Av Leif M. Bjørkelund
Publisert i Haugesunds Avis desember 2019.
Skipsfører Hans Birger Hjertaker forteller om sine år i utenriksfart i tidsrommet 1940 til 1947 om bord i M/S «Margrethe Bakke» av Haugesund og M/S «Danio» av Oslo.
Foto: Skipsfører Hans Birger Hjertaker 1911-2002. Utlånt av Einar Hjertaker, Torvastad, Karmøy.
Han var født 30. august 1911, og var sønn av Handelsbestyrer Hans Olausen og Birgitte. Familien Hjertaker hadde 7 sønner og 2 jenter og var først bosatt på Baldersheim i Fusa, men flyttet i 1916 til Nymark på Tysnes i Nord-Hordaland. Arbeidsmarkedet på
1920-tallet var vanskelig og et av alternativene for ungdom som skulle ut i arbeid var å reise i utenriksfart. Men også innen rederinæringen kunne det by på problemer med å få seg hyre og det gikk ofte på kjennskap og vennskap. Hans Birger var heldig i så måte og hadde en onkel som var ansatt på amerikalinjens kontor i Bergen som var behjelpelig med å skaffe hyre til han og tre av brødrene.
Hans første reis til sjøs var i 1926, 15-år gammel, som messegutt med Amerikalinjens D/S «Randsfjord» av Oslo. I 1921 kjøpte Den norske Amerikalinje opp Den Skandinaviske Øst-Afrika linje som ble etablert i 1913 av Thor Thoresen i Kristiania. Amerikalinjen overtok fire av linjens skip, og det ene fikk navnet «Randsfjord» på 5700 tdw. beskjeftiget i linjen fra Skandinavia via Suez-kanalen til Øst-Afrika og Madagaskar frem til 1934 da hun ble solgt til finske interesser.
Hjertaker seilte med «Randsfjord» i to år og den 23. april 1929 gikk han i Stavanger som matros om bord på Amerikalinjens «Skiensfjord» og fra 1931 med «Tanafjord» som var engasjert i manganmalmfarten fra Takoradi, Ghana i Vest-Afrika, til E.F.P.C. smelteverk i Sauda. I 1931 tok han styrmannseksamen i Bergen og skipsførereksamen i Haugesund juni 1934. Giftet seg samme år med Agnes Schrøder fra Røvær og bosatte seg på Håvik i Karmøy, men familien flyttet etter krigen til Lillesund i Torvastad.
Hjertaker fortsatte å seile i Amerikalinjen som matros om bord i passasjerdamper S/S «Stavangerfjord» frem til desember 1936. Etter denne tid seilte han som båtsmann og tømmermann med Knutsen-rederiets D/S «Lisbeth» og M/T «Ida Knudsen» til avmønstring i Napoli 20. desember 1939. Han fikk styrmann sertifikat 17. august 1933 og mønstret den 7. februar 1940 i Haugesund som 3. styrmann på M/S «Margrethe Bakke». Skipet var på 8420 tdw. og ble levert fra A/B Gøtaverken i juli 1938 for Dampskips-A/S Golden Gate som det siste i en serie av fire linjeskip til Knut Knutsen OAS fikk bygget i 1936-1938 for rederiets linjefart mellom Skandinavia og vestkysten av Sør- og Nord-Amerika.
Foto: M/S «Margrethe Bakke», 8420 tdw. i Knutsen-rederiets tjeneste fra 1938-1969. Utlånt av Haugesund Rederiforenings arkiv.
Ifølge Hjertaker avseilte skipet fra Haugesund med påmalte nøytralitetsmerking nord til Kristiansund og stakk til havs den 12. med kurs for Chile. Etter utlossing ble det lastet stykkgods, frukt og kobbermalm i diverse havner.
I april 1940 var «Margrethe Bakke» på vei fra Antofagasta i Chile og var på reise i inngående linje til Skandinavia. Den 9. april befant skipet seg i Callao i Peru og nyhetene om det tyske overfallet på Norge ble mottatt over radio. Reisen fortsatte med anløp av en rekke havner, men etter å ha passert Panama-kanalen ble kaptein Egil Amund Johnsen (1882-1950) beordret til Kingston på Jamaica for nye seilingsinstrukser. Her fikk «Margrethe Bakke» selskap med søsterskipet, «Ida Bakke» til Christian Haaland som ble levert i november 1938 og var på reise i Knutsen Line fra Vancouver til UK. Motormann Sigvald Johan Olsen om bord i «Ida Bakke», skriver i sin dagbok tirsdag 23. april: «.. Ankom Kingston i dag i 2 tiden og gikk ut igjen kl. 8. Over 20 båter med Norsk flagg lå på havnen for ordre. Det var et stolt syn, men tragisk på samme tid på bakgrunn av situasjonen. Det var en ualminnelig vakker kveld da vi gikk ut, fullmåne og stjerneklart. Havnen og alle skipene lå badet i månelys, stilt og fredelig var det over alt. Krigen og alle uhumskheter så langt borte. «Margrethe Bakke» gikk ut noen timer før oss. Den var på vei fra Syd Amerika med last. Nu bærer det altså nordover – mot stakkars Europa».
«Margrethe Bakke» satte 23. april kurs for Halifax i Nova Scotia for å slutte seg til østgående konvoi til Storbritannia. På havnen i Halifax, Bedford Basin, fikk styrmann Hjertaker møte med et av sine tidligere skip – Knutsen rederiets M/T «Ida Knudsen» som hadde avseilt fra Stavanger 1. april til Mexicogulfen for ordre. I havnen lå også Knutsens hvalkokeri «Suderøy» med seks hvalbåter. Hvalfangstflåten var i april på hjemreise etter endt fangstsesong i Antarktis da meldingen om det tyske angrepet på Norge ble mottatt og beordret til Halifax for å avvente ny seilingsordre. «Margrethe Bakke» sluttet seg 4. mai til konvoi HX 40 og ankom Liverpool den 18. mai. «Margrethe Bakke» forhalte neste dag til Manchester hvor skipet losset stykkgods i Eastham frem til 14. juni. Avgikk ifølge skipets loggbok fra Manchester samme dag og fulgte i konvoi med kurs for Bordeaux, men ble om morgenen 17. juni omdirigert til Brest hvor hun ankret opp på reden neste morgen.
Arne Eidesen (1920-2009) fra Hagland i Skåre, som ble påmønstret i oktober 1939 som smører, forteller: «Margrethe Bakke» ble beordret til Brest for å losse kobberlasten som skipet hadde med fra Valparaiso. Da vi kom inn på havnen ble byen utsatt for tyske bombeangrep. Underveis til England ble vi over radio gjort kjent med at tyskerne hadde satt i gang en storoffensiv på vestfronten og da vi ankom var den franske hæren på defensiven.
Havnen i Brest var full av skip fra flere nasjoner og da skipene ble bombet falt flere bomber nær «Margrethe Bakke» så vannspruten fra nedslagene stod rundt skipet. Det ble heldigvis ingen treff og det ble gitt ordre fra en båt som gikk fra skip til skip på havnen og gav ordre over høyttaler om å komme seg ut».
«Margrethe Bakke» kom seg velberget ut i løpet av morgentimene den 18. juni og ankom Liverpool i konvoi samme dag. Skipets kobberlast ble losset i Ellesmere Port og avgikk i ballast 3. juli fra Liverpool i konvoi OB 178 med kurs for Panama.
Disponeringen var da overtatt av Nortraship og beskjeftiget i fart på Stillehavet, utførte 10 reiser USA-India og Afrika, og i slutten av krigen i transatlantisk fart.
M/S «Danio» 1940-1947
Styrmann Hjertaker forteller at han under oppholdet i Brest ble syk og det viste seg å være blindtarmbetennelse. Etter noen dager til ankers i River Mersey forhalte skipet til Ellesmere Port i Liverpool hvor restlasten ble losset. Hjertaker ble innlagt på sykehus, operert den 25. juni og syke avmønstret da skipet skulle seile videre.
Liverpool ble i denne tid utsatt for kraftige tyske bombeangrep, store deler av byen sto i brann og det gikk særlig ut over havneområdet som ble påført store ødeleggelser.
Etter 14 dager på sykehus flyttet Hjertaker inn på det norske sjømannshjemmet i Liverpool. Den 19. august ble Hjertaker påmønstret som 3. styrmann på M/S «Danio» til Oslorederiet Clemeth Dann. Skipet var på 6000 tdw. og levert i mars 1924 av William Hamilton & Co., Port Glasgow, Som «Baron Dalmeny» til H. Hogarth & Sons Ltd., Glasgow. Innkjøpt til Norge i april 1937 av Dann’s Skibs-A/S (Clemeth Dann), og registrert i Oslo som «Danio». Jfr. Våre motorskip, Bjørkelund og Kongshavn 1999.
Foto: M/S «Danio»,6011 tdw. Fotografert som «Canasta» til rederiet H. Krohn Brekke og var i Haugesunds flåte fra 1950-1952. Fotografert i Cape Town med Taffelberget i bakgrunnen og en av de kjente taubåtene ved siden. Utlånt av Haugesund Rederiforenings arkiv.
Skipet var nylig ankommet til Liverpool etter sin første transatlantiske konvoireise fra New York.
Under oppholdet i Liverpool gjennomgikk Hjertaker skytteropplæring med kanon og maskingevær og fikk siden ansvaret for skytset om bord på «Danio».
M/S «Danio» avgikk fra Liverpool 1. september i konvoi OB 207 som den 6. ble oppløst og reisen fortsatte alene med ankomst Windsor i Nova Scotia 15. september for å ta om bord trelast bestemt for Storbritannia. Avgikk 24. september med ankomst Halifax den 26. for å slutte seg til østgående konvoi HX 86. Konvoien avseilte den 10. november og ankom Oban i Skottland 25. og fortsatte i kystkonvoi via Methil til Hull i Yorkshire for lossing.
Under oppholdet i Hull ble skipets 1. styrmann Arthur Bøgaard syke avmønstret og kaptein Ernst I. Hagvoll forfremmet Hjertaker 20. desember til ny 1. styrmann.
Avgikk fra Hull 22. desember via Oban og sluttet seg den 31. desember til vestgående konvoi OB 267 for New York. Konvoien ble den 6. januar 1941 oppløst og skipet ankom New York 16. januar. Lastet stål og ammunisjon og avgår den 5. februar til Halifax og slutter seg den 13. til konvoi HX 109. Under overfarten møtte konvoien et kraftig uvær som splittet skipene og ble forsinket med flere døgn.
Ett skip forliste, et annet strandet på Island og to ble torpedert. Med i konvoien fulgte Oslotankeren M/T «Vivi» og de to haugesunddampskipene «Alaska» og «Augvald», hvor sistnevnte ble torpedert og senket om kvelden 2. mars med et tap av 29 mann og kun en ble reddet etter 11 døgn på flåte. Jfr.H. Avis mars 2016 – D/S «Augvald»s undergang. M/S «Danio» ble straggler den 21. februar, men tok seg velberget i havn til Belfast og videre til Manchester den 16. mars. Losser i Liverpool og Cardiff og avgår fra Milford Haven i konvoi OB 306 for Bermuda og videre til Kingston med ankomst 2. juni. Avgår 18. juni lastet med sukker og slutter seg 24. juni til Bermuda-konvoi BHX 135 og følger den 29. med i hoved konvoi HX 135 med ankomst Liverpool 12. juli.
Avgår i ballast 27. august fra Liverpool i konvoi ON 10 for New York. Konvoien oppløses den 11. og «Danio» er vel i havn 24. september. Laster stål og ammunisjon og slutter seg den 29. september til konvoi SC 47 fra Sydney, C.B. til River Clyde med ankomst 18. oktober.
Fra Clyde til Freetown 8. november i konvoi OS 11 med ankomst 28. november og videre til Takoradi i Ghana for å laste manganmalm. På returreisen følger skipet med i konvoi SL 98 fra Freetown til Avonmouth ved Bristol-kanalen via Belfast i kystkonvoi. Etter utlossing til Milford Haven 18. februar 1942 og følger med i vestgående konvoi ON 68 til Halifax for ordre.
Laster stykkgods, krigsmateriell og ammunisjon i New York og avseiler 8. mai for Suez via Cape Town.
Reisen gikk uten konvoi og fulgte Admiralitetets anvisninger og styrte sik sak kurser frem til Cape Town med ankomst 12. juni. Etter et kort anløp av Durban gikk reisen under veis med anløp av Aden og Port Sudan og var fremme i Suez 12. juli. Den 31. august var skipet
Utlosset og seilasen gikk tilbake til USA rundt Afrika og videre til Port of Spain på Trinidad. Herfra i konvoi via Guantánamo og ankom Baltimore i november.
I Baltimore ble det igjen lastet for Midtøsten. Lasten besto blant annet av stridsvogner av typen General Grant på 39 tonn, militære kjøretøyer – jeeps og diverse krigsmateriell. Granater og lettere ammunisjon og stykkgods var stuet på mellomdekket. Som dekkslast ble det tatt om bord flere lokomotiver som ble sveiset fast med kjettinger og strekkfisker. På lukene ble det plassert jagerfly pakket i store kasser. Ifølge styrmann Hjertaker så skipet ut som en flytende skyteskive.
De allierte vurderte på denne tid ubåtfaren i det sørlige Atlanterhavet som altfor risikabel for enslige handelsskip og valgte å rute skipene via Panama-kanalen, rundt Kapp Horn, Sør-Afrika og videre til Midtøsten, Persiske Gulf og India.
Avgikk Baltimore 28. november og fulgte med i kystkonvoi fra New York via Guantánamo på Cuba til Cristóbal ved innseilingen til Panama-kanalen. Reisen fortsatte videre fra Balboa på stillehavskysten etter 21. desember alene langs kysten av Sør-Amerika og rundet uforstyrret Cape Horn 1. nyttårsdag 1943 –
Krysset de urolige 40 gradene på sørlig breddegrad og anløp
Durban 2. februar der skipet sluttet seg til konvoi for reisen til Aden og videre til Suez. Ved ankomst 7. mars ble Suez utsatt for tyske og italienske flyangrep mot skipene som lå på havnen.
Etter utlossing avgikk skipet til The Great Bitter Lake hvor restlasten ble tatt i land. Avgikk Suez 19. mars med ankomst Kosseir ved Rødehavet via Aden 3. april for å laste malm for Sør-Afrika. Under anløp av Aden måtte 1. styrmann Hjertaker innlegges på sykehus på grunn av malaria og ble avmønstret 25. mars.
Skipets reise går så via Aden for Cape Town alene med ankomst 3. mai. I Sør-Afrika ble det påmønstret ny 1. styrmann/telegrafist. Returnerer etter utlossing til Durban i kystkonvoi CD 22 med ankomst 14. Avseiler 8. juli fra Durban lastet med kull og stykkgods for Middelhavet og følger de fem første dagene med i kystkonvoi og ankommer Aden den 27. juli. Samme dag ble styrmann Hans Birger Hjertaker, som nå var utskrevet fra sykehus-behandling for malaria, tatt om bord igjen av kaptein Hagvoll og påmønstret som overstyrmann.
Den allierte seier over Aksemaktene i Nord-Afrika mai 1943, banet veien for direkte angrep på «Festung Europa» med invasjon av Sicilia i juli og det italienske fastland i september. Den
8. september underskrev krigstrette italienere våpenhvileavtalen med de allierte og landets diktator, Benito Mussolini, avsatt. Tyskland mistet dermed sin forbundsfelle på sørfronten, men svarte med å okkupere landet. Sterke tyske forsvarslinjer sto mot de allierte angrepene. Fra og med denne tid hadde de allierte full militær kontroll og forsyningskonvoiene, som frem til denne tid måtte seile rundt Sør-Afrika, kunne igjen seile gjennom Middelhavet. Men selv om ubåtfaren var redusert utgjorde tyske flystyrker et konstant trussel for forsyningene til fronten med sine angrep fra baser i Sør-Frankrike, Hellas og Kreta.
M/S «Danio» ankom Suez den 3. august, passerer kanalen samme dag og er i Alexandria den 9. august.
«Danio» anløper Tripoli i Libya og Valletta, Algiers, Bizerte og Augusta.
Ankom i konvoi til Napoli der en del av kullet ble losset over i en lekter. Anløp så Palermo for ordre, men beordret til Salerno i september og forsynte marinefartøyer med kull i området. Hjertaker skriver om sine krigsminner: ».. Her var det kanonade og bombing hver dag og natt. Det var flere handelsskip og landingsfartøyer så det var et farlig liv og røre. Vi unnslapp heldigvis å bli truffet. Krigsfartøyene kom langs siden til alle tider og fikk kullforsyninger. Det var helst minesveipere som brukte kullfyring. Destroyerne brukte kull til å fyre i byssa. Efter en tid blev det eksplosjon i kull lasten i 2 luken, så vi gikk inn langs en lekter og losset restlasten i den luken. I oktober avgikk skipet til Nepal med restlasten. Mens vi lå langs kai der blev havnen angrepet av tyske bombefly. Et Amerikansk Liberty-skip, som lå på den andre siden av kaien, fikk en bombe midtskips og mange ble drept. Vi tente røykbomber og blev ikke bombet. Vi var heldige der også. Det Amerikanske skibet skjøt, og kulene hadde sporlys, så flyene fikk siktemål. Vi avsto fra å skyte og det berget oss sannsynligvis. På havnen i Nepal lå det ca. 30 skib nedsenket ved kaiene, så det hadde vært harde kamper mellom tyske og allierte fly..».
Den 29. oktober avgikk «Danio» fra Napoli via Augusta til Bona i Algerie, som var en del av Fransk Nord-Afrika, for å laste malm bestemt for Barrow i England. Avgikk Bona 19. november og fulgte med i vestgående konvoi GUS 20. Passerte Gibraltar den 23. og derfra i konvoi MKS 31 som neste dag ble forent med Sierra Leone-konvoi SL 140 med ankomst Barrow 7. desember. Avgikk Barrow i ballast og sluttet seg 15. desember til vestgående 7-mils konvoi ONS 25 fra Liverpool sammen med de norske: «Brønnøy», «Minerva», «Sommerstad» og «Veni» med ankomst Halifax 3. januar 1944. «Danio» avgikk den 6. for New York og derfra til Boston for dokking og verkstedoverhaling frem til 13. april 1944. Utførte i april- mai en reise til San Juan i Puerto Rico og Dominikanske Republikk og lastet sukker for Storbritannia.
Krysset Atlanteren i konvoi HX 294 fra New York den 2. juni med Fred. Olsens M/S «Abraham Lincoln» som Commodore og Knutsen-rederiets M/S «Geisha» som
vise- commodore skip med ankomst via Loch Ewe 24. juni til Southend. Utførte nok en transatlantisk reise med sukkerlast og ankom Greenock 14. oktober.
Avgikk Greenock november i konvoi og lastet denne gang trelast i Pugwash i Canada for Leith i Skottland og losset i desember-januar 1945.I ballast i februar-mars til New York og lastet for Liverpool.
I juni 1945 til Montreal i Canada og lastet stykkgods, korn og mel for Norge og ankom til Oslo i juli som det første skip med matvarer fra Canada.
Restlasten av korn ble losset i Skien i juli. Hans Birger Hjertaker fikk utstedt skipsførersertifikat den 12. juli og avløste kaptein Hagvoll 20. juli, og førte «Danio» til han ble avmønstret i New York 21. juli 1947.
«… Det var et Lucky ship for oss som seilte med henne under krigen og vi hadde mange opplevelser der nu er som en fjern drøm, og det er vanskelig å skrive og snakke om.», forteller kaptein Hjertaker som ble dekorert med Krigsmedaljen og Haakon den VII Frihetsmedalje. Hjertaker fortsatte å seile og gikk i land 1973 og døde 1. mai 2002.
Ifølge Hjertaker utførte M/S «Danio» etter krigen en tur til Canada og lastet tremasse for England. Deretter utførte skipet «pliktturer» for den Norske stat. Blant annet en reise til Vest-Afrika og lastet kaffe, kakao, bønner og nøtter som ble losset i Sandefjord, Fredrikstad og Oslo. Deretter gikk skipet til Rotterdam for verkstedoverhaling og ble i New York juni 1946 levert på et 2 års timecharter til Chilean Line, Valparaiso.
Ved utløpet av certepartiet ble skipet i mai 1948 solgt uten navneendring til Oluf Skjelbred Knudsen m/fl., Kristiansand. Innkjøpt til Haugesund 26. august 1950, gitt navnet «Canasta» og registrert på P/R Canasta (H. Krohn Brekke). Solgt 7. mars 1952 til P/R M/S «Michael», Vest-Tyskland. Solgt i oktober 1958 til Eisen & Metal K.G. Lehr & Co., Hamburg, og hugget opp mai i 1960.
Kilder og henvisninger
Brev fra skipsfører Hans Birger Hjertaker. 15. mars 1994.
Sjøfolk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 år etter, av Leif M. Bjørkelund.
«Våre motorskip». Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.
Norges Skibsførere 1953.
Krigsseilerregisteret og nettsiden Warsailors.com.