«Da gamle Anna brakk lårhalsen»

Publisert i Haugesunds Avis november 2018

Av Leif M. Bjørkelund

Post korrespondansen mellom sjøfolkene som seilte i uteflåten 1940- 1945  var svært begrenset, bortsett fra noen få brev sendt gjennom Røde Kors. Men i disse sendingene kunne man kun skrive en avgrenset mengde informasjon og aller helst unngå fakta om krigen som ville bli sensurert bort. Men ser man bort fra denne usikre og langsomme postgang, var det ingen kontakt mellom de seilende sjøfolkene og deres familier og kjente i det tysk okkuperte Norge. Postsendingene gikk stort sett via de nøytrale landene Portugal og Sverige, men postgangen kunne ta tid og ofte kom brevene bort underveis. Fritz Simonsen fra Skudeneshavn, skriver i boka «Minner fra Skudeneshavn 1930-1950» om onkelen Severin Simonsen som seilte i Nortraship-flåten:

«.. Maskinist Simonsen var imidlertid svært oppfinnsom, når det gjaldt å få fram korte meldinger om sin egen og skipets tilstand. Brevene som han greide å formidle hjem til familien, fant man både humoristiske og interessante og de ble lest om og om igjen for å bli tolket på beste måte.

Fra et Rødekorsbrev postlagt i Lisboa i Portugal, minnes jeg at han blant annet skrev omtrent slik: «..Etter forholdene står det bra til med meg. Men det er dessverre dårligere med hu Anna, stakkar! Hu var så uheldig for litt siden å brekke lårhalsen og ble lagt inn på sygehus! Jeg har nettopp vært og besøkt henne. Operasjonen av låret har gått greit. Så hu er ved godt mod og regner med å forlate sygehuset ganske snart.»

Da familien ikke hadde noen slektninger i Portugal, kunne opplysningene ikke tolkes annerledes, enn at det var skipe sitt, M/T «Anna Knudsen» han mente, at lårhalsen kunne bety skipets rorstamme og sykehuset et skipsverft. Under konvoifart i Atlanteren var det ikke usannsynlig, at skipets rorstamme kunne ha blitt truffet og skadet av en torpedo fra en tysk Ubåt, men at man likevel hadde greid å føre skipet inn til Portugal for reparasjon? Tolkingen av brevet viste seg senere å være nesten riktig. Kommet velberget hjem etter krigens slutt, kunne maskinist Simonsen fortelle mer detaljert om konvoifarten i Atlanteren og bekrefte at skipet virkelig hadde blitt skadet av en torpedo fra en tysk Ubåt. Utrolig nok hadde man likevel greid å føre skipet trygt i havn, ikke i Portugal – men Storbritannia, for reparasjon. Selv om skipet ble reparert i Storbritannia, kan brevet som Simonsen fikk sendt hjem til sin familie via Røde Kors, likevel ha blitt formidlet gjennom det nøytrale Portugal.

I boka «Evig heder» ved Peder Eliassen, Ludvig Thomassen og Thorbjørn Vikre, finner vi en nærmere orientering om denne hendelsen.

Maskinmester Ingvald Severin Simonsen var født 7. september 1891 som nummer to i en søskenflokk på fem gutter. Hans far var sjømann og seilmaker og familien var bosatt i Skudeneshavn. Severin Simonsen ble påmønstret M/T «Anna Knudsen» i Haugesund den 10. november 1938, og skulle heretter følge skipet, kun avbrutt av noen korte perioder under krigen, frem til sin bortgang i august 1946. Severin var for øvrig bror til Herman Simonsen som drev skipshandel og kolonialbutikk i Skudeneshavn, og hadde i tillegg i flere år hyreformidling via Haugesund mønstringskontor.

«Anna Knudsen» ankom Gøteborg fra Curacao 17. september 1938 og gikk etter utlossing til A/B Götaverken for dokking/reparasjon. Ankom Haugesund 6. oktober for opplag i Bøvågen. Avgikk Haugesund 12. november for å laste brenselolje i Curacao og ble nå ført av kaptein Lyder Torstensen som fra denne tid hadde avløst John Bakke.

Tankeren var sluttet for en rundreise til hvalfeltet i Antarktis med bunkersolje til de tyske hvalkokeriene «Sudmeer» og «Wikinger» med retur til Hamburg med hvalolje. Kaptein Lyder Torstensen (1893-1962) kom fra Skudeneshavn, men bosatte seg med familie i Haugesund og førte heretter skipet gjennom alle krigsår, unntatt for et ferieopphold fra mars til juni 1943, og ble først avløst av Kristoffer Sæbø den 23. mars 1946. Jfr. H. Avis januar 2015.

Ved krigsutbruddet i september 1939 var «Anna Knudsen» på reise fra US Gulfen med brenselolje bestemt for Hamburg, men ble under veis omdirigert til Gøteborg og etter utlossing gjennomgikk skipet 8-års klassing ved «Gøtaverken». Avgikk derfra ifølge loggbok 16. oktober til Haugesund for komplettering av mannskap og avseilte den 21 september og kvittet los ved Hogsteinen utenfor Ålesund og satte kurs for Aruba hvor hun lastet for Buenos Aires.

I aprildagene 1940 befant skipet seg i Stillehavet underveis fra San Pedro med olje bestemt for Kudamatsu, Japan. Etter at den norske handelsflåten ble disponert av Nortraship ble skipet på sin ballastreise fra Japan sluttet til franske befraktere. Den 22. juni på reise med brenselolje fra Curacao til Casablanca, mottok 3. styrmann/radiotelegrafist Kristian Eliassen nyhetsmelding om den franske våpenstillstand med Tyskland. Kaptein Lyder Torstensen ble underrettet og etter avholdt skipsråd besluttet man å legge om kursen for Halifax i Nova Scotia for å unngå risikoen for internering i fransk Marokko.    «Anna Knudsen» ble heretter satt inn på den viktige og farefulle tankfarten på Atlanteren. Angrep av bombefly. Tankskipet kom heldig fra et angrep fra tyske bombefly ved 23.30-tiden den 12. april 1941 5 nautiske mil av Lundys Island på reise i kystkonvoi fra Milford Haven til Falmouth.  Bombene gikk i sjøen ca. 15 meter aktenfor og eksplosjonen påførte skipet mindre skrogskader. Ingen av besetningen ble skadet. Jfr. Haugesundtankskip i faresonen, Krigsseileren juni 2016.   

«Anna Knudsen» fortsatte i transatlantisk konvoifart og utførte frem til desember tre rundreiser fra Curacao til River Clyde via Halifax. Avgikk Port of Spain, Trinidad, 2. januar 1942 bestemt for Island via Halifax.  Sluttet seg konvoi HX 170 og fulgte denne til 22. januar og ankom Hvalfjordur, nord for Reykjavik to dager senere hvor en del av lasten ble losset.

Avgikk den 25. og ankom Seydisfjordur 27. januar hvor hun ble liggende som bunkringsskip frem til 7. februar. Avgikk Seydisfjordur samme dag med eskorte av to armerte trålere bound for Loch Ewe, Skottland. Kort tid etter avreise ble det observert drivende miner i farvannet.   Tankeren skulle etter seilingsplanen følge med i vestgående konvoi bestemt for Halifax. Men i morgentimene 9. februar ble «Anna Knudsen» rammet av to torpedoer fra den tyske ubåten «U- 586», under kommando av Kapitänleutnant v. d. Esch, NV av Skottland, i posisjon 59. 50 N, 09. 40 W. Ubåten ble jaget vekk av av eskortetrålerne, HMS «Paynter» og HMS «Thirlmere». Men skipet fikk en stor flenge akterut og hele rorstammen ble blåst vekk og maskinrommet ble fylt med vann. Tankeren ble den 10. februar tatt under slep av taubåt HMS «Freebooter». To dager etter ankom nok en taubåt HMS «Tenacity», rekvirert fra Stornoway, Hebridene. Sammen tauet de «Anna Knudsen» inn til Rothesay, Kannes Bay med ankomst den 14.  Slepet ble tatt derfra 18. februar og ankom Glasgow den 21. for reparasjon som ble utført ved Elderslie Dock, Scoutstoun, Glasgow.

Styrmann/telegrafist Kristian Eliassen som seilte med skipet fra 1939 til 1945 forteller om den dramatiske torpederingen publisert i H. Avis 17. juni 1978:

 «… Torpederingen skjedde på vakta fra 0000-0400. Torpedoen kom inn aktenfra og sprengte ved eksplosjonen et svært hull i akterskipet. Vannet fosset inn i maskinrommet, men de to som var på vakt, kom seg uskadd opp. Kaptein Lyder Torstensen ga straks ordre om å åpne for tilstrømming av ballastvann fra den akterste fylte tanken til en av de tomme forreste tankene. Maskinrommet fyltes forholdsvis snart, men samtidig ble altså en del ballastvann skiftet forover. Resultatet ble at fartøyet lå dypt med akterenden som hadde fått noe nervøst sammen-brudd. Endelig kom vi velberget frem til Clyde, og en merket med en gang en lysere stemning om bord. Humøret steg merkbart hos alle. Nå følte vi oss trygge. Etter diverse undersøkelser ble det så bestemt at vi skulle reparere ved Elderslie Dock i Glasgow. Det ble et langt opphold ved verkstedet. Maskinrommet måtte grundig rengjøres etter lensingen, og selve hovedmaskineriet og hjelpemotorer demonteres og overhales. Til rengjøringsarbeidet ble det benyttet kvinnelige arbeidere i stort antall. Bysse komfyren ble også skiftet ut, og vi spiste på en liten restaurant i land noen dager mens utskiftingen pågikk. Restauranten fikk kjøtt og annen proviant fra fartøyets proviantlager for tilberedningen til mannskapet. Jeg husker at mange syntes rasjonene de fikk da, var altfor små i forhold til det de var vant til om bord. De fleste syntes nok det var bedre når vi igjen kunne spise middag om bord. Ingen av mannskapet ble oppsagt ved ankomst til Glasgow, men etter hvert sa noen seg opp sjøl, og nye ble ikke mønstret på ..»

Etter fullført reparasjon under tilsyn av maskinmester Simonsen avgikk «Anna Knudsen» fra Glasgow 21. august 1942 i ballast og sluttet seg til konvoi for Gibraltar hvor skipet tok inn en oljelast for Clyde. Avgikk fra Clyde i ballast i oktober og følger med i konvoi via New York for lasting i Trinidad. I New York gikk maskinmester Severin Simonsen i land 16. oktober for å føre tilsyn med et skip under verkstedoverhaling. Simonsen ble avløst av Sigvart Wullum, men han var tilbake igjen da «Anna Knudsen» anløp New York 8. mars 1943. Men den 12. august ble han syke avmønstret og innlagt på sykehus i New York.

Utskrevet fra sykehuset 1. januar 1944 og arbeidet ved Nortraships kontor i New York til 11. juli. Simonsen ble da mønstret som 2. maskinist på M/T «Norsktank» (levert i 1928 fra A/B Götaverken som «Nike av Göteborg» og var på 14.544 tdw. Kom under norsk flagg i 1938 som «Jaguar» til Anders Jahre, Sandefjord. Brakk i to 17. januar 1939 og ble forlatt av besetningen. Kom i fart igjen med nytt forskip i løpet av 1939 med navnet «Janko» under Panamaflagg, disponert av Anders Jahre. Registrert i Nortraship 20. november 1941 som «Norsktank» av Oslo. Den 8. august 1944 ankom «Norsktank» til Liverpool og var under overfarten tilsluttet konvoi ut fra New York. Simonsen ble avmønstret og gikk tilbake til «Anna Knudsen» som hadde ligget til reparasjon siden mai iBirkenhead.

Så tilbake til skipets seilinger 1942/43: Under tilbakereisen til Storbritannia sluttet «Anna Knudsen» seg til konvoi fra New York og ved ankomst River Clyde i desember 1942 ble 3. styrmann Rasmus Kolstø, som var påmønstret i Glasgow april, syke avmønstret. Kolstø var som tidligere omtalt eneste overlevende fra D/S Augvalds krigsforlis 2. Mars 1941.

I august 1943 befant «Anna Knudsen» seg i Atlanterhavet i konvoi UGS 15 på reise Hampton Roads til Bizerta i Tunis og Palermo, Sicilia, med oljeforsyning til den allierte fronten i Middelhavet. «Anna Knudsen» var vel i havn 6. september og avseilte Bizerta den 17 de   for Abadan via Suezkanalen. To dager før ble alle ombord kjent med begivenhetene ved krigsfronten i Italia og den amerikansk/britiske landgangen i Salerno-bukta sør for Napoli. Året 1943 inngikk krigen definitivt over i de alliertes favør og det var ikke lenger snakk om alliert seier, men et spørsmål når fienden som var på defensiven på alle fronter skulle bli nedkjempet.

Den 25. september 1943 passerte «Anna Knudsen» gjennom Suezkanalen og fortsatte på sin reise gjennom Rødehavet og passerte Aden 3. Oktober hvor skipet sluttet seg til konvoi AP 47.  Besetningen på M/T Anna Knudsen slapp med skrekken og eksplosjonssjokket da skipet, som befant seg i Adenbukta på reise til Abadan, ble torpedert om morgenen den 5. okt. i posisjon 14. 30 N, 50. 57. O. Det var den japanske ubåt «I-10» under kommando av den beryktede kaptein, Tonozuka, som avfyrte torpedoen mot tankskipet «Anna Knudsen» som gikk i ballast holdt seg flytende og klarte ved egen hjelp å ta seg tilbake til Aden hvor den ankret opp den 8. Oktober.

Kaptein Tonuzukas tokt i Det indiske Hav i 1943 krevde flere norske ofre og innledet en dyster epoke i ubåtkrigen under 2. verdenskrig. Tonozuka var ikke bare ansvarlig for torpederingen av «Anna Knudsen». Ubåten senket i samme periode to norske tankskip og et dampskip. Den ene var  M/T «Bramora» til Oslorederiet Ludv. G. Braathen – som forsvant sporløst i det indiske Hav på reise Bandar Abbas til Melbourne med et mannskap på 39. Tankskipet forlot konvoien 8. september og man antar at skipet ble torpedert den 14. september og at Tonozuka var ansvarlig også for denne senkningen. To av de som kom vekk med «Bramora» var assistent (4.maskinist) Sigfred Olsen fra Hagland i Skåre og motormann Bjarne Lien fra Auklandshamn, og hadde stått om bord siden 12. april. Begge gikk ut med Christian Haalands M/T «Nyholm» fra Bøvågen 18. september 1939 og ble avmønstret i Suez 20. mars 1943. Overlevende fra andre norske skip kunne i ettertid bekrefte at skipbrudne var blitt meiet ned av maskingevær i sine livbåter. Det var regelrett krigsforbrytelser som de japanske ubåtmannskapene utførte.  

Det var andre gang «Anna Knudsen» ble skadet av torpedotreff. Torpedoen eksploderte i forre dyptank under tørr lasterommet. Maskinen ble stanset og kaptein Lyder Torstensen beordret alle mann i livbåtene, mens kapteinen ble igjen om bord for å inspisere skadene. Livbåtene rodde et stykke unna skipet og etter en times tid kunne kapteinen konstatere at skipet fløt fint og gav ordre til at folkene skulle komme ombord igjen. Skipet ble trimmet slik at propellene kom under vann og hovedmotorene ble startet opp. Med ca. 8 knops fart returnerte skipet tilbake til Aden. Skroget ble her provisorisk tettet og godkjent av marinemyndighetene for dokksetting, alternativt i Massawa, Suez eller Alexandria. Skipet ankom 23. oktober til Port Tawfik ved Suezkanalen og ble satt i tørr-dokk.

Sigvald Olsen, som seilte med Christian Haalands M/S «Ida Bakke», noterte følgende i dagboken: Torsdag 11. november 1943: Avgikk Colombo i dag middag for USA.  Det blir Middelhavet denne gangen, så vi har nu kurs for Aden. To norske skipsførere er med som passasjerer.

Søndag 21. November 1943: Anløp Aden onsdag eftermiddag, og ankom Suez i dag klokken fem eftermiddag. Altså godt og vel ti døgn fra Colombo. Det var ikke så varmt i Rødehavet som jeg hadde trodd, men så er det jo vinter også. M.T. ”Anna Knudsen”  ligger her med et stort hull i baugen efter en torpedo. Det var i Middelhavet det hendte, og besetningen gikk i båtene. Da skipet ikke sank, entret de om bord igjen og kom seg i havn. Haugesunds båten «Unita» ligger også her, samt et par andre norske båter. Vi skal gjennom kanalen onsdag.

Onsdag 24. November 1943: Klokken syv i dag morges passerte vi Port Tawfik og begynte gjennomfarten. Der kom folk fra land om bord som skal fortøie i tilfelle av at vi måtte passere større båter på veien. Som ventende kunne være var det mest ørken å se på begge sider, men langs vest siden var det i iallfall plantet trær langs kanalen, likesom der gikk en fin bilvei parallelt med denne. Med jevne mellomrom så vi vaktposter og antiluftskyts, og sperreballonger lå klar til bruk».

I mars 1944 var torpedoskaden ferdig reparert og «Anna Knudsen» avseilte 29. mars fra Port Said for Haifa i Palestina hvor hun lastet for Storbritannia. Sluttet seg til vestgående GUS konvoi 36 til New York og fulgte med denne konvoi til Gibraltar. Siste etappe på reisen fulgte «Anna Knudsen» fra 23. april med Sierra Leone konvoi SL 155 til Clyde hvor oljen ble losset. Avgikk Clyde 16. mai og ankom Liverpool neste dag og forhalte til Cammell Laird & Co., Birkenhead, for reparasjon og overhaling av maskineri og dampkjeler m.v. Skipet ble liggende i Birkenhead til 25. oktober 1944, ifølge Sjøforklaring og verksteds dokumentasjon. Den 25. oktober avgikk skipet fra Liverpool og sluttet seg til vestgående atlanterhavskonvoi No 262 for New York og benyttet som «Escort oiler».

Da slaget om Atlanteren i 1943 raste på sitt verste besluttet det britiske Admiralitetet å benytte tankskip som hadde sin primære oppgave å etterfylle konvoieskorten med brenselolje og synkeminer og dermed gi konvoiene beskyttelse under hele overfarten. I alt deltok 51 norske tankskip i denne tjenesten og «Anna Knudsen» var blant de fire tankskipene i Haugesund-flåten som utførte denne spesielle og krevende supply tjeneste.

Foto: M/T «Anna knudsen», 14.240 tdw. var i Knutsen-rederiets tjeneste 1931-1960. Utlånt av Haugesund Rederiforenings arkiv.

Høsten 1944 var «Anna Knudsen» tilbake i den transatlantiske konvoifarten og ble frem til freds dagene benyttet som «Escort oiler». Utførte siste konvoiseiling i konvoi ON 303 den 18. mai 1945 fra Falmouth til New York.

Etter en tids tjeneste på Nortraship kontoret mønstret Severin Simonsen den 11. Juli 1944 om bord i Nortraships M/T «Norsktank» i New York og fulgte med over Atlanteren som 2. maskinist til England for å overta som maskinmester på «Anna Knudsen». Påmønstret ved ankomst Liverpool den 8. august, og avløste Herman Klock som i den siste tiden hadde fungert som 1. maskinist. Severin Simonsen ble avmønstret den 22. august 1945 i Baltimore, og kunne etter syv års utlendighet og en hard krigsseilas vende hjem til sin familie i Skudeneshavn.

I oktober 1945 ble «Anna Knudsen» levert tilbake fra Nortraship og ble befraktet på det gode etterkrigsmarkedet. Etter et kort ferieopphold hjemme i Skudeneshavn gikk   maskinmester Severin Simonsen den 24. mars 1946 igjen om bord i «Anna Knudsen» og utførte reiser til Storbritannia og et par rundreiser til Danmark. Under lasting i Wilemstad på Curacao, gikk Simonsen i land om kvelden 15. august der han falt om på gata på grunn av hjerteslag og døde, 55 år gammel, ifølge skriv fra det norske konsulat i London av 7.11. 1946. Hjerte svikten skyldtes nok den store påkjenningen han hadde vært utsatt for under den årelange krigsseilasen.

Gamle «Anna Knudsen» skulle fortsatt seile på verdenshavene og ble i årene 1947 til 1959 benyttet som forsynings- og transportskip for Knutsens hvalfangstekspedisjon i Antarktis og sluttet i spotmarkedet mellom sesongene. Høsten 1959 ble kokeriet «Suderøy» med seks hvalbåter solgt og transporttankskipet fra 1931 var kommet til veis ende.  «Anna Knudsen» ble den 21. mars 1960 solgt  for opphugging til British Iron & Steel Corp.

Kilder og henvisninger:

• Intervju med maskinist Erling Hervik (19-1997), av Leif M. Bjørkelund, 29.01.1991.  
• «Krigsseileren», temahefte til havnedagene 2012 i Haugesund, av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn M. Toft.
• Boken «Evig heder», av Peder Eliassen, Ludvig Thomassen og Torbjørn Vikre.  Utgitt av Skudeneshavn Sjøamnnsforening.
• «Minner fra Skudeneshavn 1930-1950», av Fritz Simonsen.
• «På Anna Knudsen i krig og torpedering”,
•  Haugesunds Avis 17. juni 1978.

Artikkel i Haugesunds Dagblad 23. oktober 1945.

• Krigsseilerregisteret.no
• Warsailors.com