Publisert i Haugesunds Avis 9 april 2015
Av Leif M. Bjørkelund
Angrepet på Norge
Da Hitlers væpnede styrker angrep Norge fra Oslofjorden langs hele kysten til Vestfjorden i Lofoten, tidlig på morgenen den 9. april 1940, var den norske handelsflåten spredt over alle hav; i Europa, i Fjerne Østen, i Amerika. Kontakten mellom rederiene hjemme og uteflåten ble avbrutt. Konsekvensene ble at rederiene omgående fikk avbrutt sine fraktinntekter fra skipene og skipsmeglerne og det oppsto snart vansker med betaling av løpende utgifter som renter, avdrag, administrasjon og hyretrekk til sjøfolkenes familier. Det siste forholdet ble etter hvert ordnet ved at rederiene tok opp lån i norske banker slik at hyretrekket til en viss grad ble opprettholdt under krigen.
Kontrollen over den norske handelsflåten var av stor betydning for de krigførende parter. Vidkun Quisling beordret via radiosendinger og telegrafi allerede 9-10 april at alle norske handelsskip umiddelbart skulle søke norsk, tysk eller nøytral havn. Quislings anmodning ble ikke tatt til følge. Og den norske regjeringen, som lyktes flykte fra okkupasjonsstyrkene og fremdeles var intakt, handlet raskt; over radio fra London ble regjeringens anmodning ”gå til England eller nærmeste nøytrale havn” sent ut over verden – og kapteiner på norske båter som befant seg utenfor Norges grenser 9 april 1940.
Nortraship
I henhold til provisorisk regjeringsanordning av 22. april 1940 sikret regjeringen seg bruksretten av den norske handelsflåten. Dermed kom man brittenes krav om å overføre flåten til britisk flagg i forkjøpet og unngikk å dele skjebne med den danske handelsflåten. Ordren ble senere erstattet av en ny anordning av 18. mai samme år. Handelsflåten skulle brukes til å sikre forsyningene og fremme krigsoperasjonene for Norge og de allierte. Samtidig ble Øivind Lorentzen, som var blitt utnevnt til skipsfartsdirektør ved krigsutbruddet, beordret til London for å opprette og lede organisasjonen som skulle ta seg av den praktiske gjennomføringen av anordningen. Den del av flåten som var utenfor tysk kontroll ble innlemmet i det nydannede rederiet NORTRASHIP (The Norwegian Shipping and Trade Mission).
Ved krigsutbruddet september 1939 hadde Norge verdens 4. største handelsflåte og omfattet den 9. april 1940 totalt 1172 skip med en tonnasje på 4,4 millioner bruttotonn, hvorav cirka 250 skip kom til å inngå i den norske ”hjemmeflåten”. (Først i 1943 ble det utarbeidet et endelig register over norske handelsskip som ble rekvirert av den norske stat fra 23. april 1940). Nortraships flåte fra april 1940 bestod av 921 handelsskip, inklusive 12 hvalkokerier med en samlet tonnasje på vel 4 millioner brt. eller 6,2 millioner tdw. (Kilde: Nortraships flåte, bind I). Sett fra den allierte krigsledelsens perspektiv var tilgangen til den samlede norske handelsflåten av største betydning – takket være den meget store transportkapasiteten og de mer enn 33000 dyktige sjøfolk som bemannet Nortraship flåten. Ved krigsutbruddet bestod den norske tankflåten av 260 skip med en samlet tonnasje på 1,8 mill. bruttotonn og var den 3. største i verden. Storparten av tankflåten bestod av motorskip som var bygget i 1930 årene. I de avgjørende krigsårene 1940-41-42 fraktet norske tankskip omlag 40% av forsyningen av olje og bensin til Storbritannia. Uten tilstrekkelig med olje og bensin ville krigsfly blitt stående på bakken, krigsskip blitt liggende i havn og krigsindustriens hjul blitt stående stille.
I et internasjonalt krigshistorisk perspektiv ble den norske handelsflåtens innsats årsaken til at Norge ble regnet som en reell og meget viktig bidragsyter i de allierte styrkenes kamp mot den tyske krigsmaskinen og nazismen. Dette skulle få stor politisk betydning for Norge. (I øvrig var Norges mulighet å bidra i krigføringen sterkt begrenset). Den økonomiske inntjeningen fra handelsflåtens krigsseilas skulle bli en av bærebjelkene både i arbeidet med å bygge opp egne norske avdelinger i utlandet under krigen og for gjenreisingen i Norge etter krigen.
M/T «Kaia Knudsen» på 14.240 tdw, til rederiet Knut Knutsen O.A.S.- ført av kaptein John Fagerland og krysset Atlanteren 51 ganger. Utseilt distanse var 280.510 nautiske mil og fraktet 435.818 tonn olje.
Foto: Haugesund rederiforening.
Haugesunds flåte
Omlag 90 prosent av Haugesunds flåte kom til å befinne seg utenfor tysk kontrollert farvann og utgjorde et viktig bidrag med tilsammen 87 handelsskip i Nortraships innsats for de allierte. Tonnasjen var på cirka 470.000 tdw. og utgjorde omlag 10 prosent av Notraships samlede flåte i 1940.
Tankflåten var på 150.000 tdw fordelt på 13 skip inklusive hvalkokeriet ”Suderøy” og transport tankeren ”Suderholm”. I tillegg kunne haugesunds flåten stille med 20 moderne tørrlast/linjeskip, to hurtiggående fruktbåter samt et betydelig antall dampskip. I tidsrommet fra 9. april til 7. juni 1940 gikk 3 haugesunds skip tapt på grunn av krigshandlinger, hvorav ett inngikk i Nortraship.
Neste artikkel: Nortraships første krigstap.
E-post adresse: post@krigsseileren.com