Dampskipet «Salonica» – første offer i konvoifarten på Nord-atlanteren
Publisert i Haugesunds Avis desember 2015. Av Leif Magne Bjørkelund
«Salonica» var rederiets nyeste skip, bygget i 1912 av Wood, Skinner & Co., Newcastle, for D/S A/S Otto Thoresens Linje, Kristiania. Skipet som var på 4800 tdw. ble fra og med 1916 satt inn i «Den Skandinaviske Syd-Amerika Linje» (SAL). Etter en kort tids opplag i hovedstaden ble skipet i juni 1921 innkjøpt til Haugesund for regning av A/S Venborg, et av rederiet Brummenæs & Torgersens skipsselskaper. Utover i mellomkrigsårene gikk skipet i europeisk og til dels i amerikansk trampfart – avbrutt av kortere opplagsperioder. Skipet ble fra 1930-tallet til 1940, ført av kaptein Herman J. Fagerland, født 1889 i Valestrand. Fagerland med familie var bosatt i Haugesund. Han tok skipsførereksamen i 1913 og ble i begynnelsen av 1917 fører av D/S «Kongshaug» av Haugesund – som ble torpedert uten varsel i Nordsjøen 6. april 1917. De skipbrudne kom etter 30 timers livbåtseilas inn til Fraserburg i Skottland. Erling Mæland, 1912-2010, seilte i rederiet Brummenæs & Torgersen fra 1927 til 1940. Hans første skip var D/S «Solhaug» til 1935 og fra 1936 til 1938 som 2. styrmann med D/S «Ruth I». Mæland forteller: «. Den 14. mars 1939 mønstret jeg som styrmann om bord i «Salonica». Skipet hadde da ligget en tid i opplag i Haugesund og skulle ut i fart – ført av kaptein Herman J. Fagerland. Vi gikk i løsfart, kis og trelastfart, og et par turer på Afrika med stykkgods, og med bl.a. palmekjerner fra Vest-Afrika som returlast». Ved krigsutbruddet september 1939 befant «Salonica» seg i den franske havnebyen Rouen hvor skipet hadde losset trelast. Etter 8-10 dagers venting for ordre, avgikk «Salonica», etter bunkring av kull i West Hartlepool, til Montreal i Canada for å laste korn for Norge – sluttet av Den norske Stat. Kornlasten ble losset i Kristiansand S og under havneoppholdet fikk skipet ombord ekstra redningsmateriell som var påbudt av sjøfartsmyndighetene etter at krigen brøt ut. Det ble bl.a. tatt ombord et par redningsflåter og en motorlivbåt samt påført nøytralitetsmerking – dvs. navn og flagg på skutesider og dekkshus, samt at skipet skulle blendes». Fiendtlige ubåter, fly og miner var fra første krigsdag en konstant trussel mot skipsfarten rundt Storbritannia og Nordsjøen forøvrig. Utover høsten og vinteren økte antallet krigsforlis til tross for at Norge var nøytralt. «Salonica» utførte vinteren 1939/40 en rekke reiser mellom norske og britiske havner og at skipet kom opp i enkelte episoder var ikke til å unngå. 1. styrmann Mæland forteller om da skipet lå for anker en mørk november natt 1939 i et såkalt minefritt farvann sør for Hull på Englands østkyst: «Om kvelden den 18. november observerte man fra «Salonica» en drivende mine med retning mot skipet. Minen kom nærmere og nærmere og man ventet i intens spenning på at den skulle gå av. Men den gikk heldigvis klar og passerte mellom skipets baug og ankerkjetting. Minen drev videre, passerte to andre skip like bortenfor og traff så den hollandske passasjerdamperen «Simon Bolivar», Skipet, på 7906 brt. tilhørte rederiet Koninkl Nederland Stomb Maats. Amsterdam og var på reise fra Amsterdam til Paramaribo, Hollandsk Guiana, med passasjerer, whisky og silke. Krigsforliset skjedde i posisjon 51,49 N, 1,41 O, og krevde i alt 140 menneskeliv, derav 84 tilhørte skipets besetning». Britene visste ikke om eksplosjonen skyltes mine eller torpedo og marinens fartøyer beordret straks etter de øvrige handelsskipene til tryggere ankringsplass lenger inne, før de gikk til assistanse og tok opp overlevende. Senkningen av S/S «Simon Bolivar» var en medvirkende årsak til at de vestallierte utvidet sin økonomiske krigføring mot Tyskland. Fra og med november 1939 innførte de allierte blokade av tysk eksport som etter krigsutbruddet, 3. september, gikk via nøytrale havner og med nøytrale lands skip. Erling Mæland forteller videre: «… Jeg stod ombord i «Salonica» til midten av mars måned 1940. Fra 15. juni 1939 til 1. februar 1940 som 1. styrmann og avløste da på siste turen over til England, Herman Fagerland som skipper. I løpet av mars lastet vi kis i Narvik for England. Da båten ankom Bergen ankret vi opp i Puddefjorden for å vente på konvoi til Methil i Skottland. I Bergen ble jeg avløst av kaptein Ole Økland. Jeg hadde da stått om bord siden mars 1939 og skulle hjem for en kort ferie. Det var meningen at jeg skulle ta over båten når den kom tilbake. Etter utlossing i Birkenhead, skulle «Salonica» laste salt i Portugal for Nord-Norge. «Salonica» avgikk Santa Pola 3. april med saltlast bestemt for Norge og skulle losses i Stamsund og Tromsø. Underveis kom det beskjed fra rederikontoret om å være klar i Ålesund den 9. april da skipet var ventende inn samme dag. Jeg gjorde meg reiseklar og skulle etter planen ta nattruten til Bergen, men så vet vi jo hvordan det gikk den 9. april …».
«Salonicas» forlis 23 november 1940 Under disse forholdene ble konvoien observert av Kapitänleutnant Joachim Schepke ombord i «U-100» som gikk i angrepsposisjon. I løpet av natten plukket den tyske ubåten ut seks skip fra den desorganiserte konvoien – blant dem var Fred.Olsens «Bruse» og «Salonica». Kl.02.46 den 23. november ble «Salonica» truffet av en torpedo, sannsynligvis i kjelerommet midtskips, på Babord side. Dampen hveste opp og de to på vakt i maskinen, 3. maskinist Andor Breivik og den sveitsiske fyrbøter, Jakob Tobler, måtte antas drept momentant. Kaptein Ole G. Økland beordret straks den 25 manns store besetningen i båtene. Babord livbåt var knust og styrbord livbåt kantret og de 16 ombord ble kastet i havet. De gjenlevende ombord kom seg fra borde i lettbåten og ble etter 45 min. tatt opp av det kanadiske eskortefartøyet «Skeena». I tillegg ble syv mann fra styrbord livbåt tatt opp av eskortefartøyet «Enchantress», slik at tapet etter «Salonica»s krigsforlis ble redusert til ni mann. Skipet sank hurtig og gikk ned i posisjon 55.16 N, 12.14 W. Eskorte fartøyet HM «Enchantress» satte de skipbrudne i land i Liverpool, mens de som HMCS «Skeena» reddet ble landsatt i Gourock den 25 november. Sjøforklaring ble avholdt i Glasgow 5. desember 1940, representert av kaptein Ole G. Økland, 1. Styrmann Frithjof Nilsen, 2. Maskinist Henrik Klockman og matros Kolbjørn Kristiansen. Kilde: Sjøforklaringer fra 2. Verdenskrig, Norsk Maritint Museum del II, Oslo. De omkomne var: 2. Styrmann Birger Sætre. Matros Karl Knutsen. Lettmatros Sivert Sylte. 3. Maskinist Andor Breivik. Fyrbøter Jørgen Mortensen. Fyrbøter Jakob Tobler (Wveitz) Stuert Konrad Stenhagen. Kokk Oskar Olsen. Messegutt Rolf Selleseth. Kaptein Ole Gustav Økland var fra Espevær, men bosatte seg med familie i Haugesund. I 1939 var han fører av Peder Lindøes D/S «Løvøy» da den grunnstøtte og gikk tapt utenfor Brest i Frankrike 13. Desember 1939. Kaptein Ole G. Økland førte senere Brummenæs & Torgersens D/S «Thore Hafte», 850 tdw. fra 3. januar 1941 til 27. Mars 1943. Men kom ombord igjen i November samme år og førte skipet i forsyningsfarten til invasjonstrendene i Normandie til han ble syke avmønstret 30. juni 1944. Påmønstret «Thore Hafte» igjen i London 15. September 1944 og avmønstret 21. januar 1946. Jfr. Nortraships arkiv, Riksarkivet. Kilder og henvisninger: Krigsseileren (temahefte for havnedagene i Haugesund 2012) av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn M. Toft. Intervju av kaptein Erling Mæland (1912-2010). Av Leif m. Bjørkelund 1994. Kaptein Erling Mæland, slått til Ridder av St. Olavs orden. Haugesunds Avis 20.11.1980 av Øyvind Næss. Nortraships flåte bind I, Jon Rustung Hegland, 1976. Sjøforklaringer fra 2. Verdenskrig del 2, Norsk Maritimt Museum, Oslo. Mannskapslister og oppgaver over mønstringer i Nortrashipsarkiv, Riksarkivet. www.warsailors.com Kommentarer og informasjon til: E-post: post@krigsseileren.com Foto: Dampskipet «Salonica». Utlåntfra Alf Johan Kristiansen, publisert 1996 i Våre gamle skip side 43. Erling Mæland (1912-2010) i skipsføreruniform etter krigen. Utlånt fra Ingebrigt Mæland. Neste artikkel publiseres i H. Avis januar 2016, «kapringen av hvalfangerflåten».