FØRSTE MØTE MED SJØKRIGEN
Denne krønike dekker perioden 1. september til 31. desember 1939
Av Leif M. Bjørkelund
M/S «Ida Bakke» var Christian Haalands nyeste tilvekst før krigen. Skipet gikk av stabelen 16. august og ble levert 14. november 1938 fra A/B Götaverken i Göteborg til Skips A/S Idaho. Skipet som var på 8490 tdw. var det siste i en serie på 5 linjeskip som verftet bygget for Knut Knutsen O.A.S. og Christian Haaland fra 1936 til 1938. Skipet ble fra levering satt inn i Knutsen Line North Pacific UK Service mellom vestkysten av Amerika til Storbritannia.
Da Frankrike og Storbritannia erklærte Tyskland krig 3. September 1939, lå «Ida Bakke» og losset i Liverpool etter sin 3. rundtur.
2. styrmann/telegrafist Bjarne Grimstvedt (1912-1998) fra Tysvær, som stod om bord fra november 1938 til august 1945, forteller etter utbruddet av 2.verdenskrig 1 september 1939:
«… Norge stilte seg nøytral i krigen og vi fikk pålegg fra norske myndigheter om å male nøytralitetsmerker på skutesida, og rigge til lyskastere som skulle gjøre merket synlig om natten. Det var vanlig i Knutsen Line å gå ut fra England i ballast. Da vi var ferdig utlosset satte vi igjen kurs for vestkysten via Panama. Om bord befant det seg foruten mannskapet, 12 passasjerer. Jeg tjenestegjorde som 2. styrmann og radiotelegrafist. For å følge med i hva som foregikk rundt omkring oss, monterte jeg en høyttaler oppe på broen så jeg kunne lytte samtidig som jeg hadde vakt. Da vi var kommet ca.150 n.mil vest av Irland, på min vakt om ettermiddagen mellom kl. 12-16 fikk vi se et periskop om babord side. Jeg varskudde straks skipperen som kom opp på broen. Vi slo stopp i maskinen, og ubåten som var tysk, kom til overflaten og ropte over til oss at de hadde senket en engelsk båt og ba oss ta opp besetningen og hvilken kurs vi skulle styre for å finne livbåtene. Ubåten fulgte etter oss i overvannsstilling og vi tok opp hele besetningen på 42 mann.»
De skipbrudne ble satt i land ved Fastnet fyr på sørspissen av Irland, og kom fra motortankeren «British Influence» tilhørende BritishTanker Co. London. Tankeren ble torpedert den 14. september av den tyske ubåten «U-29». Kapitänleutnant Otto Schuhart, vest av Ushant på reise Abadan til Hull lastet med 12000 tonn diesel og fueloil.
«Ida Bakke» fortsatte reisen, men om ettermiddagen den 15. september oppfanget skipets telegrafist en ny nødmelding. SSS som varslet om angrep av ubåt, fra enda et skip i nød. Det viste seg å være motortankeren «Cheyenne», tilhørende Anglo American Oil London. Tankeren var på reise Aruba til Swansea lastet med 12600 tonn bensin den ble beskutt av den tyske ubåten «U-53», Kapitänleutnant Ernst Günther Heinicke. «Cheyenne», forsøkte med full maskinkraft å komme vekk fra ubåten, men måtte etter å ha blitt truffet av et 30-tall granater, slå stopp og besetningen gikk i livbåtene. Posisjonen som ble oppgitt lå i skipets kurslinje og da «Ida Bakke» ankom var tankeren torpedert, og hadde brukket i to deler som begge fløt. Det ankom også en Britisk destroyer som avfyrte skudd etter ubåten som dykket og forsvant. Destroyeren tok ikke risikoen å stoppe for å berge de skipbrudne og fortsatte mot land. Redningen måtte «Ida Bakke» ta seg av, og gikk straks til assistanse.
Under selve redningsaksjonen kom ubåten til overflaten etter mørkets frembrudd, og skjøt granater inn i vraket som snart stod i flammer. Men mannskapet på til sammen 39 mann hvor flere var lettere såret, ble alle tatt opp, og skipet returnerte igjen til Fastnet Rock. Da «Ida Bakke» igjen ankom britisk havn, mottok kapteinen et takkebrev fra de britiske myndighetene for denne redningsaksjonen. «Ida Bakke» kunne omsider fortsette sin reise til USA og Canadas vestkyst, men ble underveis omdirigert til Havanna på Cuba.
Bjarne Grimstvedt:
«… I Karibien mottok jeg 2 telegrammer i kode fra rederiet i Haugesund over Bergen Radio. Jeg leverte dem til skipperen som bad meg å hjelpe til med dekodingen. Vi hadde fått nye kodebøker da vi gikk fra Göteborg. Det første telegrammet var at skipet skulle redusere farten og avvente nærmere ordre. Det andre var at vi skulle endre kurs til Havanna for ordre. Skipperen nektet å tro at telegrammet var til oss, det må være til en annen båt, påstod han. Vi har jo 12 passasjerer som skal i land i San Francisco, og vi skal laste for Knutsen Line på vestkysten. Jeg sa til ham at jeg også syntes dette så noe merkelig ut. Men telegrammene er korrekt mottatt og kvittert for, så får det bli opp til dem om vi skal fortsette til Panama eller ikke. Vi holdt gående på Panama-kurs enda en stund, men så ble den forandret og vi gikk til Havanna. Det er slike episoder som setter grå hår i hodet på oss telegrafister. Spesielt i radioens barndom. De gamle så nærmest på trådløs telegrafi som trolldom.»
Årsaken til denne omdirigeringen hang sammen med at assuransespørsmålet for skipet ikke var avklart etter krigsutbruddet. Det var britisk last som skulle lastes i USA og Canada. Det ble så bestemt at skipet skulle ta en last bomull til Sverige og Finland, og innlastingen ble foretatt i gulfhavnene, New Orleans, Galveston og Houston. Lasten til Finland ble losset på Langstein i Trondheimsfjorden, nordvest i en arm som heter Åsenfjorden ca. 27 km. øst-nordøst for Trondheim. På sørgående reise til Sverige avla skipet et kort besøk av hjembyen 5. november hvor det ble skiftet ut en del folk. Blant de nye som kom om bord var den 17 år gamle Thorleif Haavik(1922-2013) fra Håvik på Karmøy. Haavik hadde siden våren 1939 seilt som salonggutt om bord i Knutsens nye stortanker «O. A. Knudsen». I september var skipet underveis fra Houston til Kiel med brenselolje, men etter krigsutbruddet beordret til nøytral havn. Haavik forteller at skipet ble praiet i Norskehavet av et britisk marinefartøy og gitt ordre om å legge bi. Men kaptein Knut O. Bringedal signaliserte: «we are bound for Haugesund for order», dette svaret ble godtatt og dermed slapp skipet med sin verdifulle last gjennom blokaden. Skipet ble etter en kort liggetid i Skudefjorden beordret av rederiet til Helsingør der oljelasten ble overført til en tysk tankbåt. «O. A. Knudsen» ble så dirigert hjem, mannskapet avmønstret. Båten lagt opp i Bøvågen for å avvente situasjonen, men kom ut i fart i løpet av oktober. Etter noen uker hjemme ble Thorleif Haavik den 4. november forhyrt som dekksgutt på «Ida Bakke». Den andre som kom om bord i Haugesund var William Wilhelmsen (1922-2011) fra Haugesund. Han reiste ut første gang i mai 1939 som byssegutt med Birger Pedersens D/S «Gudrun». I august losset skipet kull i Stavanger og avgikk, ifølge skipslisten, den 16. august for Trondheim. Wilhelmsen forteller at skipet lastet inn høyballer for kanaløya Guernsey. Lørdag 2. september var «Gudrun» på kurs sørover og befant seg nord for Kanalen. Søndag 3.september ble skipet oppsøkt av et fly med tyske kjennetegn, og ved Dover ble det kjent at krigen var brutt ut og britene og franskmennene var i full gang med å minelegge Kanalen. Ved ankomst til Guernsey var de første rekruttene innkalt og ble gjort klar for transport til England, forteller Wilhelmsen. Skipet gikk deretter til Boston og lastet kull for Grønlia i Oslo, og ved skipets ankomst til Haugesund gikk mesteparten av mannskapet i land. Men noen lediggang for Wilhelmsen ble det ikke snakk om.
På rederikontoret til Christian Haaland ble han kjent med at «Ida Bakke» var ventende hjem i begynnelsen av november og ble forhyrt som maskingutt. Den 3. som ble påmønstret 5. november var Sigvald Johan Olsen (1910-1971) fra Haugesund. Olsen reiste til sjøs første gang 1928 med Knutsens D/S «Lisbeth» og kom til å følge «Ida Bakke» gjennom hele krigen, først som motormann, og fra august 1941 fryseriassistent til han ble avmønstret i London 14. februar 1946.
Etter en kort liggetid i hjembyen fortsatte «Ida Bakke» reisen natt til mandag 6. november til Göteborg hvor restlasten ble utlosset. Under oppholdet i Göteborg gjennomgikk skipet garanti dokking, teknisk ettersyn ved byggeverftet samt utskifting av et par stålplater over vannlinjen på styrbord låring. Haavik ble fortalt at skrogskaden oppstod da skipet ble pårent i en utenlandsk havn.
I Göteborg ble kaptein Einar Anton Zachariassen (1878-1940) fra Tønsberg, syk og oppsøkte lege som rådet han til å gå i land. Men etter 45 år som sjømann valgte han å seile. Han var av den mening at det kunne oppfattes upatriotisk å forlate skuta etter at det var brutt ut krig.
Kaptein Zachariassen varen av rederiets mest betrodde og erfarne skipsførere, og hadde bygge tilsyn og fører av samtlige fem motorskip rederiet fikk levert fra danske og svensk verft i årene 1925 til 1938.
I morgentimene den 17. november avgikk skipet Göteborg for å gjenoppta seilingen i Knutsen Line.
Wilhelmsen forteller at da skipet ankom Haugesund ved halv åtte tiden neste dag, blåste det kuling til liten storm med snøbyger. Skipet ble liggende på reden til kl.13.00 og reisen fortsatte nordover. I halv fire-tiden ankret skipet opp ved Leirvik på Stord og ble liggende til vinden avtok natt til søndag 19. november før reisen fortsatte. På grunn av mine og ubåtfaren fulgte skipet norskekysten nord til Runde fyr før kursen ble satt vestover. Med sine 8300 indikerte hestekrefter var skipet snart oppe i 16 knops fart og unngikk å bli praiet av den britiske marinen. Men underveis ble kaptein Zachariassen stadig dårligere og ved skipets ankomst til Panama 7. desember måtte han i land og legges inn på hospital. Han reiste etter kort tid til Lima i Peru hvor han hadde en datter som var gift med en svensk ingeniør. Bjarne Grimstvedt forteller at 1. styrmann Paul Wallevik overtok nå som midlertidig skipper. Seks måneder senere, den 31. mai ved skipets ankomst til Glasgow, mottok kapteinen et brev fra Zachariassens kone som kunne fortelle at hennes mann var død av kreft. Han ble etter eget ønske begravd i sjøen og ikke i Perus sand.
Intervjuer utført av Leif M. Bjørkelund: 2. Styrmann/telegrafist Bjarne Grimstvedt (f. 1912- d. 1998), januar 1994. Og av matros Thorleif Haavik (f. 1922 – d. 2013), september 1994.
Intervjuer utført av Bjørn M. Toft, juni 2009: Motormann William Wilhelmsen (f. 1922 – d. 2011).
Litteratur:
«Sjøfolk i krig». Haugalendinger ser tilbake 50 år etter, av Leif M. Bjørkelund. Utg. 1995.
«Våre motorskip». Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn Utg. 1999.
E-post: post@krigsseileren.com
Mannskapsliste for M/S «Ida Bakke» mai 1940.
Kaptein Knut Meling.
- Styrmann Paul G. Wallevik.
- Styrmann/telegrafist Bjarne Grimstvedt.
- Styrmann Frank Christiansen.
Båtsmann Joakim Nakken.
Tømmermann Nils Strøm.
Matros Leiv Garthe.
Matros Anfinn Jacobsen.
Matros Ommund Oftedal.
Lettmatros Ole Dagsland.
Lettmatros Henry Mortensen.
Lettmatros Odd Ruud.
Jungmann Leonard Våge.
Dekksgutt Torleif Haavik.
Dekksgutt John Selvik.
Stuert Knut Hauge.
Kokk Ole Risvold.
Byssegutt Frode Christensen.
Salonggutt Ole Andreas Grindhaug.
Salonggutt Ragnar Nilsson.
Messegutt Bjarne Johan Kolstø.
- Maskinist Oiva Wermanen.
- Maskinist Gustav Løge.
- Maskinist Olav Håvik.
Elektriker Thomas Falkeid.
Fryseriassistent Nils Larsen.
Maskinassistent Thorvald Rossebø.
Motormann Lewis Eikeskog.
Motormann Ole Nikolaisen.
Motormann Finn Olsen.
Motormann Sigvald Johan Olsen.
Motormann Sigurd Sandvik.
Smører Sigurd Heggelund.
Smører Helge Helgesen.
Smører Odd Hinden.
Maskingutt Thomas Omdahl.
Maskingutt William Wilhelmsen.