Den siste torpedo – Nortrashipsflåtens siste krigsforlis

Av Leif M. Bjørkelund

Publisert i Haugesunds Avis mai 2020.

Våren 1945 kunne de allierte se fram til en snarlig slutt på verdenshistoriens største og mest blodigste krig. De allierte hadde på denne tid full kontroll på alle frontavsnitt – både til lands, i luften og på verdenshavene. Over Atlanteren dampet konvoiene i en tilsynelatende evig strøm med forsyninger temmelig usjenert av det en gang så mektige og farlige tyske ubåtvåpenet. De tyske ubåtene hadde for lang tid siden tapt et av de mest avgjørende slag i krigen, nemlig slaget om Atlanteren. Men det var fortsatt krig og i dypet lurte fortsatt fienden på sitt bytte. Etter Adolf Hitlers død den 30. april sendte Grossadmiral Karl Dönitz som da var Tysklands fungerende statssjef den 4. mai 1945, ut ordre til alle tyske ubåter og overflatefartøyer i sjøen om at fiendtlig-hetene skulle opphøre og gå til havn. Denne ordre ble av enkelte ubåter ikke oppfanget, andre valgte simpelthen å ignorere den. En av dem var «U-2336», levert i september 1944 fra Deutsche Werft i Hamburg, og tilhørte den tyske Kriegs-marines nye kyst-ubåter av XXIII-klassen, med 14 manns besetning og bestykket med to torpedoer.

Den 4. mai var «U-2336», som tilhørte 4. ubåtflotilje med basehavn i Kristiansand, på patrulje midt i Nordsjøen. Og da ordren fra Dönitz kom valgte Kapitänleutnant Emil Klusmeier (1912-1982), som hadde overtatt kommandoen 1. april, å fullføre sitt oppdrag før han vendte hjem til basen. Jfr. Uboat.net.

Klusmeier benektet senere at han hadde mottatt ordren om at fiendtlighetene skulle opphøre. Om kvelden klokka 22.40 den 7. mai da krigen i Europa var offisielt slutt la «U-2336» seg i angrepsposisjon utenfor Firth of Forth og var klar til å angripe utgående konvoi fra Methil. Jfr.Krigsseileren, tema til havnedagene i Haugesund 2012.  

Før man kommer inn på det som hente i mai-dagene 1945 skal vi ta et tilbakeblikk om Haugesunds dampskipet  

«Sneland I» på 2950 tdw.

Skipet ble bygd i Stettin av Nüscke & Co. A/G og levert i september 1922 som «Ingeborg» for
Rederi Stange & Dreyer G.m.b.H, Stettin. Innkjøpt til Haugesund i 1925 for regning av Dampskibs-A/S Vestland disponert av Rich. Amlie & Co. Skipet som fikk navnet «Sneland I» ble i årene fram til krigsutbruddet beskjeftiget i europeisk- og amerikansk fart og fra 1939 på Vestindia og USAs østkyst.

Foto: Kaptein Johannes Bernhard Lægland sammen med kona Hanna og sønn Thoralf Karsten. Utlånt av Johs. B. Lægland, Bokn.

Den 29. september 1931 mønstret Johannes Bernhard Lægland som kaptein på «Sneland I» og skulle fra denne tid føre skipet til mai 1945. Johannes Lægland var født 9. februar 1893 og sønn av Tore J. Lægland og Kristi f. Engelsen på Storholmen i Sandvik, Fusa kommune i Hordaland. Han dro til sjøs i ung alder og tok styrmanns- og skipsførereksamen i Bergen og fikk skipsførersertifikat 5. juni 1924. Lægland bosatte seg senere med familie på Hasseløy i Haugesund. Ifølge My Heritage ble Lægland påmønstret 24. oktober 1922 i London som kaptein om bord i B. Stolt-Nielsens D/S «Tosto», og på samme rederis D/S «Capto» som fører fra 20. november 1925 til 22. juli 1927. Deretter som 1. styrmann om bord i Birger Pedersen & Sønns «Frithjof Eide» (3) og N. Røgenæs «Haugland» til han i september 1931 kom til rederiet Rich. Amlie & Co.

I november 1937 ble Kristian Thuestad Minde, født 23. september 1913 fra Røyksund i Avaldsnes, påmønstret som jungmann på «Sneland I». Skipet lå da ved Haugesund mek. Verksteds slipp i Risøyvågen for overhaling og klassing. Minde forteller at båten som var en «brønnbåt» og bygget for føring av trelast. Utførte et par reiser med trelast fra Arkhangelsk til Kontinentet. Deretter to reiser til Canada. Den ene turen gikk med saltlast fra Trapani på Sicilia og retur med trelast til England. På nyåret 1939 ble skipet sluttet til amerikansk befrakter i Vestindisk fart og havner på østkysten av USA.  Lastene besto vesentlig av stykkgods til Maracaibo i Venezuela, sukker fra Cuba og turer til Canada hvor det ble lastet kalkstein. Kristian Minde ble avmønstret 3. juli 1939 i Norfolk etter 18 måneders tjeneste og hadde den siste tid seilt som lettmatros. Etter et opphold i New York gikk han 3. september 1939 som matros ut med Arnt J. Mørlands M/S «Ravnaas» av Arendal. Mandag 8. desember 1941 ble skipet senket av japansk fly sør av øya Samar på Filippinene under reise Singapore

til San Francisco. Besetningen på 28 mann gikk i livbåtene og tok seg etter tre døgn inn til Surigao-stredet på Mindanao. Den 17. mai 1942 internert i japansk fangenskap til de ble frigjort av amerikanske styrker 3. februar 1945. Jfr. Sjøfolk i krig, 1995.

I aprildagene 1940 var «Sneland I», ført av kaptein Johannes B. Lægland, på reise til Trinidad. Avgikk fra Newport News i Virginia 5. april med ankomst Port of Spain den 14. april for lasting.

Ut på høsten samme år kom «Sneland I» inn i den transatlantiske konvoifarten og utførte i oktober sin første konvoireise fra Nova Scotia til Clyde med ankomst den 22. oktober.

Den 5. oktober 1940 avgikk konvoi SC 7 ut fra Sydney, Cape Breton, bestemt for River Clyde. Konvoien som gjorde 7 knops fart besto av 34 handelsskip og det norske innslaget var D/S «Sneland I» lastet med pit props og det 2700-tons D/S «Snefjeld» av Bergen, bygget i 1901 og var lastet med 719 standard tømmer for Preston. Under overfarten mistet fire skip kontakten med konvoien og de gjenværende 30 handelsskip som var inndelt i 8 kolonner stevnet i møte med innseilingseskorten som hadde inntatt sine posisjoner. Men det hadde også ubåtene som lå med hovedstyrken i linje og ventet.
Konvoi SC 7 skulle få føle at den seilte i møte med krigens mest pågående ubåtsjefer i den tyske krigsmarine. Den svake eskorten kunne lite stå imot angrepene fra ubåtene og commodorens ordre om nødvending, kunne ikke forhindre at 21 handelsskip ble senket i tidsrommet 16. til 21. oktober derav det norske D/S «Snefjeld» som ble torpedert den 18. da skipet hadde stoppet for å ta opp overlevende. Jfr.Nortraships flåte b. I.

John Mathiesen, født 1905 i Haugesund, hadde seilt med skipet som 1. styrmann fra november 1936 og forteller om sine opplevelser under overfarten i overnevnte konvoireise: «… På en konvoitur med D/S «Sneland I» og 33 skip fra Cape Breton til U.K. i oktober 1940, ble vi stadig angrepet av tyske ubåter. Natt etter natt raste angrepene, så halve konvoien var senket da vi nærmet oss Englands kyst. Den resterende del av konvoien splittet seg så, noen tok nordøstlig kurs og noen sydøstlig. De som gikk nordøstover ble hva det senere opplystes senket alle sammen. Kun 7 av konvoiens skip kom frem og mange menneskeliv gikk tapt …» 

Mathiesen seilte med «Sneland I» til november 1942, og sluttet da på sjøen og ble i november samme år ansatt i Nortraship fram til juli 1951. Norges skibsførere, 1953.

I slutten av januar 1941 var «Sneland I» igjen på reise i 7-mils konvoi SC 21 fra Halifax til Storbritannia lastet med pit props (gruvetømmer) for Preston og ankom uten noen hendelser den 19. februar.

Men «Sneland I» skulle videre og avgikk Liverpool 17. mars i vestgående konvoi OB 56 for Halifax via New York til Britisk Guiana for lasting.

Tidlig i august 1941 ankom «Sneland I» til Storbritannia lastet med bauxitt og bek fra Demerara i Britisk Guiana. Reisen gikk via Port of Spain til Sydney, Cape Breton, og videre i konvoi SC 37 den 12. juli. Ved ankomst til England gikk matros Thoralf Karsten Lægland, sønn av kaptein Lægland, i land i Barry den 9. februar 1942. Thoralf var født 24. juli 1920 og hadde vært påmønstret siden 22. mai 1937, og tatt i betraktning skipets fart ville man unngå at far og sønn stod om bord i samme skip. Han seilte heldig resten av krigen på en rekke norske handelsskip. Han avsluttet krigsseilasen om bord på D/S «Kolsdal» til haugesund-rederiet Alf Lindø, påmønstret i Swansea 29. mai 1945 og gikk i land i Grimsby 10. september og reiste 26. oktober hjem til Norge med Bergenskes ruteskip «Astrea». Thoralf Karsten Lægland seilte etter krigen på hvalfangst med Suderøy-ekspedisjonen til 1959, og ble etter denne tid ansatt som kranfører ved Brødrene Lothe A/S Flytedokken og senere ved Haugesund mek. Verksted. Han ble 8. mai 1980 dekorert med Krigsmedaljen og Kong Haakon vII frihetsmedalje.

I løpet av krigen var «Sneland I» tilsluttet 12 transatlantiske konvoier. Seilte periodevis i britisk kystfart og utførte enkelte reiser til Island og Gibraltar med anløp av havner i Spania og Algerie. Lastene bestod oftest av trelast fra Canada, kull og jernmalm.

Den 5. mai 1945 avgikk «Sneland I» fra Blyth lastet med 2800 tonn kull bestemt for Belfast. Skipet ankom til Methil Road om morgenen kl. 07.30 neste dag. Sluttet seg mandag 7. mai til konvoi EN 491 sammen med det canadiske D/S «Avondale Park» og britiske D/S «Weybank» sammen med de norske dampskipene «Selvik» av Oslo og «Rolf Jarl» av Trondheim. Meldingen om Nazi-Tysklands kapitulasjon ble mottatt i løpet av dagen og skulle feires om bord samme kveld. Konvoien seiler ut Forth-fjorden om kvelden og «Sneland I» styrer etter lederskipet som nr. 2 i styrbord kolonne under eskorte av eskortetrålerne: «Angle», «Wolves» og «Leicester City». På broen er 1. styrmann Nils Nilsen og 3. styrmann Alf Berentsen, matros Kaare Tuvnes som rormann og med matros Harry Hagen var utkikk.  Tvers av Isle of May, 1-2 n. mil av, om konvoien på skuddhold av «U-2336» som lå i angrepsposisjon ute i fjorden og avfyrte alle sine torpedoer og trakk seg deretter hurtig vekk. To kraftige eksplosjoner ble kort tid etter registrert og ubåten satte kursen hjemover. Torpedoene fra «U-2336» rammet to av konvoiens skip. Det ene var det kanadiske «Avondale Park» kl. 22.40 og fem minutter etter ble «Sneland I» truffet av torpedo på styrbord side under luke nr. 2. Skipet som seilte bak det kanadiske damperen måtte endre kurs til babord for å gå klar av vraket, skriver 1. styrmann Nils Ingvald Nilsen som var på broen da eksplosjonen inntraff i sin rapport framlagt i London under sjøforklaringen 12. mai 1945. Skipet sank på ca. 2 minutter og ingen av livbåtene kom på vannet og mannskapet måtte hoppe over bord. Maskinmester Olaus Kverneland fra Haugesund var på vakt og klarte å stoppe maskinen før han hoppet i sjøen. Han ble tatt opp av eskorten og da han kom om bord ble det gitt opplivningsforsøk på 3. maskinist Otto Skaugen, men uten resultat. Folkene som lå i sjøen reddet seg opp på flåten og luker, men likene av kaptein Johannes Lægland og fyrbøter Simon Johannessen ble observert drivende i sjøen. Eskortetrålerne «Wolves» og «Leicester City» gikk til aksjon og droppet dypvannsminer, men returnerte litt senere   tilbake og tok opp de skipbrudne.  Av besetningen på 29 mann inklusive tre gunnere, ble 22 reddet og 7 savnet.

«Sneland I» gikk ned 1 nautisk mil NO av Isle of May i posisjon 56.10 N, 02.31 W. «Avondale Park» sank i samme posisjon med et tap av to mann. Disse to senkningene ble de siste som ble utført av det tyske ubåtvåpenet under 2. verdenskrig. Kaptein Johannes Bernhard Lægland, ble den siste norske kaptein som under krigen gikk ned med sitt skip, 52 år gammel. Liket av kaptein Lægland ble neste dag funnet og brakt i land. Jfr. Haugesunds Avis september 2014. Han ble bisatt og senere gravlagt på Vår frelsers gravlund i Haugesund. Etter krigen ble det reist en minnebauta ved Strandvik kirke i Fusa der kaptein Johannes Bernhard Lægland er oppført.

Seks av hans besetning fulgte «Sneland I» i dypet: 3 Styrmann Alf Berentsen, 35 år. Matros Thormod Ringstad, 31 år. 3. Maskinist Otto Skaugen, 46 år. Fyrbøter Simon Johan Johansen, 41 år. Smører Nils A. Konradsen, 27 år. Messegutt William Ellis, 17 år (britisk).

De som ble reddet:

Styrmann Nils Ingvald Nilsen, Flosta.

 Styrmann Kaare Duedahl.

Telegrafist Eivind Jensen.

Matros Oddvar Lunde.

Matros Andreas Hagland, Skåre pr. Haugesund.

Matros Karsten Johansen.

Matros Harry Ferdinand Hagen, Tønsberg.  

Matros Kaare Tuvnes, Hemnes.

I. Maskinist Olaus Kverneland, Haugesund.

2. Maskinist Kristian Heitmann.

Donkeymann Antonio Martinsen.

 Fyrbøter Simon Kahn Johansen.

Fyrbøter Alfred Svensen.

Fyrbøter Arvid Olsen.

Smører Nils A. Konradsen.

Smører Johan Lysgård.

Lemper Hjalmar Brattebø.

Lemper Patrick Doucherty (britisk)

Stuert Ingebrikt K. Antonsen.

Kokk Bernhard Andreas Bang, Haugesund.

 2. kokk Trygve Olsen.

Kanoner C. C. Hall (britisk)

Kanoner Thomas Barnes (britisk)

Kanoner Douglas Harwood (britisk) De 22 mann som overlevde forliset ble tatt opp av eskorten og overført til Oslodamperen «Selvik» på 2500 tdw. og landsatt i Methil tidlig neste morgen  8. mai der fredsfeiringen var i full gang. Den norske jageren G-26 «Stord», under kommando av kapteinløytnant Helge Øi,

var på vei inn Forth-fjorden da konvoien ble angrepet og gikk straks til aksjon. Kort tid etter fikk «Stord» asdickontakt og slapp en serie dypvannsminer. Det viste seg imidlertid at «Ubåten» var en sildestim og store mengder død sild fløt opp til overflaten. «U-2336» slapp unna og kom den 14. mai til havn i Kiel der den neste dag overgav seg til de allierte. Ubåten ble tatt som krigsbytte av britene og senket med kanonild i Irskesjøen 3. januar 1946. 

Krigen i Europa var slutt den 7. mai og neste dag var også Norge et fritt land etter fem lange og mørke okkupasjonsår. Den 28. mai 1945 utstedte British Admirality og United States Navy denne felleskunngjøringen: «… Fra kl. 00.01 GMT den 29. mai opphører konvoiene. Om natten skal handelsskip ha navigasjonslysene tent med full lysstyrke og trenger ikke lenger være mørklagt …»

Den 8. mai 1945 hadde Nortraship 511 skip i behold i sitt register. Nettotapet utgjorde 570 handelsskip. Det ble Haugesunds flåten som måtte ta Nortraships første og siste krigsforlis, henholdsvis M/S «Tosca» den 10. april 1940 og D/S «Sneland I» på selve fredsdagen 7. mai 1945.

Kilder og henvisninger:

Ubåtens siste offer, artikkel i Haugesunds Avis september 2014 av Carsten Kickstat.

Slaget om Atlanterhavet 1939-1945 og de norske krigsseilerne. Av Marc Milner og Frode Lindgjerdet.

Krigsseileren. Temahefte til havnedagene i Haugesund 2012. Av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn M. Toft.

Nortraships flåte bind I og II, av Jon Rustung Hegland.

Sjøfolk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 år etter. Av Leif M. Bjørkelund.

Våre gamle skip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Av Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.

Intervju av matros Kristian Thuestad Minde, Røyksund. Av Leif M. Bjørkelund 21. mai 1994.

Sjøforklaringer under 2. Verdenskrig bind II, Norsk maritimt museum, Oslo.

Våre falne.

Informasjon og mønstringer for sin far og farfar av Johs. B. Lægland, Bokn. 

Nettsidene: Krigsseilerregisteret. no, Warsailors.com, My Herytage og Uboat.net.

Artikkel for juni: Norsk innsats i frigjøringen av Finnmark.