Det går rykter om at de vil forsøke å ta Narvik, nordmennene i de ikke okkuperte delene av landet samler seg til motstand. Det er vondt og være her så langt borte uten radio og skikkelig nyhetsdekning.

Det går ikke så verst med fart på lossingen nå, og vi blir ferdig onsdag eller torsdag. Da tenker jeg at det er noen som kaster seg over radioene hvis vi kommer herfra.

Mandag 13.4. 1940
I kveld har Thor og jeg vært på «Segundo» og pratet med noen der om bord. Blant annet 1. styrmann som heter Thorgerssen, han har og fruen sin med. Veldig søt på min alder, de er nygift og rystes over alt det grusomme som skjer hjemme. De skal gå i morgen tidlig og er i hvert fall glad for å komme herfra. Så blir det oss alene igjen. Vi ønsket hverandre lykke til, kanskje vi treffes igjen engang.

Fredag 17.4. 1940
I går ettermiddag slapp vi ut fra Vladivostok og jeg håper aldri mer Russland. Vi har sittet trofast ved radioen, men det er nok ikke riktige nyheter vi har fått. Dessuten er jo all forbindelse med Norge brudt, det er vel helst rykter som siver over grensen til Sverige. Elverum bombet, men kongen og regjeringen er igjen kommet seg vekk. Nordmennene kjemper tappert, men de er nok dessverre både for få og for dårlig utstyrt til å kunne gjøre stort. Tyskerne har satt seg godt fast i Narvik. To norske kryssere er senket utenfor. Engelskmennene vil forsøke å sette i land tropper andre steder.

Lørdag 18.4. 1940
Vi kom ikke lenger på vår vei til USA enn rett ut forbi Japan. Der var sending i radio at alle norske skip må gå til alliert havn for nærmere ordre. Kapteinen mente at USA var sikkert nok, vi skulle jo ut av Time charter. Kl. 5. ble vi praiet av en Australsk hjelpekrysser og fikk ordre om å stoppe straks. To offiserer og tre gaster kom om bord, hadde med både klær og proviant. Så det var prisemannskap. De skulle kontrollere at vi gikk til Hongkong hvor allierte skip ble samlet. Så nå har vi altså fem passasjerer om bord.

Tenk- Hongkong. Thors eldste bror Sverre var på kontoret hos Karsten Larsen der i 8 år, han kom hjem igjen og arbeider nå på kontoret i Haugesund-. Men vi kjenner stedet av omtale «Produce» har 5 Pro båter som går her ute. Fru K. Larsen traff vi i Sverres bryllup, og hun var søt og vennlig. Det er 8 dager til Hongkong. Passasjerene våre tilhører «The British Commenvealth, likeledes Canada, og derfor i krig mot Tyskland.

Fredag 24.4. 1940
Jeg har ikke hatt tiltak til å skrive på veien nedover hit, er vel fremdeles i sjokk tilstand- hvordan kan jeg komme hjem. Fru Landberg er gravid og for henne blir det enda mer problematisk. Hun er 36 år, og det er første barnet. Fru Ikdal gikk i land i USA, heldig for henne, det må være et herlig land og bo i.

Nå ligger vi ankret opp i Hongkongs red, kom hit kl. 11. i formiddag. Marinefolkene har forlatt oss med et mange takk for hyggelig opphold om bord. Været er tåket med regn, så vi ser ikke stort av byen her vi ligger.

Kl. 11 p.m. Kapteinen og vi har spist middag ute i «Repulse Bay» hos Karsten Larsen og frue i aften, og har hatt det så hyggelig. De tok hjertelig imot oss og jeg forspiste meg nesten på den gode maten. Larsen var og forferdet over krigen. De har to unge døtre som studerer hjemme i Oslo, og Larsen selv skulle pensjoneres og reist hjem i Mai. Ja det er nok mange brustne håp rundt omkring.

Ført til senere: Larsens ble internert av Japanerne i 1943, satt i konsentrasjonsleir, overlevde – og kom hjem til Norge i 1945.

Torsdag 2.5. 1940
Vi har ligget her nå i 14 dager. Stadig kommer flere allierte skip, blant annet 25 norske, så her er et hav av skip. Vi har vært om bord i flere, og Thor har truffet mange kjente. Alle er like fortvilet og bekymret, men livet går videre på et vis.

Det er en interessant by, minner om Bergen med villabebyggelsen oppover skråningen til «Peak» som fjelltoppen kalles. Det er bane opp som til «Fløyen», der oppe ligger Den norske sjømannskirken, presten heter Johan Nielsen og er alle tiders. Jeg har fått en sølv-skje hos ham til minne eller «good luck». Det står Hongkong med håndlagde bokstaver. Han har tatt oss og andre i land på sight seeing. Ellers har vi vært flere ganger hos Larsens.

Men over alt og alle ligger dette fryktelige som skjer hjemme. Ingen vet noe om sine familier, det er bare å gruble og håpe det beste. Det er vondt å aldri føle glede lengre, føler at jeg er hundre år. Engelskmennene har trukket seg helt ut av Norge, og det har vakt stor forbitrelse.

Chamberlain er avsatt, avløst av Churchill. Kanskje det blir litt mer fart på sakene. I London arbeides det med å opprette et kontor som kan ta seg av å lede Den norske Handelsflåten, og her ligger vi og venter foreløpig.

Fredag 10.5. 1940
Tyskerne er gått inn i Holland, det er store ødeleggelser. Rotterdam er bombet. England har sendt store flåtestyrker til Middelhavet. Mussolini er gått inn på Tysklands side.

Jeg har sendt brev til tante Gyda i Sverige, ber henne skrive til oss og fortelle om hun hører noe fra familien i Haugesund, men det kan jo gå måneder før vi får svar.

Tirsdag 14.5. 1940
Pinsen er over. Vi var i kirken på «Peak» søndag og hørte norsk Gudstjeneste.

Holland har overgitt seg efter fryktelige bombeangrep. Dr. Wilhelmsen reiser til Canada med familien. Tyskerne har stor fremgang i Belgia også, og har allerede tatt Brussel.

Jeg har fått følge med kapteinen i land et par ganger. Her kan vi fotografere fritt og jeg tok noen bilder av folkelivet i gatene. Kineserne er blide, høflige og takknemlige for lite. Mange familier bor i båter «Sampaner» langs kaiene. Vi lå i tørrdokk et par døgn og fikk sandblåst bunnen, likeledes er hele båten malt grå, og vi har ikke lengre det norske flagget på skutesiden.

Gjett hvem som maler? Jo kvinner. De tjener 10 øre timen pluss matrester, det er trist synes jeg. En Hongkong $ svarer til en norsk krone. Hver morgen kommer en hel gjeng handelsmenn ombord og setter opp små disker med varer. Jeg så til og med en tannlegestol og «tannlegen» gjorde god business blant mannskapet, likeledes frisør, barber.

Kapteinen tok meg med til «Hong Kong Club», helt fantastisk med marmor, skjønne tepper, krystall lysekroner. Der traff vi flere norske kapteiner, og det var en hyggelig avveksling. Vi hadde en drink som het «Gimlet», limejuice, gin og isbiter, I morgen skal vi spise middag der, kapteinen har invitert Larsens og oss.

Onsdag 15.5. 1940
Det blev en opplevelse denne kvelden på «Hong Kong Club». Alle var pyntet, jeg har fått sydd en lang kjole her. Maten var deilig og så en fantastisk dessert «Baked Alaska» kake med iskrem og marengs som var satt i ovnen en stund, cognac helt over, og så satt fyr på, helt imponerende og så godt. Vi hadde det så hyggelig. Et stort orkester spilte, vi danset og jeg glemte nesten å være lei.

Det er kommet ordre fra Nortraship i London. Det blir trist å si adjø, her var så trygt og godt og være.

Fredag 17.5. 1940
Nå har vi vært i sjøen i to døgn, ballast til Calcutta, stykkgods derifra til Suez og Port Said. Jeg har hatt 17. mai sløyfe på meg, men stemningen er heller laber. De får sikkert ikke feire dagen hjemme, men jeg nynner «Ja vi elsker» inni meg.

Været er flott men varmt. Vi har fått to kinesiske boyer om bord, de skal ta seg av vask og stryking av offiserenes tøy. Det blir godt å slippe det en tid. Thor bruker så masse hvitt tøy og uniformer.

Mandag 20.5. 1940
Singapore, stoppet her for ordre. Jeg fikk være med kapteinen i land med motorbåten, og fikk sett meg om. Satt på kontorene og ventet mens kapteinen snakket med folk. Etterpå spiste vi lunsj på en restaurant, der var aircondition, luftkjøling for varmen er kolossal ute. Vi burde hatt det om bord i skipene.

Nå er vi ute i åpen sjø igjen og da blir det straks luftigere. Temperaturen er + 34 grader i lugaren, og vi kan ikke ha ventilene åpne før vi slukker lyset og legger oss.

Mandag 27.5. 1940
Går nå oppover elven mot Calcutta. Det har vært noen fine dager i sjøen, men varmt. Solseilene er kommet opp, og det er fint å sitte på båtdekket. Jeg har stått opp kl. 6 om morgenen og hjulpet Thor med å vaske «teaken» på broen. Tidlig morgen er den fineste tiden på døgnet her i tropene, før varmen trer inn for fullt. Vi møter stadig skip nå, på vei nedover. Hilste nettopp på «Nyco» av Oslo, da blåses det i fløyten fra begge parter. Her er masse av interesse å se langs elven. Landsbyer med stråhytter, allslags vakre trær og palmer. De innfødte fisker med store nett som de kaster utover og så dras inn, eller de kjører med oksekjerrer. Noen spaserer med svære fat på hodet kledd i flagrende gevanter. Plutselig legger de seg ned på kne mot solen som holder på å gå ned og mumler sine bønner. Nå har vi nådd nesten opp til byen og havnemesteren er kommet opp leideren ser jeg.

Onsdag 29.5. 1940
To døgn har vi ligget her nå, en evighet synes jeg men det er vel fordi varmen er så trykkende. Fuktig varme. Særlig om natten er det vanskelig å få sove i +35 grader i lugaren, nå selv gjennomtrekk og vifte på fullt speed ikke kjøler. Vi ligger inne i dokken og laster jute, sekkestrie, blikkplater etc.

Inderne er så tynne så tynne, men de strever og jobber i ett. De har maten sin med som er pakket i avispapir, som de bretter ut på dekket, setter seg så rundt på hælene. Så spiser de ris med litt fisk eller kjøtt i med fingrene. Ikke rart her er så mye sykdom.

 Thor og jeg var i land og så oss om i går kveld. Først på Marine-klubben som ligger rett i nærheten. Der var svømmehall, tennisbane, restaurant med dansegulv, der er store forskjeller på de innfødtes kår og britenes som er koloniherrer. Vi drakk limonade der, og tok så en buss opp til selve byen. Bussen var skranglekasse, full av indere, kvinnene i fargerike «sarier». Vi kom omsider frem til sentrum, og ruslet rundt og så oss om, kom om bord kl. 12.

I dag ble jeg med kapteinen i land. Vi hadde taxi som ventet på oss når vi var inne på et eller annet kontor, så det var riktig storartet. Byen er flott synes jeg. Nydelige bygninger og parkanlegg. Grønne, fløyelsbløte plener og blomstrende her. Vi spiste lunsj på «Great Eastern hotel», byens fineste. Avkjølt luft og et enestående orkester, så jeg er nå heldig som får dilte med kapteinen. Thor kommer sjelden fra om dagen. Da vi kom tilbake var der en lege som skulle vaksinere oss alle mot kopper. Nå er kl. ½ 9 og Thor er vel snart ferdig med dagens strev.

 I radioen hørte jeg nettopp at kong Leopold av Belgia overga landet i går, men det foregår kamper fremdeles.

Søndag 2.6. 1940
Fredag ble kapteinen og vi invitert ut med direktøren med frue og agenten.

Smoking for herrene og jeg trakk med glede i min nye lange kjole, det var godt og pynte seg litt igjen. Vi ble hentet kvart på åtte og kjørt til en meget eksklusiv klubb, som vårt vertskap var medlemmer av. Et glass Sherry ute på terrassen med en praktfull park nedenfor. Så gikk vi opp og kom inn i en dunkelt opplyst sal holdt i blått, grått med et stenk av vinrødt. Tykke tepper og   utallige elektriske vifter i taket. Vi spiste ved et av mange småbord rundt dansegulvet, som var det beste jeg har danset på. Maten var perfekt og det var herlig og danse. Det har alltid vært min ynglings-sport.  I dag morges hentet agenten oss igjen og kjørte til en annen klubb hvor vi svømte i et stort basseng, spiste lunsj der med utsikt over golfbanen, blomster og trær. Det er vondt og tenke på at Inderne i byen sulter, tusenvis av mennesker. Om nettene ligger de tett i tett på fortauene og sover med noen filler over seg. Og så opplever vi denne luksusen, kontrastene er så store, men sånn er vi mennesker, graver til oss selv så godt vi kan, men for å være ærlig, det var gøy med «pust fra den fine verden». Kl. 11. var vi om bord igjen i den fuktige varmen +35 grader i lugaren. Skuffene går ikke igjen og det lukter mugg av klærne. Tirsdag blir vi antagelig ferdig til å gå herfra. Flueplagen er stor her, vi må vifte med serviettene når vi spiser. Ekkelt, får håpe vi ikke blir syke, her er ingen fluenetting.

Lørdag 8.6. 1940
Vi har vært i sjøen i flere dager, men jeg er så syk av vaksinasjonen at jeg ikke har orket å skrive, ikke røret meg i det hele tatt, 39 i feber i flere dager og en vond verk. Flere av mannskapet har vært syke. Men Thor og kapteinen er nok immune fra tidligere vaksinering. Alt har gått rundt i hodet mitt, krigen, angst for dem hjemme, hva skal det bli med oss. Hvor lenge varer krigen? 2-3- år kanskje, en evighet. Det er godt å ha dagboken, den er som en god venn.

Fru Lanberg er og deprimert og redd. Så vi er ikke til hjelp for hverandre. Men hun ble heldigvis ikke så syk, og er ofte innom her med noe koldt og drikke.

Fredag 11.6. 1940
Colombo, Ceylon hit kom vi i går kl. 11 a.m. og ligger på reden med mange andre skip. Blant annet «Nyco» og «Germa». De har ligget her i to uker og ventet på ordre. Det er så usikkert i Italia og vi blir holdt tilbake her inntil videre. Så nå venter vi. Hele tilværelsen går ut på og vente. Og til sist vente på å dø. Det er sikkert ikke det verste. I går aftes hørte vi på radioen at Italia er gått med i krigen på Tysklands side og rykket inn i Frankrike kl. 1/2 6  i morges. Dessuten har Norge oppgitt all motstand. Det tyske flagget vaier igjen over Narvik står det i avisene her. De allierte trengte sine tropper på andre fronter. Og våre folk klarte ikke stå imot uten forsterkninger og forsyninger. Kongen og regjeringen er kommet i sikkerhet i London.

 Alt ser mørkt ut. Her er også meget varmt, men det blåser en frisk bris, og det hjelper godt.

Lørdag 12.6. 1940
Thor og jeg har vært en snartur i land. Det er et malerisk sted med palmer og hvite sandstrender, de innfødte er vakre og vennlige. Vi var inne i små forretninger hvor de solgte smykker og alle slag edelstener og diamanter. De lå på blå fløyel og så fristende ut. Men vi har ikke penger, enda så billig det høres ut, burde vel låne av kapteinen og investere. Men så blir vi vel bombet eller torpedert og da er de vekk.

Torsdag 17.6. 1940
Fikk beskjed i går om å gå til Bombay for videre ordre, og nå letter vi anker. En uke har vi ligget her, rolig og fint.

Det går visst varmt for seg i Rødehavet. En norsk båt ble visstnok senket i Aden i går. Kanskje losser vi I Bombay eller går i konvoi til Suez, det siste blir nok mindre behagelig. Tyskerne fortsetter frammarsjen, har tatt Paris uten motstand og brutt gjennom Maginot-linjen. Mitt humør står på 20 under null.

Arabia sea 20.6. 1940
Mandagskveld gav Frankrike opp og bad om en ærefull fred. Kampene fortsetter i Europa og i koloniene. Her om bord er alt mørklagt t.o.m. lanternene er slukket. Været er ekkelt, høljregn og slingring. Thor er dårlig i hodet, halsen og maven.

Lørdag 23.6. 1940
Vi lå i Bombay i to døgn, i dag morges kl. 8. gikk vi derifra i konvoi. Det blev til det allikevel. Mye kluss med mannskapet, noen nektet og bli med videre, men det er ordnet nå. Vi gikk ni skip, der av 3 norske, har et krigsskip og en hjelpekrysser som eskorte foreløpig. Været er forferdelig, høljende pøsende regn, men det holder kanskje ubåter og raidere borte. Thor har skiftet klær tre ganger i dag. De har begynt å gå tre vakter, så det blir lite søvn for ham. Livbåtene ble utsvingt og kofferten står klar. Alt er mørkt og radioene kan ikke brukes, de kan peiles av fienden. Undres på om vi kommer helskinnet fra dette, flaks må vi i hvert fall ha. Det blir 18-19 døgn hvis alt går bra- ønskes lykke til!Torsdag 27.6. 1940
 Fire døgn nå og et fryktelig vær fremdeles. Sjøen vasker over dekket og det går usigelig langsomt i sikk sakk framover. Jeg er falt til ro, har resignert, det som skjer det skjer, alt er blitt så uvesentlig. Hvis dette er slutten skulle jeg likt å visst om de har det bra hjemme først. Thor er dårlig i halsen igjen og ser elendig ut. Torsdag morgen mistet vi babord livbåt. Jeg kom akkurat ut døren til båtdekket for å se på været. Så en svær sjø komme og løfte livbåten fra davitene, og plupp, der drev den av gårde. Vi kunne jo ikke stoppe der midt i konvoien, så den ser vi nok aldri mer.

Jeg lengter hjem «Evig eies kun det tapte» alt som skjer er som en vond drøm.

Fredag 5.7. 1940
Det er mer enn en uke siden jeg skrev, vi er fremdeles i god behold, og et døgn fra Aden. Været har holdt seg fint de siste dagene, men veldig varmt. Fire krigsskip passer på oss, så italienerne skal få en varm mottagelse hvis de dukker opp. Jeg har vært litt redd når jeg har ligget alene i lugaren om kveldene, mange ligger fullt påkledd, men jeg kler av meg som vanlig.

Lørdag 6.7. 1940
Fars fødselsdag, tankene er hjemme for det meste, kanskje de føler det? Det blev ikke å gå inn til Aden, så vi fortsetter som før. I ettermiddag passerte vi det smaleste av Babel Mandelas stredet, så nå er vi forbi det farligste punktet. Opptil ti krigsskip har fulgt oss her. En tankbåt og et troppetransportskip gikk inn til Aden, så nå er vi 7 handelsskip igjen. De signaliserer til hverandre hele dagen, og krysser stadig for at det skal bli vanskelig for ubåter å følge. Ca. 5 døgn igjen til Suez med denne farten. Stille blank sjø og millioner av stjerner i kveld.

Skjærsminene blomstrer hjemme.

Rødehavet torsdag 11.7. 1940
Været er praktfullt, tindrende sol om dagen. Stjerneklart og kjølig om natten. Tror nesten Rødehavet har fått navnet fra soloppgangene og solnedgangene, de er flammende røde. Stoknes vår kjære båtsmann måtte settes over til en hjelpekrysser som hadde lege med. Det var blodforgiftning, men han fikk heldigvis hjelp i tide. Legen fortalte at Frankrike har måttet overgi hele sin flåte til tyskerne, men at britene har senket flere av de største slagskipene. Alexandria og Cairo er bombet, så vi er vel ikke trygge i Suez heller. Nå er kl. 1/2 5 p.m. og vi passert nå Sinai Berg.

Suez søndag 14.7 1940
Det er søndag eftermiddag og lugaren er full av roser, og druer. Rosene fikk vi i går, duftende røde og gule med gule Margeritter innimellom. Når jeg lukker øynene er jeg hjemme i Norge.

I går ettermiddag kom konvoien hit og ankret opp utpå reden. Byen ligger her til venstre, først Port Tewfik som eies av kanalkompaniet. Suez ligger en halvtime herifra, her er deilig tørr luft og nesten kjølig om nettene. Vi skal losse all lasten her, og ikke gå gjennom kanalen til Port Said, det er visst for risikabelt. Nesten alle gikk i land i går aftes. Men vi vil vente for kl. 4. forhaler vi til kai allikevel. Sender et par brev herifra, et til Sverige og et til Aagoth i San Fransisco.

Tirsdag 16.7. 1940
Søndag var Thor og jeg på «Maltise klubben» Invitert av mr. Bastolew en av stevedorene. Hans tre døtre var der med kavalerer, og vi danset i friluft. I går tok vi toget inn til byen i ½ 8 tiden om kvelden, gikk og kikket i gatene, men alt er mørklagt så der var lite å se. Havnet på «Casino» et strand-hotell med kabare. Vi spiste mat som ikke var god, og så på dansen. En hel del av «våre gutter» var der og de spanderte dyre drinker på jentene. Gikk tidlig om bord. Kapteinen på «Svenør» var her i går aftes, de skal gå gjennom Suezkanalen til Port Said og Alexandria. I dag fikk jeg en stor bukett roser av skipshandleren igjen, det er bare synd de står så kort i denne varmen.

Nå har Thor og resten av mannskapet fått krigstillegg 140 kroner i mnd.

Lørdag

20.7. 1940
Vi tre har spist aftens hos mr. Bohaloha i dag. Først biltur til et telt han hadde ved sjøen, der fikk vi en kold drink, alkoholfri, deilig. Og så hjem til ham. Koselig familie og deilig mat.

Tirsdag 23.7. 1940
I går og i dag har jeg hatt mavetrouble eller «Jyppi Tommy» som det kalles her, men nå er det heldigvis på retur. Sikkert noe jeg har spist, druer kanskje. Jeg må passe bedre på. Det er fødselsdagen min i morgen 23 år, føler meg som en hundreåring. Søndag var vi ute og bilte med Mr. Jones. Kjørte oppover langs vin-havene til Nilen, og var inne og plukket så meget vi ville ha, det var sikkert druene jeg fikk vondt i maven av.

I morgen skal vi kjøre til Kairo, kapteinen holder bil, nei i kveld kl. 6. skal vi starte, det tar tre timer gjennom ørkenen. Jeg gleder meg til å sove en natt i en skikkelig seng, og få se noe av det jeg har lest om Egypten. Pyramidene.

Torsdag 25.7. 1940
Tidlig i dagmorges kom vi tilbake trette og fornøyde. Det var veldig interessant å se Kairo, millionbyen ved Nilens bredd. Bilturen gikk hele tiden gjennom ørken, men der var skjønne farver i solnedgangen. Kl. ½ 10 var vi framme og satte tingene våre ifra oss på hotellet som var førsteklasses. Vi to hadde en hel suite med utsikt over hele byen. Gikk ut og spiste en bedre middag. Dessverre hadde Thor nå fått mavesjau, og kapteinen og jeg var heller ikke helt ok. Neste morgen fikk jeg roser og konfekt av Thor, og allerede kl. 6. startet vi turen til pyramidene, senere på dagen ble det alt for varmt Vi red på kameler og ble fotografert. Bildene ville bli sendt til oss forsikret Beduinene, så vi håper på det. Pyramidene var imponerende, og jeg klatret halvveis opp på den andre.

Senere spiste vi lunsj sammen med den norske konsulen og frue. Senere beså vi «Citadellet» dyrehave og til slutt «Roof Garden» på Continental, så det var en lang og begivenhetsrik fødselsdag. Kjører tilbake tidlig i morgen.

Mandag 29.7. 1940
Lørdag var Thor og jeg hos familien Bohaloha igjen. Vi traff dem på en International klubb og ble med dem hjem. De er veldig snille.

I går var vi på kino for første gang siden Hongkong. Deanna Durbin i «Tesla love», det var morsomt.

I radioen blir det opplyst at vi kan sende brev hjem med 20 ord gjennom Røde kors i London. I morgen skal vi gå herfra til et lite sted lengre syd i Rødehavet og laste fosfat, stedet heter Safaga. Etterpå tilbake til Suez for å vente på konvoi

Safaga lørdag 3.8. 1940
Tenk august måned. Det er Kong Haakons fødselsdag. Tre døgn her og lastet. Dette virker som en gudsforlatt plass, noen få bungalower, fjell og sand, sand og fjell. Veldig varmt, og det ryker så av lasten at jeg må holde meg inne med stengte dører og ventiler. Vi bilte en tur på en og en halv time oppe i fjellene til «Minerne». Det er en slags rase, og noen ingeniører med fruer bodde der, skotske, barnene gikk på skoler hjemme, samme problemer over alt, de kan ikke reise hjem før krigen er slutt. De var vennlige og gjestfrie og ba oss inn til tea. Det smakte herlig. De syntes det var en opplevelse og få besøk.

Søndag 4.8. 1940
I går aftes var vi hos mr. Black som er sjef her, og det var koselig. Stakkars mann han hadde ikke kone engang, tenk alene på en slik plass. Dagene går sent. Kapteinen har latt meg få benytte rederlugaren og badet ved siden av. Nå får jeg bedre plass til å ta øvelsene mine og jeg kan bade når jeg vil. Velge mellom friskt sjøvann eller vanlig varmt/kaldt vann. Jeg svedes veldig, men merkelig nok mest i hodebunnen. Må vaske håret ofte og det er blitt så tynt det faller bent frem ut av varmen.

Torsdag 8.8. 1940
Forlot Safaga og er på vei tilbake til Suez. De siste dagene var hyggelige. Hummerlag og hvitvin her inne hos oss, motorbåt turer i måneskinn. Det var i hvert fall en fredelig plass.

Suez mandag 12.8. 1940
Fredag kom vi tilbake hit og ligger ute på reden. Det er fredelige dager for de har ikke mer last til oss nå. Der kom en ny konvoi mens vi var borte, deriblant «Germa» og «Daviken». Alt var gått bra med dem til nå. Men to skip som gikk inn til Aden var oppe i bombardering, og fikk bruk for antiluftskyts. Her kan vi vente angrep når som helst, og vi har ingenting å forsvare oss med. Vi skal ha to hemmelige passasjerer med til Bombay, fruer til britiske militære.

Lørdag var vi i land og handlet litt. Var i en bokhandel og kjøpte et par engelske krim bøker, og kom i prat med innehaveren som var egypter, og han inviterte oss hjem neste dag.

Fru Landberg skal forlate oss dessverre, men det er ingen vei utenom. Hun skal bo hos den norske konsulen og få barnet i Kairo. Det blir nok vondt å skilles, men om bord kunne hun ikke være lenger.

Tirsdag 13.8.
Thor ble dårlig i går, fikk voldsom hodepine og la seg ned. Jeg pleiet den syke og vi hadde det koselig. Ble med kapteinen i land kl. 10. a.m. og traff kapteinene på «Daviken» og «Bruse Jarl». Den siste og jeg gikk og fikk oss noe koldt og drikke, mens vi ventet på kaptein Larsen. De hadde ligget i Grekenland i to måneder og fått brev fra Norge helt til juli. De høres ut til å ha det bra hjemme, men de tør naturligvis ikke skrive noe annet, da ville ikke brevene ha sluppet gjennom.

Efter aftens rodde Thor og jeg bort til «Daviken» og hilste på kapteinen og styrmennene. Hyggelig, kanskje får vi besøk tilbake i morgen.

Jeg savner fru Landberg, hun var et trygt punkt, nå er jeg alene kvinne om bord.

Søndag 18.8. 1940
Farvel Suez, for denne gang, vi kommer kanskje tilbake, jeg vil ikke ønske det. Kl. 11. a.m. startet konvoien. Det ene skipet efter det andre gled utover, sikkert til nøye avtalte posisjoner. Tretten skip i alt pluss eskorten. Det blir nok en varm tur, akterlig vind. Vi har to damer i 40-50 årsalderen med som passasjerer til Bombay. De er greie og jeg får øve meg i engelsk konversasjon, det går fremover. Vi får BBC. world service på kortbølgen når vi er i sjøen, nyheter hver time, og ellers mange kjekke programmer. T.o.m. nyheter på norsk, stemmen fra London, Øksnevad heter han visst.

I Bombay får vi nokså sikkert post, håper tiden går fort, jeg kan nesten ikke vente. Har ikke hørt fra mor og far på 4,5 måneder. Kanskje brev fra Sverige, og at de vet noe.

Lørdag 24.8. 1940
I går sluttet seks skip seg til konvoien, så nå er vi nitten. Varmen er kolossal, luften står stille, solen steker i stålskottene, svetten renner i strie strømmer. Inni mellom tapper jeg sjøvann i badekaret og ligger der en halvtimes tid. Vannet er lunket, men det hjelper. Håret løsner, jeg greier ut svære dotter, men det må vel vokse ut igjen.

Alt har gått bra hittil. I hvert fall forteller ingen meg om der forsvinner et skip nå og da. Jeg kan ikke tenke på det hele tiden. Alt jeg har sett er en svær hai nær skutesiden og nogen springere. De engelske damene og jeg lærer hverandre å morse, noe må vi finne på, mens vi venter.

Onsdag 28.8. 1940
Mandag forlot vi konvoien utenfor Aden og har siden gått alene for full fart. Fuktig vær, men det er kjøligere. Det blåser kraftig og slingrer en del. Vi hører på nyhetene, men ingenting nytt om Norge.

Fredag 30.8. 1940
I går aften, efter at det var blitt mørkt, ble det plutselig tåke. Det vil si vi trodde det, men det viste seg at sjøen var blitt nesten melkehvit. Et merkelig fenomen og varte i et par timer. I morgen skal vi være fremme i Bombay. Været er deilig i dag. Jeg har vasket håret, det lille som er igjen.

Britene bomber Tyskland som svar på «London blitz». De var nok ikke forberedt på krig britene heller, og har vel ikke så mye å svare med enda, men de venter nok invasjon når som helst.

Bombay 31.8. 1940
Ankret opp her kl. 9.30 a.m. og i middagen kom agenten med posten. Stor spenning hos alle naturligvis. Jeg fikk to brev hjemmefra. Skrevet efter 9. april. Et er datert 23. mai og et 1. juni. Dessuten et fra 2. April og et fra Aagoth i San Fransisco med brev inni fra far. Alt står bra til og de merker ikke stort til krigen i Haugesund, men de bekymrer seg for oss. Min bror Andreas var borte i tre uker, men kom hjem i god behold. Trist at jeg ikke kan ringe eller telegrafere at vi lever fremdeles. Vi sender i hvert fall fly brev herfra, det er i hvert fall verdt et forsøk. Kl. 8. skal vi forhale til kai.

Tirsdag 3.9. 1940
Nå heves gangwayen opp og vi skal ut av dokken hvor vi har ligget i to døgn. Det har vært to hyggelige dager, skulle gjerne ligget her en ukes tid og blitt bedre kjent med byen. Her er deilig frisk sjø rett på og ellers nydelig på alle måter. Store magasiner med stort utvalg av varer. Søndag gikk vi i land i 7 tiden og spiste middag på «Taj» hotel. Der traff vi kapteinen Lampe fra Haugesund sammen med to andre norske kapteiner. Vi satt med dem en stund og pratet om verdens situasjonen. Vi har nok vært heldige som har fått brev hjemmefra efter invasjonen. Andre har ikke hørt noe.

Kinostykket vi senere så var koselig «Swanee River» med alle de kjente melodiene. I går ettermiddag gikk jeg alene i byen i 2-3 timer, kjøpte litt og beundret folkelivet. De indiske kvinnene er nydelig og malerisk kledd. Vi var ute med den norske konsulen og fruen i går aftes, først i klubben og så hjem til dem til middag. Kjekke alminnelige mennesker, Allsand tror jeg de het, jeg er ikke flink til å huske navn.

Jeg forsøkte og sende to brev hjem i går, det gikk ikke for de ville ikke ta imot dem på posthuset. Stor skuffelse.

Torsdag 5.9. 1940
På vei til Colombo. Ingenting nytt, vi går helt mørklagt, det skal være tyske raidere her omkring, de har en base et eller annet sted på kysten av India. I går aften i stummende mørke blev det plutselig satt kraftige lyskastere på oss, og jeg tenkte «nå skjer det vi har gruet oss for så lenge», hjertet hamret opp i halsen på meg. De morset efter navn på skipet vist, hvor vi skulle o.s.v. tilslutt signaliserte de «Good night», så de var nok venner allikevel.

Onsdag 11.9. 1940
Jeg kom plutselig på at jeg ikke har skrevet på flere dager. Vi kom frem til Colombo fredag efter middag. Jeg var i land lørdag, får sydd en sommerkjole og handlet litt, men Thor slapp ikke fra før søndagskveld. Først kl. 1/2 10 gikk vi i land, og rett opp på «Grand» der vi traff norske fra andre skip som ligger her. Vi pratet og jeg fikk svinge meg på dansegulvet. Fem norske skip blant annet «Sydhav», «Borgestad» og «Drafu» ligger her. Klokken 4. p.m. lettet vi anker og er nå på vei til Vizagapatam i India for å laste malm for USA.

I dag ble det sendt en melding til alle norske skip at de må søke nøytral havn, hvis ikke vil alle deres eiendeler hjemme bli beslaglagt.

Torsdag 12.9. 1940
Ankom kl. 6. p.m. begynner lasting i morgen.

Søndag 15.9. 1940
Thor og jeg gikk i land fredag kveld før det ble mørkt. Det er en primitiv liten by, bare innfødte, men morsomt og se på folkelivet. Vi kjøpte små elfenbens elefanter, håndskåret, vi så på mens de ble laget, småting i messing. Et teppe og en koffert. Senere kjørte vi ut til hotellet hvor agenten og fruen bodde, og spiste middag med dem.

Her kom en annen norsk båt i går. «Anatina» av Kristiansand. 1. styrmann derfra kom over til oss om kvelden, en kjekk kar, vi hygget oss. I dag er det søndag og regnvær. Vi skal bort til «Anatina» en gang i dag.

I dag fikk vi en hel del brev ettersendt fra Portland. Helt fra februar og mars, men det var godt å få dem allikevel.

Tirsdag 17.9. 1940
På vei til Cape Town, vi var ferdig lastet allerede søndag aften, men der var varslet cyklon, så vi lå og ventet i går på at været skulle trekke over. Det blev ikke stort av det. Det regner voldsomt av og til, men ikke særlig vind og sjø.

Vi skal få svømmebasseng på fordekket, det blir sydd av seilduk og plassert fra luken og ut til skutesiden på styrbord. Sjøvann skal sirkulere så det alltid er friskt. I går kom kaptein Winsnes om bord fra Calcutta, han blir med oss til USA

Tenk han kommer helt fra Norge. 17 juli fra Oslo til Sverige, Russland, Kina, Calcutta. Han kunne ikke tenke seg og sitte og vente på at krigen skulle ta slutt. 15 juli hadde han vært i Haugesund hos Odlands, alt stod bra til, og han hadde hilsen med fra alle og masse og fortelle ellers.

Onsdag 18.9. 1940
De kinesiske boyene har forlatt oss og reist hjem, så nå har jeg det travelt igjen. Skurer, vasker og stryker. London blir bombet hver natt, men de svarer med samme mynt over de tyske byer.

Krig er meningsløst.

Søndag 22.9. 1940
Så er det søndag igjen, Winsnes forteller så meget, og så underholdende at tiden går fort. Vi står på broen og prater om kveldene og ser på «Sydkorset». Svømmebassenget er åpnet i dag, og er svært populært. Jeg har visst glemt at vi passerte Ekvator på lørdag. Thor har vondt i halsen igjen, det kommer stadig tilbake. Det er enda fjorten dager før vi kan regne med å være i Cape Town, kanskje vi får et års bryllupsdagen der. Nå er det høst hjemme, de tenker sikkert på oss, men vet vel sånn nogenlunde hvor vi er.

Torsdag 26.9. 1940
Jeg har i grunnen ingenting og fortelle, dagene er like, det er kjølig og slingringen er litt plagsom, det er visst for at vi har kis last. I Cape Town er det vår nå, Julen er midtsommer der. Håper vi ligger så lenge at vi får kjøpt frukt, sjokolade og melk.

Det er en trist tid og leve i. Tenk at akkurat vår generasjon skulle begynne livet med krig.

Søndag 29.9 1940
Nå er vintertøyet kommet frem, gensere og ulltepper. Skriver toll og crewlister for CapeTown. Kl. 10. i går aftens forandret vi kurs, det blev en kolossal slingring og ingen søvn, jeg legger meg på benken i natt, får kanskje sove litt.

Søndag 6.10. 1940
I morgen ettermiddag skal vi være fremme, bare fylle vann og bunkre, så det blir kanskje bare 2-3- timer.

Mandag 7.10. 1940
Nå ligger vi på Cape Town red, strålende solskinn. Byen tar seg nydelig ut med «Tablemountair» som bakgrunn. Det er nesten som å komme til Norge. Vi kan ikke gå i land her i egnen kl. 6. p.m., vet ikke hvorfor, men kanskje der blir anledning i morgen. Skipshandleren het Kvale og er fra Haugesund og gikk på styrmannsskolen sammen med Thor. Han er gift med en dame fra Karmøy, de har vært bosatt her en tid.

Tyskerne har gått inn i Romanien.

Tirsdag 8.10. 1940
Et år siden i dag at M/S Anna Odland kom fra verksted i Tyskland til Haugesund. Været er det samme, klart solskinn, men kjølig i skyggen. Kom inn i dokken kl. 5.p.m. og var ferdig kl. 1/2 7 p.m. I kveld var vi hjemme hos Kvale sammen med kapteinen på «Peik». Fru Kvale er søt, hun stekte deilige rømmevafler, og det smakte.

I morgen går vi sammen til byen.

Onsdag 9.10. 1940
En herlig by, skulle gjerne bo her til krigen var slutt. Fru Kvale viste oss rundt i byen, her er et hav av skjønne blomster og en overflod av frukt. Vårkledde mennesker overalt. Vi kjøpte jordbær, kaker og annet godt, og tok med om bord.

Deilig lunsj på en nydelig restaurant «Monica». Var utslitt da vi kom om bord kl. 4. Kl. er 9 nå, og det blir deilig å få sove, var oppe kl. 5 i dag morges.

Torsdag 10.10. 1940
Vår 1 års bryllupsdag. Året blev ikke det vi håpet, men jeg må forsøke å ta en dag om gangen, og glede meg over lyspunktene. Sånn som dagen i dag. Å få ligge under land å få roser og konfekt, alle er så snille. Undres på hvordan alt er om et år, den som lever får se. Kl. 6. p.m. Vi er på vei ut igjen, rosene er satt i bøtte og alt er surret fast. Håper på fint og rolig vær på denne turen, og at vi kommer vel frem til Baltimore i USA.

Der er rykter om japanske raidere her i syd Atlanteren, så vi må ha en god porsjon flaks. U-båtangrepene på konvoiene i Nord Atlanteren bare øker på. Flere norske skip er gått ned.

Mandag 14.10. 1940
1 år siden vi forlot Haugesund og jeg begynte å skrive i denne boken. Vi har akkurat vært rundt jorden i dag, det var et merkelig treff. Det er kjekt å stå i bestikken og se når kursene blir stukket ut fra dag til dag. Siden boyene reiste har jeg stått opp ved kl. 1/2 6 tiden og fått gjort en masse før Thor kommer av vakt kl. 8. Det er måneskinn.

Mandag 21.10. 1940

Når vi går slik med milevis med hav på alle kanter, ikke liv uten oss, og fred og ro da er det nesten ubegripelig at verden står i brann, helt til det smeller, men det vil jeg ikke tenke på. Nå har jeg det skjønt.Nå står solen rett over hodet på oss, og det er svært varmt midt på dagen. Vi maler og jeg maler og jeg er flink får jeg høre, men så er det bare gråmaling.

Om et par dager er vi rett utenfor det bredeste av Syd Amerika. Vi skal bunkre et sted på veien nord over. Trinidad tror jeg. Denne turen har vært stille og fin, og da er det herlig på sjøen. Undres på hvor vi skal efter Baltimore. England?

Onsdag 23.10. 1940
Radioens nyheter i dag. Kairo og Alexandria er angrepet av tyske og Italienske fly.

Håper alt går bra med fru Landberg og barnet, men det må være vondt for chiefen, han snakker aldri og virker tilknappet, nesten forstenet.

I dag passerte vi et lasteskip, det har vi ikke gjort før på denne turen.

Hitler vil at Franco skal la dem få gå gjennom Spania, og ta Gibraltar som er så viktig for den britiske flåte i Middelhavet. Der er ingen grenser for Hitlers planer, han er fullstendig maktgal, det har han nok alltid vært, vi tok ham dessverre ikke alvorlig, kanskje verden lærer til en annen gang.

Lørdag 27.10 1940
Jeg skriver ikke hver dag, for de er jo så like på en så lang tur. Kapteinen og Winsnes var her hos oss og fikk en liten drink før middag, koselig. Klokken 7 p.m. Nå har vi ankret opp på «Port of Spain» red. Det var mørkt da vi kom inn, så vi kunne ikke se noe av landskapet, men her er varm og fuktig tropeluft. Andrestyrmann var hos oss og pratet i kveld, og nå er kl. 12. p.m. Vi slipper og blende her, har fullt lys over hele båten, det er festlig og hjelper på mot og humør.

I går angrep Italia Grekenland og det foregår harde kamper. Britene sender all den hjelp de kan gjennom Middelhavet.

Onsdag 30.10. 1940
Her er stille, varmt og fuktig, 30 grader i lugaren. Byen ligger i en lun vik med grønnkledde åser omkring. Her har vært innfødte i småbåter og solgt masse frukt til stuerten. «Anatina» kom i dag morges, men gikk videre til et bunkringssted lengre nede. De fyller olje hos oss i kveld, og vi går videre i løpet av natten. Sist natt sov Thor en time, i natt blir vel ikke bedre. Han blir stadig tynnere og ser dårlig ut.

«Gone with the wind» går på kinoen her, det hadde vært kjekt å få se den. Men det blir vel en annen sjanse.

Mandag 4.11. 1940
Det blir ca. 7 dager til Baltimore. Gikk fra Trinidad i går aften. Vinden uler, det slingrer, kl. 6. p.m. og det er allerede mørkt ute. Høst, uff da er alt så meget mer uhyggelig. Gleder meg til post, noe må det vel være.

Tirsdag 5.11. 1940
I morgen tidlig engang skal vi være ved fyrskipet, derfra ca. 18 timer oppover Chesapeake Bay til byen. Passerer Cap Hatteras i natt, og da blir det nok koldt for alvor. Hadde ullsteren på meg på broen i kveld.

Onsdag 6.11. 1940
Kl. 12. middag fikk vi los og er nå på vei oppover elven. Temperaturen har sunket til 16 grader i lugaren, og det blåse isende koldt ute. Andre styrmann fortalte at det tyske slagskipet Deutscland har angrepet en konvoi på vei til England og senket flere handelsskip.

Roosevelt er valgt til president i USA visstnok for 4 periode.

Baltimore 7.11. 1940
Kom her i dag morges, ankret opp og skal ikke inn til kai for å losse før lørdag. Fire brev hjemmefra. Tre fra Mars mnd. De sier at alt er bra. De sier de har fått brevet jeg sendte fra Hongkong i mai gjennom Gyda i Sverige, det var i hvert fall et livstegn fra oss.

I morgen får jeg kanskje følge kapteinen i land og kjøpe småting som vi trenger. Trist og koldt vær. Vet ikke hvor vi skal gå herfra, men kapteinen får sikkert beskjed snart.

Lørdag 9.11. 1940
En fetter av Thor`s Far, Ingolf Bakkevig som er bosatt i Brooklyn kom hit sammen med sin frue Solveig. De ligger over her i natt. Vi har hatt det så koselig, masse og prate om.

Tirsdag 12.11. 1940
I byen og handlet for meg selv med bykart og glosebok. Alle er vennlige og hjelpsomme, men det er ikke mange som vet hvor Norge er. Noen sier hovedstaden i Sverige. Jeg greier meg bra med engelsken nå. Thor og jeg var på kino i kveld også «The great Dictator» med Charlie Chaplin, festlig film!

Torsdag 24.11. 1940
Det er ti dager siden jeg skrev sist. Vi har ligget i Baltimore hele tiden. Losset last, vask i dokk, og ellers ventet på ordre. Nå har vi fått beskjed. Herfra går vi til Halifax i Canada og laster krigsmateriell for Suez og Alexandria. Så blir det altså å gå tilbake igjen. Kanskje det er bedre enn England jeg vet ikke. I hvert fall varmere i sjøen hvis vi må gå i livbåtene og drive omkring i dagevis, men det går vel kanskje bra som sist. Vi får i hvert fall kanon og rustning til å forsvare oss med. Har hatt brev fra mor og det er sendt gjennom Sverige, det ble sendt 5 august og de hadde det bra.

Sist mandag tok Thor og jeg toget til New York om morgenen, og kom tilbake samme kveld. Det var en stor opplevelse, selv om alt gikk i en fart. Var på Nortraship kontoret 80 Broad street, og på det Norske konsulatet hvor Thor traff en gammel kjenning fra Haugesund Harry Ånonsen.

Dagen etter ringte en tremenning av meg, Harald Castberg fra Washington, og ville gjerne hilse på oss. Onsdag tok vi toget dit, og de hentet oss på stasjonen med bil. På vei hjem til dem kjørte de rundt i byen og viste oss severdigheter, vi fikk se «Det hvite hus» hvor presidenten bor. Lincoln Memorial og flere andre flotte bygninger. Kjekk frue, Esther og en søt liten gutt på 2 år. De bor i en koselig liten enebolig. Vi spiste middag og hadde en koselig kveld foran peisen, pratet om familie både i Norge og USA, og naturlig nok om krigen. Sov i ektesengene i to timer og tok toget tilbake kl. 4. om morgenen. Det var kommet skjønne blomster til oss fra skipshandlerne, Krug Westergaard og Bø. Ellers har vi kjøpt masse godt til og ha med på den lange turen, og om en mnd. er det Jul. Thor, Chiefen og jeg har begynt å spise sammen med kapteinen her inne i spisesalen ved siden av oss. Vi har spist i offisersmessen til nå, og kapteinen for seg selv. Dette blir mye koseligere. Særlig hvis vi kommer til å hente fru Landberg og barnet i Kairo, og det gjør vi vel hvis alt går bra.

Tirsdag 26.11. 1940
I sjøen på vei til Halifax, surt og kaldt vær. Vi går med full fart.

Onsdag 27.11. 1940
Kuling og sneråk. Måtte slå halv fart i dag morges, derfor nådde vi ikke inn i dag. Tar en svipp utover og går inn når det lysner i morgen tidlig. Pusset messing, vasket klær og skrevet lister for Thor. Nellikene står like fint. Gid de ville vare evig.

Halifax fredag 29.11. 1940
Her er frost, klarvær og bitende koldt. Både i går og i dag har jeg gått en tur, men har ikke vært oppe i byen enda. Lastingen begynte i dag morges. Svære kasser med tanks på 3-5 tonn, og lastebiler på dekk, og i rommene er det ammunisjon og andre ting til fronten i Nord Afrika. Broen blir bygget inn i betong, bare med kikkhull. Og det skal settes opp en kanon akterut. En Canadisk «gunner» skal mønstres på til å betjene kanonen.

Thor og jeg var på kino i kveld og så «Strike up the band» med Judy Garland og Micky Roony, godt med en liten avkobling, og å få le litt.

Mandag 2.12. 1940
Vi var oppe i byen i går kveld, men alt var stengt. Ikke en gang kino om søndagen her. Soldater og gaster over alt. Vi traff en som var godt på støvlene og fortalte oss at han skulle gå «a`cross» i dag! Stakkars ham og andre millioner unge gutter som skal slaktes ned i denne krigen – til ingen nytte.

Lørdag 7.12. 1940
I dag morges kom vi endelig av gårde. Har ligget ute på reden og ventet på bra nok vær til å korrigere. Torsdag var her veldig koldt, steam apparatene frøs i lugaren. Trist at vi ikke fikk brev, for nå går det måneder før vi får høre noe hjemmefra. Vi har fått to maskingeværer på broen, et på hver ving, og en kjekk smilende kanoner. Nå er vi kommet ut i Golfstrømmen, og det er blitt mildere heldigvis, men en del slingring, det blåser kraftig.

Torsdag 10.12. 1940
Fint vær og måneskinn i kveld. Ikke noe varme i luften enda, og det er godt, det blir tidsnok hett, og da forsvinner vel resten av parykken.

Hitler har holdt tale hvor han uttalte at nå hadde han tatt det han ønsket, så nå gjelder det å få tatt alt tilbake. Kanskje han har gitt opp invasjonen i England.

Fjorten dager til julaften, og det blir jul i sjøen i år. Det er i grunnen bra, for ingen kan vel føle noen julestemning i en sånn situasjon som vi er i nå. Jeg har kjøpt en liten presang til hver av besetningen, så koser jeg meg med å pakke inn i julepapir.

Fredag 13.12. 1940
Jeg hører nyheter fra Norge i radio. Ti prosent av de norske juristene er gått inn i N.S. Blant annet politimester Langli og sakfører Olvik Pedersen i Haugesund.

Vi er på 23 grader sydlig bredde, fint vær og nærmere. Dagene går temmelig like, alt går i den samme rytmen.

Vi hørte også på BBC at «Oslofjord» er torpedert på vei fra England til Canada. Veldig trist, det var vår nyeste «Amerika båt».

Tirsdag 17.12. 1940
Varmt og fuktig vær. Passerer Ekvator engang i morgen, og nesten halvveis til CapeTown. Har jobbet hele dagen vasket for kapteinen alle gardiner og portierer, det var en heisen jobb i varmen. Ellers vasker jeg og pynter her hos oss. Må forsøke å lage litt julestemning selv om det er sol og sommer.

Lørdag 21.12. 1940
Thors fødselsdag, 29 år. Var på broen med brett til ham kl. 1/2 6. i dag morges. Nytrukket Macwell kaffe, kaker og smørbrød. Vi drakk sjokolade i ettermiddag, og jeg gav ham lommebok i presang. Det blåser friskt rett imot, og det er fint så lenge det ikke slingrer.

Verden venter, angst og spenning på Hitlers neste «move», blir det invasjon av England eller hva? Håper det blir en utløsning snart, den ene eller annen vei.

Tirsdag 24.12. 1940
Julaften og vi skal spise sammen her kl. 6.. Juletreet er akterut i år. Svinekoteletter, julegrøt, kaffe og snask. Gikk til køys kl. ½ 12. Ingen julesang, godt det er over for denne gangen. Hverdagene er lettere å komme gjennom.

Lørdag 28.12. 1940
En del slingring de siste dagene, men nå er det fint og stille, og vi nærmer oss land. Turen har gått fort og uovertruffen, so far! Jeg skriver brev hjem og vil sende det via Sverige, i håp at det når frem. Fire måneder siden vi hadde livstegn fra dem, meget kan ha hendt på den tiden.

CapeTown 29.12. 1940
La til kai kl. ½ 10 a.m. og gikk videre kl. 4 p.m. Tok bare inn vann og fikk videre ordre. Thor og jeg var oppom fru Kvale, drakk kaffe og spiste norske julekaker. Det er høysommer, deilig og passelig varmt.

Vi skal innom Aden og får konvoi derfra.

Tirsdag 31.12. 1940
Nyttårsaften og den siste dagen i det skjebnesvangre år 1940. Måtte det neste året bringe fred og ro i verden.

Herlig kalkun til middag og riskrem som jeg hadde laget og frosset. I kjøleskapet. London blir bombet hver natt, det er forferdelig.

Onsdag 1.1. 1941
Tror vi er på høyde med Madagaskar, er ikke så ofte på broen, alle virker tause og stresset og det er jo rimelig. Har ikke mye mot på Rødehavet. Det er varme dager og bassenget er satt opp igjen. Det er deilig med en dukkert hver morgen. Vi badet i går aftes i måneskinn, Thor og jeg.

De allierte landet i nord Afrika for en tid siden og er kommet langt inn i Libya. Så nå håper vi at det er begynnelsen på slutten for aksemaktene,

Mandag 13.1. 1941.
Gulf og Aden farlig farvann. Har gått i sikk sakk hele dagen. Været er utrolig fint, stille og tindrende klart, passelig kjølig i luften + 25 grader. Har laget sjokoladeiskrem og venter på at Thor skal komme ned så vi kan kose oss litt. Onsdag er vi i Aden om alt går bra.

Aden 15.1. 1941
Vi er ankret opp på reden sammen med en skokk av andre handelsskip 30-40 stykker. Flere norske, men jeg ser ingen kjente. Fredag skal vi gå i konvoi nordover, så det blir bare en dag og vente her. Det er visst ikke noe og gå i land for her, et ganske lite sted, helt gress og trebart ørken, men fjellene er skjønne i solnedgangen.

Thor drog over til en engelsk krysser i motorbåten og hentet ammunisjon. Her var air raid for et par uker siden. Håper vi får en rolig natt uten forskrekkelser.

Torsdag 16.1. 1941
Klokken tre i natt skal vi av gårde ca. 40 skip, så det blir svære greier å holda formasjon, ubegripelig at vi ikke går inni hverandre. Noen skip er små og gjør bare 8 mil, så det må vel ta ca. en uke til Suez. Håper alt går bra. Har vasket og strøket og badet to ganger.

Lørdag 18.1. 1941
I ettermiddag oppdaget vi et fly over oss, høyt oppe. Der ble skutt efter det av et par av krigsskipene, og det forsvant. Det var antagelig på rekognosering, så vi kan vel vente et større angrep senere. Thor har begynt med 3 vakter igjen, så det blir lite søvn, han ser elendig ut og tar stadig av.

Torsdag 19.1. 1941
Hørte i dag at Suez kanalen var bombet. Det er vel om å gjøre for fienden og stenge kanalen, alle forsyninger til fronten i Nord Afrika kommer nå denne veien rundt Kapp Horn. Middelhavet er for farlig.

Det er en vanskelig tid og leve i, alt går opp i å vente. Nå får vi ta et minutt om gangen. Jeg har badet 3 ganger i dag så grubler jeg ikke den stunden.

Onsdag 22.1. 1941
Vi nærmer oss Suez og skal være fremme fredag eller lørdag. Jeg skriver og vasker. Kjekt å ha det pent hvis vi får besøk. Regner med at fru Landberg kommer om bord med barnet, det blir koselig. Stille overskyet vær. «Clive» er kommet fra Suez og er den eneste som passer på oss nå, merkelig nok. Bak oss går to fine norske skip «Alaides» og «Brattdal», den siste er vårt søsterskip. Dette har vært en tung tur, selv om alt gikk bra. Håper vi treffer noen kjekke folk. Finn Røgenes`s båt «Ada» var med oss i konvoien fra Aden, men er borte nå. Kanskje torpedert, tørr ikke spørre, de forteller ingenting, skal vel spare meg.

Fredag 24.1. 1941
Nådde Suez i formiddag i god behold, det viser seg at vi skal videre til Alexandria og losse lasten der. Det er nærmere fronten og det haster med viktige forsyninger. Det blir en farlig tur. Tyskerne bomber kanalen og byene omkring hver natt sies det her. Startet for kanalen kl. 1. p.m., og det var et flott syn, skinnende blågrønn kanalsolskinn, ørken og fjell på begge sider. Kl. 1/25 p.m. kom vi til en innsjø hvor vi skal ligge over natten, kan ikke bruke lys om natten. Blikkstille og stjerneklart, vi er helt mørklagt. Utrolig at freden kan bli forstyrret av bombefly. I det fjerne ser vi lange lysrekker fra en Italiensk konsentrasjonsleir.

Lørdag 25. 1 1941
Fredelig natt, og fortsatte turen videre gjennom kanalen i dagmorges. Ankom Port Said over middag. Kl. 6. p.m. og vi er på vei til Alexandria, fremme i morgen tidlig. Jeg har fått skjønne roser av kapteinen, gule og mørkerøde, han er så snill.

Alexandria søndag 26.1. 1941
Hele byen er totalt mørklagt, som alle skipene på reden her. Det har vært en uendelig lang dag. Kom hit i dagmorges og la til kai kl. 3. p.m. Trodde Thor skulle få lagt seg tidlig, men en av mannskapet er blitt syk, og han måtte i land og forsøke å få fatt i en lege. Kl. 11 p.m.

Det er trist og sitte her og vente, men verst for Thor stakkar, han må jo være utslitt.

Mandag 27.1. 1941
Chiefen er reist til Kairo, undres på om han kommer tilbake med familien, eller kanskje venter til vi er tilbake i Suez, det er tryggere. Det blir lange dager her under land, Thor er på farten hele dagen. Her ligger en hel del store krigsskip utenfor konvoien vår, de skal vel bite i fra seg når angrepene kommer. Om kvelden settes det opp en mengde sperreballonger.

Tirsdag 28.1. 1941
Kapteinen på M/S Brattdal var her i går. Vi satt oppe hos kapteinen og pratet og hygget oss. Herlig og se et nytt fjes, jeg tror til og med at jeg lo, — og det er lenge siden. Det kjentes godt. Det begynte å blåse i natt. Thor tørnet ut kl.1. for å fortøye bedre og var borte i 3 timer, så det ble lite søvn. Ingen lossing i dag p.g.a. dårlig vær. Luften er helt disig av sand råket fra ørkenen. Vet ikke hva jeg skal ta meg til for å få tiden til å gå, er for rastløs til å lese, godt jeg har dagboken til trøst. Thor har sjelden tid til å gå i land om dagen, det meste av arbeide faller på ham som 1. styrmann, han er så samvittighetsfull, og så er det jo farens nye skip han føler ansvar for. Det er vondt og se på, han springer i et.

Onsdag 29.1. 1941
Fikk være med kapteinen i land i formiddag. Først på sykehuset med Jørgensen og kokken, mavetrøbbel for begge, det slår seg på maven, nerver mener jeg. Så til tannlegen med kapteinen. Mens jeg ventet på ham fikk jeg kjøpt meg to par sko som jeg sårt trengte, og noen småting. Myldrende folkeliv, men nesten ingen kvinner, og de få var tilslørt, de er vel muslimer. Det var fint å få røre på benene igjen efter 50 døgn i sjøen. I kveld har vi tre vært på «Brattdal» til aftens. Båten er nesten lik vår, men en etasje lavere. Deilig mat og koselig med en forandring. 1 styrmann og chiefen kom og opp og det blev morsomme historier, veldig gøy! De hadde en søt hund som het «Busta». Flyalarm!

Torsdag 30.1. 1941
Jeg våknet i natt av flyalarm, men sovnet straks efter, vi har jo ikke noe tilfluktsrom å gå til. Der ble sluppet bomber i natt, men ingen snakker om hvilket skip som ble senket. Det er kanskje for å spare meg, men jeg er vant med at folk snakker til, så det plager meg. Vi er snart ferdig utlosset, ihvertfall til i morgen kveld. Håper vi slipper å vente lenge på konvoi, her er nifst og ligge.

Thor og jeg var i land i dag, han måtte trekke en jeksel. Kanskje den har vært skyld iden hodepinen han har vært plaget av. Klokken et spiste vi lunsj på «Union Bar» sammen med begge kapteinene, og vi to kom om bord kl. 4.

Fredag 31.1. 1941
Ferdig utlosset. Thor slappet litt av og vi gikk på handletur. Seks par strømper til ham, en stor egyptisk lær puff og ikke å forglemme armbåndsur i stål til meg. Det er jeg veldig glad for. I aften har vi vært på kino med 1. Styrmann på et engelsk skip som ligger her ved siden av oss «Arybank». Han er fra Liverpool, er gift og har en gutt på tre år, navnet er Holland. Efter filmen gikk vi til et dansested og satt der og pratet til klokken 1. Veldig koselig og det går fint med engelsken min. Det var bekmørkt i gatene, bare bilene med blendede lykter, og så måneskinn som lyste for oss. I morgen går vi til Port Said for å laste malm for USA.

Lørdag 1.2. 1941
Klokken er 5 p.m. og vi er på vei til Port Said. Efter at vi hadde lagt fra kaien kom chiefen, fruen og barnet, så de måtte ta båt ut til oss. Jeg har ikke sett barnet enda, men det er en liten pike, så nå har vi dyrebar last. Britene går frem i Libya og har tusenvis av fanger.

Port Said søndag 2.2. 1941
Hit kom vi i dagmorges, gikk i nattens «mulm og mørke» var inne og hilste på fru Landberg og fikk se en yndig liten pike. De hadde det godt i Kairo, ingen store forskrekkelser. Herlig vær, solskinn og kjølig. Kapteinen Thor og jeg gikk i land kl. 4 .p.m. Vi gikk rundt og så oss om og havnet på en kafe og drakk kold limonade. Mens vi satt der kom det flyalarm, og vi gikk i «Shelter» sammen med mange andre mennesker. Vi kunne høre dumpe smell og skyting. Alt klart efter 20 minutter. Kapteinen gikk om bord, og vi to gikk på kino kl. ½ 7 og så «All this and Heaven too» med Bette Davis og Charles Boyer. Plutselig blev det lyst I salen, en ropte at det var flyalarm, og at de som ønsket det kunne forlate salen for Shelter og at forestillingen ville fortette. Vi ble sittende, og så resten av stykket som var storartet. Ingenting skjedde og vi kom vel om bord.

Mandag 3.2. 1941
I ettermiddag fortsatte vi til kai nærmere kanalen og begynner å laste i morgen tidlig, tre andre Norske skip ligger her «Thelma», «Vilja», og Thermopylæ», den siste er en av Wilhelmsen. Nå har vi en rolig og koselig kveld med bøker og radio.

Tirsdag 4. 2. 1941
Lastingen begynte i middagen og vil nok ta ca. 14 dager. Ved aftensbordet fikk fru Landberg telegram gjennom Røde kors at hennes mor var død.  Fryktelig trist for henne.Her er nettopp gått flyalarm igjen som varte et kvarters tid. Gikk ut på dekk, men kunne hverken se eller høre noe til flyene. Kapteinen har kjøpt seg Beduiner drakt og var her nede og viste seg i full mundur, alle tiders. Kl. 9. p.m. håper på en rolig natt.

Torsdag 6.2. 1941
Tyske fly har sluppet magnetiske miner i kanalen og et skip blåste opp og gikk til bunns, dermed er kanalen stengt foreløpig. Og det tar vel tid og få ryddet opp. «Vi tre» var i land i dag. Thor får sydd uniform, kapteinen grå dress og jeg drakt i et nydelig lyst blågrått engelsk stoff. Senere gikk vi på kino og så «Broadway Melodi 1940» morsomt.

Ikke air-raid hverken i går eller i dag. De allierte har tatt Bengazi, et meget viktig punkt og Afrikas største flyplass. Tre bergensere er dømt til døden hjemme for å ha sendt hemmelige radiomeldinger til London «frihetssendere».

Lørdag 8.2. 1941
En liten tur i land og kjøpte garn og vil strikke gensere til Thor og meg selv. «Arybank» kom i dag. Her er fullt opp av skip nå. Kanalen er jo stengt, og alle samles her. Det blir kanskje til at vi må gå gjennom Middelhavet i konvoi og ut gjennom Gibraltarstredet hvis det tar for lang tid og vente her, vi får se.

Søndag 9.2. 1941
I kveld har vi vært oppe hos kapteinen sammen med kapteinen på «Thermopylæ» Korneliussen og den norske konsulen i Kairo Vogt og frue. Hyggelig. Tenk kanalen er ryddet, og skipene kan begynne å gå gjennom i morgen.

Torsdag 11.2. 1941
Det er triste tilstander der hjemme høres det ut for i nyhetene både i aviser og radio her. Gestapo herjer verre, det begynner å bli vanskelig med mat, tyskerne tar vel det som er, der står tusenvis av tropper i landet. Holland fra «Arybank» kom bort til oss efter aftens mens kapteinen var her og vi hygget oss alle sammen.

På kino og så «Strange Cargo» med Clark Gable og Jean Crawford etterpå et glass øl på en kafé hvor der var bare mannfolk, flest norske. Jeg fikk en rose av en engelsk gast, orkesteret spilte «Solveigs sang» fikk klump i halsen. Tyskerne strømmer inn i Bulgaria. Det ser ikke ut til at de møter motstand, så er spørsmålet, hva vil Tyskerne gjøre?

Fredag 14.2. 1941
I morgen tidlig er vi ferdig lastet, skal gå gjennom kanalen og begynne den lange turen til USA.  Men nå har vi nettopp hatt flyalarm, det kan jo hende kanalen blir stengt igjen. Jeg var akkurat og hentet drakten min i dag, den er pen, men lys £6-0-0 og det er 102 norske kroner. Vi har brukt for meget penger og nu vil stuerten ha dagpenger for meg, kr. 0.75 pr. dag fra jeg kom om bord. Det blir flere hundre kroner fra jeg kom om bord for 1.1/2 år siden. Holland kom bort efter aftens. I radioen sies det at tyskerne planlegger invasjon av England.

Torsdag 15.2. 1941
Vi kom av gårde i formiddag og ligger nå i Ismalia. Der er britiske soldatposter hver 300 meter langs hele kanalen nå.

Bitter Lake søndag 16.2. 1941
Vi gikk fra Ismalia kl. 4 p.m. og kom så langt som hit kan ikke gå videre om natten p.g.a. blendingen. Vi passerte vraket av et gresk lasteskip som var senket, var dratt inn til den ene siden. Jeg fotograferte, ulovlig vraket gjennom ventilen hos kapteinen. «Arybank» og «Thermopylæ» ligger nær oss, og eller 15.20 andre skip, gode mål for flyangrep. Holland kom i motorbåt og hentet oss bort der til aftens. Ikke så nytt og pent som hos oss. Spiste aftens og drakk sterk engelsk tea med melk i, det er godt. Måtte dra tilbake før mørket falt på. Det ser mørkere ut med krigen enn noen gang. Gruer meg til Rødehavet og vil gjerne ha det unnagjort snarest mulig.

Tirsdag 18.2. 1941
Klokken 4. i dag morges da Thor gikk på vakt kom flyalarmen. Vi hørte flydur og lyder av skudd og bombenedslag, det var veldige smell, så tyskerne er efter kanalen igjen. Derfor er vi her fremdeles. Britene har fly med svære magneter under, flyver lavt og forsøker å få de tidsinnstille bombene til å eksplodere. Jeg badet i sjøen i hele formiddag, litt koldt 16-19 grader, men deilig og få svømme rundt og strekke på kroppen

Torsdag 20.2. 1941
Kapteinen og Chiefen på «Thermopylæ» spiste middag her i dag. Vi skal over der i morgen, i barnedåp. Kaptein Korneliussen skal døpe barnet.

22.2. 1941
Det blev sent før vi kom tilbake, så jeg skrev ikke noe da. Klokken elleve a.m. kjørte vi bort i motorbåten. Lanberg`s med baby, kapteinen og vi. Det er sikkert ikke mange andre som blir døpt innestengt i Suezkanalen. Vi ble vist rundt på et nydelig skip. De har plass til 10 passasjerer, og stort og rommelig overalt. Et glass Sherry på dekket hvor vi fikk hver vår dype liggestol. Baby hadde fått mat og sov i kurven sin. En annen kaptein Iverson fra «Woolgar» ble hentet, så vi var mange til bords. Det var høytidelig med selve dåpen, og ikke en lyd fra dåpsbarnet. Så fikk vi kaffe og likør, og blev til og med overtalt til å spise aftens der. Ingen flyalarm heldigvis, og vi kom os vel hjem i «skumringen. En dag som vi helt sikkert aldri vil glemme.

Søndag 23.2. 1941
Vi hørte at bomber ble sluppet i dag morges, men nordenfor her. Heldigvis så går de ikke efter skipene som ligger her, enda ihvertfalll, det er nok viktigere å stenge kanalen for all trafikk-..

Kaptein Korneliussen er her og vi har hatt kaffe og likør i røkesalongen. I formiddag var Holland, Thor og jeg ute i motorbåten, og så på alle de andre skipene. Her er en fjerde norsk «Solheim» av Larvik. Et vidunderlig vær, rolig og fint og ligge her, bortsett fra flyangrepene.

Onsdag 26.2. 1941
10 døgn har vi nu ligget her og ventet, det blir kanskje 10 til. Den mørkeblå jumperen til Thor blev fin, det er godt å ha et håndarbeide. Hitler har skreket en tale igjen. Holland er trofast og kommer ofte bort og holder oss med selskap. Rett som det er går jeg inn til fru Landberg og ser når «Tertit» blir stelt, en deilig unge, hører aldri at hun skriker. Skulle ønske at vi var vel fremme i USA. Fru Landberg skal bo i Brooklyn med barnet. Der ble søkt fra Kairo om oppholdstillatelse og de har fått leilighet. Chiefen tjener mer enn dobbelt av det Thor gjør, og jeg måtte ha arbeidstillatelse og jobb for å greie meg. Og så vil jeg jo helst bli værende der Thor er så lenge han vil ha meg.

Søndag 2.3. 1941
Det har blåst kraftig både i går og i dag, surt og koldt. Thor og jeg har vært oppe hos kapteinen i kveld og hørte på nyheter i radioen. Han hadde vært borte hos Korneliussen og fått dårlige nyheter. Både Thermopylæ og «Arybank» har fått ordre om å gå til Port Said, ta full last med tropper og gå over Middelhavet til Grekenland hvor krigen raser. Hvis vi ikke hadde vært lastet, måtte vi helt sikkert gått samme turen. Tilfeldighetene råder ser det ut for. Trist og se dem gå, vi hadde fått gode venner. Hørte i dag at en norsk kvalbåt var senket i kanalen, og seks norske sjøfolk drept.

Mandag 3.3. 1941
Vi har nettopp hørt på B.B.C. fra London at 8 Haugesundere er dømt til døden. Seks av navnene oppfattet vi: Sigmund Brommeland, Helge Børset, Gunnar Hellesen, Gunnar Karlsen, Jacobsen i «Dagbladet», han kjenner vi ikke. Det er helt grusomt jeg begynte å skjelve, undrer på hva de har gjort.

Her har nettopp vært flyalarm, og fly over her, hørte maskingeværene fra broen. Vi kommer nok ikke her fra med det første. Det er best og gå til køys og sove bort all elendigheten.

Onsdag 5.3. 1941
Været er fint igjen og alt er lettere. Nå har jeg nettopp hørt den Norske Frihetssenderen oppe hos kapteinen. Soldater fra Norsk Marine i England kom i torpedobåter og gjorde strandhugg i Lofoten i går morges. Tok med seg både tyskere og quislinger. De brakte med seg forsyninger til befolkningen i Svolvær og Stamsund. Nå begynner det i hvert fall å skje ting.

Det er kommet båter gjennom fra Suez i dag, så den delen av kanalen er klargjort.

Lørdag 8.3. 1941
I morgen tidlig skal vi gå det siste stykket til Suez. Ordren kom i ettermiddag, så vil jeg sende brev til Sverige derfra, og håpe de når frem.

Suez mandag 10.3. 1941
Kl. 12 middag forlot vi Bitter Lake, de fleste andre skipene gikk nordover, til hva? Kom til Suez kl. ½ 5 p.m. Passerte tre skip som var senket, det er smalt og komme forbi. Her er massevis av skip bl.a. «Corona» av Haugesund.

Tirsdag 11.3. 1941
Jeg gikk i land med 2. styrmann og noen andre av mannskapet. Varmt, støvet og skittent. Møtte Thor i Port Terwick kl. 12., han hadde fått klippet seg. Mine hårtufser vokser ikke engang. Klokken 2 forlot vi Suez og er nå på vei til Port Sudan for å laste fullt. Thor har vakt til kl. 12. i kveld, så jeg har vært på broen i måneskinn og lyst nesten som dagen.

Jeg tenkte på Holland og på kaptein Korneliussen, og alle de andre koselige menneskene vi traff, og ønsket lykke til for skip og mannskaper. Tro om vi møtes igjen?

Torsdag 13.3. 1941
Vi går i sikk sakk og det blåser. Tyskernes u-ubåtkrig foregår for fullt i Nord Atlanteren, 29 skip senket i forrige uke, tenk på de redslene mannskapene går igjennom. Hvis det er olje eller ammunisjon de fører, så eksploderer jo alt.

Det begynner å bli varmt i luften. Lørdag morgen skal vi være fremme.

Port Sudan lørdag 15.3. 1941
Ankom til middag. Fryktelig varmt, jeg er helt matt, det er uvant nå. Lastingen begynte straks Gun and Hides. Her skal være kino, hotel og sportsklubb, så det høres ikke så verst ut.

Søndag 16.3. 1941
Kolossal varme, var helt i oppløsning i formiddag. Vi to dresset oss opp og gikk i land efter kaffe. Der var en flott swimmingpool nedenfor hotellet, nesten i sjøkanten, her er mye hai så en tør ikke svømme i sjøen. Klokken 7 gikk vi på kino og så et spennende stykke som het «Hurricane».

Tirsdag 18.3. 1941
I land igjen og så oss om. Jeg kjøpte noen småting. Spiste smørbrød og drakk et glass øl på «The Red Pea» hotel sammen med en englender som vi hadde truffet tidligere, Bently. Klokken 8. kjørte vi til den greske klubben hvor vi var invitert av agenten, og satt der til klokken 10. Lastingen er ferdig, men vi har ikke fått ordre. Det er sikkert konvoi vi venter på imens grilles vi langsomt. Her kunne jeg ikke klart å bo, verre enn Safaga.

Torsdag 20.3. 1941
Har forhalt for å gi plass til to andre skip som kom i dag morges, et svensk og et dansk. Lørdag morgen skal vi gå herfra i hurtig konvoi, 11 mils fart.

Lørdag 22.3. 1941
På vei ut av Rødehavet i konvoi. Vi gikk sammen med et hollandsk skip fra Port Sudan, og sluttet oss til konvoien ved middagstider, ni skip i alt, ingen kjente. Thor har vakt til midnatt. Jeg har vært inne og sett når «Tertil» blir stelt, alltid smilende og søt, men må sikkert være plaget av varmen.

Tirsdag 25.3. 1941
Tre dager siden jeg skrev. Det blåser og slingrer ganske mye, det kommer av malmlasten vi har. Forlot konvoien i ettermiddag, og går nå alene for full fart. Mørklagt som alltid. Jugoslavia har gitt seg over til aksemaktene. Men Italienerne får kjenne litt av sin egen medisin. Det går dårlig for dem både i Nord Afrika og i deres hjemland.

Torsdag 27.3. 1941
Fint stile vær og varmt. På broen øver de seg med å skyte med maskingeværene. De kaster tomme blikkbokser på sjøen, og bruker dem til blink. Et fryktelig spetakkel. Vi går på utsiden av øyen Soerota, fart 11 knop. Får visst påsken også i sjøen i år.

Fredag 28.3. 1941
Revolusjon i Jugoslavia, regjeringen avsatt og Kong Paul er reist ut av landet. S/S Salonica senket i Syd Atlanteren.

Den japanske minister er i Berlin og snakker med Hitler. De koker sikkert sammen noe djevelskap, unnskyld uttrykket. Her om bord er vi i full beredskap, nervene mine står på stilker. Det er så fryktelig varmt, jeg svetter bare med den minste anstrengelse. Oppholder meg i lange perioder i badekaret, takk for det. Kaptein Larsen vet ikke det beste han kan gjøre for meg, han er så snill og trygg aldri annet enn vennlighet. Men han må jo ha sine vonde tanker. Bekymringer for kone og barn hjemme, de får naturligvis ikke trekk fra rederiet. Så hvordan kan de klare seg? Han snakker aldri om personlige ting.

Jeg er så glad for dagboken, den er en venn. Fjorten dager til Påskedag. Håper de kan komme seg til fjells hjemme, det er en herlig avkobling.

Onsdag 2.4. 1941
Asmar er falt, nå er det bare Massawa som det er viktig og erobre, og så naturligvis hovedstaden Adis Abeba. Tenk hvordan det må være med krigføringen i denne brennende heten og bare sand.

«Tertil» er og plaget av varmen stakkar, har fått utslett «Prickly heat» og kastet opp i dag. Av og til stikker et hode opp fra nedgangen til maskinen for å trekke frisk luft. Et under at de overlever. Det er sikkert 60-70 grader om ikke mer.

Fredag 4.4. 1941
Utenfor Mosambik, ca. en uke tiil CapeTown. London har att fjorten dager uten air raid.

Onsdag 9. april 1941
Et år dagen for invasjonen. Drink hos kapteinen og hørte nyheter fra London. Tyskerne bombarderer Belgia fullstendig i grus, enda den er erklært «åpen by»! Paris ble spart på den måten, men nå er vanviddet fullstendig.

En flokk svære Albatrosser følger oss. Kanskje det er et godt tegn. Radioen vår gav lyd i går, musikk fra Johannesburg.

Langfredag 11.4. 1941
Det er sen påske i år. Dette døgnet har vært et mareritt. Hølj regn og voldsom slingring. Thor forsøker ikke engang og legge seg i kveld, slenger seg på benken i bestikken hvis det blir mulig. Oljefatene i rommet under oss har forskjøvet seg, det ramler noe helt forferdelig når fatene raser mot hverandre. Noen er knust, tenk hvor glatt det blir i olivenoljen på dørken når de forsøker og surre lasten.

Påskeaften 12.4. 1941
I kveld er jeg så søvnig at øynene vil falle igjen, det ble ikke noe søvn sist natt og Thor har gått i et i 40 timer nå. Han var i rommet hele formiddagen og stuet på oljefat. Slingringen har avtatt litt, og jeg håper vi begge får en god natt. Vi har «Cape of Good Hope» fyr nå og i morgen tidlig er vi inne.

God Påske 13.4. 1941
Kom hit til CapeTown i dag morges og la til kai klokken 12. Thor har sprunget hele dagen. Kvales er bortreist, så vi får ikke hilse på dem denne gangen. Japan og Russland har undertegnet vennskapskontrakt, det er vel noe som ulmer. Nytt raid på Norske kysten.

Onsdag 16.4. 1941
Andre døgnet i sjøen, lå bare 2-3- timer i Cape Town denne gangen. I dag blåser det ikke heldigvis. Ble stoppet i middagen av en britisk krysser og undersøkt. Det var litt nifst da skipet kom stimende imot oss. Forrige tur hendte det samme, da var det om natten og alt er mye verre i mørket. Jeg har klippet kjole og kåpe til «Tertit». Jeg må sy med hånd, men det går nok bra. Hun har fått to musetenner nede i munnen, stor pike snart.

Tirsdag 22.4. 1941
Stille og fint vær med solskinn. Hørte norske nyheter fra Boston i kveld. Kjolen til «Tertit» er ferdig og overlevert. Jeg fikk se den på, helt bedårende. Varmen er plagsom igjen.

Søndag 11.5. 1941
Nesten fjorten dager siden jeg skrev, alt har gått i den vanlige tralten, har passert Ekvator for lengst. Voldsomme angrep på London, men noen invasjon er det ikke blitt. Er begynt å skrive brev hjem, sender det om Sverige og håper det når frem.

Mandag 12.4. 1941
I kveld går vi med lanternene tendt for første gang på seks måneder. Vi nærmer oss et normalt fredelig land. Et av de få.

Rudolf Hess, Hitlers nære medarbeider har falt ned i Skottland med en Messersmidth og er tatt til fange. Merkelig, undrer på hva det betyr.

Tirsdag 13.5. 1941
Stod på broen og så lyshavet fra New York City nærme seg mer og mer. Tårene bare silte og silte. Det ble ikke bedre da vi passerte «Fredsgudinnen» på babord. Ankret opp på reden, og agenten kom om bord med posten. Alle ventet med håp og spenning, jeg håper ingen blev skuffet. 26 brev i alt til oss, heldigvis flere av dem til Thor. Det må ha vært sendt gjennom Sverige. Jeg er så glad, sitter her nesten begravet i gode ønsker og hilsener. Alt står bra til sier de alle.

Onsdag 14.5. 1941
La til kai i Brooklyn 43rd street i dag morges og begynte lossingen. Vi kom ikke i land i dag, her er kommet strenge regler for «imigration», fingeravtrykk o.s.v. så dagen gikk med det. De er nok redde for spioner, og det er jo ikke så rart. Ingolf Bakkevig og Knudsen med fruer kom om bord til oss i kveld og hadde med seg nystekte vafler. Vi har hatt det så koselig, trygt og godt. En masse å prate om. Ingen av dem hadde hatt livstegn fra Norge etter invasjonen. Så jeg er heldig som har en tante i Sverige.

Onsdag 15.5. 1941
Fru Bakkevig og jeg var «Down Town» i Brooklyn i dag og gikk i svære varehus. Jeg hadde jo ikke med noe sommertøy hjemmefra, så jeg kjøpte litt av hvert. Fant to pene kjoler mellomblå med prikker og en mørkeblå med hvitt mønster.

I aften har jeg vært i selskap, sammen med Solveig B. hos en fru Larsen fra Haugesund. De har en Haugesundsklubb og vi var nærmere 20 damer. De snakket en blanding av engelsk og norsk. Kom ikke om bord før kl. 1. i natt.

Fredag 16.5. 1941

Fru Landberg og lille «Tertit» forlot oss i dag, det var vemodig for meg. De har fått en leilighet i Brooklyn og hun har mulighet til å se mannen sin av og til.

Nå er vi på vei til Philadelphia. Andre styrmann og 2. maskinist vil mønstre av hvis ikke jeg og går fra båten. De vil ikke ha kvinner om bord, de bringer ulykke, men det har da godt bra til nå.

Thor sier lite, så jeg føler meg alene med dette problemet. Får bare 30 døgns oppholdstillatelse her, da må jeg reise enten til Mexico eller Canada og søke visum til USA. Og det kan ta tid, de har tusener fra Europa som vil inn i dette landet. Jeg vil helst til Sverige, men det er visst håpløst å komme seg dit.

 Thor er ikke frisk og burde bli grundig undersøkt. Vekten er gått ned fra 80 kg. Til 65 kg siden vi giftet oss, og han har alltid vondt et eller annet sted. Alt går rundt i hodet på meg. Dette er det eneste hjemme vi har, og jeg vil så gjerne bli her.

Philadelphia lørdag 17. mai 1941
Klokken 5 a.m. kom vi hit. I kveld var Thor og jeg på 17. Maifest i Den Norske Sjømannskirken her. Presten heter Steensnæs og er fra Haugesund, han var den første opp gangwayen da vi kom hit.

Det var hyggelig og den norske kolonien her, og andre norske sjøfolk. I morgen reiser vi til New York for å forsøke å ordne dette med oppholdstillatelse for meg.

St. George hotel, Brooklyn New York 18.5. 1941
Skipshandleren og sønnen kom og hentet oss her på hotellet og vi fikk bile inn til Manhattan med dem. I kveld var vi sammen med Bakkevigs og beså kjempebyen, i hvert fall ovenfra. På toppen av «Empire State building» var der en suvenirbutikk hvor jeg kjøpte en nydelig teskje i sølv med bilde av bygningen.

Tenk der traff vi styrmann Torgersen og frue fra «Segundo som vi var sammen med i Vladivostok, verden er liten. Jeg fortalte at jeg antagelig måtte gå i land. Og hun fortalte de hadde forsøkt å tvinge henne og, men hun hadde nektet og sa. «Min plass er ved min manns side». Vi pratet en lang stund der oppe mens vi beundret utsikten fra den utrolige høyden. De skulle av gårde neste dag, og hadde ikke tid til å komme om bord til oss. Så vi ønsket hverandre lykke til og sa adjø. Efter krigen fant jeg ut at Segundo ble senket i den konvoien til England. Torgersen ble reddet, men fruen omkom. Bakkevigs inviterte oss med på en restaurant «Wivel» hvor vi spiste herlig middag, de kjørte oss hjem senere.

Mandag 19.5. 1941
Fulgte Thor på Notraship og snakket med Hilmar Reksten, han er visst sjef der. Han sa at ingen får lov og mønstre av i USA nå, så kanskje jeg kan få være om bord og bli med til Australia.

Tirsdag 20.5. 1941
En kjekk kveld oppe hos kapteinen. Tre norske ungdommer på visitt: Alfhild Hamnevig, 23 år, og fetteren som het Kristoffer Hamnevig og Ole Johansen fra Oslo. Vi har søkt til immigrasjon her om å få mønstre av, men får ikke beskjed før Galveston, der vi skal gå til herfra for å losse resten av lasten. Jeg har vært om bord i hele dag, er begynt og pakke mellom alle tårene. At kapteinen kan gjøre dette, men Thor sier at U-ubåtkrigen blir bare verre og verre, og der er ikke noe sikrere sted enn her, men jeg vil helst reise til Australia med M/S Anna Odland.

Søndag 25.5. 1941
Det er deilig og rolig og være i sjøen igjen, jeg trives best der. Lørdag senket tyskerne Englands største slagskip «Hood» på flere tusen tonn og 1300 mann omkom. Britene har senket tyskernes nyeste slagskip Bismarck. Tenk på alle de tusener av ungdommer som må dø, – helt meningsløst.

I dag skal President Roosevelt tale, det blir spennende å høre hva han har å si. Torsdag skal vi være fremme i Galveston. Jeg pakker. Thor vil følge meg til jeg har fått visum til USA. Samtidig vil han legge seg inn på «John Hopkins Hospital» i Baltimore noen dager for å få tatt alle prøver. Jeg vil helst være her. Men jeg pakker, godt vi kjøpte stor koffert i Wisagapatan. Har skrevet flere brev.

Galveston 29.5. 1941
Her ligger vi på verksted, kom i dag morges og skal i tørrdokk lørdag. Ser en annen norsk båt her «Gallia» av Oslo, pøsregn varmt og fuktig.

Lørdag 31.5. 1941
Alt er i orden, dessverre! Thor og jeg mønstrer av. Vi tar toget til Washington hvor jeg skal være hos Harold og Esther mens Thor er på sykehuset. Dette var den beste løsningen, han må jo til lege. Men jeg synes det er så trist. Båten er det siste stykke Norge vi har igjen. Men jeg håper jeg får være med senere, krigen må da vel engang ta slutt.

Lørdag 1.6. 1941
Kaptein Kolstø, Thor og jeg har vært på en pen Restaurant her og spist middag. Air condition og godt orkester. De spilte «Thanks for the memories», den er nydelig.

Men jeg sørger inni meg, hva skal det bli med oss? To fattige flyktninger uten land.

Søndag 2.6. 1941
Stått på hodet i kofferter, tollen har vært her, og koffertene er tatt i land. Veldig varmt.

Tirsdag 3.6. 1941
Thor og jeg mønstrer av M/S Anna Odland, Sagt adjø til alle og tok bilder. Torger Baustad er kommet som avløser for Thor. Vi stod og vinket og fulgte båten da den forsvant som en prikk i horisonten. Følte meg helt knust. I natt skal vi sove på et hotell her, og i morgen begynner turen nordover for oss ut i det uvisse.

Onsdag 4.6. 1941
På vei til Washington D.C. Toget heter «Silver Streak», er luftavkjølt og har stoler som kan vippes bakover. Men jeg får ikke sove i stol. På damenes «Bestroom» oppdaget jeg en benk med puter. Så efter at det ble mørkt og alle hadde «Settled for the night», listet jeg meg ut og fikk sove noen timer der. Thor hadde sovet hele natten i stolen sin, og ikke merket at jeg var borte engang. Det er et hurtigtog, og om kvelden klokken 8 var vi fremme i Washington. Ester, Berit og Harold tok imot oss på stasjonen, og det var godt å få komme hjem til dem. De store koffertene går videre til New York. Skipshandleren skal ta vare på dem til vi kommer.

Thor legges inn på John Hopkins Hospital og er der i tre døgn, møter meg i New York onsdag 12.6. Blir i New York en uke og bor på «Hotel Pennsylvania».

På Notrashipskontoret treffer vi en nordmann, Per Fogstad som er gift med en Haugesundspike, Constanse Østensjø. Våre foreldre er venner og hennes søster en klubb venninne av meg. De inviterte oss hjem til middag og vi kjører med Fogstad`s til deres hjem utenfor byen. De har to småpiker, vi hadde en koselig kveld, masse å snakke om. 9 april 1940 var de bosatt i Syd Amerika og da søkte han og fikk jobb i Notraship i New York.

Jeg trodde været ble kjøligere jo lengre nord vi kom varmen i New York den uken var voldsom. Hælene på skoene mine hang fast i asfalten. Men vi tok buss, satt oppe i 2. etasjen friskt og herlig og fikk virkelig se en del av den kjempe byen. Central Park, Park Avenue, 5th Avenue med alle de skjønne butikkene, og Harlem og Bronx. Vi gikk til og med inn i vestibylen på «Waldorf Astoria» hotel.

Broadway ved natt, og mye mye mer. Det var et minne for livet.

Onsdag 18.6. 1941
Tok tog til Montreal Canada, kom frem samme kveld klokken 7 og tok inn på Ford hotel. Montreal var enda varmere enn New York. Vi hadde håpet at oppholdet her ville bli kortvarig. Dr. Odland i Seattle som garanterte for meg hadde arbeidet med dette i lengre tid. Men det viste seg at de nye restriksjonene som nettopp var innført laget en masse problemer og forsinkelser. Kronene våre minket faretruende. Heldigvis hadde Nortaship kontor også her, sjef var skipsreder Erling Samuelsen. Thor snakket med ham og forklarte situasjonen, og fikk da en midlertidig jobb i mannskapsavdelingen. Han ville ikke ta imot mer lønn enn det han hadde hatt om bord. Kroner 400 pr. mnd. = $100. Det var ikke meget og leve av. En søster av fru Odland i Seattle var gift og bosatt her i Montreal, og vi ble invitert ut til dem en dag.  De hadde et koselig hus ute i West Mount, to søte døtre 14 og 17 år. Familien skulle tilbringe sommeren i en hytte de eide i New Brunswick, og tilbød oss og « passe huset» i den tiden de var borte. Det blev jo redningen for oss. 15 minutter for Thor med trikken til jobben. Og deilig have med store trær, det var som en deilig drøm.

Jeg har glemt og fortelle hva som skjedde med Thor på sykehuset i Baltimore. Alle prøver ble tatt og røntgen av hodet, lunger alt mulig t.o.m. hjerteprøve og naturligvis blodtrykk etc. Det eneste de fant var et skjevt ben i nesen (mulig årsak til hodepine), undervektig 10-15 kg. Lavt stoffskifte ellers ingenting galt fysisk. Får håpe han legger på seg og føler seg bedre når han får roet seg ned litt. Men jeg forstår han har skyldfølelse for at han har forlatt skipet.

Grosvenor ave Westmounth 25.6. 1941
Vi er flyttet inn i familen Gallops hus. Heldigvis ble det bare 8 dager på Ford Hotel. Er begynt som husmor og forsøker å lage mat. Må få tak i en kokebok, for jeg kan ikke stort. Jeg hadde tenkt å gå på husmorskole hjemme, men det ble aldri noe av. Vi har vært i Den Norske sjømannskirken her og alle tar vel imot oss. Presten heter Berge Øverland, og fruen er veldig søt, begge 30-40 års alderen. Vi ble bedt hjem til dem en kveld og hadde det så koselig. Der traff vi fru Rasmussen fra Kristiansand. Hun reiste med mannen da krigen kom, han er kaptein på «Polycastle». Nå har hun leilighet og mannen har sitt hjem som han kan komme til når skipet er på disse kanter. Hun har nettopp fått en liten gutt.

For meg blir det litt ensomt og være alene hele dagen, om bord var der alltid noen og prate med.  Men her er et herlig bibliotek i nærheten og matbutikker rundt hjørnet, så alt er fint så lenge vi får være her. Og så er det å vente igjen, nå på visum fra USA. Hvis Thor kommer vekk på sjøen så må jeg jo ha arbeidstillatelse, for å få jobb og forsørge meg selv. Gallops kommer ikke tilbake før i september, og jeg håper inderlig at alt er i orden med papirene mine til da. Vi kan spare litt penger nå når vi slipper og spise ute og ikke har husleie. Men jeg savner sjøen og livet om bord, men det blir nok bedre etterhvert.

Thor plages av hodepine og «Alea Sezer» ruinerer oss snart. Skulle hatt en liten jobb, men det er strengt forbudt for meg og ta arbeide her. Så vi får suge på labben til tingene ordner seg.

Montreal er en stor pen by som ligger ved St. Laurence River. Om våren og sommeren er det stor skipsfart her og videre til byer i USA som Chicago og Detroit. Vintrene er veldig kolde, elven og kanalen fryser til og skipene kommer ikke lengre enn til St. John og Halifax som ligger til havet og har isfrie havner. Den uken vi bodde på hotel gikk vi ofte rundt i byen og så oss om. Byen var jo fransk engang og her er mange vakre gamle bygninger og ikke å forglemme «Mount Royal» fjellet mitt i byen. En utkikkspost nærmest, jeg gikk opp til toppen flere ganger for meg selv 10-15 minutt rolig gange, men der er fin utsikt over byen og St. Lawrence River. Og helt oppe var det ikke så trykkende varmt, der var alltid en liten lufting.  Gallops hus er stort og kjølig i skyggen av store Maple trær. Jeg ringer til fru Øverland av og til og får en prat. De var her og spiste aftens med oss her forleden dag, og vi hadde en koselig stund. Men de må jo ha barnevakt så det kan ikke bli så ofte. Ikke noe nytt fra Dr. Odland om mitt visum, men jeg må ikke gå å tenke på det alltid. Men om 4 uker kommer familien her hjem igjen.

I neste uke kommer forfatteren Nordal Grieg og skal tale og lese dikt i sjømannskirken. Da kan vi få hilse på ham og fruen Gerd. Vet ikke om de var ute av Norge den 9 april, men det får vi nok høre om.Mesteparten av bagasjen vår står i New York, så vi har ikke så meget å pakke når vi skal reise herfra. Lengter hjem og noe må ha hendt siden vi aldri får brev mer. Mor var blitt innkalt til Gestapo, brevsmuglingen til Sverige var blitt avslørt, det var slutt! Hun fikk advarsel, men ikke straff heldigvis. Krigen varer videre, flere og flere torpederinger i Nord Atlanteren og andre steder, og blitz i London, men ingen invasjon enda. Forsyningene kommer for det meste herfra Canada og USA, så nå gjelder det å få has på de tyske ubåtene.

7.9. 1941
Så måtte vi flytte og pakke igjen. Fant et ledig rom hos en fru Loggu. Hun lot oss få sitt soveværelse og bruker selv et mindre innenfor kjøkkenet. Vi får stelle oss mat, men vi trives ikke med og alltid sitte på soveværelse.

Jeg stekte sild til middag og dagen efter ble vi oppsagt. Fruen orket ikke matlukten, og det kan jeg forstå. Så nå leter vi efter et annet rom, jeg springer rundt hele dagene. Lite og velge i, det meste er for dyrt, vi må jo ha litt penger til mat. Klær får vente. Tilslutt fant jeg et soveværelse med adgang kjøkken og bad hos et ektepar i Easterbrook, bak en kommode, seng og en stol, så vi måtte skifte på å sitte på den når vi var hjemme om kveldene, og det er vi jo for det meste.

Vi kan benytte stuen om kveldene når de er ute, men det er de aldri. Alt «sølvtøyet» deres er merket med navnet på en eller annen restaurant eller hotel her i byen, men de er snille og det må jo gå til vi kan finne noe bedre.

Dagene blir lange for meg. Den dagen vi kom dragende med koffertene våre, var det politibiler og en masse mennesker samlet tvers over gaten fra oss. Neste dag hørte vi at en mann hadde skåret strupen av konen sin, så det var en nifs begynnelse. Heldigvis går ekteparet her på arbeid tidlig om morgenen, så vi har kjøkkenet for oss selv til frokost.  Hver dag håper jeg at jeg får gode nyheter fra Seattle.

Thor ble lagt inn på sykehuset 22. september og operert neste dag. Det var et ben i nesen som ble rettet ut. Heldigvis fikk jeg være hos ham de to første døgnene da han var dårlig. Der ble satt inn en seng til meg og måltider fikk jeg også. Da han kom fra sykehuset ble han hjemme noen dager før han gikk på kontoret igjen. Håper operasjonen hjelper.

 Fru Øverland prøver å finne et bedre sted for oss og bo, vil så gjerne slippe å dele kjøkken. Og vi var veldig glad da vi fikk overta en liten leilighet hos en norsk kaptein frue. Hun skulle reise med mannen over måneder. Fru Halvorsen heter hun og vi får stue, kjøkken, bad og soveværelse fullt møblert. Det ble en koselig tid i det lille hjemmet.

Fru Rasmussen får en liten datter og vi er i barnedåp om bord i «Polycastle». Dr. Odland har fått beskjed at det kan enda gå et år før jeg får visum til USA.

Søndag 7 desember 1941
Hører vi den forferdelige nyheten om at Japans angrep på Pearl Harbor. Det var helt forferdelig. Men nå var vi ikke i tvil, om at USA ville komme aktivt med i krigen, og redde verden som de gjorde i 1914.

Jeg fant S. Erkens store kokebok i en hylle og skriver av en hel del norske oppskrifter.

 I november fikk Thor beskjed om at han skulle arbeide på kontoret til Notraship i St. John i vintermånedene. Isen fryser til og konvoiene går fra St. John og Halifax. Det var leit nå når vi hadde det så godt, og gode venner hadde vi fått. Pakker koffertene igjen. Fem forskjellige steder bodde vi i Montreal. Bedre ble det ikke i St. John skulle vi få erfare.

11. Desember 1941
I dag tar vi toget til St. John N.B. og tok inn på Grand hotell. Byen minner om Haugesund med sundet og havet utenfor. Her på hotellet bor kapteiner og mannskapet på en norsk båt som forliste utenfor her, alle ble reddet. Kaptein Hansen spurte om jeg ville gjøre noe arbeid for ham, så nå skriver jeg på maskin så det suser, herlig og ha en oppgave, om bare for noen dager. Det er deilig og spise tre gode måltider, men vi kan jo ikke bo her året ut. Jeg må ut og se efter noe som er til leie igjen. Thor trives på kontoret med kaptein Frette og vi er gode venner.  Lille julaften flyttet vi inn til en finsk familie i full pensjon. Fru Malm er snill og kjekk og stelte til bestestuen til oss. Vet ikke hvor hun fikk sengene ifra, men hun ordner alt til det beste. Thor kjøpte et lite grantre og elektrisk lys til å ha på, fikk litt pynt hos fru Malm så vi fikk et fint lite juletre inne hos oss. Og fikk pakker både fra Montreal og Seattle. Fjerde juledag holdt k kontoret til Thor juletrefest for alle norske sjøfolk fra de norske båtene som lå her da. To søte Canadiske damer i 50 årsalderen var tilstede, de var svigerinner Mrs. Og Miss Maren Kendrick og Mr. Mac Kendrick er i shipping og hadde truffet Thor og så fikk de to damene vite om festen og var til god hjelp for meg. Når alt skulle klaffe. Vi holdt festen på Grand Hotell og den var så vellykket. God mat og gang rundt juletre, norske julesanger og norske flagg. 38 stk. var vi til sammen.

Musikk og dans senere på kvelden. Marion har vært sykepleier men er pensjonert og bor alene sammen med sin gamle far som er 91 år. Han er helt åndsfrisk, og vi kom til og få mange hyggelige bridgekvelder hjemme hos dem.  Marion blev nesten som en mor for oss, hun tok meg med i kirken hvor de hadde klubbmøter og sydde «Relieff for Briton». Vi rullet bandasjer og sydde forskjellige slags utstyr til soldatene. På den måten traff jeg flere unge fruer på min alder. Blant annet Brit Brownie, hun hadde vært gift et års tid, og de hadde en søt liten leilighet omtrent som fru Halvorsen i Montreal. Hennes mann var nettopp innkalt til det militære, og da ville hun flytte hjem til foreldrene og leie ut leiligheten. Hun spurte om vi ville leie den for det samme som de betalte, det var $60 med lys og varme og hun lot oss få bruke dekketøy, håndklær og sengetøy. Vi har det godt der, og får mange venner og kjente efter hvert. En norsk vise konsul kommer fra New York og får kontor her Han snakker norsk, men fruen Margareth er fra Brooklyn og snakker bare engelsk, så det blir at vi alle snakker engelsk sammen, til stor glede og nytte for meg.

Scohofts fant et stort rom hos en koselig familie, Finn og Gladys kom vi til å være meget sammen med. Margareth lengter hjem, deres eneste barn, en sønn er innkalt til det militære, og hun er redd han blir sendt til Europa. Vi fire holder sammen og spiller Canasta, vekselsvis hos dem og hos oss. Dessverre så blir de forflyttet til Halifax i sommerhalv året, og da savner vi dem veldig. Det blir lange dager for meg. Og jeg undres om jeg ikke kunne få litt arbeide som fysioterapeut. I høst og vinter har det vært Polio–epidemi. Så jeg går på sykehuset St. Johns General Hospital og spør om jeg kan være til hjelp 3-4 timer om formiddagene. Sjefen for den fysikalske avdelingen heter Mrs. Brew og hun var svært glad for å få ekstra hjelp, de hadde en masse polio pasienter, nesten bare barn. Mrs. Brew fulgte meg til direktøren og han gav meg tillatelse. Men de hadde ikke anledning til å gi meg lønn, men det ventet jeg heller ikke. Det blev en fin opplevelse for meg og hadde mange gode resultater. Mange skjønne unger som jeg ble glad i, og de i meg tror jeg. Fortsatte der i flere måneder. I juni så jeg et avertissement i avisene, et fysikalsk institutt søkte efter sommervikar i tre uker, og den jobben fikk jeg. Det var mine første selvtjente penger siden jeg ble gift og $85 var mange penger den gangen Deilig følelse å kunne kjøpe en slåbrok til min mann. Den trengte han sårt, hadde bare en gammel badekåpe. Den sommeren var vi flere week end`s hos Marion på landet. I byen kom tåken sigende når været var fint, men ute i Westfield nådde ikke tåken enda det bare var 15 min. med toget.

Thor får beskjed at han skal fortsette på kontoret i St. John, altså vi skulle ikke tilbake til Montreal. Men Ruth Brown hadde allerede lovet leiligheten bort til andre, så vi måtte flytte igjen. Vi bodde hos Marion et par uker, men da måtte vi spise alle måltider ute til og med frokost. Så vi var lykkelige for å få bo i leiligheten til en annen venninne Elinor Learborough. Hun flyttet på landet til foreldrene med det lille barnet sitt, mannen hennes var innkalt. Vi hadde det veldig godt i den leiligheten i tre måneder. Vi hadde ingen nyheter hjemmefra i denne tiden, krigen raste og flere og flere skip ble torpedert.

Vi hadde ofte en kaptein med hjem til middag, men det hendte ofte at han aldri kom tilbake. Thor er stadig dårlig, så operasjonen har nok ikke hjulpet. I september ble han operert igjen. Denne gangen blir mandlene fjernet, det var smertefullt og helt forgjeves skulle det vise seg. Han fortsatte senere med den samme hode og halsplager. Og følte seg aldri helt frisk.

Torsdag 18.6. 1942
Thor ringte fra kontoret og sa at Dr. Odland med hele familien var kommet fra Fredericton for å hilse på oss. Heldigvis bodde vi i Elinors leilighet da, og kunne ta imot dem der. Det var en skjønn familie George er 19 og kraftig, Pat 18 år og veldig søt og DR. Odland og fru Lal, synes jeg og ha kjent alltid. Vi spiste alle ute og var sammen med dem til kl. ½ 5 da de måtte kjøre tilbake. Fru Odland er født i Fredericton og de var på besøk hos hennes søster Tot, som er gift Golding, og de har to små piker. De har sommerhus ved Grand Lake, og der skal disse to familiene feriere i hele sommer. Vi avtalte at Thor og jeg skulle ta turen opp dit søndag morgen og være sammen med dem hele dagen.

Lørdag 28.6. 1942
Herlig vær. Vi tok bussen kl. 8 og kjørte 2,5 time til Sagetown. Derfra ferge over elven hvor vi blir hentet med bil av Dr. Odland og Mr. Golding. Det var 9 miles og kjøre til Robertson`s Point hvor Goldings hadde et prektig sommersted. Vi badet, solte oss og pratet, tok billeder og ble godt kjent med dem alle. De er så snille og vennlige, og jeg ble helt glad i dem, og det ble med fornavn vi kaldte hverandre.

Da vi var alene et Øyeblikk sa Lal at jeg var hjertelig velkommen til å bo hos dem i Seattle når Thor reiser ut igjen til krigen tar slutt som de sier «for the Duration» Dr. Odland og George skulle reise tilbake til USA på torsdag, de andre blir tre uker til. Jeg vil helst bli her på østkysten hvor der er størst mulighet til å se Thor av og til. Men vi får se. Dessverre måtte vi reise så snart igjen for å nå bussen i Sagetown kl. 5. men det var en deilig dag.

Fredag 24. 7. 1942
Jeg er 25 år i dag for to år siden vi var i Kairo. Thor gav meg kokebok, konfekt og erteblomster. Jeg har sydd meg en sommerkjole, hvit med blomstermønster riktig fin. Vi var hos Marion til aftens. Stor overraskelse med gebursdagskake og presanger. Suprise Party det er visst vanlig her og i grunnen en god idè. Vi spilte bridge og kom hjem klokken ½ 11 i måneskinn og mørklegging. Ingenting hjemmefra og det er trist på en sånn dag, men de tenker nok på oss.

Tyskerne har angrepet Russland, snudd seg mot sine egne ALLIERTE. DET SKAL DE NOK FÅ ANGRE DYPT PÅ, FORELØPIG RYKKER DE FREM og der foregår bitre kamper om Stalingrad. Nå må vel Hitler bli stoppet snart.

Tirsdag 15.9. 1942
Kaptein Frette spiste middag hos oss. Senere kom E. Hambro innom, han er på en rundreise og holder foredrag. Vi spiste norske sardiner og kjeks med et glas øl til og pratet om krigen det er og blir det store samtaleemne. En Haugesundsbåt ble torpedert utenfor her for en tid siden. En livbåt med 15 mann drev omkring i et par uker. Da den ble funnet var 14 mann frosset eller sultet i hjel. Der var liv i en og han ble lagt inn på sykehus i Halifax med svære forfrysninger, særlig i benene. Begge måtte amputeres nedenfor kneleddet. Han heter Størker Håland og Thor kjenner ham hjemmefra. Han skal overflyttes til sykehus her for å få tilpasset kunstige ben.

Lørdag 10.10. 1942
Vår tredje bryllupsdag og vi spiste lunsj på hotell «Admiral Beally» sammen med kaptein Frette og kaptein Olsen. Så bilte vi tur og var innom og hilste på Håland på sykehuset. Han er fantastisk og smilte som en sol over å få besøk. Naturligvis snakket vi ikke om redslene han må ha gått gjennom, det må bli hans tunge kors å bære. Han giftet seg høsten 1939 og reiste ut straks efter, nå slipper han å reise til sjøs mer i hvert fall.

Søndag 14.11. 1942
Ellinor ringte nettopp og fortalte at gamle Mac Kendrick døde i kirken i dag morges. En fin måte og død på, men trist for Marion som er i Boston.

Ellers går det smått med skrivingen min. Vi har to som bor hos mrs. Stenson nå, deler kjøkken men trives godt allikevel. Det er så godt å ha vår egen stue hvor vi kan ta imot besøk av og til. Har bodd her i 14. dager nå. Thor er reist til Portland Maine i kveld. Tidligere i dag fikk han riks om at M/S Anna Odland var kommet der. Det ble et veldig rush for å komme av sted.

Nå spørs det om han vil reise for godt, men han må jo ha litt tid og ordne seg på. Jeg har endelig fått mitt visum til USA som gir meg innreise og arbeidstillatelse. Det er veldig koldt i kveld, toget gikk ikke før ½ 9 så jeg fikk sånn frost i meg, men nå er jeg i en god og varm seng, må begynne og øve meg i å være alene.

Amerikanerne gikk inn i Nord Afrika for noen dager siden så nå går det nok den rette veien selv om det er langt igjen, De har jo sin egen fryktelige krig med Japanerne i Stillehavet og vinne og.

Søndag 15.11. 1942
Leonhoffs er heldigvis kommet tilbake for vinteren og jeg har vært hos dem i hele dag. Thor ringte i dag og jeg snakket både med ham og kaptein Larsen. De nevnte ikke noe om at Thor skulle mønstre på, så det blir kanskje ikke noe denne turen

Julaften 24.12. 1942
Jeg har ikke skrevet på over en måned, men det er en tung årstid og været er nesten verre enn hjemme. Skifter fort mellom frost, is, snø, og regn. Glatt og så alt om igjen.

Thor sier ikke stort om når han vil reise, men der er ikke håp om at jeg kan være med. Nå angriper ubåtene til og med langs øst kysten av USA og Canada. Anna Odland går nå til Australia og Midt Østen. Så meget har jeg lirket ut av Thor. Da har vi seks måneders frist. Vi var hos Leonhoffs i kveld sammen med Størker Håland, han greier seg fint med kunstige ben, men så klager han heller aldri. Det er sikkert tungt og besværlig. Leonhoffs bor så godt denne gangen. En skikkelig liten leilighet med eget kjøkken. Nydelig juletre og masse god mat, kalkun, turky som hovedrett. Vi koste oss sammen, men fant ikke julestemningen.

Nytt års aften 42 – 43
En hel gjeng unge par var på hotell «Royal» og spiste middag, og så hjem til Angevin`s til kaffe og en hyggelig kveld. Alle tror og håper at det blir fred i 1943.

Tenker på alle hjemme og om de har mat nok.

1. Nyttårs dag 1943
Thor spanderte middag på «Admiral B». hotell i dag, fullt hus og nydelig musikk, men jeg føler meg ikke bra, merkelig vondt når jeg tygger.

Lørdag 2.1. 1943
Tenk kusma, jeg hadde ikke det som barn. Doktoren var her i eftermiddag. Inne i minst 10 dager og i sengen så lenge jeg har feber. Jeg som aldri er syk, men dette er virkelig vondt. Det blir og leve på suppe, juice og melk.

Det går dårlig for tyskerne i Russland, det er i hvert fall et lyspunkt. Ingen lyd hjemmefra eller fra Sverige

Onsdag 31.3. 1943
Det er så lenge siden jeg har skrevet at det er vanskelig og begynne igjen. Tre måneder er lang tid. Da jeg hadde kusma fant jeg ut at jeg var gravid og var elendig syk av begge deler. Gikk til lege Dr. Brown første gang 29. januar og jeg kan vente barnet i midten av september. Var svært dårlig om morgenen den første tiden, men nå er det bedre, men blir fort trett, trenger mye mer søvn enn før.

 Thor er glad for at vi skal ha barn, men han er så deprimert at vi har hatt mange vonde dager.  Jeg går utifra at han er usikker på hva han skal gjøre, reise tilbake til Anna Odland eller ta seg av oss. Det blir vel til at jeg reiser til Seattle der er ingen annen løsning nå. Jeg samler på barneutstyr, strikker småting og har fått litt av hvert allerede. Ruth tvers over gaten fikk en skjønn liten datter i februar og jeg går bort av og til om morgenen og ser når hun steller barnet. Det er godt å ta alt med.

Her har vært fint klart vær i det siste, men koldt langt fra vår enda.

De allierte holder på å jage Rommel utav Nord Afrika og når det er over kommer kanskje invasjonen på kontinentet. Frette er reist og Leonhoffs skal snart av gårde for sommer halvåret. Og vi blir så ensomme. Thor er urolig og rastløs, men han har fått Håland til hjelp på kontoret og de har glede av hverandres selskap. Jeg hadde langt koselig brev fra Fru Landberg, Tertit er 2,5 år nå

Tirsdag 13.4. 1943
I dag er vi sagt opp. Hun har nok sett på meg at jeg skal ha barn, jeg er blitt ganske stor, Hun sier at hun ikke orker å ha barneskrik i huset, jeg forstår det, men hvor skal vi gjøre av oss? PÅ TOPPEN ER DER HØLJREGN OG TÅKE I DAG, Jeg er helt på bunn. Gikk bort til Ruth en stund i ettermiddag, og spurte henne til råds om forskjellige ting. Hun hadde eneværelse på sykehuset, og pleierske hjemme i fjorten dager. Men vi har jo ikke penger til det. Jeg forsøker å sy meg en omstendighetskjole, men det går smått. Får snart ikke andre klær på meg

Onsdag 21.4. 1943
Leonhoff er reist og jeg savner dem voldsomt. Det blir en rar påske, heldigvis er det bare Langfredag som er helligdag her. Jeg går rundt og forsøker å finne et annet sted å bo, det ligger på meg som en mare, Og jeg blir så fort trett. Ruth er min trøst og når hun har stelt og gitt barnet drikker vi deilig the og efterpå går vi en tur rundt «Laken» omtrent som Skeisvannet. Hun har gitt meg en kjekk to delt omstendighetskjole som hun er ferdig med. Den er mørkeblå med hvite prikker, alle tiders. Ruth er snill.

Påskeaften 24.4. 1943
Vi lengter hjem! Det er så lenge siden vi hadde brev, håper bare at alt er bra. I morgen skal vi gå i kirken med Marion.

Mandag 26 4. 111943
Jeg forsøker å finne en vid, lys såkalt støvkåpe, men alt er for kort.

Har vært på Y.W.C.A. og spurt om de vet om noen ledige små leiligheter, men de hadde absolutt ingenting.    Det sliter på humør og nerver å bo sånn på nåde. Det skal bli herlig om det noen gang skjer å bo fast et sted og vite at dette er mitt, ingen kan si meg opp. Vi kan jo ikke bo på bare et rom når barnet kommer.

Torsdag 5.5. 1943
Det er Ruth`s fødselsdag, og var borte hos henne med en liten presang.

Thor kom hjem og spiste middag, vi hadde deilig ørret. Han hadde fått lov på et rom på «Landsdown House» fra 15. mai, det er et mindre hotell nede i byen. Vi må ut herfra da og det er bare 14 dager til.

Fredag 7.5. 1943
Var på sykehuset og hilste på en norsk sjøgutt som ligger der. Han het Jacob Christiansen fra Haugesund 25 år gammel og gikk for presten sammen med meg. Pen kar, har hatt lungebetennelse, men kommer seg fint nå.

Onsdag 12.5. 1943.
Høljregn hele dagen! Jeg har ryddet ut av skuffer og skap, vasket og er begyndt og pakke. Hvilte efter middag. Må nok kjøpe en koffert, har jo samlet barnetøy og forskjellig.

Torsdag 13.5. 1943
I siste øyeblikk her har vi funnet en løsning, midlertidig i hvert fall. Der er et pensjonat i Westfield, der hvor Marion og Ruth har landsted. Det heter «Maple inn» og vi skal bo der fra nå til vi finner en leilighet. Thor må ta seg frem og tilbake, men det er bedre enn å på et hotellværelse midt i byen. Det blir fint og komme på landet. Mrs. Stevenson sier at mesteparten av bagasjen vår kan stå på hennes loft til vi trenger det. Hun er snill, men når en blir gammel er det godt å ha ro og fred.

Spiste middag i byen med Thor, og står nå på hodet og pakker. En ting er sikkert, å pakke det kan jeg.

Fredag 14.5. 1943
Herlig vær, alt er klart. Var hos Ruth og drakk the og så gikk vi tur med barnevognen. I morgen ettermiddag skal Marion kjøre oss til «Maple inn». Vi skal betale $ 55 pr. måned for oss begge med full pensjon. Så kommer Thors togreise utenom, men vi må nok klare det. Tenk og være så rik at en slipper å tenke på hva tingene koster, eller å slippe og snu på hvert øre.

Lørdag 15.5. 1943
Vi er installert på «Maple Inn» og jeg tror sikkert at vi kommer til å trives. Her er gårdsbruk med kuer og høns og katt. I går ryddet jeg efter oss i Seely street, sa adjø til mrs. Stevenson, og kl. ½  5 kom Marion og vi kjørte til Westfield. Vi har fått et ganske stort værelse og har fått tingene våre på plass. Spiste deilig middag her før Marion kjørte tilbake til byen. Brev fra Fru Odland i dag!

Søndag 15.5. 1943
Deilig vær og god mat. To turer har vi gått i løpet av dagen, Thor må opp klokken 7 i morgen for å nå toget til byen.

Torsdag 17. mai 1943
Fulgte Thor på toget i dag morges. Jeg sover efter frokost og efter middag får liksom aldri nok søvn. Kanskje fordi jeg slapper mer av når jeg vet vi kan være her over sommeren i hvert fall. Trærne spretter og gresset blir grønnere og kraftigere for hver dag. Klokken er ½ 9 og lyst ute fremdeles.

Søndag 23.5. 1943
M/S Anna Odland var nylig i Durban Syd Afrika og hvis den kommer til USA kan det bli om ca. 1,5 måned. Det blir nok til at Thor går om bord igjen da, jeg har ikke noe valg, det må bli Seattle. Det blir det beste for barnet, men så langt, minst fem døgns togreise til Vancouver. Thor har fremdeles anfall av hodepine og oppkast, men har lagt på seg 2-3 kg. Thor sier at han ikke regner med å overleve krigen. U-båtene senker flere og flere skip og på alle hav. Jeg har skrevet til fru Rasmussen som bor i Portland Maine USA nå. Jeg spør om hun og jeg kan bo sammen og dele utgiftene, da ville jeg ha muligheter å se Thor av og til, men jeg tror ikke hun vil, men jeg forsøker alt for å kunne bli her på østkysten. Jeg har lagt sånn på meg, men vi får så god mat og så har jeg forlite og gjøre, Barnet sparker.

Onsdag 3.6. 1943
Jeg skriver ikke så ofte, dagene går nokså like. Kaldere i været «Anna Odland» er i England og skal gå mellom England og USA. Thor kom hjem fra kontoret og gikk rett til sengs med halsesyke, han har litt feber. Her på gården har de fått en skjønn hundevalp som heter «Abner». Vi har gått lang tur sammen i kveld, jeg elsker hunder.

Fredag 25.6. 1943
Efter tre dager i sengen gikk Thor på kontoret i dag morges, følte seg nokså bra igjen. Jeg har plukket over en liter med ville jordbær, de vokser i skråningene langs jernbanelinjen. Der er massevis, store og søte, vi skal kose oss med dem i kveld. Får tigge til meg litt fløte på kjøkkenet.

Brev fra Fru Odland, hun skriver ofte. De vil så gjerne at jeg skal komme til dem.

Tirsdag 6.7. 1943
Nå er det bestemt at jeg skal reise til Seattle. Thor mener at det er det eneste rette. Der er vi trygge til krigen er over.

Jeg reiste til byen med bussen i dag og flyttet ut all bagasje fra Fru Stevenson loft, over gaten til Ruth`s foreldre. De er på landet for sommeren og vi får bruke kjøkkenet deres til å pakke om i. Noe skal jo Thor ha og noe jeg. Skal begynne å gjøre alt klart, men kan ta den tid vi trenger heldigvis. Har vært hos den amerikanske konsulen og så har jeg fått tatt pass-bilder.  Thor har telegrafert til Kaptein Larsen i England om avgjørelsen. Jeg er helt utslitt i kveld, både psykisk og fysisk. Dette overlever jeg ikke, det blir for vondt og vanskelig.

Mandag 19.7. 1943
Doktor Brown har vært her ute i kveld og snakket med oss. Hun skal ha ferie og har bestemt seg for å reise til Vancouver med meg. Hun synes det er risikabelt at jeg skal reise så langt, gravid i 8 mnd. Thor har reservert plass på toget 1. august, ikke fullt to uker til. Tør ikke tenke på det.

Onsdag 21.8. 1943
Brev fra fru Landberg, Anna Odland er ventet til New York i begynnelsen av august. Håper den blir torpedert, men alle reddet. Godt at dr. Brown blir med på toget, det er helt utrolig hvis hun gjør dette for meg.  Hun sier «my plesuire», og at hun endelig får se hele Canada fra toget. Og endelig kommer til vestkysten. Jeg har fått kjøpt lys støvfrakk med rutet fòr. Den kan kneppes over maven, og enda er der plass til litt mer. Måtte kjøpe herrefrakk, men det får våge seg. Marion ringte og vi hadde en lang prat. Hun vil at vi skal flytte inn til henne den siste uken, og så kan Thor bli hos henne til jeg reiser og båten kommer til New York. Alle er snille, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å reise fra Thor, og fra alle disse snille menneskene. Håland synes det blir trist Han har vært så meget hos oss. Han overtar Thors jobb på kontoret Jeg har skrevet til Gyda i Sverige, slik at hun kan få gitt dem hjemme den nye adressen min på en eller annen måte. Jeg har vært hos Ruth og sagt adjø til familien og forsøkt å takke for alt de har gjort for oss.

Lørdag 24.7. 1943
Min 26 års fødselsdag Thor kom ut med Marion efter middag, og de hadde gebursdagskake, erteblomster og presang med. Vi drakk tea på altanen og koste oss.

Tirsdag aften reiste vi til byen for godt. Det blir sikkert 10 gangen vi flytter her i St. John, og denne gangen bare for en uke.

 Mussolini er gått av, så det begynner kanskje å rakne. Krigen til sjøs er om mulig bare enda mer forferdelig.  Nå må alle norske sjøfolk betale 100 kroner i måneden til et fond. Vi skal få pengene tilbake med renter. Da blir det enda mindre for oss, godt vi ikke røker og er veldig nøysomme. Men det er ikke en fin frue som reiser til Seattle. Det blir vondt og si adjø til «Abner».

 Har vasket og strøket, alt må være rent til vi drar.

Tirsdag 27.7. 1943
Thor kom ut her med Marion kl. 6., og vi spiste aftens før vi kjørte til byen. M/S Anna Odland er ventet til byen den 8 august. Vi har vært på kino i kveld og sett «Blossoms in the dust». Jeg teller dagene, de går så altfor fort nå når vi må skilles. Vi prater nesten hele nettene, det blir lite søvn. Men det kan vi ta igjen.

Søndag 1. august 1943
En dag jeg kommer til å huske resten av livet. Vi spiste frokost sent. Marion gikk i kirken og vi ordnet med regnskapet imens. Da hun kom tilbake kjørte vi til en koselig veikro nær Rothsay hvor vi spiste deilig middag kl. 4 Strålende fint og varmt vær. Fotograferte og tok opp to filmer. Så hjem til Marion og hentet bagasjen og på stasjonen. Toget gikk kl. ½ 6 Det var helt forferdelig og si adjø, har en følelse av at mesteparten av meg døde, men jeg får legge meg og forsøke å sove. Skal bytte tog i Montreal i morgen.

Mandag 2.8. 1943
Spiste frokost på toget, vi var fremme i Montreal 11.15 og gikk opp på Nortraships kontoret på mannskaps-kontoret. Der ringte Hamnes for meg til St. John og jeg fikk snakke med Thor, Det var godt og høre stemmen, det blir vel lenge til neste gang Hamnes fulgte meg på toget og vinket adjø. Nå er vi på vei vestover. Jeg reiser «Pullman». Da ordner de benken om til seng om kvelden. Dr. Brown er her på toget og har vært og pratet med meg. Hun holder seg litt på avstand, hun forstår sikkert hvor vondt jeg har det.

Tirsdag 3.8. 1943
Landskapet farer forbi, jeg sover og spiser, men alt er uvirkelig. Vi passerte Lake Superior i ettermiddag, nydelig i solnedgangen. Dr. Brown undersøkte meg i kveld, alt var normalt.

Onsdag 4.8. 1943
Ankom Winnipeg kl. 11. a.m. og der postet jeg brev til Thor-. I hele dag passert prærie mil efter mil, flatt så langt øyet rekker.

Torsdag 5.8. 1943
Stoppet i Calgary i dag morges. Jeg har sittet i den siste vognen i toget. Den er helt av glass og kalles «Observations car», og utsikten er fantastisk.

Jeg var så vidt ute på stasjonen i Bamford, dr. Brown og jeg tok bilder av hverandre. Toget har gått gjennom «Rocky Mountains», og naturen minner om Norge. Høye fjell og barskog. I morgen tidlig er vi fremme i Vancouver. Fru Odland skal ta imot meg der. De har gode venner der, Snowballs som hun har overnattet hos. Vi skal ta toget til Seattle, det er visst bare 2-3 timer.Fredag 6.8. 1943
Lal stod på perrongen da toget vårt stoppet i Vancouver, hun er så søt og blid. Jeg sa adjø til Dr. Brown og takket for god hjelp og støtte. Hun hadde og venner som møtte henne. Lal og jeg spiste lunsj hos Snowballs. Jeg følte meg uvel i

omstendighetskjole og herrefrakk, men det er det jo ikke noe å gjøre med foreløpig. De var så søte og vennlige og kjørte oss til toget. Kl. 11 p.m. var vi endelig i Seattle, jeg var helt utslitt. Henry og Pat tok imot oss og vi kjørte hjem til 502 Queen Anne Hill i den fineste bil jeg noen gang har sett. Herlig seng, nå sovner jeg. Skal fortelle mer i morgen, God natt!

Lørdag 7.8. 1943
Været er herlig og vi spiser lunsj og middag i haven bak huset. Jeg har et stort og lyst værelse med vegg til vegg teppe og deler bad med Pat. Huset minner om billedgalleriet hjemme, stilen mener jeg, men dette er av rød mursten. Hvite søyler rundt inngangen mot syd, en kommer inn i hallen hvor trapp går opp til andre etasje. Til høyre stor spisestue, frokostrom og stort kjøkken. Til venstre stor stue med flygel, peis og franske dører mot haven på baksiden. Dr. Odlands bibliotek eller deres ligger tvers over kjøkkenet, og der er stort skrivebord og skinnmøbler, peis og veggene er fulle av bøker. Fra gangen på baksiden går det dør ut til dobbel garasje. Jeg er helt imponert, men USA er fantastisk og ligger langt framfor oss alle på alle måter. Jeg føler meg som den stygge andungen. Hvordan skal jeg kunne gjøre nytte for meg mot å få bo i et sånt nydelig hjem. Thor reiser til New York mandag, jeg hadde nettopp telegram.

Søndag 8.8. 1943
Henry kjørte oss på lang sight seeing tur i dag. Byen minner om Bergen, den ligger ved «Puget sound» Det var herlig å kjenne duften av sjø. Rundt byen er der høyder og vi bor på Queen Ann Hill. Klimaet er perfekt, stabilt og ikke for varmt om sommeren, mildt om vinteren.

Henry er hudspesialist og har kontor i sentrum i Medical Dental Building. Her kommer vi til å trives

Torsdag 10.8. 1943
Jeg har vært hos en venn av Henry, Dr. Kristoffersen, og ble undersøkt, han skal ta seg av meg på sykehuset under fødselen. Jeg ble grundig undersøkt og veiet. Alt var fint, men jeg hadde lagt på meg for mye, det er vel alle de gode paiene og dessertene på «Maple Inn», så nå er jeg på diett. Skal komme tilbake om en uke.

Lal og jeg spiste lunsj i byen, og gikk deretter rundt i forretningene og kjøpte forskjellige ting til «baby», bleier, stellebord og småting som talkum, såper og andre småting.

Fredag 13.8. 1943
Brev fra Thor, sendt fra St. John mandag. Det var godt med noen ord, jeg lengter sånn, men jeg må forsøke å akseptere at vi kan ikke være sammen lengre. Her har vi det trygt og godt alle er snille og vennlige. Thor er nok i New York nå og i full sving om bord. Får håpe at de blir liggende en stund, så jeg kan få flere brev.

Pat og jeg gikk lang tur i kveld. Herlig vær. Et kvartal fra huset er det et utkikkspunkt. Derfra har vi utsikt over hele byen og sundet og solnedgangen i vest slik som hjemme. Ja hvordan har de det der, får aldri brev mer. Tyskerne blir vel stadig strengere med kontroll av alt.

Søndag 15.8 1943
Stor overraskelse. George ringte fra «Princton» Som er universitetet hvor han studerer medisin, nær Boston. Thor var på besøk hos ham, og nå fikk jeg snakke med ham i telefonen. De blir liggende i New York en uke til. Jeg får ikke vite hvor båten skal hen, det er hysj – hysj!

Tirsdag 17.8. 1943
Brev og kort fra Boston. Jeg var til kontroll hos legen og hadde tatt av en ½ kg. Jeg skal ligge på «The Swedish Hospital» Vi spiste lunsj i byen, og efter aftens gikk Pat og jeg tur. Hun er som en yngre søster for meg. For tiden har hun sommerferie men skal begynne på Universitetet her til høsten.

Lørdag 21.8. 1943
Jeg fikk brev fra Marion i dag, og inni fant jeg to brev hjemmefra. Fra mor skrevet 7. mai, og de har fått vite at vi venter barn. Thor ringte kl. 11. i kveld klart og tydelig, de ligger i Hoboken og går antagelig derifra i morgen. Han ringer igjen hvis det er mulig.

Søndag 22.8. 1943
Thor ringte igjen i ettermiddag og det var adjø for denne gangen, og kanskje for alltid. Hvordan skal jeg klare og leve med denne angsten for ham og de hjemme. Han sa jeg skulle sende alle brev til Per Fogstad på Nortraship i New York, så sender han det videre der skipet går, jeg må ikke vite det. Selv ville han sende oss et telegram av og til for det er ikke stort han kan fortelle i brev allikevel.

Tirsdag 31.8. 1943
Jeg føler meg forlatt og sover lite. Var hos doktoren og fikk beskjed at jeg antagelig må gå litt over tiden. Fulgte Lal og prøvde kjoler, og vi spiste lunsj i byen. Alene hjemme i kveld. Jeg hadde koselig brev fra Ruth i dag, snilt av henne og skrive, jeg satte stor pris på det. Thor har sendt noen penger til meg gjennom Det Norske konsulatet her, så jeg har fått opprettet en konto i en av bankene her. Skal få tilsendt trekk hver måned gjennom Nortraship $ 50.-. Hørte i radioen i dag at Italia har kapitulert.

Tirsdag 9.9. 1943
Ikke noe nytt med meg, men venter hver dag.  Jeg falt så stygt nede i byen i dag. Håper inderlig at det ikke har skadet barnet. Pat har flyttet ut til Universitetet i dag, så familien har skrumpet inn, men hun kommer hjem hver week end heldigvis. Været er herlig, dag ut og dag inn og vi spiser ofte ute i haven.

Onsdag 22.9. 1943
ALT er vel over. Fikk en søt liten velskapt datter kl. 2.16 i dag morges. Det var en stri tørn 24 timer. Hun kom med enden først, og jeg måtte syes igjen med mange sting. Hun er deilig, masse hår og lange øyenvipper, små tettsittende ører. Lal har vært innom med masse skjønne «Delias» fra haven. Henry er på jakt tur. Jeg er helt mørbanket, men lykkelig, nå er vi to. Har sendt telegram hjem og til Marion i St. John. Jeg får ha babyen inne hos meg flere ganger om dagen, men jeg har dessverre ikke melk til henne. Stor skuffelse. Doktoren sier at det ikke er uvanlig når moren har hatt store følelsesmessige påkjenninger. Pleiersken pumper meg, men det er ingenting, det føles som et nederlag. Men jeg holder henne og gir henne flaske hver 4 time. Lal kommer hver dag, men ellers er her jo ingen andre. Telegram fra Marion med gratulasjoner.

Lørdag 25.9. 1943
I dag fikk jeg skjønne roser fra kaptein Frette og Håland i St. John. Det er rørende at de tenker på oss. Deler rom med en søt dame, Mrs. Hunt som også har fått en liten pike. Jeg tar øvelser i sengen, men får ikke stå opp p.g.a. stingene. De har vanskelig for å gro, så jeg må visst ha pleierske hjemme en tid når jeg kommer hjem. Forstår ikke hvordan vi skal kunne betale for alt dette.

Lørdag 2.10. 1943
Henry og Lal hentet oss hjem kl. 1. Og barnepleiersken kom like efter. Der er et ekstra værelse til henne med bad hvor hun skal bo og stelle barnet Hun heter Esther Gauslie er på min alder og vi blir sikkert gode venner. Håper jeg snart blir i orden og får stå opp. Hadde hyggelig brev fra Per Fogstad, han mener det er gode muligheter for å få refundert utgiftene til sykehus og lege. Han ber meg sende kvitterte regninger så vil han gjøre sitt beste. I Norge hadde det jo ikke kostet oss noe. Men Norge er okkupert. Men vi får se.

DAGBOKSKRIVING SLUTT.

Her slutter jeg og føre dagbok. Jeg begynner å skrive brev til Thor hver kveld for så å sende dem i to brev i uken med nytt om barnet og hvordan dagene går for oss.

Henry trodde ikke sine egne øyne da jeg fikk sjekk fra Nortraship som dekket hele oppholdet. Ti dager på sykehuset, 2/3 deler av legeregning og 2/3 av utgiftene til pleiersken. At et hærtatt land kunne ta så godt var på sine, men det var jo takket være Den Norske Handelsflåte. Vi har det godt hos Odlands, bare vennlighet og gode ord. Huset er stort, og meget å gå over, men jeg får heldigvis være til god hjelp. Vi blir behandlet som deres egne og Anne B. var som deres eget barnebarn.

Og det går halvannet år før det endelig blir fred, en tid med savn og lengsel, men og glede over barnet og mange snille mennesker. Og vi følger med i nyhetene hvordan tyskerne blir drevet tilbake fra Russland, — og så D-dagen og den lange fryktelige kampen før Hitler endelig gav opp. Millioner av mennesker hadde mistet livet. Europa ligger i grus. Telegram fra mor og far. Velkommen hjem. Alt bra her. Thor skrev at jeg skulle vente litt for det kunne hende at Anna Odland kom til New York, da skulle jeg få beskjed i god tid, så kunne vi bli med dem hjem. Det er bare Stavangerfjord som gikk til Norge fra USA den gangen, og der var ventelister lange. Der var mange som skulle hjem. Jeg holdt kontakten med Per Fogstad, og ut på sommeren skrev han at vi hadde fått plass med Stavangerfjord i slutten på oktober. Han fortalte at Anna Odland ikke kom innom New York, men gikk direkte fra Syd Amerika til Norge. Jeg skrev lister på alt jeg kunne tenke meg av matvarer, hermetikk og nøtter og sjokolade, sendte det til skipshandleren i New York og de pakket ferdig kasser jeg sendte også mesteparten av bagasjen til dem og de sørget for at alt kom om bord til rett tid. Anna B. fylte to år i september og var et rolig og skjønt barn. Hun snakket litt engelsk, og var overgitt da vi skulle reise fra Lal og Henry og det koselige hjemmet som var det hun var vant til og glad i. Fem døgn ville togreisen ta til New York. Overfylt med soldater på vei fra frontene og videre til Stillehavskrigen som fremdeles raste. Dr. Odland mente vi burde reise med fly det tok bare 18 timer, var nede fem steder på veien. Bakkevigs skrev at vi måtte stoppe hos dem i Brooklyn et par dager, det var godt å vite at noen tok imot oss på flyplassen. Dagen kom og vi måtte si adjø og starte den lange reisen hjem. Vi hadde fått seter helt fremme hvor det var litt plass på gulvet foran benene. Der kunne jeg sette Anne B. ned av og til med leker og bøker hun var glad i, ellers satt hun på mitt fang, vi hadde bare et sete. Hun var litt overgitt og sa: «i want to go home». Det var en slitsom tur, men godt og komme vel frem og bli møtt av venner. Vi bodde hos Bakkevigs i to dager og da fikk vi kjøpt en hel del. Undertøy og kjoletøyer til hele familien. Alt jeg kunne tenke at de hadde bruk for, og det var jo alt.

Stavangerfjord var full av norske sjøfolk som skulle hjem, noen friske, men mesteparten skadet på legeme eller sjel. Det var koselig og treffe Størker Haaland igjen, han hadde ikke fått plass tidligere. Det ble en stille tur. Vi hadde urnene fra «Liltle Norway» om bord. Fint vær hele tiden, der var mange familier med små barn og dagene gikk fort.

Ingen hornmusikk på kaien i Bergen p.g.a. at vi hadde med syke sjøfolk og urner.

Men på kaien ventet våre kjære, og tollerne satte bare store kryss på kofferter og kasser, ingenting ble åpnet

Nå var vi hjemme i et fritt NORGE

I boken om Sjømannspresten Johan Nilsen av Ingard Henriksen står følgende på side 45.
 « Kontakten var i orden fra første øyeblikk, og på skip etter skip ble han mottatt som en kjær og hedret gjest. Før noen visste ordet av det, blomstret det opp en Norsk sjømannsmisjon i Hong Kong, med en naturlig tilknytning til det menighetsarbeidet Buddhistmisjonens prester, Reichelt og Telle, hadde drevet en tid. Han delte de norske gustjenestene sammen med dem i den lille engelske kirke på Peak. Meklerfirmaet Thoresen & Co., stilte motorbåt til disposisjon og hentet sjømennene fra båtene. Nede ved havnen ble de møtt av Pastor Nielsen, og så bar det i samlet flokk oppover fjellet.

Etterord: Det er med glede jeg har foretatt avskrift av dette fantastiske historiske materiale. Jeg har noen ganger kjent på dønningene, redselen, angsten og de små gleder innimellom. og tenkt på alle om bord. Gine og Thor som var sammen, Chiefen med kone og nyfødt datter i Kairo.De andre som giftet seg samme dag som dem. Alle de andre av mannskapet med familie her hjemme som stod i «stampesjø» før de fikk sporadiske meldinger om situasjonen hjemme. En livssituasjon vi ikke kan tenke oss. Evig takk til Gine som har skrevet dagboken.

Doris Elin Bratland

FRIGJØRINGSJUBILEET 1945 – 1995

Haugesunds avis Lørdag 6 mai 1995 og bilde 1 fra et annet forum.

Ovenfor: Nils Johan Knutsen ved modellen av lykke-skipet “Anna Odland” med krigsmaling og norske kjennetegn, slik skipet hadde på jomfruturen fra Haugesund fram til Norge kom med i krigen. Modellen står fortsatt på rederikontoret i Haugesund, der noen få gjenlevende vil møtes til et spesielt femtiårsminne. Men ikke før lørdag den fjortende

Litt fra kaptein Larsen sine notater:

Forord: Avskriving av «Lykke skipper» Kaptein Sven Larsen sine erindringer.
Det har vært spennende, men til tider vanskelig. Det er forskjellig norsk grammatikk. Skriften er nærmest gotisk og geografiske navn er nesten umulig og tyde. I seg selv er det jo vanskelig å finne karter over områder som nå, 90 år senere, har nye navn.

Jeg har derfor skrevet som han selv har gjort i sine senere notater. Det skal være greit for alle å lese disse nedtegnelsene den gamle hedersmann har etterlatt seg. Det er også å legge merke til at nåtid og fortid gir en vanskelig plassering i minneboka. Har tatt med det meste, selv om det er notert flere ganger.

Så får jeg si at «Google» har hjulpet en god del på navn på havnebyer rundt omkring. Men at her er feil er ikke til å unngå, da jeg ikke finner alle stedsnavnene der.

Jeg har forsøkt å bygge opp fra a til å. De fleste sidene er nummerert, men her er også dobbelt nummererte, så dere får lese datoer etter som han skriver.

Jeg vil begynne med Lykkeskipet M/S «Anna Odland» da det er krigshistorien vi vil ha. Men til slutt vil jeg legge inn alt han har notert om «Kulifarten» et stykke historie som knapt noen vil tro var annet enn eventyr.

Ordforklaringer:

Tiffin = et måltid.   Kungas = lekter.

M/S «Anna Odland»

FRA BREMER VULKAN REGISTER OF OUR NEWBUILDINGS
                                      FROM 1894 to 1975

Finnes disse norske skip notert:

Brattdal M/S Cargo, A/S Rendal Oslo 1935

Sønnavind M/S Cargo, A/S Borgestad, Porsgrund 1935

Thorshov M/S Cargo, A/S Thor Dahl, Sandefjord 1935

Leiv Ericson M/T, T. Dannvig & co., Oslo 1936

Harald Brøvig M/T, Partrederiet Brøvigtank, Farsund 1936

Elin K.  M/S Cargo, A/S Inger J. Kjøde, Bergen 1937

Hermion M/S Cargo, Bruusgård & Kiesterud & Co., Drammen, 1937

Kongsdal M/T, A/S Moltzou`s Tankrederi, Oslo, 1937

Erling Brøvig, Partsrederiet Brøvigtank, , Farsund 1937Scotia M/T, Lorentzen & Co. Oslo, 1939

Anna Odland M/S Cargo, Produce, Jakob Odland, Haugesund 1939

Ogna M/S Cargo, A/S J. Ludwig Mowinckels rederi, Bergen 1939

                                                                                                                                                                                          
Canceledd:

Bygg nr. 781 M/S Cargo for Lorentzen, Oslo

Bygg nr. 782 M/S Cargo, Lorentzen, Oslo

Bygg nr. 783 M/S Cargo, Lorentzen, Oslo

Første norske båt bygget på verftet etter krigen er:

Tank Duke, M/T, Sigval Herlofsen A/S, Oslo 1952.

Køniglich Norwegisches Generalkonsulat Hamburg den 26. august 1939

Herr Kaptein Sven Larsen
Haffenstraffe 911
Vegesack bei Bremen Jeg tillater meg herved å meddele Dem at Deres søster frk. Borghild Larsen har skrevet til mig og spurt om jeg vil sende Dem beskjed så hurtig som mulig i tilfelle De straks må forlate landet p.g.a. uroligheter.
De vil forstå at begivenhetene nu utvikler sig så raskt at det vistnok blir umulig å varsle folk på forhånd om at De bør reise. Skulle jeg gi Dem et råd nu, vilde det bli å la Deres familie reise hjem til Norge uten opphold.
Ærbødigst Birkeland

27.8. 1939 Sammen med Agnes Liv og Nora reiste en del av våre mannskaper som var kommet ned. Første styrmann Thor Odland kom den 28. Telegram fra Agnes fra Fredricia.

 Vegesack 2. september 1939

Det Kongelige Norske Generalkonsulatet,

Generalkonsul Birkeland,

Hamburg

Jeg takker for Deres brev av 26. august som jeg mottok søndag morgen. Deres raad ble fulgt, og jeg sendte min familie hjem samme dag med toget fra Hamburg kl.16.00. – til Flensburg. De er nu vel hjemme. S. Larsen

Vegesack 2. september 1939

Det Kongelige Norske Generalkonsulatet,

Generalkonsul Birkeland,

Hamburg

28. september 1939

Herr kaptein Sven Larsen,

Vegesack.

Som nevnt i mitt brev nr.48 av 26. ds. Ventet jeg og motta fra verkstedet teksten til overtagelses-protokollen således som verkstedet og jeg var blitt enige om.

Vegesack 2. september 1939
Det Kongelige Norske Generalkonsulatet,

Generalkonsul Birkeland,
Hamburg

Jeg takker for Deres brev av 26. august som jeg mottok søndag morgen. Deres råd ble fulgt, og jeg sendte min familie hjem senere samme dag med toget fra Hamburg kl. 16.00 – til Flensburg. De er nu vel hjemme.

 Med vennlig hilsen Sven Larsen

28. September 1939
Herr Kaptein Sven Larsen
Vegesack

Som nevnt i mitt brev nr. 48 av 26. ds. Ventet jeg og motta fra verkstedet teksten til overtagelse – protokollen således som verksted og jeg var blitt enige om.

Denne tekst er nu kommet, og jeg oversender hoslagt et eksemplar som må sammenholdes med det dokument som herr. Kabelack forelegger Dem til underskrift. Overdragelsesprotokollen skal som det fremgår av teksten, og som jeg har nevnt i mitt brev 26 ds. Undertegnes først efter at skibet har passert 3 mils grensen utenfor Kiel. Protokollteksten har vi gransket nøye her hjemme i samråd med så vel advokat Lothe, hersteds, som advokat Bjerke i Oslo og skulle være i roden. Så de har bare å sammenholde det eksemplar eller de to eksemplarer som blir forelagt av herr Kabelac med teksten i det eksemplar som følger vedlagt.

Forutsetningen for at de undertegner i henhold til tidligere fullmakt, er naturligvis at skibet er befunnet i orden og herpå må de få Ingeniør Fidjes bekreftelse. Det er best at De konfererer på forhånd med ingeniør Fidje om dette spørsmål så alt er klart.

Ved siden av telegram som skal sendes Stockholm Einskilda Bank efter passeringen av 3. mils grensen, bes de om å sende et iltelegram hertil med samme tekst som telegrammet til Stockholm.

Dertil minner jeg om telegrammet til firmaet Alfred Olsen & Co. Kjøbenhavn, for at firmaet kan være helt orienter om skibets ankomst.

Med hilsen Ærbødigst ( ingen signatur)

M/S «Anna Odland» ble bygget ved verkstedet Bremer Vulcan i Vegesack i 1939. Skipet var kontrahert av H. M. Wrangell & Co i Haugesund. Opprinnelig var det to skip, men det ene ble solgt under byggingen til Joh. Ludvig Mowinckel i Bergen og fikk navnet «Ogna» Byggenummer 771 ble overtatt av Jacob Odland S.S. og fikk navnet «Anna Odland». Oppkalt etter rederens kone som var død året før.
Jeg reiste før først ned til Vegesack 21. mars og var der en tid sammen med maskinmester Sigurd Olsen. Siden reiste jeg ned igjen og var der til skipet var ferdig. Agnes, Liv og Nora var da med ned og bodde i Vegesack. Først på hotell Haverhauen, senere i leilighet. Skipet gikk av stabelen 10. august, og ble døpt av frk. Anne Marie Odland. Tove, Borghild, Ba og Erling besøkte oss fra 5. august til 12. august. Søndag 27. August fikk brev fra Generalkonsul Birkeland i Hamburg. På grunn av den spente situasjonen tilrådde han å sende familien hjem.
Pakket og reiste samme dag til Hamburg. Nora, Agnes og Liv med toget klokken 4. ettermiddag. Til Fredericia og hjemover. Togene var overfylte av soldater, så det var så vidt jeg kunne få båret Liv inn og fant en plass. Jeg tilbake til Vegesack med det samme. Undertegnet Sven Larsen

Krigsutbrudd
23. september Maskinist Olsen reiste hjem til Marinen. Min første erfaring med tilfluktsrom hadde jeg en søndagskveld. Jeg reiste hjemover etter aftenen på «Shandler» restaurant. Det var totalt mørklagt og belgmørkt. Plutselig gikk alarmen. Jeg fulgte strømmen av folk og kom ned i en kjeller. Et engelsk fly var over, og hadde visstnok sluppet en bombe et eller annet sted. Det ble visst nok skutt ned.
Den 3. oktober gikk vi fra Vegesack på prøvetur gjennom Kiel kanalen om natten, om morgenen fikk vi mannskap om bord hjemmefra. Begge verksteddirektørene Kabelac og Walfrom var med helt til Kiel fyrskip hvor overtagelsen fant sted etter flaggskifte. De gikk fra borde i taugbåt. Vi fortsatte til Kjøbenhavn, ankret om natten ved Møen klent. Los om bord fra Kiel. Bunkret i Kjøbenhavn og forhalt med los om bord til der hvor vi komræterte bunkers. Ankom Haugesund 8. oktober.

.

NOTAT 1. Anna Odland

April 1940

Anna Odland i Vladivostok  , også M/S Silvaplana med kaptein Stange Nilsen, og M/S Sagande med kaptein Wilhelmsen. Den 10 april da vi tre skipsførere før middag kom i land til innkalt sovjet agenten fikk vi nyheten om invasjonen i Norge. Og fikk senere daglig informasjon om begivenhetene i Norge av en funksjonær som lyttet til radio, og var tålig godt informert. Det var nok risikabelt. Russerne hadde jo sin ikke angreps pakt med Tyskland. Det viste seg senere at opplysningene jeg fikk var til dels korrekt. Blant annet om bombingen av «Norge» og «Eidsvoll». Vi var senere sammen hver dag og diskuterte begivenhetene hjemme.
«Silviplana» gikk til sjøs den 13. april som første skib.»Segundo» seilte 15. april og «Anna Odland» som siste skip den 16. Bestemt for Portland Oregon. Den 17. april passerte Tangaru- stredet – Japan. Den 18. april på Nbr. 41`56`- co14 gr. 24 kl. 5 !/» emd. Blev stoppet av Britisk hjelpekrysser «Morton Bay», og beordret til Hongkong. Etter en del underhandling var ordren difinitiv, og vi fortsatte. Underskrevet Sven Larsen

«Anna Odland»s konvoiruter nedtegnet av Kaptein Sven Larsen

04.10. 1939

Skipet overtatt fra Bremer Vulcan ved Kiel fyrskip.

060.10. Anløp Kjøbenhavn og bunkret

07.10. Anløp Allø, kompleterte bunker

08.10. Ankom Haugesund, innstalert motorlivbåt.

14.10. Avgang Haugesund til Ålesund med Los Vik, Agnes reist hjem.

20.10. Anløp Norfolk, fikk karter om bord med losbåten ved C. Henry.

05.11. Ankom Colon og 11 gjennom kanalen.

16.11. Ankom San Pedro, bunkret.

19.11. Ankom Portland Oregon ( fra 20.11. til 16.4. 1940). Tre reiser med korn Portland – Vladivodstock.

27.8. 1939 Sammen med Agnes, Liv og Nora reiste en del av våre mannskaper som var kommet ned. Første styrmann Thor Odland kom den 28. Telegram fra Agnes fra Fredricia

 Vegesack 2. september 1939

Det Kongelige Norske Generalkonsulatet,

Generalkonsul Birkeland,

Hamburg

Som nevnt i mitt brev nr.48 av 26. ds. Ventet jeg og motta fra verkstedet teksten til overtagelses-protokollen således som verkstedet og jeg var blitt enige om.

Denne tekst er nu kommet, og jeg oversender hoslagt et eksemplar som må sammenholdes med det dokument som herr. Kabelack forelegger Dem til underskrift. Overdragelses-protokollen skal som det fremgår av teksten, og som jeg har nevnt i mitt brev 26 ds. Undertegnes først efter at skibet har passert 3 mils grensen utenfor Kiel.

Protokollteksten har vi gransket nøie her hjemme i samråd med så vel advokat Lothe, hersteds, som advokat Bjerke, Oslo, og skulle være i orden. Så de har bare å sammenholde det eksemplar eller de to eksemplarer som blir forelagt av Herr Kabelac med teksten i det eksemplar som følger vedlagt.

Forutsetningen for at de undertegner i henhold til tidligere fullmakt, er naturligvis at skibet er befunnet i orden og herpå må De da få Ingeniør Fidjes bekreftelse. Det er best at de konfererer på forhånd med ingeniør Fidje om dette spørsmål så alt er klart.

Ved siden av telegram som skal sendes til Stockholm Einskilda Bank efter passeringen av 3. mils grensen, bes de sende et iltelegram hertil med samme tekst som telegrammet til Stockholm.

Dertil minner jeg om telegrammet til firmaet Alfred Olsen & Co. Kjøbenhavn, for at firmaet kan være helt orientert om skibets ankomst.

 Med hilsen Ærbødigst i

Ingen signatur eller navn.

Bremer Vulkan

Skipsbygg og maskinfabrikk

Vegesack

                                       Overtakingsprotokoll

Denne overtakingsprotokollen tener som stadfesting av at herr Sven Larsen, representant med fullmakt for kjøpar, Dampskipsaktieselskabet PRODUCE, Haugesund, Noreg, om bord på fraktemotorskibet «Anna Odland», bygg nr. 771, i dag 24. oktober 1939, har ærklært til direktør R. Kabelac, representant for byggmeister, BREMER VULKAN, skipsbygg og maskinfabrikk, Vegesack, at han tek over eigarskapet av fraktemotorskipet «ANNA ODLAND». Denne eigarskapsovertakinga blei gjennomført kl. 12.45 etter at skipet hadde passert tremilsgrensa.

Skipet vart funne i fullt samsvar med kontraktens forskrifter, planar og byggforskrifter.

Sidan den ifølge kontrakten, planlagte prøveturen, på grunn av dei rådande poilitiske tilhøva, ikkje kunne finna stad før overtakinga, gjeld overtakingsturen frå verftet via Kieler kanalen til tremils-grensa som prøvetur.

BREMER VULKAN, skipsbygg og maskinfabrikk, Vegesack, held forsikring av skipet fram til tremils-grensa  i Kieler bukta, der skipet forlater tysk territorialfarvann, fram til den augneblinken då følgjane telegram har kome gjennom sendaren. Dette telegrammet har følgjane ordlyd:

«Har nettopp passert tremils-sona og oppheld oss utanfor tysk territorialfarvatn.

Underteikna representant for kjøpar stadfester med dette at han gir kapteinen, som vil senda dette telegrammet saman med den representanten for byggherren, som er om bord i skipet, den ugjenkallelege rettleiinga til korleis ein skal senda dette telegrammet til Stockholms Einskilda Bank i Stockholm, ved passering av tremils-sona.

Om bord i «ANNA ODLAND» den 4. oktober 1939

Sven Larsen representant for kjøpar Dampskipsaktieselskapet «PRODUSE»

 Kabelac representant for byggmeister BREMER VULKAN

Stockholms Einskilda Bank Aktielag 31. august 1939

Stockholm 16

Herr Sven Larsen

M/S Anna Odland c/o Bremer Vulkan,

Shiffbau und Maschinefabrik, Vegesack.

Vi erfara i dag från Norge, att att forsendelsen, innehållande det chifferord, som ni enligt, øverenskommelse skall senda oss, så snart edert fartyg låmnat tyska 3- milsgrensen, framkommit till eder førsenad, och at det førefaller, som om forsendelsen møjlegen blivit oppnad under vågen. For sikkerhets skull tillstella vi Eder dårfor hårmed genom Kungl. Utriksdepartementet, hårstådes, och svenska Lagationen i Berlin ett nytt shifferord i forseglat konvolut, som ni behagade anvånde i stållet før det tidligare øversenda ordet.

Høgatniksfullt Stockholm Einskilda Bank

Aktiebolag underskrevt med navnetrekk

Høgaktniksfullt Stockholm Einskilda Bank

Aktiebolag underskrevet med navnetrekk Stockholm Einskilda Bank1. M/S Anna Odland i Vegesack

Fra Kaptein Sven Georg Larsen sine nedtegnelser har vi følgende:

« Ba = søster til Sven Larsen. Agnes hans frue, Liv og Noa hans døtre».

M/S «Anna Odland» ble bygget ved verkstedet Bremer Vulcan i Vegesack i 1939. Skipet var kontrahert av H.M. Wrangel & co Haugesund. Opprinnelig var det to skip, men det ene ble solgt under byggingen til Joh.Ludvig Mowinchel Bergen og fikk navnet «Ogna». Byggnummer 771 ble overtatt av Jacob Odland S.S. og fikk navnet «Anna Odland». Oppkalt etter rederens kone som var død året før.  Jeg reiste først ned til Vegesack 21.mars og var der en tid sammen med maskinmester Sigurd Olsen. Siden reiste jeg ned igjen og var der til skipet var ferdig. Agnes, Liv og Nora var da med og bodde i Vegesack. Først på hotel Haverhauen, senere i en leilighet. Skipet gikk av stabelen 10. august, og ble døpt av frk. Anne Marie Odland. Tove, Borghild, Ba og Erling besøkte oss fra 5. august til 12. august. Søndag 27. august fikk brev fra Generalkonsul Birkeland i Hamburg: På grunn av den spente situasjonen tilrådde han å sende familien hjem. Pakket og reiste samme dag til Hamburg. Nora, Agnes og Liv med toget kl.4. ettermiddag. Til Fredricia og hjemover. Togene var overfylte med soldater, så det var så vidt jeg kunne få båret Liv inn og fant en plass. Jeg tilbake til Vegesack med det samme. Underskrevet Sven Larsen

Tove, Borghild (Ba) og Erling besøkte oss fra 5. August til 12. August.

Søndag 27. August fikk brev fra Generalkonsul Birkeland i Hamburg: På grunn av den spente situasjonen tilrådde han å sende familien hjem. Pakket og reiste samme dag til Hamburg. Nora, Agnes og Liv med toget kl.4.00 ettermiddag til Fredricia og hjemover. Togene var overfullt med soldater, så det var så vidt jeg kunne få båret Liv inn og fandt en plass. Jeg tilbake til Vegesack med det samme. Sammen med med Agnes, Liv og Nora reiste også en del av våre mannskaper som var kommet ned. Første styrmann Thor Odland kom 28.8.. Telegram fra Agnes fra Fredricia.

23. September
Maskinmester Olsen reist hjem ( Marinen). Min første erfaring med tilfluktsrom hadde jeg en søndagskveld. Jeg ruslet hjemover etter en aften på « Strandliest» restaurant. Det var totalt mørklagt og belgmørkt. Plutselig gikk alarm.. Jeg fulgte strømmen av folk og kom ned i enshelkjeller. Et engelsk fly var over, og hadde visstnok sluppet en bombe et eller annet sted. Det ble visstnok skutt ned.

3. Oktober
Gikk vi fra Vegensack på prøvetur gjennom Kielkanalen om natten, om morgenen fikk vi mannskap om bord hjemmefra. Begge Verksteddirektørene (Ralulae og Walfron) var med helt til Kiel fyrskip hvor overtagelsen fandt sted etter flaggskifte. De gikk fra borde i en taugbåt. Vi fortsatte til Kjøbenhavn. Ankret om natten ved Møns Klint. Los om bord fra Kiel. Bunkret i Kjøbenhavn og fortsatte med Los om bord til (Val) hvor vi kompliterte Banken.

 Ankom Haugesund 8. Oktober
 Denne dagen om formiddagen kom vi til Haugesund. Det var nydelig kjølig vær, og jeg husker Lyngen på fjellknausene da vi gikk oppover Karmsund. Ved ankomst kom der en hel del folk om bord. Blant annet gamle Konsul Wrangell og Jacob Odland med en veldig bukett «Blomster til Kapteinen». Fuldt av småbåter som skulle se på det nye skipet. Til ankers, havnelos Palander. Ved 6-7 tiden gikk jeg i land og ble med Sverre Odland hjem. Senere gikk jeg ned på kaien og møtte Agnes og Ba som kom med postbåten. Gikk like om bord til aftens.
Neste dag skulle vi vært i selskap hos skipsreder Odland. Men Ba blev syk, så hun kunne ikke gå, og Agnes blev hos henne på Hotel Kong Harald. Sigurd Olsen og jeg gikk i selskap, men gikk igjen straks for å se til Ba. Doktor Meidell så til Ba. Agnes og jeg gikk om bord. Sigurd Olsen reist. Neste dag..

10. Oktober og utover.

Til ankers i Haugesund
10. Oktober vi skulle seilt i dag, men da vi har fått daviter til ny motorlivbåt på båtdekk akter ble vi liggende for at verkstedet kan få arbeidet gjort. På grunn av krigen er det påbud om motorbåt. Da verkstedet i Vegesack ikke kunne skaffe motorbåt på kort varsel ble det bestemt

Agnes og jeg skulle ha vært i Thor Odlands bryllup, men da Ba var klein gikk vi ikke. Doktor Meidell kom, og klokken 9 om kvelden gik vi med Ba til sykehuset, og hun blev operert for blindtarmen. Agnes og jeg gikk om bord.

at det skulle utsettes til ankomst Haugesund. Livbåt ble skaffet i Haugesund, men det tok tid å skaffe daviter å få dem satt opp akter.
11. oktober Ba på sykehuset. Besøkt henne før og efter middag. Sverre og Sigurd Odland med fruer om bord her om kvelden.

11. oktober
Vi skulle ha seilt i dag, men da vi må ha daviter til ny motorlivbåt på båtdekk akter blev vi liggende for at verkstedet kan få arbeide gjort. På grunn av krigen er det påbud om motorlivbåt. Da verkstedet i Vegasack ikke kunne skaffe motorbåt på kort varsel blev det bestemt at det skulle anskaffes til ankomst Haugesund. Livbåt blev skaffet i Haugesund, men det tok tid å skaffe daviter å få dem satt opp akter.

Ba på sykehuset, besøkt henne for og efter middag. Sverre og Sigurd Odland med fruer om bord her om kvelden.

12. Oktober
Ligger ved verkstedet. Besøkt Ba.

Fredag 13. Oktober

Agnes i land til Ba, sykehuset. Ferdig med verkstedarbeidet. Klokken 2. ½ – 7 efterm. Gikk nedom Karmsundet og korrigerte kompassene. Tilbake og ankret igjen. Traff Agnes hos Fru Lalla Odland. Det var meningen vi skulle seilt idag. Men da fredag den 13.de ikke skal være så heldig å gå til sjøs blir vi liggende til over midnatt. Agnes om bord og skal følge med langs kysten. Los Vik.

Lørdag 14. Oktober
Avgikk fra Haugesund. Bestemt for USA, Los Vik. Agnes og fru Andenæs med langs kysten, styrer lang kysten. Klokken 4. efterm. passert Hornelen. Klokken 10. om kvelden stoppet utenfor H. utenfor Ålesund. Agnes og fru Andenæs gikki land med losbåten. Reiser med hurtigruta neste dag til Haugesund, og derfra sammen med Ba hjemover. Satt kurs til sjøs, strålende Nordlys!

Kl.24. Peiling på Svinøy fyr5.4.gr. – Runde fyr 5.52gr o.

Mandag 16. Oktober N.O.vind Fint vær.

Kl.5.00 morgen på ca. N.br. 63gr. 04`- L.V. 10gr. 42`ble stoppet av engelsk hjelpekrysser, antagelig «Jarvis Bay». En offiser kom om bord og undersøkte skipets papirer. Fortsatte reisen straks.

23. Oktober Fikk telegram Charter for Contenital Grain & Co.  Om å gå til Portland Oregon.

30. Oktober Norfolk og fikk kart ombord med losbåten ved Cape Henry. Fortsatte med det samme.

5. November ankom Colon. 6. November Gjennom Panamakanalen og til sjøs.

16. November ankom San Pedro. Bunkret avgikk same dag.

19.november ankom Colombia Bar fyrskip. Fikk los ombord.

20 november ankom Portland Oregon Satt opp kornskott og laster for Vladivostok.

Nå er Gine og Thor på Bryllupsreise. Sammen med brudeparet følger 31 manns besetning. Inn i dette tallet er brudgommen som er 1. styrmann om bord. Gine er ikke med i mannskapslistene, heller ikke som passasjer. Fruen til Maskinmester Eugen Landberg er også med om bord, men har ikke funnet ut når hun gikk om bord. Fruen til Stuerten Fru Ikdal er også med, hun skal gå i land i USA etter avtale.

Mannskapet kom om bord i Kiel den 4. oktober besetningen var slik:

Dekk 15
Maskin 11
Bysse 5

Mannskap M/S ANNA ODLAND Desember måned 1939 fra Sven Larsen sine nedskrivelser

Fører Sven Larsen                                                       Messegutt Ø.E. Eivindson

1. styrmann Thor Odland                                            Messegutt S. Larsen

2. styrmann S. Andenæs

3. styrmann M. Bakkevik

Tømmermann E. Nesse

Båsen O. Kvernhellen

Matros A. Nordskog

Matros John Stoknes

Matros K. Øvrebø

Matros P. Johnsen

Lett matros B. Breivik

Lettmatros F. Aksdal

Lett matros Edvard Magnussen

Jungmann K. Jørgensen

Dekksgutt J. Høines

1. Maskinist Eugen Landberg

2. maskinist K. Hansen

3. maskinist I. Rohde

Assistent Einar Olsen

Elektrikker R. Baste

Motormann E. Stensnes

Motormann N. Knutsen

Motormann O.H. Voll

Smører Inge Hauge

Smører S. Storesund

Smører J. Nerheim

Stuert H. Ikdal

Kokk A. Sævereide

Hjelpegutt S. Sævereide

April 1940
«Anna Odland» i Vladivostock også M/S «Silvaplana» med kaptein Stange Nilsen og M/S «Segundo» med kaptein Wilhelmsen. Den 10. April da vi tre skipsførere før middag  kom i land til (Inflat, sovjet agenten fikk vi nyheten om Innvsajon i Norge. Jeg fikk senere daglig informasjon om begivenhetene i Norge av en funksjonær som lyttet til radio og var tålig godt informert. Det var nok risikabelt. Russerne hadde da sin berømte «ikke angrepspakt» med Tyskaland.Det viste seg senere at de opplysninger jeg fikk, til dels var helt korrekte. Blant annet om senkningen av «Norge» og «Eidsvold». Vi tre skipsførere var senere  sammen hver dag og diskuterte begivenhetene hjemme. «Silvaplana» gikk til sjøs 13. April som første skip, «Segunda» seilte 15. April og «Anna Odland» som siste mann den 16. Bestemt for Portland Oregon. Den 17. april passerte Tagaru Japan. Den 18 april  klokka ½ 5 ettermiddag . Blev stoppet av Britisk hjelpekrysser «Moreton Bay» og beordret til Hong Kong. Etter en del underhandling var ordren difinitiv, og vi fortsatte. Vi fikk om bord fra krysseren en offiser og 5 mann som skulle følge oss til Hong Kong. Løytnant kommandante og jeg hadde på reisen videre riktig koselig. Han spiste hos meg i salongen. De fem mannskap som var med arbeidet på dekk sammenm med våre folk. Vi ankom til Hong Kong 26. april. «Silverplana» var der før oss, «Segunda» blev senere i krigen senket i Atlanteren, og jeg tror alle omkom.

Etter overenskomst mellom Norske og Engelske myndigheter i London skulle engelske krigsskip beordre Norske skip å gå til engelsk kontrollert havn.
«Silverplana blev siden kapret av tysk raider, og jeg tror mannskapet kom hjem.

«Maraton Bay» var søsterskipet til den berømmelige «Jarvis Bay» som sloss med tysk krigsskip Seheer 5. november 1940 i Atlanteren til den gikk ned 5 november 1940.

At sea April 18. 1940

APRIL 1940

ON HIS BRITANNIC MAJESTY`S SERVICE

The Master on the Norwegian ship Anna Odland

I Edward Mount Haes, captain in his Britannic Majesety`s Navy, acting on instructions from British government, order you to proceed direct to Hong Kong immediately.

British warship will be protecting you en route and your arrival at Hong Kong will be expecded. Keep to courde ordered.

An armed escort is being placed aboard you in accordance with orders recevid from the British Admiralty.

I trust you will afford them comfort and Accommodation.

Do not use wireless except by orders of the officer in charge of escort?

 Underskrevet av kaptein E.M. Haes captain, Royal Navy.

April 1940

Vi fikk ombord fra krysseren en offiser og 5 mann som skulle følge oss til Hongkong. Løitnanten som kom og jeg, hadde på reisen videre det riktig koselig. Han spiste hos mig i salongen. De 5 mannskaper som var med arbeidet på dekk sammen med våre folk.

Vi ankom til Hongkong 26.april

«Silvaplana, var der før oss.

«Segunda» blev senere i krigen senket i Atlanteren, og jeg tror alle omkom.

 April 1940

Efter overenskomst melleom Norske og Engelske myndigheter i London skulle krigsskip beordre Norske skib å gå til engelsk kontrolert havn.

«Silverplana» blev siden kapret av tysk raider, og jeg tror mannskapet kom hjem.

H: M: S: «Morton Bay» Captain Edward Mount Haes R.N. Morton Bay var søsterskib til den berømmelige «Jervis Bay» som sloss med tysk krigsskib «Admiral Sheer» i Atlanteren til den

gikk ned 5. november 1940.

Sven Larsen

Håndskrevet brev uten dato The information you give me to my Admin. Join can rest assured that the British government is in close haison with the Norwegian government and that all orders issued are on an greed (fri??). You will find everything is arranged when you get to Hongkong. Take the ship off

ERKLÆRING.

Paa grund av forholdene i Norge ifølge mange, mer eller mindre bekreftede nyheter i aviser og radio angående krigssituasjonen. Fandt undertegnede skipsførere det nødvendig at komme sammen og drøfte forholdene for vore skibs og mandskapers sikkerhet i anledning avgang herfra.

Det fremgaar av alle nyheter at krig er utbrutt mellom Norge og Tyskland, og selv om vi ikke kan faa det nøyaktig bekreftet, maa vi dog gå utifra at nyhetene medfører sandhet og anser vi det i det tilfelde, utenfor større fare, at gaa til nermeste allierte havn.

Vi tar ogsaa da i alvorlig betraktning forholdene internasjonalt, og maa forutse muligheten av at det kan være adskillig risiko at bli liggende her i lengre tid.
Avisene opplyser at telegrafforbindelsen med Norge er avbrudt og vi kan derfor ikke vente nogen instruksjoner eller rettlledning hjemmefra. Der er ikke i de siste dager kommet svar paa telegrafiske forespørgsler herifra.
Med ansvar for vaare skibe og mandskapers skjebne, maa vi anse det nødvendig ikke at oppholde skibene mere end hist nødvendig her, men gaa til nermeste nøitrale havn, hvor forbindelse muligens kan opnaas, eller fortsette og følge ordere.

Vi har telegrafert til Den Norske Ambasade i Moskva den 11te ds. Med forespørgsel om situasjonen, men hittil kl.3 emd. I dag ikke mottat svar.

Underskrevet av kapteinene: Sven Larsen, Wilhelmsen og Stange Nilsen.

April 1940
«Anna Odland» i Vladivostok også M/S «Silvaplana» med kaptein Stange Nilsen og M/S «Segundo» med kaptein Wilhelmsen. Den 10. April da vi tre skipsførere før middag  kom i land til (Inflat, sovjet agenten fikk vi nyheten om Invasjon i Norge. Jeg fikk senere daglig informasjon om begivenhetene i Norge av en funksjonær som lyttet til radio og var tålig godt informert. Det var nok risikabelt. Russerne hadde da sin berømte «ikke angrepspakt» med Tyskaland.Det viste seg senere at de opplysninger jeg fikk, til dels var helt korrekte. Blant annet om senkningen av «Norge» og «Eidsvold». Vi tre skipsførere var senere  sammen hver dag og diskuterte begivenhetene hjemme. «Silvaplana» gikk til sjøs 13. April som første skip, «Segunda» seilte 15. April og «Anna Odland» som siste mann den 16. Bestemt for Portland Oregon. Den 17. april passerte Tagaru Japan. Den 18 april  klokka ½ 5 ettermiddag . Blev stoppet av Britisk hjelpekrysser «Moreton Bay» og beordret til Hong Kong. Etter en del underhandling var ordren definitiv, og vi fortsatte. Vi fikk om bord fra krysseren en offiser og 5 mann som skulle følge oss til Hong Kong. Løytnant kommandanten og jeg hadde på reisen videre riktig koselig. Han spiste hos meg i salongen. De fem mannskap som var med arbeidet på dekk sammen med våre folk. Vi ankom til Hong Kong 26. april. «Silverplana» var der før oss, «Segunda» blev senere i krigen senket i Atlanteren, og jeg tror alle omkom.

Etter overenskomst mellom Norske og Engelske myndigheter i London skulle engelske krigsskip beordre Norske skip å gå til engelsk kontrollert havn.
«Silverplana blev siden kapret av tysk raider, og jeg tror mannskapet kom hjem.

«Maraton Bay» var søsterskipet til den berømmelige «Jarvis Bay» som sloss med tysk krigsskip Seheer 5. november 1940 i Atlanteren til den gikk ned 5 november 1940.

ERKLÆRING.

Paa grund av forholdene i Norge ifølge mange, mer eller mindre bekreftede nyheter i aviser og radio angående krigssituasjonen. Fandt undertegnede skipsførere det nødvendig at komme sammen og drøfte forholdene for vore skibs og mandskapers sikkerhet i anledning avgang herfra.

Det fremgaar av alle nyheter at krig er utbrutt mellom Norge og Tyskland, og selv om vi ikke kan faa det nøyaktig bekreftet, maa vi dog gå utifra at nyhetene medfører sandhet og anser vi det i det tilfelde, utenfor større fare, at gaa til nermeste allierte havn.

Vi tar ogsaa da i alvorlig betraktning forholdene internasjonalt, og maa forutse muligheten av at det kan være adskillig risiko at bli liggende her i lengre tid.
Avisene opplyser at telegrafforbindelsen med Norge er avbrudt og vi kan derfor ikke vente nogen instruksjoner eller rettlledning hjemmefra. Der er ikke i de siste dager kommet svar paa telegrafiske forespørgsler herifra.
Med ansvar for vaare skibe og mandskapers skjebne, maa vi anse det nødvendig ikke at oppholde skibene mere end hist nødvendig her, men gaa til nermeste nøitrale havn, hvor forbindelse muligens kan opnaas, eller fortsette og følge ordere.

Vi har telegrafert til Den Norske Ambasade i Moskva den 11te ds. Med forespørgsel om situasjonen, men hittil kl.3 emd. I dag ikke mottat svar.

Underskrevet av kapteinene: Sven Larsen, Wilhelmsen og Stange Nilsen.

«Anna Odland»s konvoiruter nedtegnet av Kaptein Sven Larsen

04.10. 1939

Skipet overtatt fra Bremer Vulcan ved Kiel fyrskip.

060.10. Anløp Kjøbenhavn og bunkret

07.10. Anløp Allø, kompleterte bunker

08.10. Ankom Haugesund, innstalert motorlivbåt.

14.10. Avgang Haugesund til Ålesund med Los Vik, Agnes reist hjem.

20.10. Anløp Norfolk, fikk karter om bord med losbåten ved C. Henry.

05.11. Ankom Colon og 11 gjennom kanalen.

16.11. Ankom San Pedro, bunkret.

19.11. Ankom Portland Oregon ( fra 20.11. til 16.4. 1940). Tre reiser med korn Portland – Vladivodstock.

1940

16.04 Avgang Vladistock for USA.

18.04. Øst for Japan blev stoppet av Engelsk hjelpekrysser «Moreton Bay» og beordret til Hong Kong

26.04. Ankom Hong Kong, dokket, venter ordre.

16.05. Avgang HongKong via Singapore til Calcutta

04.06. Avgang Calcutta via Colombo, Bombay til Suez. Første konvoi etter at Italia kom med i krigen, som Morrison.

11.07. Ankom Suez,20.07. til 08.08.. En tur Suez – Safaga – Suez.

14.08. Avgang Suez via Bombay – Colombo til Vizagapatam , konvoi.

12.09. Ankom Vizagapatam, mens vi lå deri Vizagaptam kom den store blitzen på London. Over tre hundre tyske fly skutt ned.

17.09. Avgang Vizagatam via Cape Town, Trinidad, Baltimore.

07.11. Ankom Baltimore,, losser, dokker.

24.11. Avgang Baltimore til Halifax, ankom 28.11.

07.12. Avgang Halifax via Cape Town, Aden, Suez til Alexandria.

1941
24.01. Ankom Alexandria.

01.02. Avgang Alexandria via Suez, Port Sudan, Cape Town til New York. Opphold i Suezkanalen, blokkert av senkede skip.

13.05. Ankom New York, losset gått til Phiaadelfhia.

23.05. Avgang Philadelfhia til Galveston, til ankom 29.5. laster, dokket.

03.060 Avgang Galveston via Panama til New Zealand.

22.06. TYSK ANGREP PÅ RUSSLAND.

06.07. Ankom Auckland, til New Plymouth,  Wanganut. Losser.

16.07. Avgang Wanganui til Sydney – Melbourne, ankom 28.07.

30.07. Avgang Melbourne via Colombo, Aden, Port Sudan, Suez til Haifa.

18.09. Ankom Haifa i konvoi til og fra Haifa.

28.09. Avgang Haifa via  Suez – Abusemina – Columbo til Calcutta

18.10. Ankom Calcutta, laster.

25.10. Avgang Calcutta til Adelaide Sydney, Newcastle, Melborne.

06.12. Avgang Melbourne til Port Adelaide, Fremantle.

07.12. PEARL HAARBOR; KRIG USA _ JAPAN

15.12.. Ankom Fremantle.

Hong Kong
Gine skriver i sin dagbok at de har vært på Kirken på Peak. Dette var ikke den Norske Sjømannskirke, for vi hadde ikke det i Hong Kong da.

I boken om Sjømannspresten Johan Nilsen av Ingard Henriksen står følgende på side 45.
 « Kontakten var i orden fra første øyeblikk, og på skip etter skip ble han mottatt som en kjær og hedret gjest. Før noen visste ordet av det, blomstret det opp en Norsk sjømannsmisjon i Hong Kong, med en naturlig tilknytning til det menighetsarbeidet Buddhistmisjonens prester, Reichelt og Telle, hadde drevet en tid. Han delte de norske gustjenestene sammen med dem i den lille engelske kirke på Peak. Meklerfirmaet Thoresen & Co., stilte motorbåt til disposisjon og hentet sjømennene fra båtene. Nede ved havnen ble de møtt av Pastor Nielsen, og så bar det i samlet flokk oppover fjellet.

Etterord: Det er med glede jeg har foretatt avskrift av dette fantastiske historiske materiale. Jeg har noen ganger kjent på dønningene, redselen, angsten og de små gleder innimellom. og tenkt på alle om bord. Gine og Thor som var sammen, Chiefen med kone og nyfødt datter i Kairo.De andre som giftet seg samme dag som dem. Alle de andre av mannskapet med familie her hjemme som stod i «stampesjø» før de fikk sporadiske meldinger om situasjonen hjemme. En livssituasjon vi ikke kan tenke oss. Evig takk til Gine som har skrevet dagboken.

Doris Elin Bratland

April 1940
«Anna Odland» i Vladivostock også M/S «Silvaplana» med kaptein Stange Nilsen og M/S «Segundo» med kaptein Wilhelmsen. Den 10. April da vi tre skipsførere før middag  kom i land til (Inflat, sovjet agenten fikk vi nyheten om Innvsajon i Norge. Jeg fikk senere daglig informasjon om begivenhetene i Norge av en funksjonær som lyttet til radio og var tålig godt informert. Det var nok risikabelt. Russerne hadde da sin berømte «ikke angrepspakt» med Tyskaland.Det viste seg senere at de opplysninger jeg fikk, til dels var helt korrekte. Blant annet om senkningen av «Norge» og «Eidsvold». Vi tre skipsførere var senere  sammen hver dag og diskuterte begivenhetene hjemme. «Silvaplana» gikk til sjøs 13. April som første skip, «Segunda» seilte 15. April og «Anna Odland» som siste mann den 16. Bestemt for Portland Oregon. Den 17. april passerte Tagaru Japan. Den 18 april  klokka ½ 5 ettermiddag . Blev stoppet av Britisk hjelpekrysser «Moreton Bay» og beordret til Hong Kong. Etter en del underhandling var ordren difinitiv, og vi fortsatte. Vi fikk om bord fra krysseren en offiser og 5 mann som skulle følge oss til Hong Kong. Løytnant kommandante og jeg hadde på reisen videre riktig koselig. Han spiste hos meg i salongen. De fem mannskap som var med arbeidet på dekk sammenm med våre folk. Vi ankom til Hong Kong 26. april. «Silverplana» var der før oss, «Segunda» blev senere i krigen senket i Atlanteren, og jeg tror alle omkom.

Etter overenskomst mellom Norske og Engelske myndigheter i London skulle engelske krigsskip beordre Norske skip å gå til engelsk kontrollert havn.
«Silverplana blev siden kapret av tysk raider, og jeg tror mannskapet kom hjem.

«Maraton Bay» var søsterskipet til den berømmelige «Jarvis Bay» som sloss med tysk krigsskip Seheer 5. november 1940 i Atlanteren til den gikk ned 5 november 1940.

ERKLÆRING.

Paa grund av forholdene i Norge ifølge mange, mer eller mindre bekreftede nyheter i aviser og radio angående krigssituasjonen. Fandt undertegnede skipsførere det nødvendig at komme sammen og drøfte forholdene for vore skibs og mandskapers sikkerhet i anledning avgang herfra.

Det fremgaar av alle nyheter at krig er utbrutt mellom Norge og Tyskland, og selv om vi ikke kan faa det nøyaktig bekreftet, maa vi dog gå utifra at nyhetene medfører sandhet og anser vi det i det tilfelde, utenfor større fare, at gaa til nermeste allierte havn.

Vi tar ogsaa da i alvorlig betraktning forholdene internasjonalt, og maa forutse muligheten av at det kan være adskillig risiko at bli liggende her i lengre tid.
Avisene opplyser at telegrafforbindelsen med Norge er avbrudt og vi kan derfor ikke vente nogen instruksjoner eller rettlledning hjemmefra. Der er ikke i de siste dager kommet svar paa telegrafiske forespørgsler herifra.
Med ansvar for vaare skibe og mandskapers skjebne, maa vi anse det nødvendig ikke at oppholde skibene mere end hist nødvendig her, men gaa til nermeste nøitrale havn, hvor forbindelse muligens kan opnaas, eller fortsette og følge ordere.

Vi har telegrafert til Den Norske Ambasade i Moskva den 11te ds. Med forespørgsel om situasjonen, men hittil kl.3 emd. I dag ikke mottat svar.

Underskrevet av kapteinene: Sven Larsen, Wilhelmsen og Stange Nilsen.

«Anna Odland»s konvoiruter nedtegnet av Kaptein Sven Larsen

04.10. 1939

Skipet overtatt fra Bremer Vulcan ved Kiel fyrskip.

060.10. Anløp Kjøbenhavn og bunkret

07.10. Anløp Allø, kompleterte bunker

08.10. Ankom Haugesund, innstalert motorlivbåt.

14.10. Avgang Haugesund til Ålesund med Los Vik, Agnes reist hjem.

20.10. Anløp Norfolk, fikk karter om bord med losbåten ved C. Henry.

05.11. Ankom Colon og 11 gjennom kanalen.

16.11. Ankom San Pedro, bunkret.

19.11. Ankom Portland Oregon ( fra 20.11. til 16.4. 1940). Tre reiser med korn Portland – Vladivodstock.

Krigsutbrudd

23.september Maskinist Olsen reiste hjem til Marinen. Min første erfaring med tilfluktsrom hadde jeg en søndagskveld. Jeg ruslet hjemover etter aftenen på Shandlest restaurant. Det var totalt mørklagt og belgmørkt. Plutselig gikk alarmen. Jeg fulgte strømmen av folk og kom ned i en kjeller. Et engelsk fly var over, og hadde visstnok sluppet en bombe et eller annet sted. Det ble visstnok skutt ned. Den 3. oktober gikk vi fra Vegesack på prøvetur gjennom Kielkanalen om natten, om morgenen fikk vi mannskap om bord hjemmefra. Begge verkstedsdirektørene Kabelac og Walfrom var med helt til Kiel fyrskip hvor overtagelsen fant sted etter flaggskifte. De gikk fra borde i en taugbåt. Vi fortsatte til Kjøbenhavn, ankret om natten ved Møen klent. Los om bord fra Kiel. Bunkret i Kjøbenhavn og forhalte med los om bord til der hvor vi komræterte bunkers. Ankom Haugesund 8. okt.

8. oktober og videre utover 1939  

Den 8. oktober formiddagen kom vi til Haugesund. Det var nydelig kjølig vær, og jeg husker enda lyngen på fjellknausene da vi gikk oppover Karmsundet. Ved ankomst kom en hel del folk om bord. Blant annet gamle Konsul Wrangell, og Jacob Odland med en veldig bukett «blomster til kapteinen». Fullt av småbåter som skulle se på det nye skipet.

Til ankers Havnelos Palander

Ved 6-7 tiden gikk jeg i land og var med Sverre Odland hjem. Senere gikk jeg på kaien og møtte Agnes og Ba med postbåten. Gikk like om bord til aftens.

Neste dag skulle vi vært i selskap, hos skipsreder Odland. Men Ba ble syk så hun kunne ikke gå, og Agnes ble hos henne på Hotel Kong Harald. Sigurd Olsen og jeg gikk i selskapet, men gikk straks igjen for å se til Ba. Dr. Meidell sett til Ba, Agnes og jeg gikk om bord.
Sigurd Olsen reist.
Neste dag 10. oktober. Agnes og jeg skulle vært i Thor Odlands bryllup, men da Ba var klein gikk vi ikke. Dr. Meidell kom og kl. 21.00 om kvelden gikk vi med Ba til sykehuset, og hun ble operert for blindtarmen. Agnes og jeg gikk om bord.

10. oktober og utover
Til ankers i Haugesund
10. Oktober, vi skulle seilt i dag, men da vi har fått daviter til ny motorlivbåt på båtdekk akter ble vi liggende for at verkstedet kan få arbeidet gjort. På grunn av krigen er det påbud om motorbåt. Da verkstedet i Vegesack ikke kunne skaffe motorbåt på kort varsel ble det bestemt at det skulle utsettes til ankomst Haugesund. Livbåt ble skaffet i Haugesund, men det tok tid å skaffe daviter å få dem satt opp akter.

11. oktober Ba på sykehuset. Besøkt henne før og efter middag. Sverre og Sigurd Odland med fruer om bord her om kvelden.

 12. oktober Ligger ved verkstedet, besøkt Ba.
Fredag 13. oktober Agnes i land til Ba. Sykehuset. Ferdig med verkstedarbeidet. Kl. 14.30 til 19.00 gikk nedom Karmsundet og korrigerte kompassene. Tilbake og ankret igjen. Traff Agnes hos fru Lalla Odland. Det var meningen vi skulle seilt i dag. Men da fredag den 13. ikke skal være så heldig å gå til sjøs ble vi liggende til over midnatt. Agnes ombord og skal følge med langs kysten. Los Vik.

14. oktober lørdag
Avgikk fra Haugesund, bestemt for USA. Los Vik
Agnes og fru Andersen med langs kysten. Styrer langs kysten. Kl.16.00 passerte Hornelen, kl. 22.00 om kvelden stoppet ved Hogsteinen fyr, utenfor Ålesund. Agnes og fru Andersen 2. styrmannens kone gikk i land med losbåten. Reiser med hurtigruta neste dag til Haugesund, og derfra sammen med Ba hjemover. Satte kurs til sjøs- strålende nordlys! Kl.2.40 peiling på Svinøy fyr 5.4 gr.O-Rundø fyr 5.52 gr. O

Mandag 16. Oktober N.O.vind Fint vær.

Kl.5.00 morgen på ca. N.br. 63gr. 04`- L.V. 10gr. 42`ble stoppet av engelsk hjelpekrysser, antagelig «Jarvis Bay». En offiser kom om bord og undersøkte skipets papirer. Fortsatte reisen straks.

23. Oktober Fikk telegram Charter for Contenital Grain & Co.  Om å gå til Portland Oregon.

30. Oktober Norfolk og fikk kart ombord med losbåten ved Cape Henry. Fortsatte med det samme.

5. November ankom Colon. 6. November Gjennom Panamakanalen og til sjøs.

16. November ankom San Pedro. Bunkret avgikk same dag.

19.november ankom Colombia Bar fyrskip. Fikk los ombord.

20 november ankom Portland Oregon Satt opp kornskott og laster for Vladivostok.

1. ANNA ODLAND

April 1940 Anna Odland I Vladivostok, også M/S Silvaplana med kaptein Stange Nilsen og M/S Sagundo med kaptein Wilhelmsen. Den 10 april da vi 3 skipsførere før middag kom i land til innkalt sovjet agent fikk vi nyheten om invasjonen i Norge. Jeg fik senere daglig informasjon om begivenhetene i Norge av en funksjonær som lyttet til radio, og var tålig godt informert. Det var nok risikabelt. Russerne hadde jo sin ikke angrepspakt med Tyskland. Det viste sig senere at nyheten jeg fikk var til dels helt korrekt. Blant annet om bombingen av «Norge» og «Eidsvold». Vi var senere sammen hver dag og diskuterte begivenhetene hjemme.

«Silvaplana» gikk til sjøs 13. april som første skib. «Segundo» seilte 15 april og «Anna Odland» som siste skib den 16.  Bestemt for Portland Oregon. Den 17. april passerte Tangaru stredet – Japan. Den 18 april på Nbr. 41`56`- co 144gr 24`kl.5.1/2 emd. Blev stoppet av Britisk hjelpekrysser «Morton Bay» og beordret til Hongkong. Etter en del underhandling var ordren definitiv, og vi fortsatte S.L.

Erklæring

Paa grunn av forholdene i Norge ifølge mange, mer eller mindre bekreftede nyheter i aviser og radio angaaende krigssituasjonen, fandt undertegnede skibsførere det nødvendig at komme sammen og drøfte forholdene for vore skibs og mannskapers sikkerhet i anledning avgang herifra.

Det fremgaar av alle nyheter at krig er utbrutt mellom Norge og Tyskland, og selv om vi ikke kan faa det nøyaktig bekreftet, maa vi dog gaa utifra at nyhetene medfører sandhet og anser vi det i tilfelde, utenfor større fare, at gaa til nærmeste nøitrale havn.

Vi tar ogsaa i alvorlig betraktning forholdene internasjonalt, og maa forutse muligheten av at det kan være adskillig risiko at bli liggende her i lengre tid.

Avisene oplyser at telegrafforbindelsen med Norge er afbrudt og kan derfor ikke vente nogen instruksjoner eller retledning hjemmefra. Der er ikke i de sidste dage kommet svar paa telegrafiske forespørgsler herifra.

Med ansvar for vore skibe og mandskaperne skjebne, maa vi anse det nødvendig ikke at oppholde skibene mere end høist nødvendig her, men gaa til nærmeste nøitrale havn, hvor forbindelse muligens kan opnaaes, eller fortsette ifølge ordre.

Vi har telegrafert til Den Norske Ambasade i Moskva den 11th ds. Med forespørgsel om situasjon, men hittil – kl.3 emd i dag ikke mottatt svar.

Kaptein Sven Larsen, M/S Anna Odland, Kaptein Wilhelmsen M/S Sagundo, Kaptein Stange Nilsen M/S Silvaplana.

Vladivostok den 13.4. 1940

Telegram lignende papir uten dato eller årstall

Nortraship London 

Lcd Notraship London. I acknowledge that I hold the vessel Anna Odland on behalf of Royal Norwegian government

c/o Concul General for Norway, 22, canning street, Calcutta

Underskrevet Sven Larsen

At sea April 18. 1940

 To the capitain on H.M. S. “Moreton Bay” at sea.

 Dear Sir!

I hereby take the liberty to point that the M/S “Anna Odland” is under timecharter for the Contenital Grain Co. of New York and is under way to Port Angeles Washington.

As the charter, party contains no war clause, which permits canselation of this charter please take into considerations to allow the ship to proceed to destination.

As I believe these parts of the Pacific Ocean is free of German warships there should be no danger of proceeding on the course.

 I also request you kindley to allow me to communicate with owners representative Mesars. Karsten Larsen & Co Hongkong

Underskrevet Yours Faithfully Sven Larsen

On his Britanic Majest`s service

April 1940

The master the Norwegian ship Anna Odland

I, Edward Mount Haes, captain in his Britanic Majesty`s Navvy, acting on instructions from the British government, order you to proceed direct to Hong Kong Immediately. British warship will be protecting yoy an route and your arrival at Hong Kong will be expected, keep to the course ordered.

An armed escort is bring placed aboard you in accordance with orders recived from the british admiralty. I trust you will afford them comfort and accommodation.

Do not use wireless exept by orders of the office in charge of the escort.

 E.M. Haes captain Royal Navy

On his Britanic Majest`s service

Med håndskrift

Dear Captain, My orders are definite that all Norwegian ships are to be send in to HongKong regardless of any charters they are under The British government is taking full (fina ruf?) for you and you ( res??) as regards your chartertapses I will send

At sea April 18. 1940

APRIL 1940

ON HIS BRITANNIC MAJESTY`S SERVICE

The Master on the Norwegian ship Anna Odland

I Edward Mount Haes, captain in his Britannic Majesety`s Navy, acting on instructions from British government, order you to proceed direct to Hong Kong immediately.

British warship will be protecting you en route and your arrival at Hong Kong will be expecded. Keep to courde ordered.

An armed escort is being placed aboard you in accordance with orders recevid from the British Admiralty.

I trust you will afford them comfort and Accommodation.

Do not use wireless except by orders of the officer in charge of escort?

 Underskrevet av kaptein E.M. Haes captain, Royal Navy.

April 1940

Vi fikk ombord fra krysseren en offiser og 5 mann som skulle følge oss til Hongkong. Løitnanten som kom og jeg, hadde på reisen videre det riktig koselig. Han spiste hos mig i salongen. De 5 mannskaper som var med arbeidet på dekk sammen med våre folk.

Vi ankom til Hongkong 26.april

«Silvaplana, var der før oss.

«Segunda» blev senere i krigen senket i Atlanteren, og jeg tror alle omkom.

 April 1940

Efter overenskomst melleom Norske og Engelske myndigheter i London skulle krigsskip beordre Norske skib å gå til engelsk kontrolert havn.

«Silverplana» blev siden kapret av tysk raider, og jeg tror mannskapet kom hjem.

H: M: S: «Morton Bay» Captain Edward Mount Haes R.N. Morton Bay var søsterskib til den berømmelige «Jervis Bay» som sloss med tysk krigsskib «Admiral Sheer» i Atlanteren til den

gikk ned 5. november 1940.

Sven Larsen

Håndskrevet brev uten dato The information you give me to my Admin. Join can rest assured that the British government is in close haison with the Norwegian government and that all orders issued are on an greed (fri??). You will find everything is arranged when you get to Hongkong. Take the ship off

Waglann L\ and the examination service will (fro?+) you will Pilot into larbour. Keep well clear of Japanese coast and take north – south route south of Formosa. British warship will be on the look for you all the way.

Yours Edward M. Haes captain. Sven Larsen

Master                    

Mandag thsday HMS Commodore, Gibraltar

Calcutta May 31 st. 1940

To the Royal Norwegian Consulate General,
Calcutta.

I Hereby declare that I am holding the motorvessel “Anna Odland” on behalf of the royal Norwegian Government.

New York 14. Mai 1941
Traff igjen capt. Stange Nielsen og capt. Wilhelmsen. Wilhelmsen med “Segunda” ble senket I Atlanteren og omkom. Stange Nielsen på «Silva Plana» ble kapret av en tysk raider, og kom hjem.

London june 16. 1940 It is learned from a reliable source in Alexandria that least three Italian submarines have been sunk Reuter.

1945

M/S ANNA ODLAND reiser under krigen 1939 – 1945

 Avis notis med håndskrift april 1941. Brattdal

Mannskap og skipshund helskinnet i båtene
Båtene ble låret i god orden. Været var fint og skipet lå stille. Alle mann kom helskinnet i båtene. Kaptein Hartvik glemte heller ikke den lille foxterrieren sin, men han måtte slippe den fra båtdekket båten gikk i ballast, så den lå høyt da kapteinen måtte slippe Buster i livbåten. Buster klarte seg fint, den landet i harde, men myke sjømannsnever og led ingen nød. Men på båtdekket stod hans herre og mester og gjentok, – stakkars Buster – stakkars Buster. Det var nok en tung dag for den gode og tapre kaptein Hartvik. Vi ble stående på land og så på Brattdal som ikke ville synke. Vi ventet til utpå kvelden, men hun strittet imot og lå å kjempet sin ville kamp med akterskipet under vann. Vi hadde intet annet å gjøre enn å erobre henne tilbake igjen.

1945.

5.1. Avgang Rosario til Buenos Aires via Casablanca til Avonmouth konvoi fra Casablanca Ankom 12.2

20.2. Avgang Avonmouth til Halifax. Digby St. John, ankom 23. Konvoi hele veien.

4.4. Avagang St. John til New York. Ankom 5.4..

10.4. Avgang New York via Gibraltar, Bizerte til Palermo. Konvoi hele veie nankom 27.4.

13.5. Avgang Palermo via Oran til New York. Ankom 2.6. i konvoi.

Siste konvoi

29.5. Fra Comodore. Bruk navigasjonslys!! For første gang på over 5 år.

12.4. Fra Comodore: Our President is dead, flagg på halv stang.

14.6. Avgang New York via Gibraltar – Port Augusta til Bari, ankom 4.7. .

12.7. Avgang Bari via Oran, Gibraltar til Buenosaires, ankom 2.8.

27.8. Avgang Buenosaires, Montevideo, Cap Verde, Canary, Kirkwall til Oslo, ankom 24.9. Bunkret på Cap Verde lastet bananer i St. Cruez.

Ved fredslutningen i Norge 8. mai var vi i Palermo Cecilia

Ved Japans kapitulasjon 14. august var vi i Buenos airees.

MED Håndskrift står følgende:

«Et er et søekart og forstaa, et andet er skib at navigere».

Under er det tegnet det Norske flagg, samt en kopi av Agder krigsseilerforenings emblem 1940 – 1945.

Videre med håndskrift:
Det vugges gjennom den bløte monsum.

Det flerres av polhavets blåst!

Det flammer fra Grønland ned til Rangoon.

Det bølger fra Canton til Brest,

Norge er større enn noen vet av,

Hvert skip under flaggets vift,

Er på det endeløst øde hav, et nytt stykke Norge i drift.

M.S. Anna Odlands seilas under krigen, fra avgang Haugesund 14.10. 1939. til ankomst Oslo24.9. 1945. tegning med kart og havner.

M.S. Anna Odlands seilas under krigen,fra avgang Haugesund 14.10. 1939. til ankomst Oslo 24.9. 1945. tegning med kart og havner.

Notater M/S Anna Odland

Mannskapet kom om bord i Kiel 4. oktober 1939, Besetningen var slik Dekk 15, maskin 11, bysse, 5. 31 mann

Etter hvert under krigen blev det en del ombytninger og større mannskap. Etter hvert som vi fikk større armering blev det større kanonmannskap, og ved ankomst Oslo hadde vi 6 mann skyttere, inkludert officere. Beskytningen var til å begynne med temmelig skral: 2 maskingeværer på broen og en gammel 12 punder akter. Efterhvert ble jo dette adskillig bedre, og vi fikk en moderne 4 toms kanon akter samt 6 oerlikon luftvern skyts plassert i tårn på bro, båtdekk og akter. Likeledes en del rakett apparater, styrhuset fikk beskyttelse.

Da vi gikk nokså mye «Inderpendet» måtte vi ha kontinuerlig radiovakt. Og så fikk vi 3 telegrafister. Følgende var om bord ved ankomst Oslo 1. telegrafist Hug? Fullet fra NSW Australia, 2. telegrafist Miss Elisabeth Yule fra Canada og 3. telegrafist Mr. Suwarna fra India. Mandag thsday HMS Commodore, Gibraltar

1942 Erindring

I April i 1942 lå vi i Bunbury, Western Australia

Og lastet for Middle east. Mannskapet hadde som valig i Australia, en god del hygge og underholdning på den lokale «Seamans Mission». En dag kom kokken A. Søreide og foreslo for mig at vi kjøpte en ting til The Mission som erendring fra Anna Odland. Da der var heller skralt med musik foreslo han åå kjøpe en god radio. Bare sett i gang, sa jeg. Skriv liste, så skal vi se. Alle mann blir jo med, og kokken fikk £32 på listen. Han og jeg gikk i land til en stor radioforetning og kjøpte en meget fin radio. Prisen var ca.£38, og jeg la da til det manglende beløp. Radioen kom om bord, og 4 maskinist Einar Olsen laget et fint blank pusset messing skilt med «Anna Odland» som blev skrudd på radioens front. Neste dag fikk jeg høitidelig kaffe besøk av stedets biskop som sat hos mig og hadde en lengre samtale, og han takket og uttalte sin store anerkjennelse til mannskapet for gaven.

21. april 1985 Sven Larsen

M/S ANNA ODLAND

Bunkers- and cargo, estimate, Melbourne – Chili- Panama- UK

Distance Melbourne – Walparasio 7000, 275 per day 26 days

Walaprisio – Panaa                         2700, 250 per day 11 days

Toatal 47 days at 13 tons per day       611 tons

Bunkers onboard on arrival Melbourne 850 tons

Needed for Voyage to Panama, as above 611 tons

Excess Bunkers 239 tons

Panama – UK

Distance Panama – New York 2017

New York – U.K. 3300

Total 5317, 250 per day 21 days

Exstra Margin 10

Total 31.

31 days at 13 tons per day 403 tons

Spare bunkers on arrival U.K. 400 tons

Bunkers when leaving canalzone 803 tons

Estimated on arrival zone           100 tons

To be loaded arrival 703 tons

Cargo When leaving canal zone

Winter mark: Draft 25 feet total D.W. 8414 tons

Fresh water                              150

Armaments constant                225

Dunnage                                   100

Bunkers                                                803

Total                                       1278.-

1943 M/S Anna Odland

Vi lå I Vigagapatorn sør vest for Calcutta og lastet for U.S.A. september 12-17. Da kom den store Blitzen over London. To netter på rad blev ca. 150 tyske fly skutt ned. «Anastina» av Kristiansand var også i Vigagapaton, men den gikk ut før oss, også til U.S.A. Senere under krigen var jeg i Vigagapaton, Calcutta og Columbo sammen med engelsk S.S. Ascat: Siste gang på kaien i Columbo traff jeg kapteinen på vei om bord. Han skulle da seile for Geraldlton Western Australia. Da vi på slutten av krigen kom til Geraldton og lastet for Cochin fikk jeg på «Seamans Mission» høre at Ascot var senket i det Indiske hav efter avgang fra Geraldton. Fire av mannskapet eneste overlevende på en flåte blev reddet av engelsk destroyer. I «Seamans Mission» hang der et maleri, malt av en australsk maler. Billedet viste fire menn på en flåte, en tåket kristusfigur og en destroyer i bakgrunnen. Jeg fik av mester et lite fotokopi av bilede, og tenkte jeg skulle få det malt, men det blev aldri ferdig. 1943 M/S Anna Odland signert S.L.

11 april 1943, Beliggende i Haifa. Tur til Jerusalem sammen med en engelsk kaptein Lincoln skipet M/S Emoire Conrad. Opp tidlig og hadde termos og niste med. Stoppet og spiste oppe i fjellene. Kjørte videre til Jerusalem. Beså oljebjerget, Getzemane, Golgata o.s.v. Spiste lunsj på King Davids Hotel i Bethlehem. Kjørte tilbake om Tel Aviv, og var om bord igjen 8. ½ om kvelden.

Fin tur Lastet for England Middlesbrough, via Cape det gode Håp.

Den 27 sept. 1941 beliggende i Haifa Biltur til Genesaretsjøen, veien om Nasaret til Jordan flode, Tiberien Kapermuren, kjørt over Kananfjell tilbake. Stoppet i Saffat og spiste smørbrød på hotellet veien om Accse. Kaldt Tilbake om bord ved 10 tiden om kvelden 2. styrmann Andersen med på turen.

M/S «Anna Odland» side 1 krigen 1939 – 1945

M/S Anna Odland Rundt Kap Horn. Reise New York – Alexandria des. 1942 – febr. 1943.

Krigsmateriell til armeen I ørkenen. Da Middelhavet nu på det nærmeste var stengt ble ruten valgt gjennom Panamakanalen. Nesten vestkysten av syd America i Stillehavet. Rundt Kapp Horn. Over sydlige Atlanterhavet. Syd for Kapp det Gode håp. Opp det Indiske hav til Rødehavet og videre til Suez.

Reisen samme dag. Julaften 24. Alle mann samlet på båtdekket til drink. Og sunget julesanger. Kanonøvelse, skutt med skarpt med den store akter kanonen. Juledag passerte Ekvator, styrer sydover i Stillehavet vest for Sydamuico. For det meste pent vær. Den 7. januar 1943 syd for Kap Horn.br. 57 gr-07`- L.V. 67gr. 22 `. Fortsatte reisen østover i sydlige Atlanterhavet.

M/S «Anna Odland» side 2 reiser New York, Alexandria, Suez.

Den 20. Januar, syd for Kapp det Gode Håp 5 gr. 44gr.30`- S.O. 19gr. 02`. Fortsatte reisen opp Indiske hav. Den 22 januar frisket til storm og svær sjø. Fikk en del skader på dekk. Holdt på å miste styrbord livbåt, men fikk den på plass og surret. Vi gikk alltid med livbåtene utsvingt og klar. 23. jan. lettere vær.  24. Jan. utenfor East London, 25. Jan ankret på Durban red. 26. Jan. I land og fikk nye ordre, og fortsatte same dag. Mosambik kanalen. 4. Febr. Passert Ekvator. 10. Febr. Ankom Aden og fortsatte. Samme dag til Rødehavet. 12. februar ankom Port Sudan losset en del dekkslast. 13. Februar fortsatte reisen. 15. Febr. Ankom Suez. Tid underveis fra New York 70 dager, utseilt distanse ca. 17000 N.M

MOT SNELANDET`S HYTTER

FRA SOLLANDETS KRATT.

RIDER EN RYTTER HVER ENESTE NATT.

Anna Odland Rundt Cape Horn Reise New York – Alexandria desember 1942 februar 1943.

Den 20 januar syd for Kap Det Gode håp s, br.44gr.30`s.o. 19gr. 08`. Fortsetter reisen opp Indiske hav. Den 22 januar friskes til storm og svær sjø. Fikk endel skader på dekk. Holdt på å miste styrbord livbåt, men fikk den på plass og surret. Vi gikk alltid med livbåtene utsvinget og klar. 23 januar lettere vær. 24 januar Utenfor Erat London

1941 8. november Erindringer

8. november ute ved Rottrust på vei inn til Fremantle møtte vi passasjerskipene «Quinn Elisabeth» og «Quinn Mary» for utgående med en tung krysser av «Camberlane» klassen foran. De kjørte full fart med stiv kuling imot. Det var et mektig syn! De to skipene gikk i troppetransport, og etter som jeg hørte pleide de å ta 5000 mann med seg hver gang.

10. des. fikk vi nyheten om senkningen av slagskipene «Repulse» og «Prince of Wales» ved Singapore.

DET VAR ET SJOKK!

1942 17. mai i Alexandria, Erindringer

Den engelske flåten på havnen, inkludert slagskipet «Quinn Elisabeth» med full flagging for 17. MAI.

Vi rigget til på båtdekket og hadde hele mannskapet og en del andre til drink og sang «Ja vi elsker». Senere på dagen sjøfolk og norske i land på hotel Windsor med generalkonsul Vogt m. fl.. «Quinn Elisabeth» sterkt skadet av bomber, det saamme med tankskipet Adna av Kristiansand som også lå på havnen.

Krigen 1939 – 1945

M/S Anna Odland Mannskaper under krigen. Tømmermann Edvard Magnussen fra Skjold tok etter krigen styrmannsskolen og skipsfører eksamen og førte senere blant annet Anna Odland. Jeg besøkte ham i Stavanger i 1971. Han døde en tid senere.

Båtsmann John Stoknes fra Bremnes var også om bord i skipet hele tiden fra Kiel til hjemkomst Oslo. Han mønstret av og begynte malerforetning hjemme på Bremnes. Han besøkte oss her for to tre år siden, to ganger sammen med sin kone. Han døde i Januar 1982.

I Hongkong i 1940 fikk jeg noen kineserboyer ombord for en tid. Ved ankomst Oslo var der et par kinesere i byssepersonalet, messe boy og salong boy.

Undertegnet Sven Larsen

Anna Odland februar 1942 Troppetransport

Anna Odland beliggende i Suez. 11. februar Bestemt at vi skal være med på transporten av Australske tropper fra Ørkenkrigen. Til Singapore som da trenger forsterkninger. Mellomdekkene blir innredet som soveplasser, vannklosetter på dekk byssa osv. Den 15 februar avgikk fra Suez med ca. 400 troppe om bord med alt sitt utstyr. Kjøretøyer, kanoner osv. Den 20 februar ankom Aden for bunkring. På grunn av Singapores fall blev vi liggende og vente. Det var først meningen vi skulle gå til Cochin i India. Men Australia ville ha sine tropper hjem på grunn av invasjonen fra Japan. Alle tropper var tatt i land i Aden for eksersis, og kom om bord igjen da det var bestemt at vi skulle til Fremantle. Den 1 mars fortsatte reisen. Vi gikk i konvoi et par dager, men fortsatte da uavhengig. Den 20. mars ankom Fremantle. Noen dager før ankomsten gikk vi en natt forbi en troppe-konvoy med 6 store passasjerskip og en eskortetjeneste krysser. Vi ankret opp utenfor Fremantle kl. 2. om natten, og først utpå formiddagen kom troppekonvoien. Vi hadde altså gått fra dem med flere timer. Mens vi lå til ankers vrimlet det av hai ved skipssiden, noen digre best. Det var besluttet at vi skulle gå til Port Adelaide, og den 21 fortsatte reisen. Den 26. mars ankom Port Adelaide og troppene blev satt i land og utstyret losset. Underveis fra Suez 40 døgn. Reisen foregikk uten større dramatikk og det var nokså uventet da Japanerne nu begynte og vise sig for alvor i Indiske hav. I Rødehavet på vei til Suez. Hvis vi ikke klarte å komme inn før det var mørkt. Det var ikke lov å komme inn på havnen i mørket. Pleide vi å ankre ved (Ohnzinia) et stykke lenger ute i gulfen og vente til dagslyset neste dag. Vi ankret da så nær land som mulig, like under høit krattfjell, for å få beskyttelse mot eventuelle flyangrep. Vi hev da opp anker tidlig om morgenen, så vi klarte å komme inn i havnen i lysningen.

Ble Suezkanalen blokkert av skib som blev senket av bomber. Vi var inne i kanalen, og blev liggende i Great Bittern lake fra 16. februar til 10 mars. Der var en hel del båter til ankers. En del norske, blant annet M/S Thermopyle» kaptein C.T. Corneliussen. Vi satte ut motorbåt og besøkte hverandre. Da kanalen blev åpnet mot Middelhavet blev en del båter sendt den veien og med i invasjonenn på Kreta. Blant dem var «Brattdal», søsterskipet til Anna Odland. Den blev senket ved Kreta. Vi var heldige vi hadde last inne for Amerika. Så vi fikk fortsette reisen ut Røde havet og rundt Kapp det Gode håp Cape Town til New York.

Sven Larsen

Anna Odland forskjellig Middelhavet:

Under angrep på italiensk flåte base i Tarantoblev bl.annet 3 slagskip ødelagt av engelsk escadre under Admiral Cunningham. Senere i krigen lå 2 italienske slagskip opplagt til ankers «Great Bitten Lake, «Sun Kanalen», overtatt efter sjøslag ved Cape Matapan.

Ved en konvoykonferanse i Suez 17.8. 1940. Ordnet commodoren med biler, og alle kapteiner blev kjørt ut til Dermansoir signalstasjon ved Suezkanalen, og konferansen blev holdt der. En eller annen spurte hvor Anna Odland lå. She the only ship with some painting on it» svarte Commedoren.

I Port Said engang vi lå fortøiet like nær en av de store Panamabåter I Anchor Line. Skipperen der var Commedore Captain i linjer 73 år gammel. Vi hadde samme agenten, Cary Bros, og en dag kom de om bord til mig med hilsen fra kapteinen og han gratulerte med «Anna Odlands» utseende. Vi var akkurat nymalt.

Sven Larsen

Vår første tur gjennom Middelhavet var i 1943. Fra New York 23. august til Hampton Road, til Port Said via Algiers, 7 konvoy hele tiden med ankomst Port Said 29. september

1944
26 mars gikk vi fra Alexandria til New York som commodore skip med Rear Admiral Cyril H. B(?) om bord. Vi hadde en god del sandstorm og usiktbart på turen. Passerte Gibralatar 6 april og satte admiralen i land der. Fortsatte i Atlanterenhavskonvoien til New York, ankom 23. april skjærtorsdag, Sven Larsen

Notater M/S Anna Odland

Mannskapet kom om bord i Kiel 4. oktober 1939, Besetningen var slik Dekk 15, maskin 11, bysse, 5. 31 mann

Etter hvert under krigen blev det en del ombytninger og større mannskap. Etter hvert som vi fikk større armering blev det større kanonmannskap, og ved ankomst Oslo hadde vi 6 mann skyttere, inkludert officierer. Beskytningen var til å begynne med temmelig skral: 2 maskingeværer på broen og en gammel 12 punder akter. Efterhvert blev jo dette adskillig bedre, og vi fikk en moderne 4 toms kanon akter samt 6 oerlikon luftvern skyts plassert i tårn på bro, båtdekk og akter. Likeledes en del rakett apparater, styrhuset fikk beskyttelse.

Da vi gikk nokså mye «Inderpendet» måtte vi ha kontinuerlig radiovakt. Og så fik vi 3 telegrafister. Følgende var om bord ved ankomst Oslo 1. telegrafist Hugh Fullet fra NSW Australia, 2. telegrafist Miss Elisabeth Yule fra Canada og 3. telegrafist Mr. Suwarna fra India.

2.M/S Anna Odland:

Mannskaper under krigen ved ankomst Oslo 24 september 1945 var mannskapet slik:

Officerer og mannskap dekk 17

Kanonmannskap 6

Radio 3

Maskinmannskap 11

Bysse 7.

44 mann

Av disse var følgende igjen av det oprindelige mannskap: Fører Sven Larsen,

1. styrmann Thor Odland,

1. maskinist E. Lanberg

2. maskinist I. Rohde

Notater M/S Anna Odland

Mannskapet kom om bord i Kiel 4. oktober 1939, Besetningen var slik Dekk 15, maskin 11, bysse, 5. 31 mann

Resten av mannskapet var mønstret på ved forskjellige anledninger. 2. styrmann Gunnar Syvertsen kom om bord i New York desember 1942. 3 styrmann Olav Korneliussen fra Larvik omtrent på samme tid. Thor Odland var i land i Amerika en tid og i hans sted kom Torger Baustad fra Nedstrand. Da Odland kom ombord igjen fortsatte Baustad og førte senere skip for rederiet.

På våre lange turer var det om å gjøre at skuta var ren i bunnen for farten skyld. Det var ikke alltid lett å finne en ledig tørrdokk, men det gikk allikevel ganske godt. Da Italienerne rømte flåtebasen Masewa i Rødehavet sprengte og senket de 2 store flytedokker de hadde. Amerikanerne kom med nødvendig materiell, tettet dokken og hevet dem igjen. Så de kunne tas i bruk igjen. Vi dokket følgende steder

1940 28. April Hongkong Cosmopalitan

15. November Baltimore, Marylandd drydock

1941 30 Mai Galveston, Todd drydock

27 November Sydney NsW Woolwick drydock

1942 9 Mai Juni Mozzava- Rødehavet

26 november New York Abacken

Anna Odland va

1943 20-juli Middelsbourough England

Preget papir Kgl. Norsk Legasjon

Courier Certificate

It is hereby certificat that the bearer hereof, Captain Sven Larsen. Master of the Norwegian vessel “Anna Odland” who is leaving for Norway is carrier of two official dispatcher official seal from this Legation, addressed to the Royal Norwegian Ministery of Forsign Affairs, Oslo.

The Royal Norwegian Legation Buenos Aires, 24 th. August 1945.

Undertegnet med stempel av minister (navn uleselig).

Preget papir: Legation de Norwege

Courier certificate

It is hereby certified that the bearer hereof, Captain Sven Larsen, Master of the Norwegian vessel “anna Odland”, who is leaving for Great Britain, is carrier of official dispatches under official seal from this Legation to the Royal Norwegian Ministery of Foreign Affairs in London.

The Norwegian Legation Buenos Aires, 10^th. January 1945.

Underskrevet Charge dÀffaires a.i. underskrfit uleselig.

Den Norske sjømanns misjon mottok gaver fra både nordmenn og utlendinger.

M/S ANNA ODLAND to the “seaman`s Mission” November 17^th. 1943.

Larsen Sven, Master                           sum 1, 15

Odland Thor, 1.officer                        sum 1-0-OD

Baustad Torger 2.styrmann                sum 1-0-OD

Syvertsen Gunnar 2.styrmann            sum 1-0-OD

Korneliassen Olaf 4^th.                         sum 1-0-OD

Fuller Hugh, 1. Radio officer             sum 1-0—OD

Suarna Ravi, 2. Radio telegrafist        sum 0-10-OD

Stenernsen Hermann, 1. Engineer      sum 1-0- OD

Rohde Inge, 2. Engineer                     sum 1-0- OD

Nordgren Olaf, 3. Rd.engineer           sum 1-0-OD

Olsen Einar 4^th. Engineer                    sum 1-0-OD

Rasmussen Karl, electrican                 sum 1-0-OD

Kristiansen Walter, Steward                sum 1-0-OD

Svendsen Sverre, 1.st. cook                 sum 1-0-OD

Kraus Wilhelm, 2^nd. Cook                   sum 1-0-OD

Youngson Alan, Messboy                   sum 1-0- OD

Stoknes John, Bosun                           sum 0-10-OD

Magnussen Edward, carpenter            sum 0-10-OD

Eliassen Edgard, sailor                        sum 0-10-OD

Hansen Ivar, sailor                              sum 1-0-OD

Gulliksen Haakon, sailor                     sum 0-5-OD

Bodker Rolf, sailor                              sum 0-10-OD

Okland Martin, sailor

Henriksen Ole, sailor

Misund Hans, sailor                            sum 0-10-OD

Johansen Sverre, sailor                        sum 1-0- OD

Olafsen Rolf, sailor                              sum 0-10-OD

Hunda Peter, Boy,                               sum 0-10-Od

Hansen Harald V.Gunner                    sum 1-0- OD

Johansen Andor, gunner                      sum 0-10-Od

Olsen Johan, gunner

Nærheim John, motorman                   sum 1-0-OD

Stalheim, motorman                            sum 0-10-OD

Hansen Harald, motorman                   sum 1-0- OD

Johansen Trygve, motorman                sum 1-0-Od

Berthelsen Harald, motorman              sum 1-0-OD

Kristiansen Karl, motorman                 sum 0-10- OD

Jørgensen Konrad, sailor                      sum 1-0-OD

                                                             Totalt 30.

“Anna Odlands” reiser under krigen 1939 1945

1939

4.10. Skibet overtatt fra Bremer Vulcan ved Kiel fyrskip.

6.10. Anløp Kjøbenhavn og bunkret.

7.10. Anløp Vallø, kompleterte bunker

8.10. Ankom Haugesund, instalert motorlivbåt

14.10. Avgang Haugesund til Ålesund med Los Vik

14.10. Avgang Ålesund Agnes reist hjem.

20.10. Anløp Norfolk, fikk karter om bord med losbåten ved C. Henry.

5.11. Ankom Colon og 6. 11 gjennom kanalen.

16.11. Ankom San Pedro, bunkret

19.11. Ankom Portland Oregon, fra 20.11. til 16.4 1940 3 reiser med korn Portland – Vladivostock.

1940

16.4. Avgang Vladivostock for USA

18.4. Øst for Japan blev stoppet av engelsk hjelpekrysser «Morethon Bay», da beordret til HongKong

26.4. Ankom HongKOng, dokket ventet ordre.

16.5. Avgang HongKOng via Singapore til Calcutta.

4.6. Avgang Calcutta via Colombo, Bombay til Suez, første konvoy etter Italia kom med i krigen. Som Morrison

11.7. Ankom Suez 30.7. 8.8. en tur Suez – Safaga – Suez.

14.8. Avgang Suez via Bombay-Colombo til Vizagapatam, konvoy.

12.9. Ankom Vizagapatam, mens vi lå i Viazag kom den store blitzen på London, over 120 fly skutt ned.

14.9. Avgang Vizagapapatam via Capetown Trinidad til Baltimore.

7.11. Ankom Baltimore, losser, dokket.

24.11. AvgangBaltimore til Halifax, ankom 28.11.

7.12. Avgang Halifax via Capetown, Aden, Suez til Alexandria.

24.1. 1941 ankom Alexandria.

1941

1.2. Avgang Alexandria via Suez, Port Sudan, Capetown til New York opphold i Suez kanalen, blokkert av senkede skip.

13.5. Ankom New York, losset gått til Philadelfhia.

25.5. Avgang Philadelfhia til Galveston, ankom 29. lastet, dokket.

3.6. Avgang Galveston via Panama til New Zealand.

6.7. Ankom Auckland, til New Playmouth, Wanganut, losser.

16.7. Avgang Wanganui til Sydney – Melbourne, ankom 28.7…

30.7. Avgang Melbourne, via Colombo, Aden, Port Sudan, Suez til Haifa.

18.9. Ankom Haifa, konvoy til og fra Haifa.

28.9. Avgang Haifa via Suez – Abuzeminima, Colombo til Calcuutaa.

18.10 Ankom Calcutta, laster.

25.10. Avgang Calcutta til Adelaide – Sydney, NewcastleMe.

6.12. Avgang Melbourne til Port Adelaide, Fremantle, Dover.

7.12. Pearl Harbour, krig USA – Japan

15.12. Ankom Fremantle.

22. 6. Tysk Angrep på Russalnad

1945

8.1. Avgang Rosario til Buenos Ayres

12.1.Avgang Buenos Ayres via Casablanca til Avonmouth, konvoy fra Casablanca, ankom 12.2.

20.2. avgang Avonmouth til Halifax, Digby, St. John, ankom 23.2, konvoy hele veien.

4.4. Avgang St. John til New York, ankom 5.4.

10.4. Avgang New York via Gibraltar, Bizerte til Palermo, konvoy hele veien, ankom 27.4.

13.5. Avgang Palermo via Oran til New York, ankom 2.6. i konvoy.

29.5. Fra Commodore, bruk navigasjonslys!! For første gang på over 5 år

1

Håndskrevet telegram 10.5. 1945

Agnes Larsen, Høvaag Kristiansand S Norway

Hope you and all well, best wishes

Sven Larsen

Captain Thv. Messel, Norwegain shipping and trade mission, London

Best wishes, please inform home for me soon as possible Sven Larsen 16.5. 1945 Middelhavet avgang Palermo

RCA telegram june 5 1945

Jacob Odland, Haugesund, Norway

Original crewmembers still onboard, Thor Odland,Eugen Landberg,Inge Rohde, Einar Olsen, John Stoknes, Edward Magnussen, John Nærheim, sailing for Italy aboat june fourteenstop all well sicherest wishes.

Sven Larsen

RCA telegram

19.5. 1945 Sven Larsen c/o Bendixen Johannesen 33 Pearl street NYK. Takk telegrammet. Alt vel hjemme, brever sendt snarlig. Gjensyn Agnes Larsen

Røde kors telegram

Kjæreste Agnes, haaper dere alle sammen har det bra. Jeg har det godt. Haaper vi snart treffes. Kjærlig hilsen alle sammen Sven 6. februar 1941.

Telegram sendt 2. mai 1945 utlevert 26. mai 1941

Kjæreste Sven, De aller beste hilsner fra hele familien. Alle friske, har det godt. Håper du har det godt. Daghild hjemme i påsken. Hilsen Din Agnes.

Røde kors telegram

Kjære Sven, Håper du har det godt. Vi har det bra på alle måter. Alle friske. Siste brev fra deg skrevet i april hjertelig hilsen Agnes.

Norges Røde kors 20 februar 1942

Kjære Sven. Lenge siden vi hørte fra dig. Håper alt bra. Telegrafer gjennom Røde kors. Vi har det godt, skal hjem på vinterferie. Nita, Borghild

Telegram 26 oktober 1942.

Avsender Sven Larsen Kjære Agnes, Tove, Liv Haaper dere alle har det godt. Jeg er frisk og har det bra. God Jul, godt nytt år, kjærlig hilsen papa

Telegram 14 pril 1943 Kjære Sven. Meget glad for hilsner. Håper vi sees idet nye år. Har det bra alle her. Alice hilser Thorvald. Kjærlig hilsner Liv, Tove, Agnes.

Telegram Norges røde kors

26. mars 1944 Kjære Sven. Vi er friske og har det godt alle. Venter en hilsen snart. På gjensyn snart. Kjærlig hilsen Tove, Liv og Agnes

Telegram Norges røde kors

Kjære deg. Vi har det bare bra. Alle friske. Venter røde kors hilsen. Hils Thorvald. Gleder oss til å møte dig. Kjærlig hilsen Liv, Tove, Agnes. Utlevert 15.6. 1944

En ordre kopi angående konvoiruter med koder.

M.S. Anna Odland

Under krigen 1939 1945

«When the lights on again»

Reise nr. 65-I konvoi fra Palermo til New York

Tirsdag 29.mai 1945 N.Br. 32`36`-LW 61gr.12`disn. 271

From Commodore: “Burn bright navigations lights” For første gang på 5 år!! Årsaken til at vi gikk så lenge I konvoi efter fredslutningen var for sikkerhets skyld. I tilfelde en undervannsbåt enda skulle være ute.

31. Mai første commodere; Captain «Anna Odland» Thank tou for your cooperative diving voyage, your exelent station keeping has been a grest assistance.

1.4. 1964 Takknemlig nasjon hedrer sin døde helt Stjernebanneret på halv stang frem til Mac Arthurs begravelse. Omstridt personlighet – men i vårt hjerte vil han alltid leve, sier president Johnson. Diverse avisutklipp fra aftenposten og Fædrelandsvennen.

Med håndskrift oppe til høyre Barry Roads til Anders

20 februar 1945

Captain Thv. Messel

Norwegian Shipping and Trade Mission,

144 Leadenhall street,

London

NOTAT!

1945

Under hele krigen hadde jeg nesten ikke truffet kjente hjemmefra våre kanter av landet. Det eneste var ved opphold i New York hvor jeg traff Tellef Stendal og besøkte Synnøve Engen iblandt. Ellers var jo min fart under krigen så spredt i alle farevann at det var lite muligheter og treffe kjente. Men så ble det da noe av en opplevelse da jeg i februar 1945 ftraff Thorvald Messel, og Sigurd Bjelland i England. Jeg kom fra Roasario og Bueno Aires med kornlast. På reisen anløp vi Casa Blanca, og fortsatte i konvoy. Underveis fikk jeg ordre om at losshavn var Avaonmouth den 12th februar. Mr. Haddley fra Furnen Withtry fortalte mig at Sigurd Bjelland lå med båten i Swansea, og jeg ba ham telefonere til Sigurd. Thorvald var i London, jeg fikk beskjed om at han ville komme. Den 15 februar møtte jeg Thorvald på stasjonen i Avaonmouth, og den 16 kom Sigurd. Vi hadde akkurat om bord konsul og visekonsul i anledning dekorasjon av en del av mannskapet.

Thorvald, Sigurd og jeg ble sittende oppe det meste av natten. Vi hadde jo så meget å snakke om. Jeg hadde hørt lite nytt hjemmefra. Sigurd hadde fått en del nyheter via Sverige. Med krigen så det jo nokså håpefullt ut, og en øinet» The beginning of the end», sagt av Churchill

Riktignok gjorde tyskerne noen desperate forsøk på å hindre skipsfarten. De begynte med undervannsbåter under den engelske kanalen og langs engelske kyst, og en del ble senket.

Den siste kvelden før vi kom til Avonmouth fikk jeg et sjokk. Like utenfor kysten kl.8 om kvelden ble det et forferdelig bråk, og hele skuta riste og skalv, så jeg lurte på om det var et torpedotreff. Jeg tenkte er vi virkelig truffet til sist, efter å ha vært så heldig under hele krigen. Jeg stod i lugaren og gikk så rolig opp på broen. Der stod styrmann ganske rolig på brovingen. Det var en dyptvannsbombe som var sluppet nær oss, og skuta ristet enda da jeg kom opp.

Efter 3-4 koselige dager og netter fulgte Sigurd og jeg Thorvald på stasjonen for tog til London. Sigurd og jeg gikk ombord igjen og ble sittende utover natten.

Neste morgen den 20 februar reiste Sigurd tilbake til Swansea, og vi gikk fra Avonmouth ved middagstid bestemt for Halifax Nova Scotia. Vi ankret i roveret etter Barry Road på grunn av lett tåke, og vente på samle konvoi. Det var en velkommen ventetid da jeg var temmelig trøtt. Jeg skrev brev til Sigurd og Thorvald og så gikk jeg til køys. Natt til den 22de fortsatte vi reisen i kovoi i tett tåke. Utpå eftermiddagen møtte vi Liverpoolavdelingen av konvoien og fortsatte samlet. Sven

Kjære Thorvald

Takk for sidst. Håper du hadde en god reise tilbake igår og at du har det bra på alle måter. Det var jo en nokså bevæget dag i går, men jeg synes det var meget fornøyelig. Ja, jeg må si at det var moro å treffe dig igjen efter så lang tids forløp. Og det var jo svært heldig at vi fik såpass tid til å være sammen å prate. Det var jo adskillig vi hadde å tale om, men det er vanskelig å få med sig alt på så kort varsel. Det har været en travel dag i dag. Og du vet det har blitt lite søvn det sidste. Men nu håper jig å få sove godt i natt. Ja dette var bare en liten hilsen på fallrepet og takk for du kom og besøkte mig. Håper vi treffes snart igjen og at vi kan reise hjemover.

Kjærlig hilsen N.N.

Samme brev er sendt til Captein Sigurd Bjelland

MS: Anna Odland 1939 1945

I Middelhavet under den verste bombingen av Malta, var det ikke noe vanlig fart gjennom Middelhavet. Første gangen vi gikk gjennom Middelhavet var i 1943. Fra New York 23. august og ankomst Port Said 29. septemeber. Vi anløp Algier og losset to store taugbåter som vi hadde på dekk. Innenfor Gibraltar brukte vi tåkelegging med røkbomber, bombene var plassert helt akter, og vi lempet dem om bord efter ordre fra commedoren. Hele konvoien ble blev da mer eller mindre tåkelagt.

I 1944 i Alexandria – New York med commedoren om bord i tykt vær fikk jeg forespørsel fra escortesjefen om jeg ville ta peiling på Malta. Det var midt på natten i tett tykne og ingen fyr som lyste, så det passet jo fint. Det var min første kontakt med radar som jo da var helt nytt for oss.

I Suezkanalen blev det en tid prøvet med svære nett til å oppfange bomber som blev sluppet om natten.Svære betongmaster ble reist på begge sider av kanalen og nett strammet om hele kanalen. Det blev veldig tungt så tror ikke det ble brukt så veldig lenge.

Avis utklipp June 16. 1940 Churchill knocks down Hitler.Three Italien submarine sunk.

Av Krigens saga

Av Søren Brandsnes

Remember, remember, the fith of November, er et ordtak som britene kjenner til. Det var en kar ved navn Gauy Fawkes som for generasjoner siden ville sprenge det Britiske Parlament og alle medlemmene i luften. Han hadde fyllt hele kjelleren med krutt, og 5 november stod han ferdig til å tenne på, men ble altså knepet før det store smellet kom. Senere har Britene feiret dette som reneste 17.mai, og fabrikanter og kinaputter og annet fyrverkeri gjør seg en ekstra skilling den dagen.

Men det er en annen begivenhet som blir minnet denne dagen, og som nok går litt fredeligere for seg. Det er en liten flokk Engelske krigsseilere som kommer sammen i London for å minnes det som fant sted i Nord-Atlanteren den 5 november 1940. Det var nemlig dagen da det gamle passasjerskipet «Jervi Bay» i likhet med med vårt eget «Borgestad» ofret seg for å redde en konvoi underveis til England. De som møtes er de overlevende fra «Jervis Bay», en flokk som naturlig nok er blitt mindre med årene.

Fra passasjerskip til hjelpekrysser

«Jervis Bay» ble bygget i 1922 og så vel ut som passasjerskip flest på den tiden med en høy overbygning, og klosset og firkantet i linjene. Båten gikk i fart på Australia og gjorde 15 mil med last og passasjerer. Da det kom opp at England stod så godt som alene mot Hitlers krigsmaskin, ble «Jervis Bay» rekvirert av regjeringen. Skipet ble utrustet med noen gamle kanoner og fikk tittelen hjelpekrysser. Nede i dypet av skipet ble det innredet et ammunisjonslager som var beskyttet av stålplater. Bunnen ble fylt med tomme fat, for som det het, hun ville flyte lenger om hun ble torpedert. Ellers var skipet stort sett det samme.

“Jervis Bay» ble ført av kaptein Forgarty Fegen og hadde et mannskap på 250.

Det var en blanding av alt fra unge gutter med dun på haken til folk som hadde nådd pensjonsalderen. Men de ble etter hvert et godt sammensveiset gruppe. En av mannskapet var en tidligere politimann. Han hadde engang arrestert en spåkjerring. Hun hadde spådd hans fremtid og sagt- Du kommer ikke til å oppleve din 28 årsdag. – Det skulle gå i oppfyllelse. Han fyllte nemlig 28 år den 6 november.

Det var utpå ettermiddagen den 5. november at konvoi HX 84 på 37 skip som kom fra Halifax møtte den tyske slagkrysseren «Admiral Sheer» som usett var kommet seg ut i Atlanteren. Da sjefen på «Jervis Bay» ble klar over at det var en fiende som tårnet seg opp over horisonten, ga han ordre til spregning og la også røykteppe. Så ga han ordre om full fart og styrte like mot «Sheer».

Den første salven fra slagkrysseren slo ned noen meter for kort, og neste noe for langt, og erfarne marinefolk om bord visste hva det betydde. Snart var hele midtskipet på «Jervis Bay» skutt i filler og det brøt ut brann om bord. Det siste ble skipet styrt med nødstyring. Fra akterdekket. Marineflagget ble revet ned av en granat, men straks klatret en opp i masten og festet et nytt. Nei her var ingen flagg strøket.

«Jervis Bay» brukte sine gamle kanoner, og om ikke annet, så dundret de hvertfall der de to ulike motstanderene nærmest seg hverandre.

De fleste kom unna.

Det tok «Admiral Sheer» kostbare 20 minutter å sette den plagsomme briten ut av spill, og gikk til angrep og gikk til angrep på de flyktende skip. Det var to norske tankskip med i konvoien, næmlig «Sommerstad» og «Solfonn». Petter A. Tofteland, som bor i Vågsbygd i nærheten av undertegnede, seilte med «Sommerstad» som 1. styrmann. Han forteller: «Vi var heldige og kom oss ut i en rolig sektor, men det var uhyggelig i de nærmeste timene. Vi visste jo ikke hva som kunne skje». Fra «Solfonn» kom det senere rapport   om angrepet. I den forteller kaptein Severin Waage fra Flekkefjord: «Vi dukket hodene hver gang granatene kom hylene over «Solfonn», og flere skip ble truffet i nærheten. En granat detonerte så nært den norske stykk godsbåten» Hjalmar Wessel» at en splint landet på dekket og siden ble tatt vare på. Kaptein Theodor Krancke på «Admiral Sheer», som hadde regnet med et lett bytte, måtte se i øynene at mesteparten av konvoien kom seg unna. Mørket begynte nå å stige på og selv om det ble skutt opp lysraketter ble resultatet heller magert.Foruten «Jervis Bay» ble 5 skip senket og noen skadd. Ingen av de norske fikk skader og kom seg velberget til England

Men dagen skulle by på enda en modig innsats. Da ordre om å spre seg kom, kjørte det svenske skipet «Stureholm», ført av kaptein Svein Olander, alt det remmer og tøy kunne holde i nord- vestlig retning. Skuta var søkklastet med stålplater og skrapjern, og alle om bord visste at i denne situasjonen var svensk nøytralitet til ingen nytte. En velplassert granat ville være nok til å senke skipet til bunns på få sekunder. Utpå kvelden oppdaget de på «Stureholm» noen SOS signaler i syd-østlig retning, og kaptein Olander sammenkalte da hele mannskapet. – Dere så hva «Jervis Bay» gjorde for oss, og signalene kan være fra henne, hun hadde jo ikke en sjanse. Er dere med, går vi tilbake for å se etter overlevende. Alle mann sa seg villige.

Om det ble skutt opp lysraketter ble resultatet heller magert.Foruten «Jervis Bay» ble 5 skip senket og noen skadd. Ingen av de norske fikk skader og kom seg velberget til England

avis innlegg:

Det ser også fælt ut der inne. Det er sprekker i skottene og alle krusene som hang oppunder dekk ligger knust på dørken. En kan lure på hvem det er farligst for. Den båten som skyter eller den som blir skutt på. Stuerten er sint for ødeleggelsen, men han har da gudskjelov såpass krus at vi klarer oss inn til havn. Ja vi gleder oss til å komme i havn. Er det noen muligheter for å få noe brev hjemmefra tro?

UTKLIPP uten overskrift og forfatter

Inn i Britisk havn

Vi kommer inn til ankerplass en lørdag kveld og må vente der på høyvann for å dokke søndag morgen. Ellers ville det jo være forbannet ergerlig etter en lang reise å komme til en havn en lørdagskveld og så være nødt til å ligge utpå. Men nå ser det, og høres det ikke ut til å være noe å trakte etter. Vi hører luftvernet, og nå og da noen dumpe drønn som vi tror er bomber, og vi ser det brenner enkelte steder.

Tidlig søndag morgen skulle vi gå ut. Men minesopere arbeider i elven for det er jo mulig at miner er sluppet ned i løpet av natten. Vi er utålmodige og nysgjerrige også, for vi har hørt så meget om alle ødeleggelsene. Vi lurte på om det blir langt landopphold – om det blir mange vanskeligheter med å losse lasten.

Endelig ved middagstider hiver vaktbåten opp klarsignal, minesoperne er ferdig med arbeidet sitt.

Det blir svær trafikk i elven med mange slags båter. Vi møter mange slags søndagstur båter fulle av folk som vinker. Vi går forbi et badested med fornøyelsespark hvor vi ser karuseller og berg og dal baner surrer og går. I slusen møter vi kjente folk. Båtfolkene som tar imot fortøyningene våre kjenner vi fra før. – Hallo og velkommen igjen. Har dere hatt god tur?

Det tar lang tid å komme inn til vår kaptein.

Vi må gjennom flere sluser og broer, og det er trangt om plassen, for det ligger båter over alt. Riktignok er det søndag men kraner og vinsjer ramler og går – Ingen ødeleggelser er å se herifra.

Om kvelden kommer losseformann om bord for å se på lasten og lukene. – All right 5 gjeng i morgen kl.07.00. Nei, nei ikke noe natt arbeid, vi kan ikke bruke noe lys nå som de er over her hver eneste natt. Vi får også anvisninger på hvorledes vi skal forholde oss mens vi ligger i havnen. Halve mannskapet skal være om bord hele tiden. Pøser med sand og brannslukningsapparater skal være klare. I skumringen går sirenen med stygge ul. Det er en rar følelse den første gangen. En kjenner at en har mage. Men det er ingen som vil gå å legge seg. Nysgjerrigheten trekker en ut på dekk for å se på skuespillet, men en blir fort skremt inn under dekk igjen når splintene fra luftskytset begynner og regne ned. Om morgenen kommer sjauerne om bord. De åpner lukene mens snakket går. – Nei dette går ikke i lengden. Ikke noe søvn om natten – må være med ungene i shelteret- og så arbeide hele dagen, nei det må bli en slutt på dette. Men det har nå alt gått en stund, og det gikk denne gangen også. Vi fikk da se i løpet av de ukene vi lå i havnen at arbeidet tross alt gikk som vanlig. Etter hvert gikk snakket den andre veien. – Han kan ikke holde på med dette i lengden. Han kan ikke vinne på denne måten

Januar 1941.

68 ble reddet

Vi la så journalutdraget fra «Sturehom» selv fortelle: – Omtrent kl.22 stoppet i området. Ca. kl.23.00 kom en livbåt langs siden, og 20 overlevende fra HMS «Jervis Bay» ble tatt om bord. Etter opplysning om at flere overlevende fra HMS «Jervis Bay» ble tatt om bord. Opplysninger om at flere overlevende befant seg på flåter og vrakgods ble «Jervis Bays» livbåt bemannet med mannskap fra «Stureholm» under kommando av 2. styrmann, og 15 mann ble reddet etter to turer. Da vind og sjø tiltok i styrke fortsatte «Stureholm» fram til de tre gjenværende flåtene og tok alle overlevende om bord. Alt i alt ble 68 mann reddet. Mange av disse var mer eller mindre såret, tre var døde.

Journalutdrag for neste dag-

Det ble ansett altfor farlig å fortsette i faresonen uten eskorte, og med utilstrekkelig redningsmateriell for så mange ekstra mann ble det besluttet å returnere Halifax.

Journal utdrag for 12 november – Ankom Halifax 17.40

Så kommer siste akt i dette dramaet «Sturehoolm» går fra Halifax 29 november og blir borte med alle mann underveis til England. Om «Stureholm» gikk ut i konvoy og mistet denne, eller om skipet gikk alene kjenner jeg ikke til. Men samme farlige lasten hadde de sikkert. Det var fire nordmenn med «Stureholm», nemlig 1. styrmann Erling Hansen fra Sandefjord, maskinassistent Peder Stoveland fra Birkenes ved Lillesand, motormann Hans Marius Jacobsen Storebø fra Austevoll ved Bergen, motormann Leif Johnsen, ukjent hjemsted.

I bokverket «Våre Falne» sies det ganske kort om hvordan disse fire ga sitt liv: «Var sist på svensk M/S Stureholm» som gikk fra Halifax 29 november 1940 og ble borte på vei til Britisk havn. Siste kontakt med skipet var 11 desember.

Så gikk det da som så ofte under krigen at redningsmannen ble neste offer. Et kapittel av krigens lange saga.

Under står følgende med håndskrift:

Jervis Bay var søsterskipet til M. Bay» som stoppet oss i Stillehavet 18 april 1940.

Anna Odland 1939 Sjøslag utenfor La Plata mellom Lommeslagskip «Graf Spee» og engelske eskade – lett krysser og destroyer den 17. deseember. – Graf Spee ble så skadet at den trakk sig tilbake og gikk inn til Montevideo. Der blev den senket på havnen og lå synlig der under hele resten av krigen. Sjefen begikk selvmord.

24. mai 1941 Blev slagkrysseren Hood senket i Nord Atlanteren av slagskipet Bismark. Bismark blev forfulgt og forsøkte å komme sig unna til Frankrike. Men den 27 mai blev den innhentet og senket av engelske sjøstridkrefter. Med begge skip gikk en mann av mannskapet ned.

1940

10.5. Churchill, statsminister « Blood Sweat and Tears»

1942 17.5. Mc. Arthur tar over Santa Pocific

25.10. 8 arme Alamein on offensive, general Montgomery

7.11. Invasjon Nord Africa

1943

10.7. Invasjon Sicilia

24.12. General Eisenhower øverst kommanderene

1944

6.6. Invasjon Frankrike D-Dag

1945

12.4. Roosevelt død, Truman overtar-

7.5. Tysk overgivelse.

M/S ANNA ODLAND

Bunkers- and cargo, estimate, Melbourne – Chili- Panama- UK

Distance Melbourne – Walparasio 7000, 275 per day 26 days

Walaprisio – Panaa                         2700, 250 per day 11 days

Toatal 47

47 days at 13 tons per day       611 tons

Bunkers onboard on arrival Melbourne 850 tons

Needed for Voyage to Panama, as above 611 tons

Excess Bunkers 239 tons

Panama – UK

Distance Panama – New York 2017

New York – U.K. 3300

Total 5317, 250 per day 21 days

Exstra Margin 10

Total 31.

31 days at 13 tons per day 403 tons

Spare bunkers on arrival U.K. 400 tons

Bunkers when leaving canalzone 803 tons

Estimated on arrival zone           100 tons

To be loaded arrival 703 tons

Cargo When leaving canal zone

Winter mark: Draft 25 feet total D.W. 8414 tons

Fresh water 150

Armaments constant 225

Dunnage                    100

Bunkers                      803

Total                                                                                         1278.-

Cargo 7137

Exstra for 7 days in summer zone 112.-

Total Cargo                                                                              7249.

Draft when leaving canal zone 25`2-1/2”. 2- !/2 Inches over winter mark.

All the above figures are approximate only and subject to alterations as ordered.

Undertegnet Master

ØRESLAND 21. april 1985

Erindring av Sven Larsen

M/S Anna Odland krigen 1939 19451940 Den 23. juni gikk vi fra Bombay i den første konvoyen etter at Italien kom med i krigen. Commodore Marrison R.N.  Konvoyen bestod av 11 fartøyer. Foruten «Anna Odland» 2 norske skip «M/T Svenør» og M/T» William Stockman». Escorten var en hjelpekrysser. Commodoren uttalte på konferansen i Bombay at 100% sikkert ville vi få føling med fiendtlige fly og sjøkrigskrefter. Vi svingte livbåtene ut som vanlig, og i en stiv kuling like imot kom et treff og tok den ene livbåten. Så vi mistet den. Den drev senere i land et sted på Indiakysten. Da vi passerte Aden kom ganske stor forsterkning i eskorten, så vi følte oss trygge. Italia hadde sin store flåtebase i Massawa i Rødehavet. 6.

Juli passerte vi Perim. Eskorten ble forsterket en hel del. Vi så ikke noe til Italienerne unntatt kanskje noen høytflyvene, antagelig rek. morseringsfly.

Den 10 juli i Rødehavet ble matros Stoknes syk, signaliserte til eskortefartøy «Cliv» fra Royal Indian Navy. De sendte lege om bord til oss. Legen ble hos oss over natten, da det ble mørkt, og tok Stoknes med seg om morgenen om bord i «Clive» Vi ankom Suez 12. juli og Stoknes kom tilbake. Han var da O.K. Det var blodforgiftning.

1941
10. desember fik vi nyheten om senkningen av slagskipene (Repulse og «Primer of Wales ved Singapore. DETVAR ET SJOKK!!!

1942

17 mai i Alexandria Den engelske flåten på havn, inkludert slagskipet Quin Elisabeth med full flaging for 17. mai. Vi rigget til på båtdekket og hadde hele mannskapet og en del andre til drink og sang Ja vi elsker. Senere på dagen sjøfolk og norske i land opå hotel Windsor med General konsul Vogt m.fl. Queen Elisabeth sterkt skadet av bomber dddet samme med tankskibet Adna av Kristiansand som også lå på havnen. Sven Larsen

M/S «Anna Odland» krigen 1939- 1945

Forskjellig nedskrevet:
Reise Portland Oregon – Vladivostok 1939 – 40 Vi begynte da skipet var nytt i et 3mnd. certerparti for Conntintal Graim co. New York. Ankom til Portland Oregon den 20. november, og fra da og til 30. mars 1940 gjorde vi 3 turer med kornlast til Vladivostk Sibir. Avgikk Portland 22.11. Valgte en sydlig rute, for å få bedre vær, men fikk bare motvind. Storm og orkan hele reisen. Tid underveis 26. døgn. Vinterkrigen begynt i Finland.

2. reise: Avgikk Portland 13. januar 1940, valgte igjen den sydlige rute, men fikk enda verre vær enn første tur.Motvind og storm, orkan, slingring og overvann. En del havari på livbåter. Tid underveis 30. dager.

3. og siste tur. Avgang Portland 13. mars 1940. Vinterkrigen slutt. Valgte en nordligere rute, nærmere Storesirkelen. Fikk for det meste ganske pent vær, og ankom til Vladivostok 30.3. med ca. 16. døgn

17. april gikk vi fra Vladivostok bestemt for Port angeles Washington. For tilbakelevering. Den 18. april blev vi stoppet av engelsk hjelpekrysser «Moreton Bay» og gikk til Hongkong.

Langfredag 21.3. på 180 gr. Møtte M/S Karmt. Hilste med flagg og fløite. Talte med captein Sunde i telefonen.

En gang vi gikk i en mindre konvoi fra Port Said til Alexandria eskortert av Korvetten «Snap Dragon». Vi holdt på og samle konvoien utenfor Port Said da det ble flyangrep på havnen og i byen, vi så eksplosjonen fra antiluftskytset. M/S Hav som skulle vært med i konvoien kom ikke å vi forhalte. Da jeg kom i land i Alexandria neste dag fikk jeg høre at «Hav» var blitt senket i utseilingen fra Port Said. Gått på magnetiske miner som flyene hadde sluppet om kvelden. «Hav» lå der resten av krigen med en del av overbygningen over vannet. Så vidt jeg vet omkom en mann ved forliset 23.3. 1944.

1944
 26 mars gikk vi fra Alexandria til New York som commodore skip med Rear Admiral Cyril H. Benson om bord. Vi hadde en god del sandstorm og usiktbart på turen. Passerte Gibraltar 6. april og satte admiralen i land der. Fortsatte i Atlanterhavskonvoyen til New York, ankom 23. april.

30 mai 1945
Sender skipsreder Jacob Odland svartelegram til Agnes Larsen

Telegrafverket Haugesund 02194 3 30.5.1945 1520

XP Hvor langt nu

Fru Agnes Larsen Høvåg Kristiansand

Mannskapsliste 20.2. 1945 mottatt I dag viser deres mann om bord hele tiden siste posisjon, avgikk 12.5. fra Palermo til Nord Amerika stopp førstestyrmann, førstemaskinist samt Rohde fremdeles om bord. Gratulerer.
Hilsen Jacob Odland

Logo på brevet: Frelsesarmeen grunnlagt i 1855 av William Booth

Menns sosiale arbeids avdeling. Urtegt. 16. Oslo

Menns sosiale kontor Nasjonalt hovedkvarter: Pilestredet 22, Oslo

Herr Kaptein Sven Larsen, M/S Anna Odland p.t. Sverige

Vedlagte brev til de tre kinesiske sjømenn om bord paa M/S Anna Odland er en takk og en avskjedshilsen til mine kjære landsmenn. Da jeg selv ikke kan det kinesiske sprog har jeg fått nogen til at oversette det for mig.

Vil de kaptein godhetsfullt overlevere brevet til mine kamerater og overbringeer dem en hjertelig hilsen, vil jeg være Dem meget takknemlig for det.

Ønsker Dem personlig en fredfull og god reise.

Med vennlig hilsen Deres forbudne Zikita Wong

Courier Certificate

It is hereby certificat that the bearer hereof, Captain Sven Larsen. Master of the Norwegian vessel “Anna Odland” who is leaving for Norway is carrier of two official dispatcher official seal from this Legation, addressed to the Royal Norwegian Ministery of Forsign Affairs, Oslo.

The Royal Norwegian Legation Buenos Aires, 24 th. August 1945.

Undertegnet med stempel av minister ( navn uleselig).

Preget papir: Legation de Norwege

Courier certificate

It is hereby certified that the bearer hereof, Captain Sven Larsen, Master of the Norwegian vessel “Anna Odland”, who is leaving for Great Britain, is carrier of official dispatches under official seal from this Legation to the Royal Norwegian Ministery of Foreign Affairs in London.

The Norwegian Legation Buenos Aires, 10th. January 1945.

Underskrevet Charge d’affaires a.i. underskrfit uleselig.

Herr kaptein Sven Larsen
M/S Anna Odland
P.T. Oslo
Som en liten påskjønnelse for godt og nidkjært arbeide i en vanskelig tid sender eg Dem herved kr. 5000.- i postremissecheck, med ønsket: Velkommen hjem.
Med hilsen ærbødigst Jacob Odland

For regnskapets skyld bes vedlagte kvitterinig undertegnet og sendt mig.

 Innlegg Postremissecheck. Kvittering.

Aftenposten med et fotografi av Kaptein Larsen og reder Jacob Odland sammen med en av mannskapet som står med en bananranke i armene.

«Anna Odland» til Oslo med bananer, oljekaker og rug. Båten har gjort 340000 sjømil siden krigen begynte –  utan et uhell!

M/S «Anna Odland», tilhørende Jacob Odland s.s. Haugesund kom i går ttil Oslo med en last på 5600 tonn rug, 2000 tonn oljekaker og 220 tonn bananer. Båten er på 8700 dw. Og gjør 13 knop. Den har vært ute helt siden 1939 og dette er altså første turen hjem. Vi ber kapteinen hr. Sven Larsen å fortelle.

– Vi startet i Montevideo den 27 august, sier han og hadde fint vær hele tiden, bortsett fra den siste uken. Men de skal kanskje høre noe fra alle langfartene? Båten ble bygd i Bremen i oktober 1939, altså en mnd. etter krigens begynnelse. Vi drog til Norge og deretter ut på langfart. I alt har vi steamet 340000 sjømil siden 1939. Den lengste turen var på 17000 mil. Den gikk fra New York gjennom Panama rundt Cape Horn opp til Suez. Vi har gått i alt slags fart, på alle hav. Det Indiske, Stillehavet, på Australia, India England, Nord Amerika iblant og Sør Amerika – vi har fartet så å seie verden rundt fleire ganger. Vi har også vært mer eller uallminnelig heldige, for vi har ikke fått en eneste skramme og heller ikke mistet noen av mannskapet. Selvfølgelig har vi vært borti stygg bombing, som f.eks. nede i Alexandria da vi skulle gjennom Suez. Men det gikk bra, og miner har vi heller ikke støtt på. En del av mannskapet har selvfølgelig mønstret av, men vi har da noen igjen av dem som var med opprinnelig. Dessuten har vi nå 8 kinesere om bord. I telegrafen er fra Australia, og er en dame. Det er svært alminnelig med damer om bord «der borte». Troppetransport? Vi førte en del tropper fra Egypt tilbake til Australia en gang, men for det meste har vi fraktet Korn, matvarer og utstyr fra Australia til Egypt og Palestina, dessuten ganske store kvanta sprengstoff fra Amerika. I alt har vi 3 turer til England og anløpt New York en gang hvert år. Selv om det aldri hendte noe, var det alltid like spennende.
Og ferden vider? Vet ngenting ennu. Foreløpig skal vi være hjemme litt og kjenne Norge under føttene igjen. Det er en herlig følelse å komme tilbake igjen etter så mange år.

Private brev samlet

                                                                                                    Stavanger den 29.8. 1971

Kjære Larsen!

Først vil jeg takke så meget for sist og for det uventede besøk som var meg meget kjærkommet. Det ble bare så altfor kort. Man får ikke tid til å huske alt på en så kort visitt, men det var svært hyggelig at du vilde komme og se om meg, mens du var på disse kanter.

Her i Stavanger har vi hatt varmt fint vær i noen dager nå. Nesten som om sommeren var på ny innmarsj, men det var vel bare et lite blaff før høsten melder seg. Ikke for det, kan vi få en god høst så kan det mange ganger være bedre enn våt og dårlig sommer.

Nå står vi i kommunevalgets tegn og der vil selvfølgelig alle gjøre så godt de kan. Fra «Arbeiderbladet» for 26. august 1971, leser jeg følgende lederartikkel: Flertallet i et offentlig utvalg, som er nedsatt av regjeringen går inn for en utbetaling på kr. 200,- kroner i måneden for uteseilerene under krigen. Flertallet vil også gjøre disse utbetalingene skattefrie. Etter vår mening har flertallet i utvalget gått inn for et rimelig og renhårig oppgjør som også regjeringen og stortinget bør godta. La oss endelig fjerne de vonde knutene som ble strammet til for mange år siden, og la oss gjøre det før alle krigsseilerene er borte for alltid. Så langt Arbeiderbladet august 1971.

Og så kommer jeg til det som du spurte meg om, nemlig om de som jeg kjendte til som var på Anna Odland og som senere ble skipsførere.

Følgende dekksmannskaper fra M/S Anna Odland fra 1939 til 1945 som jeg kjenner til, som har fullført sin styrmanns og skipsfører eksamen og så vidt meg bekjent for de fleste vedkommende er i aktiv tjeneste.

1. Oddmund Haaland Haugesund i 1967 fører av M/S Concordia Fjord, Chr. Haaland Haugesund.

2. Martin Økland, Åkrahavn i 1967 fører av M/T Ida Knudsen, Knudsen O.A.S. Haugesund.

3. Einar Røinås som har tatt navnet Lokndal, Farsund, 1967 førerAV m/s Dea Brøvig, Brøvig, farsund

4. Steffen Kolbeinsen, Haugesund, han førte på 60 tallet for skipsreder Høegh & co. i Oslo.

5. Audun Hervig Voss i 1967 fører av M/S Norbulk, Bergen.

6. Jan Høines, Haugesund.

7. Johan Vikane, Kvinherad. Har ført skip for Høegh &Co. I Oslo

8.Arnfinn Johnsen, Stokksund

9. Edvard Magnussen.

10. Edward Asåaas frå Rødøy på Helgeland hadde tatt begge sine eksamener. Jeg møtte ham i Stavanger i slutten av 50 årene, han skulle da gå om bord i M/S Dagfred som overstyrmann. Under en storm i Atlanteren tror jeg, ble han slått over bord og omkom.

11. Olaf Korneliussen, Larvik som kom om bord i Anna Odland som matros og som senere ble 3. styrmann der om bord ble som du sikkert vet senere fører hos Melsom &Melsom, Larvik

Dette er dem som jeg har kjennskap til. Muligens flere også, som er blitt skipsførere, men som sagt så kjenner jeg ikke til flere.

Jeg håper at du husker i alle fall de fleste av disse, men i så fall det er andre opplysninger du ønsker skal jeg være behjelpelig så godt jeg kan.

Beste hilsen Edward Magnussen

Kjære Svenn Larsen!

Vil også i år sende dig og Agnes en julehilsen. Det var en opplevelse som satte stor pris på hver gang vi besøkte dere. John snakket så ofte om det, han vilde håpe han fikk treffe « skipperen» igjen, som han sa. Han snakket så ofte om tiden om bord i «Anna Odland».

Ja, årene går og vi følger med.

Jeg har det bare bra er frisk og klarer å stelle med mitt både ute og inne.

Hvordan er det med dere. Du begynner å dra på årene du og, men så lenge man får være såpass frisk at vi kan klare oss selv så er alt bra. Så ønsker jeg dig en riktig God Jul og et fredelig nytt år! Hjertelig hilsen Alma Stoknes

25.07. 1985

Beste hr. Sven Larsen

Sender deg hermed et foto av modellen til «Anna Odland» slik den stod utstilt på Krigshistorisk Museum i Haugesund i mai i år. Det var stor interesse for å høre om skipet og dets historie.ø Som du sikkert ser av billedet er kartet med, det kartet du lagde til Sverre Odland, hvor de forskjellige reiser skipet foretok i krigen er inntegnet.

Her går det stille og rolig som tidligere. Men Sverre Odland har hatt det travelt i det siste idet D/S A/S Produce sammen med Solstad rederi skal overta H.M. Wrangell & co og Corona D/S A/S

Håper du og dine har det bra og får en god sommer.

Med hilsen Nils J. Knutsen

Kaptein Sven Larsen fra N.J. Knutsen 28.11. 1979

Angående tidligere M/S Anna Odland

Til orientering

Litt vemodig å tenke på at tidligere «Anna Odland» har dratt ut på sin siste reise etter 40 år på farten over så å si alle verdens hav.

Med hilsen Nils J. Knutsen

Haugesunds Avis Mandag 19. november 1979

Gamle «Anna Odland» hogges opp i Pakistan under med håndskrift står Good bye! God bless you!

Herr kaptein Sven Larsen
M/S Anna Odland
P.T. Oslo
Som en liten påskjønnelse for godt og nidkjært arbeide i en vanskelig tid sender eg Dem herved kr. 5000.- i postremissecheck, med ønsket: Velkommen hjem.
Med hilsen ærbødigst Jacob Odland

For regnskapets skyld bes vedlagte kvitterinig undertegnet og sendt mig.

 Innlegg Postremissecheck. Kvittering.

Aftenposten med et fotografi av Kaptein Larsen og reder Jacob Odland sammen med en av mannskapet som står med en bananranke i armene.

«Anna Odland» til Oslo med bananer, oljekaker og rug. Båten har gjort 340000 sjømil siden krigen begynte –  utan et uhell!

M/S «Anna Odland», tilhørende Jacob Odland s.s. Haugesund kom i går ttil Oslo med en last på 5600 tonn rug, 2000 tonn oljekaker og 220 tonn bananer. Båten er på 8700 dw. Og gjør 13 knop. Den har vært ute helt siden 1939 og dette er altså første turen hjem. Vi ber kapteinen hr. Sven Larsen å fortelle.

– Vi startet i Montevideo den 27 august, sier han og hadde fint vær hele tiden, bortsett fra den siste uken. Men de skal kanskje høre noe fra alle langfartene? Båten ble bygd i Bremen i oktober 1939, altså en mnd. etter krigens begynnelse. Vi drog til Norge og deretter ut på langfart. I alt har vi steamet 340000 sjømil siden 1939. Den lengste turen var på 17000 mil. Den gikk fra New York gjennom Panama rundt Cape Horn opp til Suez. Vi har gått i alt slags fart, på alle hav. Det Indiske, Stillehavet, på Australia, India England, Nord Amerika iblant og Sør Amerika – vi har fartet så å seie verden rundt fleire ganger. Vi har også vært mer eller uallminnelig heldige, for vi har ikke fått en eneste skramme og heller ikke mistet noen av mannskapet. Selvfølgelig har vi vært borti stygg bombing, som f.eks. nede i Alexandria da vi skulle gjennom Suez. Men det gikk bra, og miner har vi heller ikke støtt på. En del av mannskapet har selvfølgelig mønstret av, men vi har da noen igjen av dem som var med opprinnelig. Dessuten har vi nå 8 kinesere om bord. I. telegrafen er fra Australia, og er en dame. Det er svært alminnelig med damer om bord «der borte». Troppetransport? Vi førte en del tropper fra Egypt tilbake til Australia en gang, men for det meste har vi fraktet Korn, matvarer og utstyr fra Australia til Egypt og Palestina, dessuten ganske store kvanta sprengstoff fra Amerika. I alt har vi 3 turer til England og anløpt New York en gang hvert år. Selv om det aldri hendte noe, var det alltid like spennende.
Og ferden vider? Vet ingenting ennu. Foreløpig skal vi være hjemme litt og kjenne Norge under føttene igjen. Det er en herlig følelse å komme tilbake igjen etter så mange år.

Anna Odlands brevhodet p.t. Oslo den 24. september 1945

Alvsvåg den 17. Januar 1978

Herr Sven Larsen

Mange takk for brevet jeg fikk før jul. Du må tro jeg blev glad for å høre fra dig, og tankene går tilbake til krigsårene vi var sammen i «Anna Odland». Jo som du sier vi hadde det godt sammen, et enestående godt samhold blant befal og mannskap. Det kan hørest rart, men jig må si, at de årene var de beste år hatt til sjøs. det var en givende og lørerik tid. Jig vet at der var ting ved mig, som kunde vært både ugjort og usakt. Vi ser det efterpå, får skylde på krigen. Jig kunde gått om bord i nybygget til Odland men hadde rett og slett panikk med tanken på at reise ut til sjøs igjen. Men så en fremtid i Malerfaget så i 1946 begynte jig i malerlære, efter endt læretid på 4 år startet jig for mig selv, og har hatt rikelig med arbeide.  I 1958 fikk min kone lyst på en tur til sjøs, så på vårparten reiste vi over til England og steg ombord i «Anna Odland» jig til min gamle jobb og hun som messepike. Må si det var rart at være om bord igjen, her var jig virkelig kjendt med tingene, og Anna var som sagt, som da jig gikk fra borde i Oslo. Ja ny tømmer og bås lugar, som du sikkert kjenner til Men tiden blev ikke så lang om bord, det som før var år, blev nu bare måner. Det skyldes mye trøbbel, men som jig snart blev kurert for, men en stopper for videre sjøfart.I Montreal traff jig en som vi var sammen med, huske du ikke navnet. Han var skytter om bord, og var Fransk- Canadier var liten og meget mørk. Du husker nok han, veldig grei kar Har hilst på noen vi seilte sammen med, Rohde, Håland, Andenes, Knutsen Stensnes, Aksdal, Breivik, E. Olsen og E. Nesse T. Odland, de tre siste er som du sikkert vet død for flere år siden E. Magnussen var jeg på besøk hos kort tid før han døde. De plukkest vekk en for en Og Odin Ottesen er postbud i Skjerjehavn, en plass jig er meget godt kjendt. I 1974 sluttet jig som maler, var sliten og trett, og så fikk jig tilbud som vaktmester på den største barneskolen her i kommunen, en skule jig kjente godt til for noen år siden malte jig hele skulen fra kjeller til loft. Her trivest jig meget godt, rolige dager og et meget alsidig arbeid, et arbeid som passer mig godt.Det kan til tider bli forferdelig bråkete, men ikke bedre at vente. Når melllom 250-300 elever stormer ut og inn fra klasserom flere ganger om dagen. Men en venner sig til det Vi har en lærer her på skulen som er ifra Lillesand, han heter Svein Eide Vesterhus, hans mor er fra Ringsaker. En virkelig koselig kar. Ja dette var noe om mig selv. Så tilslutt vil jig ønske dere begge et Godt år, og mange gode år framomover og takk for tiden i sammen med beste hilse fra Alma og John Stoknes Alvsvåg 106 c. 5430 Bremnes.

Alvsvåg den 24.2. 1982 Kjære Agnes og Sven Larsen!

Hjertelig takk for hyggelig julehilsen fra dere. Godt og høre at alt står bra til med dere. Vi hadde og en hyggelig julehelg, men kaldt og masse snø. 3. juledag var det John sin 70 årsdag, og da hadde vi en festlig dag med 60 gjester som kom og gikk. De første kom kl 12.00 og så var det slag i slag utover hele dagen. John var så god hele dagen. Men fra nytt år og utover blev disse hjerteturene hans vondere og litt kraftigere, men ikke så vonde at han måtte på sykehus, det gikk snart over, men litt oftere enn før og nå er han ikke mer. Den 4. februar døde han plutselig ifra meg. Det hele gikk så fort. Vi satt i stuen og drakk kaffe om ettermiddagen og pratet og hadde det riktig så koselig, men så gikk han ned i kjelleren, han ville vøle litt på koksbingen, og en stund etter at han hadde gått ned hørte jeg et brak fra kjelleren, og jeg sprang ned med en gang, og da lå han død på gulvet. Ja det gikk så altfor fort, nå er jeg alene og her er så tomt så tomt etter ham, men jeg har bare gode minner tilbake, og leve sammen med ham har bare vært vidunderlig rikt og godt på alle måter. Jeg syntes jeg måtte fortelle dette til dig, fordi du var en av hans beste venner. Så må du ha det riktig bra, og hjertelig takk for de to gangene vi fikk besøke dere. Hjertelig hilsen Alma Stoknes

Herr Sven Larsen

Mange takk for brevet jeg fikk før jul. Du må tro jeg blev glad over å høre fra dig, og tankerne går tibake til krigsårene vi var sammen i Anna Odland. Jo som du sier vi hadde det godt sammen, et enestående godt forhold blant befal og mannskap. Det kan høres rart, en jeg må si, di årene var nu di beste år jeg har hatt til sjøs, det var en givende og lærerik tid. Jeg vet det var ting ved meg som kunde vært både ugjort og usagt. Vi ser det efterpå, får skylde på krigen. Jeg kunne gått om bord i nybygget til Odland, men jeg hadde rett og slett panikk med tanken på å reise ut til sjøs igjen. Men så en fremtid i maleryrket. Så i 1946 begynte jeg i maler lære, efter endt læretid på 4 år startet jeg for mig selv, og har hatt rikelig med arbeide. I 1958 fikk min kone lyst på en tur til sjøs, så på vårparten reiste vi over til England og steg om bord i Anna Odland. Jeg til min gamle jobb og hun som messepike. Må si det var rart og være om bord igjen. Her var jeg virkelig kjendt med tingene, og Anna var nær sagt som da jeg gikk fra borde i Oslo. Jo, ny tømmer og bås lugar, som du sikkert kjenner til. Men tiden blev ikke så lang om bord, det som før var år blev nu bare måneder. Det skyldes mye trøbbel, men som jeg snart blev kurert for, men en stopper for videre sjøfart.

I Montreal traff jeg en som vi var sammen med, husker ikke navnet,. Han var skytter om bord, og var Fransk Canadier, liten og meget mørk. Du husker nok han, veldig grei kar. Har hilst på noen vi var sammen med. Rohde, Andersen, Knutsen, Stensnes, Akdal, Breivik, Håland, E. Olsen E. Nesse, T.Odland, di tre siste er som du vel vet død for flere år siden. E. Magnussen var jeg i besøk hos, kort tid før han døde.

De plukkest vekk en for en. Og Odin Ottesen er postbud i Skjerjehavn, en plass jeg er meget godt kjent. I 1974 sluttet jeg som maler, var sliten og trett, og så fikk jeg tilbud som vaktmester på den største bsrneskolen her i kommunen, en skole jeg kjente godt til. For mange år siden malte jeg hele skolen fra kjeller til loft. Her trivst jeg meget godt, rolige dager og et meget allsidig arbeid. Et arbeid som passer mig godt. Det kan til tider bli veldig bråkete, men ikke mer å vente når 250-300 elever stormer ut og inn fra klasserom flere ganger om dagen. Men en venner sig til det. Vi har en lærer her som er fra Lillesand, han heter Svein Eide Vesterhus, hans mor er fra Ringsaker. En virkelig koselig kar. Ja dette var noe om meg selv. Så til slutt vil jeg ønske dere begge et godt år, og mange gode år fremover og takk for tiden i sammen

Med beste hilsen fra Alma og John Stoknes Alvsvåg 106 C 5430 Bremnes

Kjære Svenn Larsen!

Vil også i år sende dig og Agnes en julehilsen. Det var en opplevelse som satte stor pris på hver gang vi besøkte dere. John snakket så ofte om det, han vilde håpe han fikk treffe « skipperen» igjen, som han sa. Han snakket så ofte om tiden om bord i «Anna Odland».

Ja, årene går og vi følger med.

Jeg har det bare bra er frisk og klarer å stelle med mitt både ute og inne.

Hvordan er det med dere. Du begynner å dra på årene du og, men så lenge man får være såpass frisk at vi kan klare oss selv så er alt bra. Så ønsker jeg dig en riktig God Jul og et fredelig nytt år! Hjertelig hilsen Alma Stoknes

Avisutklipp fra 16. Juni 1940

Morsom artikkel.

“Churchill” Knocks down “Hitler”

Trader`s Quarrel with Carpenter

Avissawella, Sunday A- Discussion that arose between two friends about the war would have cost them their lives a result og their being drowned in the floods, had it not been for the timely action taken by the Police who were patrolling the flooded.

It Appears that two friends, a trader and a carpenter of Taldua, celebrated King`s birthday by drinking about two bottles of arrack. In the course of their talk they started a discussion about the war. The trader called himself, Sir Winston Churchill and condemmed the action of the German the “Carpenter” called himself Adolf Hitler and defended the German`s.

Traders shout

Words passed between the two and led to blows and “Churchill” knocked down “Hitler”. The trader is then said to have abouted that “Hitler” was dead and that the world was once more at peace.

Most of the neighbours had evacuated the area owing to the rising waters. A police party composed of mr. S.G. de Zoyosa, assistant Superintendent, and some sub-Inspectors who were patrolling thw area swam to the house which was partly under water, and found the Carpenter lying unconconsclous in the water while the trader, who was still under the influence of liquor, challenged the party alleging that they were Germans. The Police however go to him and, finding that he also had injuries, removed both men to the Avissawella Hospital.

Avisutklipp Sven Larsen har tatt vare på.

1.4. 1964 Takknemlig nasjon hedrer sin døde helt Stjernebanneret på halv stang frem til Mac Arthurs begravelse. Omstridt personlighet – men i vårt hjerte vil han alltid leve, sier president Johnson. Diverse avisutklipp fra aftenposten og Fædrelandsvennen.

Takknemlig nasjon hedrer sin døde helt

Stjernebanneret på halv stang frem til Mac Arthurs begravelse

Omstritt personlighet – «men i vårt hjerte vil han alltid leve» sier President Johnson

 President Johnson ga i går ordre om at General Douglas Mac Arthur skal begraves «under alle de æresbevisninger som en takknemlig nasjon kan gi en avdød helt» – En av Amerikas største helter er død, men minnet om ham vil alltid leve i hans landsmenns hjerter uttalte uttalte presidenten i en erklæring.

Johnson bestemte at det skal flagges på halv stang i De Forente Stater og ved Amerikanske ambasader og i militærleirer i utlandet. Inntil Mac Arthur er begravet.

Begravelsen skal finne sted lørdag ved Mac Arthur Memorial i Norfolk i Virginia. Fra i morgen kveld til torsdag formiddag skal generalene ligge på li de parade på Capitol Washington.

Mac Arthurs hustru, Jean, hans 20 år gamle sønn Arthur og en gammel venn, generalmajor Courtney Whitney var til stedet på Walter Reed sykehuset i Washington i går kveld da han døde fredelig etter å ha ligget i koma Mac Arthur døde kl.2.39 norsk tid og 6 minutter etter fikk pressen under retning om dødsfallet. Dødsårsaken ble oppgitt til å være akutt nyre og leversvikt. Tidligere president Harry Truman uttalte i en presse erklæring senere i går kveld. At Mac Arthur vil bli husket som en av de største militære i vår tid.  I Tokio K. Okazaki som var visemiister da Japan kapitulerte i 1945 , at general Mac Arthurs død var et stort tap for verden. Okazaki tilføyde at Mac Arthur som sjef for de allierte styrker i Japan etter krigen var med og la grunnlaget for demokratiet i landet. Storbritanias Statsminister Sir Alec D. Home sa at Mac Arthur var en vår tids største soldater. I krigens mørkeste dager beundret vi det mot og den viljestyrke som brakte ham fra nederlag – ved Corrigidor til å lede de allierte ??? til over Stillehavet, sa Alec. Feltmarskalk Montegomory fremholdt at Mac Arthur var den beste soldat De forente Stater frembrakte under krigen.

Haugesunds avis lørdag 23. november 1985, tekst og foto Gunnar Flatebø

Haugesunds avis april 1977

 JOHN STOKKNES FORTEL  Haugesunds avis april 1977

Fem krigsår på «Lukkeskipet» «Anna Odland» Eg mønstra på «Anna Odland» av Haugesund i Kiel 28. september 1939, då skipet var nytt. Derifrå gjekk turen direkte til Haugesund og tida i land nytta fem av oss høvet til å gifta oss, fortel John Stokknes, som var båtsmann og 28 år den gongen.
Det er underlig å tenkja på no.: Me var opphavelig 6 som skulle gifta oss før me drog frå Haugesund, men for sjettemann kom det hindringar i vegen. Han var også den einaste av oss som ikkje kom heim att etter krigen, minnest Stokknes.
Fredag 13. oktober skulle «Anna Odland» gå frå Haugesund, men skipperen fann det best og liggja over. Laurdag den 14, og ferda gjekk til Vancouer. Derifrå gjorde båten som var på 8700 tdw.  To turar til Vladivostock i Sibir.
Den eine turen tok oss 39 døgn, mot vanligvis 14, og ein Oslobåt som gjekk i same farten brukte 49 døgn.Me kom inn i ein forferdelig orkan som rasa i 25 døgn, og skjølv den gamle røynde skipperen vår, kjernekaren Sven Larsen frå Lillesand, sa at dette var det verste han nokon gong hadde med på til sjøs.
Det var på tredje turen til Vladivostock, då dei klappa til kai, at danske sjøfolk kunne fortelja karane om bord i «Anna Odland» at tyskerane hadde innvardert Noreg. På tilbaketuren vart med stoppa av ein engelsk hjelpekryssar utanfor Japan, og med prisemannskap om bord vart båten teken inn til Hongkong. Her låg me i tri veker saman med mange andre båtar, før første turen vår til Bombay og vidare kringom i østen til Suez. Frå Suez gjekk me så tre turar til Australia i troppetransport. Sytten norske handelskip frakta 70 000. australske  soldater pluss utstyr den lange vegen heim.- etter at dei vart avløyste av engelske styrker.
Tida gjekk, krigen utvikla seg på fleire fronter, og Anna Odland gjekk trutt og trofast i Østenfart heilt frå til 1942, da skipet kom til Canada.
Derifrå vart det nokre turar til England i konvoi, utan at noko dramatisk hende. Så fekk skipet igjen ordre om Østen fart.  Frå Galveston i Texas til New Zealand og vidare til Australia – Ceylon- India. Seinare gjekk skipet om lag eit år i kolfart på Australiakysten.  Mot slutten av krigen kom skipet til Sør Amerika, og i februar 1945 kom «Anna Odland» til England med den fyrsta maislasta. Ferda bar atter til statene, deiifrå til Italia og med ein avstikkar til Montevideo, der det stod Bound for Norway på lasta. 23. september 1945 gjekk John Stokknes i land i Oslo etter seks år og seks dagar om bord i Anna Odland – og utan at fiende hadde fått ram på korkje han eller skipet. Ein gjeng på 5-6 mann av dei som mønstre ut saman hadde stått om bord heile tida.
 Mest rolege dagar
Det var vel ikkje utan grunn at dåverande Journalist Johan Vikse i Haugesund Avis i ein repotasje i 1945 kalla «Anna Odland» for lukkeskipet, seier Stoknes
Me kom utruleg vel ifrå det. Rett nok opplevde me bombinga av  Haifa, men også der klarte me og røma uskadde ut.

Ein gong me gjekk ut frå Australia med kurs for Ceylon fekk me kodetelegram om å leggja kursen rett vest, eit Catalina fly hadde observert ein japansk ubåt på veg mot oss. Eg trur det må ha vore den ubåten som tok knekken på ein Fearnley båt som var i same eit stykke føre oss i same farten. Det vart skrive bok om dei som overlevde på den båten. Kaptein Andersen og hans menn, trur eg ho heiter.
Korleis var miljøet om bord i Anna Odland?- var det ikkje hardt å ha dei same menneska så tett innpå livet i år etter år?

Dei første åra var det  mykje skifting av mannskap, men dei siste åra var me omtrent det same mannskapet.  Det var ein kjempefin gjeng og me hadde eit svært godt miljø om bord- i fritida dyrka me mykje idrett.
Var ikkje farten mellom Midt østen hard og krevande klimatisk?

Nei, eg lika meg godt på Østen I Fem av dei godt og vel seks åra eg stod om bord i «Anna Odland» var me i østen fart og skulle eg ynskja meg meg ein spesiel stad eg gjerne skulle ha sett att, måtte det vera Ceylon.. Ja, og Australia naturligvis- der kan du tru folk var venlige og hjelpsame.
Seier John Stokknes som har 18 års fartstid bak seg, men som forelengst er etablert på landjorda. Først som malar i i 28 år, og sidan 1974 vaktmeister på Steinsbø skule.
Hadde du aldri ferie under alle desse åra? Jo, eg hadde fri ei veke medan båten låg i England. Då budde eg hjå ein kamaret, Asser Svendsen, som hadde rodd over til England fra Øklandsvågen.

Sjømannstanden i Krise (utklipp fra et blad og underskrevet A.N.

En åpner knapt en avis eller hører en nyhetssending uten at saker som utflagging blir nevnt. Problemene for den enkelte sjømann betyr liksom så lite og vekker knapt noe oppmerksomhet. I dagsnyttsendingen 2. mars dette år ble noen høyere skipsoffiserer intervjuet. Typisk var det at en middelaldrende kaptein med med betydelig utdannelse og erfaring la uniformen ned i kista for godt og at han sammen med flere andre var satt på skolebenken. Men hva med de unevnte som bor i kontainere eller lever i direkte nød? Mange av dem har kostet på seg en lang og kostbar utdannelse og nylig stiftet familie samt bygget nye hjem med basis i godt lønnede stillinger. Hva med de mange som var med på oppbyggingen av den norske handelsflåten etter krigen og som nå sitter desillusjonert tilbake? Jeg vet at mange føler bitterhet, men få vet vel egentlig hvem hvem bitterheten skal vendes mot. De fleste spør seg vel hvor årsaken er til det som skjer er å finne. Har vi vært for lite flinke slik at vi har tapt i konkurransen om fraktene?

Har kravene fra sjømannsorganisasjonene vært for store? Driver utlandet proteksjonisme for å drive skipsfart under eget flagg? Blir norsk skipsfart straffet for den u-hjelp som er drevet og som delvis har bestått i opplæring av shippingfolk for å ta hånd om egen skipsfart?  Svar på de enkelte spørsmål kan vel være forskjellige. Standard svaret er at norsk skipsfart ikke er konkurransedyktig p.g.a. omkostningsnivået. Selv har jeg vært med på oppbyggingen av vår skipsfart etter krigen. Vi var entusiastiske. Vi skulle vise de mange som hadde slitt vondt under krigen at det nå var vår tur. Jeg husker godt krigsseilerne som stod til rors med skotuppa rett til værs fordi at tærne hadde frosset bort under opphold i livbåtene. Jeg husker godt at vi ikke måtte plystre når vi purret ut for at minnene om bombingen ikke skulle gjenkalle redselen. Jeg husker godt de mange som aldri kunne føre samtale om andre emner enn krigen. Jeg husker godt de mange som levde i stillhet med sine psykiske vanskeligheter. Jeg spurte en krigsseiler hvor mange torpederinger han hadde hatt. Jeg har bare tre, kameraten min hadde det mye verre. Han opplevde syv torpederinger.
Ikke mange av krigsseilerne var uberørt av de påkjenninger de var utsatt for under krigen. Likevel fortsatte de i den norske handelsflåten for å bygge opp det krigen hadde ødelagt. Har de fått den Ære og påskjønnelse de fortjener? Nei! Riktignok henger medaljene litt løsere enn før, men krigspensjonen er uteblitt for mange. I følge uttalelser fra offentlige hold, er det ikke midler til rådighet til slik luxus.
Men hva med oss andre? Vi trodde på norsk skipsfart. Som overstyrmann gjennom mange år i linjefarten hendte det ikke sjelden at arbeidsøkta strakk seg både over to og tre døgn. Det året jeg ble fører hadde jeg 137, 0 kroner i overtidskompensasjon pr. mnd. , men hvem brydde seg vel om det? Vi seilte for å utvikle rederiet og for å vise det norske flagget på verdenshavene. Uansett hvor skrøpelig skuta var, måtte flagget være helt og rent og rederimerket vasket og nymalt.  Vi måtte sørge for at skipet ble ivaretatt på beste måte slik at det skulle vare lenge. I 19?? tok jeg ut et nybygg fra norsk verksted. Første året ble skipet helmalt fem ganger, til og med i viftekanalene. Vi skulle skape et trygt og godt skip for rederiet.
Vi skammet oss dersom det var ruststriper under bussgattene ved anløp til havn.. Derfor ble alltid en av dekksbesetningen satt til å male bussgatt og halegatt ved avgang havn. Dette er ikke god tone lengre. Stoltheten er borte. Skipet er blitt en bruk og kastegjenstand. Og hva med flagget? Det varmet så godt og se flagget vaie i vinden. Det første en så etter i fremmede havn, var det norske flagget. Velholdte skip med det rene norske flagget vaiende på flaggstangen. Hvor godt var det ikke og komme til sjømannskirkene i London og Rotterdam der flagget hang på de hvite flaggstengene og der en ble tatt imot som om vi skulle være familiemedlemmer. Flagget betyr liksom ikke så mye lenger. Ærefrykten og stoltheten er borte. Vi har i dag ingen Nordal Grieg som følte savnet ved en naken flaggstang. Hvordan vil det føles når utenlandske flagg vaier på en norsk flaggstang? Det er bebudet en skipsfartsmelding med det første. Kjernen i meldingen blir sannsynligvis opprettelse av et norsk/ internasjonalt skipsregister.  Hvilken betydning vil dette registeret få for norske sjøfolk? Sannsynligvis ingenting. Det en imidlertid kan si med stor sikkerhet er at vår kyst blir åpen for alle skip som bærer norsk flagg. Hva så med sikkerheten både i forsvarsmessig og miljømessig sammenheng? Hvilke konsekvenser vil registeret få for våre sjøfartsmyndigheter, losvesenet o.s.v. Ingen kan vel i dag svare på det, men mye tyder på at en står foran en prosess med mange bitre erfaringer.
Hva så med norsk sjøfartsmiljø? Hva med rekruteringen til en fremtidig handelsflåtes offiserstand når en ikke har underordnede sjøfolk og rekrutere fra? Sjømannsforeningenes Landsforbund står foran store   utfordringer. Det er derfor av avgjørende betydning at det sittende styre til en hver tid består av personer som følger med i det som skjer og som har kunnskaper nok til å fremme sjøfolkenes interesser på bred basis. Det er i den foreliggende situasjonen viktig at vi står sammen. Målet er at vi også i fremtiden skal ha norske sjøfolk om bord i norske skip og at det norske flagg i fremtiden skal vaie på norske flaggstenger.
Jeg skulle anta at den kompetansen innen norsk sjøfartsnæring som er bygget opp og det miljø som er skapt i løpet av de siste 10 år etter hvert vil vise seg så verdifullt at det igjen vil lønne seg å benytte norske sjøfolk. Det spørs om ikke kommende års erfaring vil komme til å avklare dette spørsmålet.

Sven Larsen forteller

Dampskipsselskapet PRODUCE Jacob Odland S.S. Haugesund, Sibiriafart:

I Årene 1931 og 1932 Blev noen av rederiets østenbåter befraktet for Soviet, Sovtorgflot og gikk i fart på Sibir.

1931 D/S Prominent, kaptein Hartvig Jensen

1931 D/S Prosper, kaptein E.D. Knudsen

1931 D/S Pronto, kaptein Bjarne Møller

1931 D/S Proteus, Kaptein Sven Larsen

1932 D/S Pronto kaptein Møller

1932 D/S Prominent kaptein Sven Larsen.

D/S PROTEUS & PROMINENT`S reiser på Sibirien 1931 og 1932.

Dampskipsselskapet Produser. Jacob Odland S.S. Haugesund, Liberiafart. I årenene 1931 og 1932 Blev noen av rederiets østenbåter befrakteter for Soviet. Sovtorgflot og gikk ifart på Sibir:

I 1931 D/S Prominent kaptein Hartvig Jensen

1931 D/S Prosper, kaptein E.D. Andersen

1931 D/S Pronto, kaptein Bjarne Møller

D/S Proteus, kaptein Sven Larsen

D/S Pronto 1932 D/S Pronto, Kaptein Møller

D/S Prominent, kaptein Sven Larsen

Sibirfart Forskjellig:

Bunkers kull: Det dårlige bunkerskullet vi fikk i Vladivostock var en plage. Dårlig med damp og lite fart. Hvis mulig forsøkte jeg alltid og få kull andre steder. F. eks. i Petropartorsk. Der hadde de Rogati kull, men de ville nødig være av med den. Så det var en del arbeid å få mest mulig.

Havner: Moscalova var den eneste havn på Sakhalin med beskyttelse for all slags vind. Men det måtte være nokså siktbart for å komme inn. Det er ganske grunt der, og det var tre forskjellige innseilinger som en måtte se for å styre klar av grunnene. Innenfor var det god ankeplass i 5-6 favner for flere skip bare lavt terreng rundt der og blåsende og kaldt.

D/S Prominent I Hong Kong var innstallert en tungløftsbom beregnet på å ha taugbåt og Kunganser på dekk. Dette blev særlig brukt på Taugbåten og lekteren ble satt ut for å frakte last og passasjerer til skipssiden. Især i Olutorskområde, da det fort blåste opp og det ble slingring. Sier seg selv at det ble meget vanskelig å få taugbåten om bord igjen.

3. desember Fint vær, styrer nær land. Kl.12 middag ankom St. Vladimir Bay og ankret helt inne i North Bay på 11 favner Styrbord anker 75 favner. Har ikke kull nok til å nå Vladivostock. Telegrafert til Sortorgflot. Fått telegram: Skal vente på «Kronviken» og i mellomtiden ta om bord den last vi kan få her. Satt ut båt og satt supercargo i land. Telegram fra Vladivostock «Malot» er på vei med full last kull til bunkers.

4. desember Noe snek l.4. eftermiddag hev opp og gikk til South bay hvor vi skal laste 1000 tønner salt fisk.

U.S.S.R.

Soviet Mercantile fleet

«Sovtorgflot»

Far eastern Branch

Telegraphic address:                                        Agent for: Glen Line

“Sovflot”                                                            Blue Funnel

Codes used:                                                       Ben Line

Bently`s. Boe`s                                                  Norddeutcher Lloyd.

A.B.C. 6th. ED, Scot`s                                       Hamburg- Amerika L.

                                                                           Hol. East Asia L.

                                                                           Messageries Maritimes, Dollar Steamship L.

Vladivostock 10. Desember 1932

Mesers. Karsten Larsen & co,

Hongkong

Copy: Sovfraht

Shanghai.

S.S. Pronto, S.S. Prominent

Dear sirs,

We should like to state our full satisfaction as regards the work of S.S. Pronto with Captain B. Møller and S7S Prominent with captain Larsen.

We have nothing to say against the fulfillment of the voyages of these two steamers in no way, on the contrary we are fullysatisfied.

For the next year when chartering the steamers of your Company we should like to have the same captains – Mr. Møller and Mr. Larsen, as they know our conditions and it is very easy to have business dealings with them, as they allways do their best to the Business of Sovtorgflot.We skould like to bring to your notice that it is neceserry in future to have special men as wireless operators on the abovementioned steamers as we concider that is very difficult for  one of the officers, being at the same time a wireless operator, to keep the

regular radio wathes every day & that causes great inconvenience to. Also we beg to let you know that some of  ice damages dons onboard of s.s. “Prominent” during her voyage to Ust- Kamohatsk are Actually agreed between Sovtorgflot and captain to be paid in the sum of two days Charter hire i.e. £ 81.13.4 which days will be enough time for these repairs to be done at the dockyards. In case the steamer would be detained at dockyards more then two days according to the abovenamed damages, we ask you to send us the Surveyors reports.

Aboat Charter Hire we bring to your considerations the following: Vneshtorg at Tokio transferred you by mistake on the 1est of December. Charts hire s.s. “Promenent” £ 110.0.0 instead of £95.15.0 as it is shown in our letter of 9.xII, the difference £14.5.0 our Representative at Shanghai will denut at the settlement of acconts. Hoping you find also everything satisfactorily. We remain, Dear sirs yous truly   Soviet Mercanthile Fleet

To underskrifter som er helt uleselige.

1932 D/S Prominent reise nr. 3 Sibir

24. oktober Kaptein Thv. Meol og frue. De blev med mig om bord til Tiffin.

25. oktober 1931 D/S Protus nr. 1. Sibir. Side 1. 2.

Efter at vi var blittt befraktet Soviet. Gikk vi fra Hongkong den 11. Juli, bestemt for Shanghai. Ankom Shanghai 16. Juli, og den 17. blev skibet overlevert til befrakteren. Agenth Th. Clumus Eastern Railway. Den 19. juli avgikk vi fra Shanghai. I Shanghai hadde vi Surveyer om bord for Chinese passengercontrol. Bunkret 30 ton ved overlevering. 18. bunkret 300 ton og lastet en del stykkgods.

25. juli ankom Vladivostok. Efter å ha innredet i rommene med benker for passasjerene. Montert en stor tekoker og bakerovn til brødbaking gikk vi fra Vladivostok den 29 de. Med last og ca. 200 passasjerer for anløp av ca. 16 steder langs kysten – Endestasjon Oalta nær Castrin Bay. De fleste av stedene på kysten har ikke havn, og der er lite kjennemerker. Bare St. Olga, Vladimir og Sovgoseen.  Har gode anvisninger. Det neste sted vi gikk til kai var Sovgoroen. Ellers var det å manøve så nært land som mulig. For kortest mulig vei for slepebåt og lektere. Der var ingen kjentmann om bord, men det hendte at noen hadde vært før på stedene, og kunne fortelle om et eller annet kjennemerke. F.eksempel trær, skrenter, bygninger eller lignende. Anlegg av Hermetikkindustrier var jo begynt. I Velmafax fikk jeg en forespørsel fra en norsk mann i land, ansatt ved hermetikk anlegg. Han ba om aviser og lesestoff fra Norge. Jeg bad han ta en tur om bord, men jeg så ikke noe til ham. Sendte naturligvis i land aviser og annet lesestoff. Det verste på denne årstid var tåken, den var nesten kontinuerlig, og tåkesignaler tror jeg ikke fantes. Og meget langt mellom fyrene. Det blåste fort opp til kuling og storm, og det eneste var da å komme seg ut fortest mulig og ligge på været. Var det tykke og usiktbart, kunne en da drive noen mil langs kysten så det tok en tid å finne plassen vår igjen. En tid var det en del trøbbel på grunn av en oppvigler som fulgte med oss, men det ble ordnet, og han kom i land. Mange steder kunne vi vente nokså lenge før vi fikk forbindelse med land. Når det blåste fort opp hendte det ofte at motorbåten og kungasen slet seg i fortøyningene og gikk i drift og havnet på stranden. Den 13. august ankom «Delta», og samme dag begynte tilbakereisen via samme steder som utgående. Tilbake i Vladivostok. 25. august

1931 D/S Proteus reise nr. 2 Sibir side 1.

1931 D/S Proteus reise nr. 2 Sibir side 1 og 2.

Vladivostok, efter losing og tatt i-land passasjerer. Lastet vi endel stykkgods og bunkret

Blant annet lastet vi et 17 tonns lokomotiv I nr. 2 luke, avgikk fra Vladivostok den 1. sept. Bestemt for Ni kolosk i Amur floden. I Amurfloden. Styrer langs kysten. En del usikkert vær. Den 7 ankom Castrén bay. Fikk los om bord og fortsatte med det samme. Om kvelden ankret ved kai for å vente til i morgen. Amurstredet mellom Sakhalin og fastlandet er til steder meget grundt, og leden går mellom grunne havner. 8. sept. Hev opp og fortsatte og kl.17.00 etm. ankom Ni kolosk og gikk til kai.. Begynte lossing med det samme, og neste dag kl.9.00 forhalte vi til lastestasjon. Laster mel og noe stykkgods. På grunn av regn går det meget sakte. Den 15. september ble mobilisert folk fra politistasjonen, menn og kvinner og endelig ble vi ferdig. Kl. 20.45. Den 16. Sept.  Lastet et hundre hester på dekk. For å ta disse hestene forlangte jeg å få rekkverk forsterket på begge sider. Det var ikke overdreven forståelse for dette «Niletrio kapitan». Men de gav seg, og vi surret lange lange rekker båser til rekken. Dette reddet nok hestene i alt styggevær og slingring som vi fikk på turen. De stod i vann til under magen. Men med grimen festet i et solid rekkverk stod de ganske støtt. Kinesisk dampskip «Serum on», Captain Hauser som jeg traff senere. Lastet også hester. Den 16. Sept. avgikk fra Ni kolosk. Bestemt for øst Sakhalin kl. 19.00 Ankret, venter på høyvann. 17. september hev opp og fortsatte. Kl. 8.50 ankret igjen innenfor baret. Kl. 9.00 hev opp og gikk over baret. Kvitterte losen. Den 18. emd. Passerte C. Mary og C. Elisabeth på nord pynten. Styrer langs gattkysten, vekslende vær og tåke kl. 17.00.  Passerte Oak ha Den 19. sept. En del sjø og disig vær. Går nær land og lodder. Fikk plutselig brekning like forut. Full fart akterover Manøvrerte ut og ankret på 8. favner. Hardt tåkesignal fra fartøy som antagelig ligger stille. 20. sept. Tåken lettet. Kl. 5.00 . Kom båten som vi hadde hørt signal ifra. Det var en mindre motorslepebåt. Der var 12 mennesker om bord inkludert et barn. De fortalte at de hadde ligget i tåke og uvær et par dager uten mat og klær. Fikk mannskapet og passasjerer om bord til oss og tok motorbåten på slep. Folkene fortalte vi skulle være 10 mil nord for Niva. Styrer langs kysten og kl. 22.00. Ankret i Niva. Om kvelden blåste opp, og vi hev opp og gikk ut fra land, østlig kuling, slaps, motorbåten på slep. 21. sept. Usiktbart vær, stor slingring. Sleperen brakk og motorbåten i drift. På grunn av hestene holdt på været med moderat fart. Men hestene klarer seg fint

1932 D/S Proteus, reise nr. 2 til Sibir side 3.

22. september Vind og sjø avtagende. Ser en rødmalt tank som skal være et kjennemerke, og kl.12.00. Ankret ved Niva. De skipbrudne satt i land, de var nu ansett som tapt. Den tapte motorbåt var den vi skulle bruke til arbeide i Niva. 23. sept. Pent vær kl.9. fmd. Kom motorbåt med en lekter å vi begynte å losse hestene. I dagens løp losset halvdelen. 24. sept. Kl. 7.30 skiftet inn nærmere innløpet, regn disig tåke.  I Dagens løp losset resten av hestene. De har nå vært om bord i 8 dager, og ble losset på små lektere, alle i god behold. En hest falt i sjøen, men vi fikk den opp igjen uten at den var skadet.  25. sept. Pent vær. Begynte og losse lasten i rommet, losset 40-50 tonn. Går smått mangler lektere 26-27 losset ca. 100 tonn. 28. skyet, losset resten av Niva lasten 350 tonn. Kl. 9.30 hev opp og avgikk fra Niva for Oakha. 29 sept. O.S.O. kuling, voldsom slingring utenfor Oakha, men ikke tale om å ankre. 30 sept. Storm usiktbart. Holder det gående utenfor kysten.

1. oktober Etter hvert oppklaring. Kl. 13.45. kurs Oakha og ankret utenfor bøyen styrbord anker. Ingen kontakt med land.

1932 D/S Proteus reise nr. 2 Sibir side 4-5-6

2. oktober kl. 9.00 kom motorbåt. Landsatt passasjerene, skiftet ankerplass, og losset en del last fra nr. 2 luke. Om kvelden en god del sjø, slingring.

3. okt. Skyet kaldt Det første rommet losset, men kan bare ta lite last i lekteren på grunn av krapp sjø. Den 4. okt. var situasjonen den samme. Bestemt at vi skal gå til Moskatoro kl. 16.00 hev opp anker. Midnatt passert C. Elisabeth. 5. okt. kl. 12.00 ankom ved bøye nr. 1 og ankret ved baret. Hev opp igjen straks og kl.13.00 ankret i Maskalowa. Fint vær. Det viser seg at alle lektere er drevet på land i den siste storm. Så vi kan ikke få losset. Kl. 17.40 hev opp for å gå tilbake til Oakha. Fallende barometer. 6. okt. Pent vær kl. 8.45 ankom Oakha og ankret. Lekteren kom og vi losset hele dagen og utover natten i 6 lektere. Neste dag kl.16. 00 slutt p.g.a. sjøgang. Kl.19.30 hev opp og gikk ut fra kysten. Sludd og regn. Utlosset 350 tonn rest 450 tonn. 8. okt. avtagende vind kl. 6.45 ankret igjen. Fremdeles for meget sjø. Motorbåten og lektere drevet på land. Telegram om å losse i Morkaloro.

9. okt. umulig å losse. Skiftet lenger ut.  Regn og sludd. 11. okt. lettere vær. Skifter nærmere land igjen og begynner lossing. 12. okt. Fortsetter lossingen går smått. 13. oktober overskyet kl. 13.45. utlosset. 500 tonn. Hev opp og avgikk fra Oakha for Nikolowsk kl. 10. 00 passerte C. Eilsabeth kl. 18.30 ankret for å vente til i morgen. Peiling av land neste dag 14. okt. Kl. 6.15. hev opp. Kl. 7. 15 fant ytterste bøie og gikk over baret. Ankret igjen venter på los. Fått forskjellige ordre. 15. okt. Telegrafert Mikolawsk etter å ha ventet hele dagen. Kl. 18.00 Russisk dampskip over baret. Har los om bord så vi kan følge etter i morgen tidlig. 16. okt. kl. 7.00 hev opp og forhalte. Opp Cirus floden etter russeren. Hadde motorbåt med los til oss og ordre om å gå til Ribalka nr. 5 for å laste for Vladivostok, kl. 17.00 ankom nr. 5, men der var ingen last. Så vi måtte gå til et annet sted. Kl. 17.30 hev opp og styrer utover igjen. Kl. 18.00 gikk på grunn, men kom av igjen etter en del manøvrering. Kl. 18.00 ankret igjen. Ser en stor reinsdyrflokk på land, og hundespann som trekker en båt langs bredden. 17. okt.  kl. 7.00 hev opp og kl. 13.45 ankret i Lugi på Sakkarin siden Ingen forbindelse med land. Satt ut båt og satt superkargoen i land for å få rede på forholdene. Han kom ikke tilbake igjen. Regntykke. Telegram om at «Serp» er i Maskalova. Bunkers. 18. okt. Storm av O.N.O. og tykne. Superkargo ikke kommet. Kl. 7.30 hev opp og avgikk til Maskalova for å vente på bedre vær og kullbåten «Serp» kl. 13.30 ankom i Maskolova. Flere båter til ankers. Ingen forbindelse med land.  19. okt. skyet nordlig kuling. Kl. 9.00 satt båt på vannet for å hente superkargoen, ordre fra Bida Bidenka, en av toppfolkene som er her om å gå til Nikolowsk da her ikke kan skaffes kull, «Serp» kan ikke komme eller gå til Castlin for ikke å fryse inne. Superkargoen ikke kommet. 20. okt.  Klart fint. Kl. 6.45 hev opp anker, men fikk i det samme signal at superkargo er kommet. Satt ut båt og hentet ham. Han har hatt en fæl tur fra Luigi Til hest, til fots og i båt. Ny ordre Kullbåten skal være her om kort tid Superkargo i land for å skaffe noe proviant. 21. okt. venter på kullbåten. 22. okt. Fint vær, kl. 17.30 kom kullbåten «Serp» Skal bunkre i morgen. 23. okt. Hev opp anker og gikk langs siden av «Serp». D/S «Stein Ørn» på den andre siden. Begynte og bunkre. Besøk av capt. Hansen på «Stein ørn» som jeg kjente fra Nikolawsk- Hestetransporten.

1931 D/S Proteus reise nr 2 Sibir side 7.

24 okt. Pent vær. Bunkret hele dagen til kl. 18.00 250 tonn Telegrafert HK. Loasingnorta Sakhalin for Vladivostok. 25. okt. S. O. byger kl. 7.00 hev opp og gikk fra Nikolowa og kl. 11. ankom Lugi. Begynte og laste salt laks. Neste dag 26. okt., laster, men måtte slutte på grunn av høy sjø. 27. okt. Storm og regn. Hev opp og gikk ut. Holdt det gående på kysten. 28. okt. storm av N. O. sludd og snetykke. Klarnet så vi gikk inn til Maskalalopa. Ankret kl. 15.00 29. okt. N. N. V. skyet, regnbyger. Ingen forbindelse med land. 30 okt. Heist signal, oig kl. 10.00 kom båt og tok superkargoen i land, kom tilbake med ordre om å gå til Lugi. Kl. 11.15 hev opp og gikk ut, og kl. 17.00 ankret vi i Lugi. 31. okt. 00.30 blåste opp med storm og snøbyger. Hev opp og gikk ut. Kan ikke søke inntil Mikalova på grunn av usiktbart vær. 1. nov.  Storm av N. V. snøbyger, holder det gående utenfor kysten. 2. nov. Storm og snøtykke kl. 14.30 ordre fra Bido Bedenko om å gå til Vladivostok via Langeri. Kl. 16.00 C. Margtues. 3. nov. Rundet nord pynten og styrer langs østkysten av Sakhalin. Middag kom til Oacha. Pent vær. 4. nov fint vær kl. 10.00 ankret i Langeri. Ordre å gå til en merket plass 18 nm. lengre syd. Hev opp og fortsatte. Kl. 13.00 ankret i Pilinga.

1931 D/S Proteus reise nr. 2 Sibir side 8.

4. nov. I Pilinga fikk lekk I b.b. kjele, og den rant helt tom. Maskinisten i gang med reparasjon, 12 tommer lang sprekke ved styrbord fyrdør. 5. Nov.  I Pilinga lastet hele dagen. Maskinistene holdt på I ett med reparasjonen på kjelen Hamret til rør på begge sider fremsiden og utsiden. Påsatt med gjennomgående bolter. Ferdig kl. 17.00 ettermiddag og stakk fyr med det samme. Kl. 18.30 begynte plutselig å blåse fra nord. I løpet av kort tid var det storm. Vi var ankret så nær stranden som mulig, og måtte komme oss ut så fort som mulig. Kl. 7.30 hev opp anker og gikk til sjøs med damp på en kjele. Kan så vidt holde styrefart og gå klar av land. Veldig sjø og slingring. En del arbeidsfolk blir med til Vladivostok da vi ikke kunne få satt dem i land. 6. nov. kuling av vestavind, styrer sydover langs kysten hadde steam på begge kjeler og bedre fart. Middag ca. 7 mil av C. Patimer, avtagende vind. Styrer La Perausastrad. 7- 8, skyet, moderat vind satt kurs for Olga bay. 9.nov. kl. 16.40 ankom St. Olga og ankret skal gå igjen i morgen.

1931 D/S Proteus reise nr. 2 Sibir side 9

10. nov. kl. 7.00 hev opp og gikk til neste sted. Ankret igjen kl. 8.30 Begynte og laste sild i tønner. Holdt på hele dagen 150 tonn. Kl..20.00 hev opp og fortsatte. 11. nov. Fint vær kl. 8.00 ankret i St. Valentin. Da her ikke var last hev opp og fortsatte til Vladivostok. 12. nov.  kl. 14.00 passerte Ascoli, ankom Vladivostok kl. 14.00 kom til kai og losset. «Prosper» inne.

13. nov.  Losset resten av lasten og den 14 losset all dummage og gjort rent, skiftet bunkersplass. «Prosper» seilte for Shanghai. 15. nov.  På Sovflot kontor med en del oppdrag. 16. nov. Holdt på hele formiddagen med autoriteten. Kl. 12.15 avgikk Vladivostok for Shanghai. 19.nov. Passerte slusen. Den 22. nov. kl. 16.00 los om bord, og kl. 12.00 ankom Shanghai. 23. nov. kl. 12. Skipet tilbakelevert fra befrakteren. Telegrafert H.R. 24. nov. Telegram fra H.K.  om å kjøpe bunkers hos M.B.K. og kjøpe 150 tonn Mikilunp a 14 tarts. 25. nov. Bunkret. Ordre å gå til Nuwchevang og laste. Kl. 10.15.26. nov. avgikk fra Shanghai for Nurchawang. Laste for Gmoy og Snaon. Ankom Hongkong 20.12. og ankret. Sverre Odland til Tiffin, Sverre på kino og med Sverre til aftens, om bord kl 23.30. undertegnet Sven Larsen

D/S Prominent 1932 Sibirfart. Side 1.

Avgikk fra Hongkong 1. Mai kl. 00. 40. Ankom Shanghai 4. mai kl. 19.00.  Den 5. mai kl. 8. 00 overlevert til befrakteren Sovtorgflott. Bunkers 80 tonn pris 13.05 yen. Telegrafert H.K. Sendt leverings certifikat. Den 8. mai kl. 5.00 avgikk fra Shanghai, ankom Vladivostok 12. mai etter en del forsinkelser kom vi til kai den 16. Ble liggende til kai med lossing og lasting, går elendig. Den 30. kom «Pronto» inn. Den 1. juni om bord i «Pronto». Forhalt til bunkringsplass. Begynt å bunkre og fortsetter med det. Den 4. Møller om bord og ble til aftens. «Tonjer» inne capt. Rasmussen, hertil andre båter. Lasting og bunkring går sent. Båsen og en matros arrestert, men kom om bord samme dag. 8. juni ferdig med bunkringen. Den 12. juni. Lastet og tatt om bord passasjerer. Sendt post med «Tonjer». Halt ut på reden. Kl. 19.50 Hev opp og avgikk fra Vladivostok bestemt for Petropavlovsk. Satt kurs for La Piraser stredet.

1932 D/S Prominent reise nr. 1. Sibir side 2.

Den 13 og 14 meget tåke. Lettere vær etter passering av La Pervina stredet. Kurs for Kamchatka. Den 16. lettere vær. Ser øyene Kurilene om styrbord. Telegram H. K. Passert 4 6 n.br. vekslende vær. Tett tåke og disig. Den 19. styrer mellom øyene. Alavit ist 6000 fot om babord Den 20 lett tåke. Nærmer oss (Petropodleneodden). Sakte fart. Kl. 10.00 land i sikte. Kl. 12 passerte Daeeng P.E. Tacon beltet (Koriatekaia) vulkan 12006 fot høy. Sne på toppen kl. 14.00 ankom Petropavlovsk, gikk inn på indre havn og fortøyde til piren.  Den 21. Biltur i stedets eneste bil til kooperativ fram. Anlagt for to år siden av en dansk agronom Det var stort anlegg med flere hundre dyr av alle slag. Jeg ble kjent med dansken, og fikk ved en senere anledning tildelt et større slakt. Om kvelden avgikk fra Petropavlovsk. Neste dag den 22. kl. 8.00 ankom Japanovo. Fint klart vær. Losset ca. 50 tonn. Fått en del fersk laks. Kl. 18. hev opp og forhalte. Russisk skip «x echildar» stod høyt på land ved Japanora. Kl. 11.30 på 54 grader N N. B. Br. 23 juni. Tåke, bruker loddet. Kl. 14. lettere, ser land. Kl .18. 30 ankom vest Kamakatsjhe og ankret utenfor fabrikken. De fleste passasjerer landet. 24. juni oppklarende. Ser Klosjukaio 16000 ca. 100 NM. Besett den nye hermetikkfabrikken. Fikk to kasser med hermetisk laks.

1932 D/S Prominent reise nr. 1. Sibir side 3.

25. juni, Kl. 11.30 formiddag ferdig losset. Hev opp anker og forhalte, bestemt for C. Africa hvor vi skal losse materialer til nytt fyr. Kl. 18. 00 eftermiddag utenfor CA. Men da der er så meget sjø at der er umulig å losse. Fortsetter til Oka.

26.juni Det viser seg at isen ligger nokså langt utfra land. Kl. 00.30 Middl og Is forut, men klart indenfor. Gikk gjennom isbeltet- kl.15.00 eftermmiddag pakk isen ganske tett, så vi snudde og gikk utenfor.

27. juni. Kl. 14.00. full fart. Peiling av Karasagensi island. Manøvrerte mellom isflakene n. Kl. 0.40 ankom Oka. Lossingen går sent. I Oka fikk jeg 4 små bjørnunger, men det var noe pakk som jeg ikke kunne beholde lenge. De var i bur, men når jeg gav dem mat bare slog de efter meg.

29. juni Fikk et stort isflak for baugen. Da det var sterk storm kom det med stor fart, så ankerspillet ikke klarte å holde. Drog ut kjettinger til 60 favner før det stoppet. Flaket brakk i to Isen er ca. 10 fot tykk.

30 juni, losser. 1. juli, utlosset, tatt om bord motorbåten og Kungassen kl.14.00. eftermiddag, avgikk fra Oka, Måtte styre omvei for å komme utenfor isen. Styrer innover mot Orgemoe hvor vi skal lande noen passasjerer. Men for meget is, så bestemt at vi skal gå til C. Africa. Kl. 15.40 eftermiddag ankom C.A. og ankret. 1932 Prominent side. 3.

26. september storm og snetykke. Senere oppklaring kl.11 ankret utenfor Ako kullminer kl. 3.00 emd. Skiftet til en anden plass. Ankret igjen kl.4.00. Fra nu av holder vi det gående 2 uker mellom Ako og C. olintorsk. Losset og lastet og tatt om bord passasjerer. Lå på opm kyst og losset og tog om bord passasjerer, til dels stor slingring. Stedene på kysten var: Ara, Apulka, Cikrani, Palaga, Lavrova, OlertorskReven. Ingen av stedene var der havn.

2. oktober Telegram fra Vladivostock om ikke å ta om bord mer last, men ta alle passasjerer i distriktet, da der ikke var mat og klær nok for vinteren.

Den 4. oktober kom en hel del passasjerer, og neste dag ca. 600. Den dagen kom telegram om at vi allikevl skulle ta last med.

7. oktober stor dønning og slingring. Flere kumgarn under slep kom med en hhel del passasjerer. En eldre kvinnelig passasjer brakk lårhalsen da de blev heist om bord med wincer og store lastenett. Heldigvis hadde vi lege om bord.

8. oktober Frisk nordlig vind. Lå litt under bratte høie fjell. Har nu 230 tonn bunkers og bestemt at vi må gå i omorgen tidlig. Holder på hele natten med last og passasjerer. Vinden øket til storm rett fra land. Lar går det andre??

1932 D/S Prominent reis nr. 1 til Sibir. Side 4.

5. juli. C. Africa. Vind og sjø, kan ikke losse om kvelden. En ny verdensborger ser lyset for første gang: En pike blir kaldt Prominonta.

6. juli: Satt ut taugbåt og Kungas og begynte lossing. Om kvelden måtte slutte på grunn av stor sjø.

7. juli Stor sjø. Tok om bord taugbåt og kumgas og gikk kl.9.30. Kl.15.00. eftermiddag innom Karmehatsk

8.juli Mindre sjø losser og laster. Tatt om bord ca, 400 passasjerer. Fisket og fikk en del stor torsk.

9. juli Hev opp og gikk tilbake til C. Africa. Da det var umulig og ankre der blev det bestemt at vi skulle gå til Petrovostock   11 juli kl.6.00 ankom Petropovlosk og ankret ved Entrance buy. Begyndte og laste og bunkre.

12. juli Utlosset, bunkret 180 tonns. Begynte og laste salt sild.

13 -14. juli. Lastet og tatt om bord passasjerer. Forhalt over til den andre siden Ara Teha Bay og fortsetter. Destinasjonen.16. juli 19.45 ferdig og avgikk for Petroparstock bestemt for Vladivostock.

17. juli ca. 15.00.   Pon, C. Lapatkha. Styrt ut Kurrilstrach.

20. juli Pan 46 gr. V. Telegrafert H.K. En del tåke. Går Lar Paoverer sernar.  20.juli kl.20.15.eftermiddag Ankom Vladivostock. Fortsetter til kai «Tonjer» inne.

1932 D/S Prominent reise nr. 2 til Sibir side 5.

Ligger i Vladivostok fra 20 juli til 2. august.

23. juli passasjerene går i land.

25. juli losset hele dagen Mr. Knutrmich og mr. Obuay Tovarich om bord og ser på en is skade.

27 juli begynte og bunkre. Men det går som vanlig smått.

2. august Laster og tatt om bord passasjerer. Klokken 23.00 om kvelden avgang Vladivostok, bestemt for Kommohotlica.

Reis nr. 2.

Vekslende med regn og tåke. Omtrentlig fart 7 knop. Kullene i Vladivostok er siste sort. Den 11. august kl. 18. 45. eftermiddag ankom Petropavlovsk og ankret.

12. august kl. 7.00 formiddag skiftet ind til kaien. Landsatt ca. 100 passasjerer. Begynt å losse.

13. august kl. 11.00 formiddag ferdig losset. Hev opp og avgikk fra Petropavlovsk. Kl.7. eftermiddag Ø C. Scrupunski

14. august Tåke, disig. Om kvelden stoppet maskin, tett tåke.

15. august Regn og tåke, styrer langs land. Kl. 9.00 formiddag ankom Karmekatrock, og ankret. S.S. «Woolgui» inne. Kaptein Øre

16. august Landsatt passasjerene, besøk av kaptein Øre

17. august Gikk inn til et sted som heter Luri. Viste seg at det var ikke best for oss. så vi hev opp og gikk sørover igjen til Petropavlovsk.

20. august Ankom Petropavlovsk og ankret ved innløpet, venter på plass ved piren. Før middag manøvrerte inn til Piren. Bunkret.

1932 D/S Prominent, reise nr. 2 Sibir side 6.

21. august. Ferdig bunkret. Etter middag hev opp og gikk over til den andre siden av Avaleha Bay. Begynte og laste salt fisk i tønner. Lastet en del og gikk tilbake til Petropavlovsk den 24.. Lastet og tok om bord passasjerer. Kl.18.30 avgikk fra Petropavlovsk, bestemt for Vladivostok. Fint vær.

25. august passerte Cape Lopatka. Holdt ganske god fart. Kullet i Petropavlovsk er Sakhalin kull, og er så meget bedre enn det vi får i Vladivostok. Den 28. passerte La Pervesastredet og den 31. ankom Vladivostok og gikk til kai. Passasjerene går i land. «Unita» og «Corona» inne. Messel og Klette til aftens. 1. september Losser. 3. sept. Skiftet til Oquel bassengbunker. Vår skipslege Nicolay Petronemi sagt farvel. Skal til Jokutru og fortsetter studiene. Bunkrer og laster en del stykkgods. 8. sept. Ferdig bunkret: 850 tonn kasser stykkgods. 10. sept. Laster og tar om bord passasjerer. Gikk fra kai, laster olje i fatene. 11 sept. Ferdig, last ca. 1000 tonn, bunkers 1000 ton ca. 500 passasjerer.

1932 D/S Prominent reise nr. 3 Sibirien side 7.

11. september kl.5.00, avgikk fra Vladivostok bestemt for Kamchatka Olutorsk. Vekslende vær og siktbarhet. 14. sept. O.N.O. kuling og høy sjø. Regn og klesse. Passert gjennom Lapervesastredet. Vekslende vær. Meget tåke.

17. september kl. 15.00.   Klarnet, og vi fikk se land over alt. Sur Aliso 7080 fot over havet ca. 100 nm vekke.

18. september Peiling C. Lopatka. Klart fint vær 19 sept. Kl.4.15 fmd. Ankom Petropavlovsk og ankret. Kl.20.00 etm. Skiftet ind til kai kaien Kinesiske S.S. «Yeen ta» på utsiden av oss. Fikk besøk av kaptein Olsen Yeenta Olsen til Tiffin. Ilandbrakt en del passasjerer.

20 sept. Kl. 9.45 avgikk Petropavlovsk bestemt for Øst Kamachatsk. 21. sept. Emd. En del regn. Holder sakte fart. Venter dagslys. 22. sept. Kl. 14.50. Ankret. Da det ble lyst viste det seg at vi var på feil plass. Kl. 6. 45 Hev opp og kl. 8.00 ankret igjen å snudde igjen til Kamshakta. Satte i land passasjerer, og lossa. Fisket en masse torsk og flyndre. Losset til kl. 22.  23 sept. Losset hele dagen. Saltet en hel tønne full med torsk. Kl. 20. 00. Avgikk, bestemt for Seven Korfu gulf.

24. september Nordlig kuling. Kl. 5.45 passert C. Africa

25. sept. Fint siktbart. Kl. 6.00 Kaldt og vinter, østlig regn 5O.W. Tilfriskende vind og sjø.

1932 Prominent reise nr. 3. side. 8.

26. september storm og snetykke. Senere oppklaring kl. 11.00 ankret utenfor Ako kullminer kl. 15.00. Skiftet til en anden plass. Ankret igjen kl. 16.00. Fra nu av holder vi det gående 2 uker mellom Ako og C. olintorsk. Losset og lastet og tatt om bord passasjerer. Lå på åpen kyst og losset og tog om bord passasjerer, til dels stor slingring. Stedene på kysten var: Ara, Apulka, Cikrani, Palaga, Lavrova, Olertorsk, Reven. Ingen av stedene var der havn.

2. oktober Telegram fra Vladivostok om ikke å ta om bord mer last, men ta alle passasjerer i distriktet, da der ikke var mat og klær nok for vinteren.

Den 4. oktober kom en hel del passasjerer, og neste dag ca. 600. Den dagen kom telegram om at vi allikevel skulle ta last med.

7. oktober stor dønning og slingring. Flere kumgas under slep kom med en hel del passasjerer. En eldre kvinnelig passasjer brakk lårhalsen da de blev heist om bord med wincer og store lastenett. Heldigvis hadde vi lege om bord.

8. oktober Frisk nordlig vind. Lå litt under bratte høie fjell. Har nu 230 tonn bunkers igjen, og bestemt at vi må gå i morgen tidlig. Holder på hele natten med last og passasjerer. Vinden øket til storm rett fra land. Lar går det andre??

1932 D/S Prominent reise nr. 3 Sibirien side 9

Søndag 9. Okober storm av N.N.V. kl. 4.00 Kom den siste Kungas med passasjerer. Ferdig kl. 7.45. kl. 7.30 hev opp anker og avgikk fra Olutorsk. Bestem for Petropavlovsk. Last ca. 200 tonn. Passasjerer 2500 herav en del japanesere. Antagelig fiskere.

10 oct. C. Africa. Kan se Klosjefkaia 125 n.m. 12. oktoberkl.9. fmd. Ankom Petropavlovsk og ankret kl.17. til kai. 13. oktober, bunkret holdt på hele dagen og natten en del passasjerer gikk i land. 14. oktober Forhalt til ankerplass. Alle Japanske passasjerer går om bord i japanske dampskip, ca 200 russere i land. Enda ca. 2000 passasjerer igjen om bord. Kl. 18.15 Hev opp og avgikk fra Petropavlok bestemt for Vladivostok.

15. oktober Byget vær med en del sludd og tykke. Passerer Lopathka stredet. En god del kuling og meget slingring.

20 okt. passert La Perosa stredet, Om kvelden telgram fra «Norseman» at kaptein Øre på «Wolgar» er død sist tirsdag. Og at jeg må assistere fru Øre i Vladivostok. Sendt svar. 22. oktober kl. 0.45. Ankom Vladivostok og ankret, senere forhalte til Oghun basseng for at ilandsette passasjerene. Holdt på hele natten, med lektere.

23 okt. Til ankers, alle passasjerer i land.

24 okt kl.8.00 skiftet til kai nr. 29.  Gikk i land og om bord i «Unita». Fant der fru Øre i gode hender hos capt. Herr Messel og frue. De ble med meg om bord til Tiffin. 25.okt. Med fru Øre til Egershald og så kaptein Øres grav. 27. okt. «Unita» gått til sjøs. Fru Øre reiste med.

3.nov. Skiftet til kai, begynte at laste. 5. nov. ferdig lastet. 6. nov. snøstorm, dekkene fulle, til å skuffe. Den 8. nov. ferdig. Under hele oppholdet i Vladivostok har vi bunkret, men det gikk 2 dager smått at vi så vidt holdt stoppen Endelig fikk vi det minimum vi trengte for turen. Ved avgang 720 tonn. Last ca. 800 tonn, passasjerer ca. 700.

1932 D/S Prominent reise nr. 4 side 10

Avgang Vladivostok den 8. nov. Bestemt for Vestkysten av Sakhalin. 12. nov. kl. 11.15 ankom Pilvo. Syd for Alexandrovsk. Losset. Landbrakt passasjerer. Kl 22.00 skifter litt nordover langs kysten til Huiroskaia. Losset hele natten. Losset i forskjellige mindre steder langs kysten, og den 14. ankom Alexandria. En del småbyger. Skal losse og sette i land passasjerer. 15. nov. fikk ordre om å g tilbake til Agneva med passasjerene da de ikke har plass til dem her. Hev opp og kl. 11.00 stoppet utenfor Agneva. Stor sjø, alle lektere og motorbåter på land. Gikk tilbake til Alexandrovsk. Telegrafert om proviant til passasjerene. Snø og haggelbyger.

16. nov. Frisk vind med snø og haggelbyger.

 D/S Prominent reise nr. 4. Sibir side 11.

1932 D/S Prominent reise nr. 4

16. november Ingen forbindelse med land. Kl. 7 ½ Ordre at komme nærmere land, skal sette i land passasjerene og begynne å losse. Skifter nærmere land. Stor lekter langs siden med tidevannet til passasjerene, ingen lossing. 17. november Tilt opprud sjø, skifter lengre ut og ankrer på 11 favner. 75 f.v. kjetting. Arlkandwrok er kjendt for sin dårlige ankerbunn. Kl.7.00 ordre om å gå til Agnera med passasjerer.

18. november kl4.00fmd. hev opp og gikk sørover langs kysten. Kl.8.00 ankret i Agnora skal ilandsette passasjerer. Men ingen motorbåt kan komme ut før høivann. Satt ut en båt for å få nærmere underretning. Fint arbeidsvær. Ingen lossing.

19. Fint vær. Kl.10.00 kom en kano langs siden. Venter på motorbåt fra Alvrekwrok da motorbåten her er i uorden. Kl.4. Kom motorbåt med lekter. Tat i land 4 lekter ladninger ca. 120 passasjerer. Enda ca. 200 igjen hertil. Holdt på til midnat.

20. november overskyet. Kl.5.00 kom ilandsatt ca.  en ladning passasjerer, men fik da besked at der ikke var bensin til motorbåtene. Om kvelden hev opp og gikk nordover.

21. november kl.2. fmd. Ankret i Alexandrwrook reden. Kl.4.00 skifter innom i ilandsatt alle passasjerer, skifter lengre ut og ankret med begge anker. Tiltagende med vind og sjømed tette snøbyger.

18. november kl. l4. 00. hev opp og gikk sørover langs kysten. Kl. 8.00 ankret i Agnora skal ilandsette passasjerer. Men ingen motorbåt kan komme ut før høivann. Satt ut en båt for å få nærmere underretning. Fint arbeids vær. Ingen lossing.

19. Fint vær. Kl. 10.00 kom en kano langs siden. Venter på motorbåt fra Alvrekwrok da motorbåten her er i uorden. Kl. 16.00. Kom motorbåt med lekter. Tatt i land 4 lekter ladninger ca. 120 passasjerer. Enda ca. 200 igjen hertil. Holdt på til midnatt.

20. november overskyet. Kl. 17.00 landet ca.  en ladning passasjerer, men fikk da beskjed at der manglet bensin til motorbåten, om kvelden hev opp og gikk nordover.

21. nov. kl.02.00 ankret i Alexandrovsk. Kl. 16.00 skiftet innom. Landsatt alle passasjerer, skiftet lengre ut og ankret med begge anker. Tiltagende vind og sjø med tette snebyger.

1932 D/S Prominent, reise nr.4 Sibirien side 12.

21. november kl.21.00. . Hev opp og gikk til sjøs. Nå med moderat fart. Bruker Dampfløiten. Tett snetykne. 22. november Holder det gående på sjøen utenfor kysten. Vinden løier. 23. november. Kl.14.00 . Satt kurs tilbake til Alexandrosk. Kl. 20.00.  til ankers igjen. En stor lekter kom langs siden. Men da fortøyningen brakk gikk dem tilbake igjen. Kl.17. etm. Hev opp anker og skiftet ut. 24. november kl.9.00 skiftet lenger inn. Fint arbeids vær, men intet arbeide, senere losset 2 lektere.

25. november Tiltagende storm av S. V. og sjøgang kl. 14.15, hev opp og gikk til sjøs. Holdt det gående med halv fart. Snetykke. For ikke å brenne opp all bunkers bestemte å gå til Castries Bay og vente på bedre vær. Telegrafforbindelsen med «Kronviken» som har lastet kull i Rogata, den ligger også på været og kommer etter til Castrin Bay. Kl. 18.00. Ankrer i Castris. «Kronviken» kom noe senere og da dem ikke hadde ferskvann om bord, ba jeg dem komme langs siden så skulle dem få vann hos oss. Dem kom da langs siden og fortøyet i oss. Pumpet ferskvann om bord i «Kronviken» Kaptein Kvamme kom om bord og satt utover kvelden, og vi feiret gebursdag med en liten pjolter.

1932 D/S Prominent reise nr.4 Sibirien side 13.

26.

November Catries Bay. Kuling av V.N.V. klart vær. Om bord hos Kvammen til frokost, og han kom her til Tiffin. Meget kaldt, spredt snø. Isen begynner og legge seg.

27. november avtagende vind Kl.09.30 gikk «Kronviken» fra siden. Og kl. 9.45 hev vi opp og gikk ut. Kl.17.00, ankret i Alexandrock Raads. Agenten om bord: skal losse i morgen tidlig.

28. november kl.10. fmd. Kom den første «Kungass» og lossingen begynte. Holdt på hele dagen og utover natten. Går veldig smått med lossingen. Om kvelden snetykke.

29.nov. Går meget smått med lossingen. Holdt på hele dagen, skulle gått om kvelden, men blev ikke ferdig. Lastet noe maskingods og en del passasjerer er kommet om bord.

30. nov. Kl.11.00 ferdig. Kl.11.30 avgikk fra Alexandrovsk. Frisk vind og snetykne. Passerte Regatti, men kan ikke arbeide der på grunn av været. Satt kurs for (Saugaven). Kronviken telegraferer. Holder å gå til Chatries.

1. des. Frisk vestlig, skyet. Kl.6.00 passert Sovgordin. Målt bunkers beholder. Har igjen til 3-3,5 døgn. Forsøker og nå St. Vladimer bay, eller helst Vladivostok. 2. des. Frisk N.V. klart styrer nær land. Revet ned alle køiene i forrommet og fyrer med veden ved siden av kullene.

1932 D/S Promenent reise nr. 4 Sibir side 14.

3. des. Fint vær styrer langs land. Kl.12. 00 ankom St. Vladimir Bay og ankret helt inne i North bay på 11 favner, styrbord anker 75 favner. Har ikke kull nok til å nå Vladivostok. Telegrafert Sovtorgflot. Fått telegram. Skal vente på «Kronviken» og i mellomtiden ta om bord den last vi kan få her. Satt ut båt og satt Supercargo i land. Telegram fra Vladivostok «Malat» er på vei med full last kull til bunkers.

4. des. Noe sne, kl. 16.00 hev opp og gikk til South Bay hvor vi skal laste tusen tønner salt fisk. 5. des. Fint vær kl.13.00 kom «Kronviken» og kom langs siden. Begynte å bunkre, og holdt det gående utover natten, hentet 80 tonn fisk. Kaptein Kvamme kom om bord. 6. des. Kl.6.00 ferdig med bunkringen inntatt 70 tonn. En del is lagt seg i bukten. Kl.8.00 Hev opp og fortsatte reisen til Vladivostok. «Kronviken» blir liggende og tar noe av fiskelasten. 7.des. Fint vær, kl.10.20 ankom Vladivostok og ankret. Kl. 11.00 til kai. Begynt å losse. 8. Des. Fint vær kl. 15.00 utlosset, skal seile så fort som mulig, skifter Ogul baseng for bunkers, og fylle vann. Klette og Sandvik om bord.

1932 D/S Prominent reise nr. 4 Sibirien side 15.

9. desember, fint vær. På Sovflot kontor med oppgjør. Overtid o.s.v.

Om kvelden holdt lite avskjeds selskap for en del kjente. Mr. Krutshik, Lehman, Kutusoff o.s.v. Senere kom Klette og Sandvig.

10. desember Om morgenen ferdig med å fylle vann. Autoritetene om bord, holdt på hele formiddagen. Kl.00.30 avgikk fra Vladivostok. Los Mordrinoo. Kl. 12.00 Serieplett kl.16. peiling Askale s. 86 gr. o.  20 av. Vestlig vind. 11 des. lettskyet pent vær. 12. des. Friskner til storm med sjø og slingring. Kl.15 Peiling Matsu SimSatt inn med snøbyger som holdt hele natten og neste dag. 14. des. Lettere vær. Kl.20.00 ankom Fusan og ankret. 15. des. bunkret. Kl. 19.00 avgikk fra Fusan. 17. Des. fint vær. Telegrafert Hongkong «on arrival with han omboard, 180 tonn of Cool Fusan, Good Quality. Den to arriv tomorrow after noon. 18. Des. Pent vær kl. 6.00 los ombord, og kl.14. ankom Shanghai og fortøyde I bøye. 19. des skipet tilbakelevert. 170 tonn 11karts pr. tonn. 20. des.kl. 14.30. avgikk fra Shanghai. 24. des julaften kl.16.30 ankom Kowlon dock og fortøyde i bøye, «Prosper» også inne. Kaptein Jensen kom om bord etter endt ferie hjemme.