Med M/T «Hilda Knudsen» gjennom fred og krig

Publisert i Haugesunds Avis august 2018

Av Leif M. Bjørkelund

Norske redere innså tidlig tankfartens muligheter og ble i siste halvdel av 1920-tallet aktive med tankkontraheringer. Det var i særlig grad de gunstige finansierings-betingelsene som britiske, danske og svenske verft kunne tilby som var utslagsgivende. I årene 1929 og 1930 var det ikke mindre enn 80 motortankskip i ordre for norske rederier og tankflåten ble i denne perioden nærmere fordoblet. Norske rederier innså tidlig fordelene med drift med dieselmotor som gav større konkurranse fordel fremfor damp og turbin som var dominerende på utenlandske tankskip.  Med bakgrunn i denne utviklingen kontraherte en rekke kapitalsterke norske rederiselskaper tankskip utover mellom- krigsårene ved skandinaviske, tyske og britiske verft.

Knutsens første tankkontrakt ble inngått alt høsten 1923 med det danske A/S Nakskov Skibsværft, og levert i oktober 1925 som «Ida Knudsen». Jfr. H. Avis juli 2016. Verftet som lå ved Nakskov i Vest Lolland, ble etablert i 1916 av Det danske Østasiatiske Company, men skipsbyggingen tok seg for alvor opp etter 1918. En betydelig del av arbeidsstokken ved verftet i mellomkrigstiden besto av tyske skipsbyggere og håndverkere som etter verdenskrigens slutt flyttet fra et utarmet og krigsherjet Tyskland.

I løpet av året 1925 får rederiet Knut Knutsen O. A.S. overlevert sine to første motortankskip fra henholdsvis dansk og britisk verft. I årene frem til krigsutbruddet bygget Knutsen opp et av Norges største tankrederier med en flåte på syv moderne motortankskip. Rederiet hadde dessuten et 16.000 tonns tankskip i ordre ved A/B Gøtaverken, sjøsatt i desember for levering juni 1940. Skipet ble liggende under krigen og ble først overlevert i august 1945.

• 

I 1927 kontraherte Knut Knutsen O. A.S. rederiets tredje motortankskip. Kontrakten ble også denne gang inngått med danske A/S Nakskov Skibsværft, Nakskov, med levering sommeren 1928. Nybygget var verftets bygg nummer 32 og kontraktsprisen lød på 3,3 mill. kroner. Tonnasjen var 9.178 brt. og 13.120 tdw. Skroget var inndelt i 30 lastetanker hvor 10 var sommertanker. Maskineriet bestod av 2 stk. 4-takts enkeltvirkende 6 syl. Burmeister & Wain dieselmotorer på 3800 bhk, 2 propellere som ga en toppfart av 11 knop på last. Levert i begynnelsen av juli 1928 som «Hilda Knudsen» for regning av Skibs-A/S Hilda Knudsen. Etter overlevering utførte skipet en kort visitt av hjembyen for presentasjon og proviantering.

Haugesunds Avis hadde følgende oppslag den 18. juli:

Skibsreder Knut Knutsen O. A. S.’s nye motor tankskib «Hilda Knudsen», lå i går her på havnen. En hel del interesserte benyttet anledningen til å besøke skibet. «Hilda Knudsen» er på 13 120 ton dw. Skibet er bygget ved Nakskov Skibsbyggeri, Danmark. Det er et i alle dele fullt moderne skib. Hva der spesielt vekker fortjent oppmerksomhet er det solide og vakre utstyr som besetningens bekvemmeligheter har. Mannskapslugarene er store og lyse, og innrettet for 2 mann og badearrangementene er meget stilige.

Oppvarmingen er overalt elektrisk og i byssen fyres der med olje. Skipsreder Knutsen O. A. S. eier i dag 10 store skib på til sammen 74 000 ton dw. Av disse er 4 motorskibe, nemlig 3 på 13 000 ton dw. og 1 på 7 800 tons dw..”

Jomfrureisen gikk til Batum i Svartehavet og «Hilda Knutsen» tok her ombord sin første oljelast som ble skipet til Vladivostok ved den Sovjet Russiske stillehavskysten. Skipets kaptein var Øistein A. Kolstø som også hadde hatt tilsyn under byggetiden og førte siden dette skip inntil han overtok som fører og fangstbestyrer av Suderøy-ekspedisjonen i 1934.

• 

Øistein Kolstø hadde etter denne tid ført følgende Knutsen-skip:

D/S «H.C.Flood», D/S «Føina», D/S «O.A. Knudsen», D/S «Golden Gate», M/T «Hilda Knudsen», D/S «Poljana» og hvalkokeriet «Suderøy».

Nye fribords regler fra 1933 øket skipets tonnasje til 14.100 tdw. Utover i 1930 årene ble «Hilda Knudsen» beskjeftiget i forskjellig fart, blant annet flere sesonger med olje til norske og utenlandske hvalkokerier i Antarktis. Men skipsfartskrisen utover i 1930 årene medførte opplag og kortere slutninger. Den 26. januar 1931 kom skipet hjem for opplag og ble liggende i Bøvågen henimot slutten av året. I 1934 ble Kolstø avløst av Trygve Braathen som førte skipet til sommeren 1942.

Braathen dro til sjøs i 1905 og tok styrmanns og skipsførereksamen i 1913 og 1917. Braathen seilte som styrmann om bord i M/S «Tosca» til Oslorederiet Winge & Co. og fulgte med da rederiets flåte i 1929 ble oppkjøpt av Knut Knutsen O. A.S. I 1932 ble Braathen fører av «Tosca» frem til han i juli 1934 overtok som kaptein på «Hilda Knudsen».  

I mellomkrigsårene var de årlige slutningene til hvalfangstekspedisjonene i Antarktis en viktig del av beskjeftigelsen av den norske tankflåten frem til krigen. I følge skipslisten i Haugesund Dagblad lå «Hilda Knudsen» opplagt i Bøvågen 15. august 1938.  Høsten 1938 ble tre av Knutsens tankskip sluttet til Antarktis. Det gjaldt «Anna Knudsen» og «Hilda Knudsen» som ankom til fangstfeltet henholdsvis 27. og 31. desember 1938 samt «Ida Knudsen» som avgikk fra Aruba 14. desember.

«Hilda Knudsen» brøt opplaget og avgikk fra Bøvågen 12. november for å laste brenselolje på Aruba og ankom til fangstfeltet i Antarktis 31. desember. Overførte bunkersolje til flere kokerier og ble etter rengjøring av tankene lastet opp med hvalolje. Avgikk fangstfeltet 28. januar 1939 for Europa med ankomst Rotterdam 6. Mars. Avseilte i ballast den 9 mars til Port Arthur, Texas, og lastet der for Bilbao, Spania. Tankeren returnerte 26. april til US Gulfen for ordre og avgikk Houston 17. mai bound for Tenerife, men beordret underveis til Dakar I Fransk Vest-Afrika med ankomst 5. juli. Avgikk ifølge skipslisten i ballast 10. august til US Gulfen for ordre. 

I Nortraships tjeneste:
I aprildagene 1940 befant «Hilda Knudsen» seg i Mexicogolfen der skipet lastet for Frankrike. I følge seilingslisten i Warsailors, avgikk «Hilda Knudsen» Covenas, Colombia, den 4. april lastet med 13.000 tonn brenselolje bestemt for Le Verdon ved Gironde-munningen. I morgentimene 9. april mottok 2. Styrmann/telegrafist Sverre Lie nyhetsmeldingen om det tyske overfallet på Norge, som straks ble meddelt kaptein Braathen.  Skipet fortsatte på sin opprinnelige kurs og kom vel i havn. «Hilda Knudsen» ble etter utlossing sluttet for en ny oljefrakt til Frankrike og avgikk Le Verdon 8. mai bound for Houston, Texas, med ankomst 28. mai. Oljelasten var bestemt for Le Havre via Brest. Skipet ble først dirigert til Hampton Roads (Norfolk) og fortsatte derfra til Bermuda hvor hun sluttet seg til østgående konvoi BHX 50 den 12. juni. Men ble tilbakekalt og skipet returnerte til Bermuda med ankomst 24. juni. Bakgrunnen for tilbakekallingen av «Hilda Knudsen» skyltes nok den dramatiske militære situasjon franskmennene befant seg i etter at de britiske styrkene ble evakuert fra Dunkirk i begynnelsen av juni. Den franske hæren kjempet en håpløs kamp mot sterke tyske pansertropper, og den 22. juni inngikk Frankrike våpenhvile med Tyskland.

Oljelasten ble losset og «Hilda Knudsen» avseilte fra Bermuda 3. august til Aruba for ordre. Men ble underveis beordret til Curacao hvor det ble lastet for Storbritannia.  Avseilte den 21. August alene for Halifax og ankret opp I Bedford Basin 30. For ordre.  Under liggetiden i Halifax ble det foretatt en del utskifting av besetningen. Blant de nye som kom om bord var Helmer Tobiassen (1878-1959) fra Vågan i Nordland, men bosatt i Haugesund. Han ble avmønstret fra hvalkokeriet «Suderøy» 21. august i Halifax og hadde tjenestegjort som stuert siden september 1939. Han ble påmønstret «Hilda Knudsen» som stuert 11. september frem til 9. oktober 1941. En medvirkende årsak til skifte av skip var at sønnen Trygve Tobiassen overtok som fører av «Suderøy» og ville unngå at far og sønn befant seg på samme kjøl. Jfr. H. Avis juni 2015, «Fra hvalfangst til krigstjeneste».

«Hilda Knudsen» sluttet seg den 26. september til konvoi HX 76 og ankom til Liverpool 10 oktober og gikk etter utlossing til Port Glasgow for verkstedoverhaling og installasjon av armering.

Arthur Miljeteig, f. 1922 på Svelland i Skånevik, seilte i utenriksfart i alle krigsårene. Tok styrmanns- og skipsførereksamen etter krigen og bosatte seg med familie i Våg i nåværende Tysvær kommune. Miljeteig som døde i 2013 ble i 1994 intervjuet av undertegnede og han forteller om sine minner fra før og under krigen:

«..  Mønstret ut 17 år gammel første gang i desember 1939 som dekksgutt om bord i Peder Lindøes D/S «Erling Lindøe». Skipet anløp Haugesund på reise fra Island til Rotterdam med silde-last i tønner. Etter utlossing i Rotterdam lastet vi koks for Oslo. Etter utlossing forhalte skipet til verksted for reparasjon av kjelene, dampen blåst av og mesteparten av mannskapet avmønstret i januar 1940.

Den 9. april var «Erling Lindøe» i norsk farvann og ble senere satt inn i hjemmeflåten. Minesprengt 11. august 1944 utenfor Varberg på svenskekysten på reise fra Ballangen, 13 mann omkom og kun tre ble reddet. Miljeteig fortsetter:

«… Jeg reiste hjem og etter en kort tid dro jeg til Bergen for å søke meg ny hyre. Vi hadde på denne tid saktens hørt om at norske skip ble torpedert og minesprengt, men håpet å få meg hyre på en båt som gikk i amerikansk fart. Jeg oppsøkte arbeidsformidlingen og gikk rundt på rederikontorene og ble i februar forhyrt som messegutt på Westfal Larsens «Malmanger» av Bergen. Dette var en eldre damptanker på 10.925 tdw. og var bygget i 1920 i Sunderland. Miljeteig forteller: at det ble påmønstret 17 mann og reisen gikk med tog fra Bergen til Malmø og derfra med KLMs rutefly til Amsterdam. Videre med tog til St. Nazaire hvor sjøfolkene ble innlosjert på hotell et par dager før skipet ankom til oljehavnen Donges den 22. februar fra Corpus Christi, Texas. Avseilte derfra 27. februar via Suezkanalen til Persiske Gulf hvor det ble lastet i Abadan. Om morgenen den 9. april var skipet i Suezgulfen underveis til Frankrike.

Miljeteig forteller at skipet ble ankret opp i Great Bitter Lake i Suez-kanalen i 3-4 dager for å avvente situasjonen. Det ble litt rot da de første dagene etter den 9. april om hvem som skulle styre med flåten. Men etter en ukes tid ble «Malmanger» beordret til Port de Bouc ved Marsielle for lossing.

Deretter gikk skipet til Tripoli i Syria hvor det ble lasting for Poliac ved Bordeaux i Girondebukten.

Underveis anløp «Malmanger» Oran for kontroll av fransk marine og beordret videre i konvoi med eskorte fra Casablanca og ankom Le Verdon den 21. mai. Da skipet ankom lossehavn i slutten av mai var det stor ansamling av flyktninger i byen. Den tyske offensiven var da i full gang og situasjonen var ganske kaotisk. Etter utlossing ble «Malmanger», som nå var usluttet, beordret til Casablanca i konvoi under fransk eskorte som avgikk 6. juni sammen med de norske D/S «Star» av Oslo og D/S «Mammy», til Torlak Skogland, Haugesund. Se «Mammy», Krigsseileren.com.

Men før konvoien ankom Gibraltar den 12 juni ble «Malmanger» praiet av en britisk hjelpekrysser utenfor kysten av Portugal og beordret til Port of Spain i Trinidad. Hadde skipet fortsatt på sin opprinnelige kurs er det høyst sannsynlig at også «Malmanger» hadde lidd samme skjebne som de 26 norske handelsskipene som ble internert i Vichy kontrollerte havner i Nord og Vest Afrika sommeren 1940.  I løpet av juni 1940 ble «Malmanger» sluttet av det britiske admiralitetet og benyttet som Royal Fleet Auxiliary. Skipet ankom til Port of Spain 26. juni og tok ombord 10.000 tonn brenselolje for Royal Navy. Avgikk i begynnelsen av juli til Bermuda og sluttet seg til østgående konvoi Hx 57 fra Halifax bestemt for Glasgow. Etter utlossing gikk skipet i tørrdokk i Greenock og ble deretter liggende til desember i påvente av ny seilingsinstruks og en rekke av besetningen valgte å gå i land. Blant dem var Arthur Miljeteig som fikk sin avmønstring 15. oktober. D/T «Malmanger» fikk imidlertid en kort tid i Nortrashipflåten og ble 9. august 1942 torpedert av «U-130» på reise Trinidad – Pointe Noire og gikk ned 750 miles vest av Sierra Leone. Jfr. Warsailors.com

Miljeteig forteller at han i begynnelsen av november, gjennom det norske konsulat i Glasgow, ble påmønstret som jungmann på M/T «Hilda KNUDSEN». Skipet befant seg i Port Glasgow for reparasjon og montering av armering sammen med rederiets «Kaia Knudsen». «Besetningen der ombord kom stort sett fra Haugesund og distriktet og skipperen het Braathen. Han hadde, etter det som ble fortalt, seilt i et Oslorederi som ble innkjøpt til Haugesund av Knutsen og han hadde etter denne tid seilt i rederiet og ført «Hilda Knudsen» i mange år”, forteller Miljeteig.

Den 26. november sluttet «Hilda Knudsen» og «Kaia Knudsen» sammen med D/S «Rinda» av Tønsberg seg til vestgående 9 mils konvoi OB 250 for New York. Begge de to Knutsen-tankskipene var nå blitt gråmalt og hadde under verkstedsoppholdet fått montert kanon akterut og Hotchkiss maskingeværer på brovingene. Konvoien hadde minimal eskorte, kun et par armerte trålere. Utenfor vestkysten av Nord Irland ble konvoien angrepet av tyske bombefly, men kun et svensk lasteskip ble lettere skadet. Konvoien ble oppløst 29. november og eskorten måtte returnere på grunn av drivstoffmangel og skipene fortsatte reisen alene. 

 Den 19. desember observerte «Hilda Knudsen», ca. 300 nautiske mil øst av St.Johns, New Foundland, det forlatte vraket av det greske «Eugenia Cambanis». Vraket ble bordet, men på grunn av været lot det seg ikke gjøre å ta det på slep eller få dets egen maskin i gang. Man fant konfidensielle papirer ombord som viste at skipet hadde tilhørt konvoi SC 13. Da vraket ikke kunne berges, benyttet kapteinen anledningen til å la kanonmannskapet øve seg i målskyting. To skudd fra skipets 4-toms kanonen akterut ble sendt inn i vraket før «Hilda Knudsen» fortsatte til New York.

Om overnevnte episode forteller Arthur Miljeteig:

«… Under overfarten, da vi nærmet oss New Foundlands-bankene, fant vi en båt som lå på rek.

Det viste seg at denne båten var fullastet med trelast og stål. Det var en grekers som var blitt forlatt av mannskapet og jeg tror det var uvær som var årsaken. Denne havaristen forsøkte vi da å slepe, men det gikk ikke. Vi var også uheldige med været. Det ble satt slepetrosse i havaristen flere ganger, men den brakk flere ganger. Vi gikk ombord og fikk fyrt opp kjelene, lenset maskinrommet slik at vi fikk maskinen i gang. Men også dette bergingsforsøket måtte vi slutte av. Det ble også mangel på proviant, og om bord i grekeren som var helt forlatt, var det kun 1 apekatt og 6 sauer. Disse sauene ble slaktet. Vi hadde på dette tidspunktet fått en kanon akterut og det ble besluttet å skyte havaristen i senk før vi gikk videre. Den ble først truffet på båtdekket og senere i vannlinjen. Det blåste opp til storm, og da skottet til kullbaksen brakk og fylte maskinrommet med sjø, gikk vraket under på kort tid. Vi fortsatte vår reise og kom inn til New York 2.  Juledag. Der gikk vi til Bethlehem Steel i Brooklyn for dokking og bunnsmøring. Feiret julen der og besøkte den norske sjømannskirka i Brooklyn hvor det ble arrangert juletrefest. Under oppholdet ved verkstedet hadde vi selskap av en av Mosvolds fruktbåter. Den var fremdeles hvitmalt og gikk på denne tid i fart på Mexicogolfen. Skipet kom senere over i Atlanterhavsfarten».

Den 4. januar 1941 avseilte «Hilda Knudsen» for Curacao og lastet brenselolje i Caracas Bay, som ligger på sørøst siden av øya, bestemt for Glasgow.Reisen gikk denne gang til Bermuda der skipet sluttet seg til konvoi BHX 104 den 21. januar. Overfarten gikk uten noen hendelser og ankom Glasgow 8. februar.

Arthur Miljeteig gikk da i land, men ble i begynnelsen av mars påmønstret som lettmatros på M/S «John Bakke» til Knut Knutsen O. A.S. Skipet lå på denne tid ved verksted i Glasgow og hadde den 23. januar 1941 gjennomført en dristig utbrytning fra Gøteborg til Kirkwall, Orknøyene, sammen med rederiets M/S «Elisabeth Bakke» og tre andre norske handelsskip. Skipets krigsseilas er beskrevet i artikkel under operasjon «Rubble» – «Knutsenskip som blokadebrytere», Haugesunds Avis februar 2016. Under liggetiden i Glasgow fikk Arthur Miljeteig oppleve Luftwaffes nattbombeangrep rettet mot skipsverftene I Clyde og Glasgow. Men ingen av besetningen ble skadet. Også «John Bakke» kom uskadet fra angrepene selv om bombenedslagene var ganske nær. Ser man bort fra en brannbombe som traff gangveien som raskt ble fjernet, kom skipet heldig fra bomberegnet. Arthur Miljeteig seilte med skipet til november 1942. Hans videre krigsseilas beskrives i krønike september 2018: «Motortanker «Glittre» blir offer for ulveflokk».

M/T «Hilda Knudsen» ble beskjeftiget i transatlantisk konvoifart frem til 1942. Utførte en rundtur Curacao til Clyde via Halifax og var tilbake i Caracas Bay, Curacao, 18. juni. Under overfarten fulgte også de norske motortankerne «Frontenac» og «Vav» av Oslo. «Hilda Knudsen» avgikk Curacao 21. juni og ankom New York 27. og her ble skipet liggende til september. Lastet igjen på Curacao for Storbritannia og sluttet seg 10. oktober til østgående konvoi Hx 154 fra Halifax til Clyde. Med i konvoien fulgte Knutsen-rederiets M/S «Samuel Bakke», M/S «Emma Bakke» og M/T «Kaia Knudsen» og Wrangells M/T «Noreg», sammen med de norske M/T «Ranja», M/S «Tai Shan», M/T «Polarsol», D/S «Skiensfjord», Hvalkokeriet «N. T. Nielsen-Alonso», M/S «Toronto» og M/T «Svenør». «Hilda Knudsen» returnerte med vestgående konvoi og var den 23. november til bake i Curacao.  Avgikk 21. februar 1942 fra Curacao bestemt for Wellington, New Zealand. Reisen gikk via Panamakanalen, over Stillehavet. Utførte en ny rundtur mai/juni og avseilte 20. juni fra San Pedro (Los Angeles) for Auckland/Wellington med ankomst 17. og 19. juli 1942.

I San Pedro avløste 1 styrmann Ragnvald Thoresen kaptein Braathen og han førte heretter «Hilda Knudsen» fra 20. Juni 1942 til avmønstring i London 22. Mai 1945. Thoresen hadde siden 11. November 1938 seilt med skipet som 1. Styrmann. Han var født 27. September 1899 i Kristiansund og bosatt med familie i Haugesund. Han døde 10. juni 1951.

«Hilda Knudsen» anløp deretter Littleton og Muscat og avgikk 26. august for å laste i Abadan. Utførte fra oktober og frem til sommeren 1943 en rekke reiser mellom oljehavnene Abadan og Bandar Abbas i den Persiske Gulf med anløp av australske havner som Fremantle og Albany samt Trincomalee, Colombo og Bombay – henholdsvis i Ceylon og India. Reisene foregikk dels alene og dels i konvoi. «Hilda Knudsen» ankom 23. juni 1943 Alexandria, Egypt, lastet med brenselolje fra Abadan og ble deretter beskjeftiget i olje-fart mellom Haifa, Palestina, Tripoli og Syria til Alexandria og Port Said. Avgikk fra Haifa 27. desember 1944 for Augusta, Sicilia, med ankomst 3. januar 1945. Etter utlossing i Napoli ble tankeren beordret til Oran og der fra til Casablanca. I februar tilsluttet vestgående konvoi GUS 70 fra Gibraltar til Hampton Roads og New York. Kom senere tilbake til konvoifarten på Nord Atlanteren og gjorde en rekke reiser som «Escort oiler» for konvoieskorten i sluttfasen av krigen.

Avgikk Halifax 28. april i konvoi BX 158 for Swansea og Milford Haven hvor hun ankom 15 mai.

Den 26. mai avgikk «Hilda Knudsen» Southend, Thames River, og sluttet seg til vestgående konvoi for New York hvor hun ankom den 11. juni. Under overfarten, som ble den siste Atlanterhavskonvoi ON 305, fulgte rederiets M/S «Samuel Bakke» med i samme konvoi som «Commodore ship». 

I løpet av oktober 1945 ble «Hilda Knudsen» tilbakelevert fra Nortraship og rederiet kunne disponere skipet fritt på det gode etterkrigs markedet. Etter skipsreder Knut Knutsens død i 1946, ble «Hilda Knudsen» en del av arveoppgjøret mellom Knutsen og Haaland familien. I juli 1947 ble Skibs-A/S Hilda Knudsen formelt overført til Christian Haaland, Haugesund. Opplagt i Bøvågen fra juni 1953. Solgt 27. januar 1955 til British Iron & Steel Corp., London, til en pris av  GBP 80.000. Utførte en rundtur Persiske Gulf – Europa og ble etter utlossing i Rotterdam overlevert opphuggerne. Ankom Blyth 14. april for opphugging ved Hughes Bolkow Shipbreakers Ltd.

Kilder og henvisninger:

«Våre motorskip», skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.

«Sjøfolk i krig». Haugalendinger ser tilbake 50 år etter. Leif M. Bjørkelund.

Nortraships flåte bind II. Jon Rustung Hegland.

Norges Skipsførere bind II 1953.

Intervju med kaptein Arthur Miljeteig  1922 –  2013, Grindafjord, Tysvær. Av Leif M. Bjørkelund 6. januar 1994.

NettsidenWarsailors.com

Mannskapsliste : «Hilda Knudsen» juli 1941

.	Stilling	Navn	Adresse	Fødeslsår og dag	Gift/ugift	Personer og forsørge	Sist ilignet skatt Skattedistrikt
1	1.styrm.	Ragnvald Thoresen
2	2.styrm.	Sverre Lie
3	3.styrm.	Sander Reinertsen
4	Matros	Arthur Danielsen
5	Matros	Olav Bygnes
6	Matros	Harald Dahl
7	Matros	Reidar Andresen
8	Matros	Lars Nilsen
9	Matros	Kaare Rustad
10	Lettm.	Anton Osen
11	Lettm.	Erik Nordstrøm
12	Lettm.	Georg Larsen
13	Lettm.	Agathon Andersen
14	Jungmann	Andrew Munro
15	Dekksgutt	Gustav  Chiasson
16	Dekksgutt	Gustav Miller
17	Stuert	Helmer Tobiassen
18	Kokk	Norman Eriksen
19	Byssegutt	Kaare Eriksen
20	Messegutt	Thomas Mc.cue
21	Messegutt	Yvon Chiasson
22	1-mask	Kristian Kolstø
23	2. mask	Bjarne Rydningen
24	3 mask	Einar Otervik
25	Assisten	Georg Krogenes
26	Elektr.	Mikal Hauge
27	Pumpem.	Reinert Enerstvedt
28	Motorm.	Endre Bjørnevik
29	Motorm.	Hans Hansen
30	Motorm.	Harald Hansen
31	Smører	Thorleif Olsen
32	Smører	Per Pedersen
33	Smører	Olav Johanson
34	Smører	Arnfelt Johnsen
35	Kokk	Paul Jensen