Amlie flåtens første krigstap – dampskipet «Vestland»

Publisert i Haugesunds Avis september 2016

Av Leif M. Bjørkelund

Rederiet Rich.  Amlie & Co. A/S

Rederiet Rich. Amlie & Sverre Amlie var et av flere Haugesunds rederier som mistet alle sine skip i løpet av den andre verdenskrig. Ved krigsutbruddet i 1939 disponerte rederiet tre dampskip i størrelsen, 2400 til 3200 tdw, omfattende dampskipene: «Vestland», «Polarland» og «Sneland I». Skipenes krigsseilas og skjebne vil heretter bli omtalt i krigsseilerserien som trykkes i Haugesunds Avis.

Rederiets grunnlegger, Richard Amlie, var født 1870 i Haugesund og døde 1946. Han var sønn av Peder Amlie som kom til Haugesund på 1850-tallet og startet med handelsvirksomhet. Senere kjøpte han store utmarksområder nord for byen som ble dyrket opp. Peder Amlie var dessuten en av pionærene innen Haugesunds deltagelse i hvalfangsten sammen med sin eldre bror, Thomas Amlie, som i 1883 etablerte fangststasjon på Island i samarbeid med Svend Foyn fra Tønsberg. I 1893 tok Peder Amlie initiativet til opprettelsen av byens første hvalfangstselskap med landstasjon i Talknafjordur på nordvestkysten av Island. Men som så mange andre haugesundere drev han også sildesalting og eksport, og stod som eier av galeasene «Heimdal», «Dina» og «Ophir».

Da sønnen, Richard Amlie, etablerte sitt rederi med opprettelsen av «Dampskibs-A/S Vestland» i 1915, kan man si han fulgte en tradisjonell linje innen byens skipsfartsnæring. Før opprettelsen i 1915, hadde Richard Amlie hatt et skip i drift siden 1907 – dampfiskefartøyet «Argus» som ble solgt i 1916 til innenbys interesser og fikk navnet «Havlid».  Artikkel i «Skipet» (NSS) nr 4 1980. Av Alf Johan Kristiansen.

Selskapets første skip som fikk navnet «Vestland», var på 3700 tdw ble innkjøpt i september 1915 fra A. O. Wilson i Gøteborg, men solgt i 1916 til Klüver & Co., Kristiania. Rederiet hadde allerede kontrahert et nytt dampskip som ble levert i august 1916 fra Detroit Shipbuilding Co., Wyandotte, Michigan, USA, for regning av «Dampskibs- A/S Vestland». Nybygningen som fikk navnet «Vestland»(2)  var på 3200 tdw og utstyrt med to  kullfyrte dampkjeler og en Triple exp. dampmaskin som utviklet 1570 IHK. Jfr.  «Våre gamle skip».

I 1936 ble rederens sønn, Sverre Amlie (1904 -1971), tatt opp i rederiet og disponeringen ble endret til «Rich. Amlie og Sverre Amlie».  I tiden før krigsutbruddet i september 1939 var «Vestland» beskjeftiget i amerikansk fart. Ifølge skipslisten august 1939 ble skipet da ført av Ludolf Martin Larssen, født 3. november 1895 i Haugesund og døde 31. januar 1945 i Halifax, Nova Scotia. Larssen dro til sjøs i 1910 med H. M.  Wrangells D/S «Skjoldulf» og krigsforliste 20. juli 1917 i Nord-Atlanteren med samme rederis D/S «Ellen». Han ble skipsfører i 1925 på B. Stolt-Nielsens D/S «Recto» og senere D/S «Solhaug», D/S «Salonica» og D/S «Liv» alle til Brummenæs & Torgersen. Han gikk i 1939 som fører om bord i «Vestland». Skipet utførte i løpet av vinteren 1939/40 såkalte «pliktturer» i den statlige import av brensel og matvarer til landet. Skipet anløp Haugesund i mars 1940 og det ble den 18. mars foretatt de siste på-og avmønstringer før Norge ble angrepet og landet kom i krig. Den 9. april 1940 befant skipet seg utenfor tyskkontrollert farvann. Avgikk fra Methil, Skottland   den 5. april lastet med kull bestemt for Sarpsborg. Konvoi ON 25 var den siste Nordsjøkonvoi som forlot britisk havn med kurs for Norge. Den 7. april var den kommet langt til havs og var ventet inn til Frøysjøen på Vestlandet om kvelden dagen etter. Været var usiktbart, og konvoien holdt dårlig sammen. Da det britiske admiralitet om kvelden den 7. gav konvoien ordre til å returnere, lå 24 skip uten kontakt med konvoilederen og fortsatte derfor på egen hånd til Norge der de tok land på forskjellige steder den 8. og 9. april. Tretten av disse ble senket eller kapret av tyskerne under de følgende krigshandlinger i Norge, skriver Jon Rustung Hegland i Nortraships flåte bind I. Kaptein Ludolf Larssen på D/S «Vestland» var blant dem som mottok meldingen om de nært forestående tyske operasjoner mot Norge og gjorde vendereis i tide og anløp Kirkwall på Orknøyene. Kaptein Thorvald Messel på D/S «Ringulv» på 7800 tdw. ble også advart i tide og gjorde som «Vestland» vendereis. Skipet var på reise til USA lastet med kull som skulle losses i Bergen 9. april. Jfr. Rederiet H. M. Wrangell i Våre gamle skip og Internering og flukt fra Nord-Afrika mai 2017, krigsseileren.com.  

Men tilbake til «Vestland». Kapteinen mottok den 10.  ny seilingsordre og avgikk for Tyne hvor skipet ble dirigert videre til Rouen hvor kull-lasten ble losset. Ankom den 4. mai via Downs i River Thames. Avgikk fra Rouen den 8. mai i ballast med kurs for Barry. To dager senere innledet Tyskland sin storoffensiv på vestfronten og de franske kanalhavnene ble fra denne tid utsatt for heftige tyske bombeangrep. Blant annet ble havnen i Rouen bombet der flere Haugesundsskip kom i ildlinjen. (Omtalt i H. Avis oktober 2015 –” Dramatikk i franske havner”).   

Etter at Nortraship overtok disponeringen av den frie norske handelsflåten i april 1940, ble «Vestland» i en tid beskjeftiget i britisk kystfart og fra juni 1940 satt inn i sin første transatlantiske konvoi. Skipet skulle heretter og frem til senhøsten 1941 utføre til sammen 12 konvoireiser over Nord-Atlanteren. Avseilte fra Milford Haven i konvoi OB 175 for Sydney, Cap Breton. Konvoien ble oppløst den 30 juni og «Vestland» ankom Halifax den 16. juli. Returnerte den 19. juli lastet med cellulose i konvoi HX 58, men ble stragler den 20 og fulgte med i konvoi HX 59 som ankom Clyde den 8. august. Skipets videre reise gikk alene til Methil hvor hun sluttet seg til kystkonvoi og ankom Grimsby for lossing den 14.  Den 27. august er «Vestland» igjen på reise i vestgående konvoi OA 205 som oppløses tre dager senere og fortsetter reisen alene med ankomst 17. september til St. Johns, New Foundland. Ble beordret videre til Sydney, Cap Breton med ankomst to dager senere. Under overfarten fulgte skipsreder Richard Amlie med til Canada og reiste videre til USA der han oppholdt seg til sommeren 1945.

Motorskøyta «Nordlys» H-67-B dro fra Melingsvågen i Bremnes 6. Juli 1940 med 12 personer og kom fram til Buckie i Skottland om kvelden neste dag. Blant passasjerene var Bernhard Håvardsholm, den britiske konsulfamilien Spence fra Stavanger, skipsreder Richard Amlie og kongens adjutant Rittmester Gjert Ording som hadde oppholdt seg på Amlies landsted på Stord. Skipper på overfarten var Hans Ørevik fra Folderøyhamn med brødrene Nils og Ingvald Meling som mannskap. Se Kristian Magnus Vikse – I shetlandfartens kjølvatn.

«Vestland» er tilbake i Clyde 4. oktober etter en begivenhetsløs overfart i konvoi SC 5. Den 30. august 1941 var «Vestland» lastet med tømmer tilsluttet 7-mils konvoi SC 42 med 64 skip og en halv million tonn last bestemt for Storbritannia. Avgikk Sydney, Cape Breton, eskortert av en kanadisk jager og tre korvetter. I tillegg til «Vestland» fulgte følgende norske skip med i konvoien: M/S «Arosa», D/S «Bestum», D/S «Regin» og D/S «Stargard».  Konvoien ble underveis angrepet av 14 ubåter og innen 11. september var 16 skip sendt til bunns. «Vestland» rapporterte den 11. september at det britiske «Gypsum Queen» ble torpedert klokken 21.00, og at de ikke orket å passere forbi mannskaper som lå i sjøen og ropte om hjelp. Stikk i strid med ordrene slo kaptein Lenoard Terjesen, som hadde avløst Ludolf Larssen 5. juni 1941, stopp og tok opp 26 mann. Men 10 mann omkom. Klokken 02.30 den 10. gikk «Stargard» ned etter torpedotreff midtskips og to mann, 1. maskinist og fyrbøteren omkom. Skipet var på 1800 tdw. Tilhørte Oslorederiet J. B. Stang, og var et av de mindre norske som gikk i konvoifarten på Nord-Atlanteren. Avgikk Sydney under kommando av kaptein Lars Larsen, lastet med tømmer og 16 fot dekkslast. Ni mann ble tatt opp av damperen «Regin» av Halden og seks mann av den ene av korvettene og satt i land i Reykjavik den 13. september.

Den 17. oktober ble «Vestland» utsatt for en konvoikollisjon i St. George’s Channel

med det nederlandske M/S «Heenvliet», på reise i konvoi BB 89 fra Bristol. Skipet var en mindre kystbåt på 346 brt., levert i 1939 til Soetermeer & Fekkes, Rotterdam, på reise Barry – Londonderry. Skipet gikk hurtig ned, men hele besetningen ble imidlertid reddet ombord i «Vestland» og tatt med til Barry Docks. Her ble «Vestland» liggende i flere uker for å utbedre skaden etter kollisjonen.

«Vestland» var den 1. desember 1941 i en konvoi 28 nautiske mil SW av Bardsey på Island da et tysk fly gikk til angrep. En bombe eksploderte så kloss ved akterskipet   at styremekanismen ble satt ut av funksjon, men ingen av mannskapet kom til skade.  Avgikk 21. desember 1941 fra Liverpool og sluttet seg ved konvoihavnen i Loch Ewe den 23. til konvoi Ur 3 og avseilte neste dag for Reykjavik med ankomst den 29 de. Skipet var sluttet av Ministry of War Transport. Under lossing drev «Vestland» på land den 15. januar 1942 under kraftig storm i Hvalfjordur, nord for Reykjavik. Ifølge kaptein Terjesen fikk skipet så store bunnskade at det sank. Skipet ble senere hevet og midlertidig tettet med 300 tonn sement på tanktoppene i for- og akterrom. Skadene under maskin og

kjelerom kunne ikke utbedres, og da disse rom var fylt med vann var skipets maskineri ute av drift. Skipet ble hevet, brakt flott 15. mars og tatt under slep neste dag for midlertidig reparasjon av bunnskaden i Reykjavik.  Alle mann med unntagelse av kaptein, 1. styrmann og 1. maskinist ble avmønstret skipet i Reykjavik den 28. januar 1942. Matros Håkon Hanebo ble innlagt på Marinens sykehus i Reykjavik og 2.styrmann Josef Vågsvoll avventet inntil videre for ledig stilling på ny båt. Følgende ble påmønstret skip i Reykjavik: Matros Leiv Tveitnes og matros Arthur Hellesund påmønstret D/S «TORDENSKJOLD», lettmatros Roland Arsencault påmønstret M/T «Kaia KNUDSEN» og fyrbøter Peder Ofstad påmønstret D/S «JAN». Jfr. mannskapsliste januar 1942. De resterende av mannskapet, 14 mann, ble sendt med annen båt til England den 1. februar.

Mandag 17. august 1942 ble tetningsarbeidet av skrog påbegynt og avsluttet den 17. oktober. Arbeidet ble besiktiget samme dag av representanter fra Det norske Veritas og Lloyds og sjødyktighetsattest ble skrevet ut. Avreise for endelig reparasjon til Newcastle on Tyne ble satt til søndag 18 oktober, men grunnet dårlig vær ble avreisen utsatt til den 21 de. Skipet ble tatt under slep av taubåt «Freeboote» og eskortert av «St. Elstrand». Ved avgangen var følgende mannskap ombord: Kaptein Leonard Terjesen, 1. Maskinist Anton Helle, en Islandsk pumpemann sendt med av bergingsselskapet, matros Arne Førland, matros Gjentoft Hansen, matros Sigurd Langeland, matros Leif Berntsen, kokk Sigurd Mathisen og to britiske kanonerer, i alt 10 mann. Skipets fører tok vakt så det passet at han var på broen på begge vakter.  Vinden var S.O. bris med litt sjø og med noe slingring.

Slepet holdt en fart på omlag 7 knop, men skipet som ikke kunne styre skar over til begge sider. Underveis ble det arbeidet natt og dag for å holde de seks motordrevne pumpene i gang og folkene måtte til stadighet ned i rommet for å rense silene på sugeslangene for sand og slam. Men den 24 de stoppet den ene pumpen etter den andre, og i den vedvarende slingringen økte lekkasjen i forrommet såpass at håpet om å nå land ble oppgitt. Klokken 21.00 morset taubåten at besetningen skulle gå fra borde. Babord livbåt med 1. maskinisten og fire mann ble satt på vannet og kl. 21.15 gikk kaptein og de resterende fire mann over i styrbord båt og rodde over til eskorteskipet som tok opp alle mann og begge livbåter.  «Vestland» lå nå med dekket i vannet og et kvarter senere sank skipet med baugen først i posisjon 60.15 N, 11.30 W.

De skipbrudne ombord i eskorteskipet ble gitt den beste forpleining og anvist køyeplasser. Det ble sendt telegram til land om forliset og bergingen av mannskapet. Neste dag mottok eskorteskipet ordre om å landsette mannskapet i Skrabstad, Skottland, hvor de ankom søndag 25. oktober kl. 22.00. Mannskapet ble mottatt av toll og Immigrasjonsmyndighet og representant for Board of Trade, og deretter innkvartert på hotell inntil avreise til London. Kaptein Terjesen hadde telefonsamtale med det norske Konsulatet i Wick ved ankomsten og forklarte hendelsen. «Alle skibets papirer blev reddet, men det meste av besetningens eiendeler gikk tapt. Posisjonen hvor skibet sank ble oppgitt av Eskorteskibet «St. Elstand» til å være på omkring N. 50 grader 15 min. W. 11 grader 30 min. Vil bemerke at hele besetningen hele tiden arbeidet dag og natt uten å unne sig søvn for å gjøre alt for å berge «Vestland». Årsake til forliset må sies å være tiltakende lekkage og nedbrekning av motorpumper, berettet kaptein Terjesen under sjøforklaringen». 

Sjøforklaring ble avholdt i London 30. Oktober 1942 representert med kaptein Leonard   Terjesen, 1. maskinist Anton Helle, matros Arne Førland, matros Gjentoft Hansen og den islandske Brynjulf Gunnarson som sakkyndig vitne.

Leonard Terjesen, født 23. oktober 1910 i Arendal, dro til sjøs i 1924. Styrmann/radiotelegrafists- og skipsførereksamen i Arendal 1929 og 1932. Påmønstret 1. styrmann om bord i D/S «Vestland» 1. februar 1940 og overtok som fører 5. juni 1941. Tjenestegjorde fra 3. november 1942 i den norske marine, først som fenrik i 1943 og fra 1944 utskr. Løytnant og utdannet i spesialtjeneste. Sjef for marinens stasjon i Arendal fra mai 1945 til 15. oktober 1946.

Kaptein Terjesen kom etter krigen tilbake til Rich. Amlie og førte flere av rederiets skip og hadde tilsyn av flere nybygg. Førte Liberty-skipet D/S «Sneland I», D/S «Sagaland», M/T «Elisabeth Amlie», M/S «Vestland» og M/S «Sneland I». De to sistnevnte skip var bulkcarriere på 13.590 og 15.600 tdw. M/S «Sneland I» ble kaptein Terjesens siste skip, han ble syke avmønstret i 1964 og begav sjøen etter lang og tro tjeneste. Han ble dekorert med Krigsmedalje og Deltakermedaljen.

Foto: Stuert Magnus Eikeland, fra Strandebarm, som seilte med D/S «Vestland» fra 1927 til 1942. I 1968 ble han dekorert av skipsreder Sverre Amlie med Norges Rederiforbunds gullmedalje for lang og tro tjeneste i rederiet Rich. Amlie. Utlånt av Magne Hansen, Haugesund

Informant, Magne Hansen født 1931, var tilknyttet Amlie-rederiets administrasjon fra 1953, og fra 1969 til 1983 som kontorsjef. Intervjuet av Leif M. bjørkelund 21. februar 1997.

Kilder og henvisninger:

Artikkel om Rederiet Rich. Amlie & Co. A/S i «Skipet» (NSS) nr 4 1980. Av Alf Johan Kristiansen, Karmøy.

Nortraships flåte bind I og II, av Jon Rustung Hegland.

Sjøfolk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 år etter, av Leif M. Bjørkelund.

Våre gamle skip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av LeifM. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.

Sjøforklaringer fra 2 Verdenskrig bind II, norsk maritimt museum, Oslo.

Mannskapsliste og mønstringer. Nortraships arkivet, Riksarkivet, oslo.

Norges skipsførere 1953.

Nettsiden: Warsailors.com

Artikkel for oktober:

Maskinistene – Nortrashipflåtens ukjente helter.

Mannskapsliste D/S «Vestland» august 1941:

1. Kaptein Terjesen, Leonard, sign. On 1.2. 1940 Skien, adr. Arendal.
2. 1. Syrmann Holtung, Erling, sign. on 23.5. 1941 New York, adr. Vestre Aker,Oslo.
3. 2. Styrmann Vågsvoll, Josef, sign. On 25.8. 1941 Sydney,C.B.  adr.Borhaug, Lista.
4. 1. Maskinist Helle, Anton, sign. On 4.4. 1937 Haugesund, adr. Stavanger.
5. 2. Maskinist Johannesen, Henry, sign. On 3.2. 1941 Glasgow, adr. haugesund.
6. 3. Maskinist Tindeland, Gaute, sign. On 15.7. 1939 Haugesund, adr. Vikebygd Sunnhordland.
7. Stuert Svendsen, Karl, sign. on 19.8. 1941, adr. Oslo.
8. Messegutt Arnsencauult, Roland, sign. on 20.7. 1941 Sunderland, Canada.
9. donkeymann Kvamme, Anton, sign. On 18.3. 1940 Haugesund, adr. Vikebygd i  Sunnhordland.
10. Matros/skytter Martinsen, Aliksander, sign. on 16.7. 1941 London, adr. Fredrikstad.
11. Matros/skytter Karlsen, Sverre, sign. on 6.3. 1941 Glasgow, adr. Sandefjord.
12. Matros Sharning, Reidar, sign. on 8.7. 1941 London. adr. Sandefjord.

    13   Matros Sharning, Odd, sign. On 8.7. 1941 London, adr. Sandefjord.

      Matros Nilsen, Sigurd, sign. On 8.7. 1941, adr. Oslo.

1. Matros Kaspersen, Kasper, sign. on 9.7. 1941 London, adr. Tønsberg.
2. Lettmatros Kuul, Paul, sign. On 8.7. 1941, adr. Estland.
3. Lettmatros Tveitnes, Leiv, sign. On 16.7. 1941 Newcastle, adr. Bergen.
4. Fyrbøter Fiske, Kolbjørn, sign. On 8.7. 1941 London, adr. Trondheim.
5. Fyrbøter Pettersen,Einar, sign. on 8.7. 1941, adr. Bergen.
6. Fyrbøter Jacobsen, Martin, sign. on 8.7. 1941 London, adr. Arendal.
7. Melkvik, Ivar, sign. On 8.7. 1941 London, adr. Trondheim.

Lemper Berry, Kepeth, sign. on 8.7. 1941 London, adr.  London. kokk Eikeland, Lars, sign. On 19.8. 1941 Sydney, adr. Mundheim Hardanger.

Skifting av mannskap.

2. Styrmann Birger Bruland, bosatt Stord, avmønstret for ferie 27.8. 1941.(Bruland ble etter krigen fører avAmlie-rederiets D/S Sneland I (Libertyskip).

Stuert Magnus Eikeland, avmønstret for ferie 22.8. 1941. (Eikeland hadde seilt med skipet siden 1927)

Kokk Gudjon Einarsson, skiftet frivillig om bord til S.S. Grado etter anmodning fra Nortraship, 24 august 1941.

Mannskap D/S Vestland 31. januar 1942:   

2.         Kaptein Leonard Terjesen,f. 23.10.1910 Arendal, sign. on 1.2.1940 Skien. 3.        

4.         1. Styrmann Erling Holtung, f. 10.12. 1912,Vestfold, sign on 23.5. 1941, New York.

5.         2. Styrmann  Josef Vågsvol, f. 12.11. 1913, Lista, sign on 25.8. 1941, Halifax. 6. 

6.         1. maskinist, Anton Helle, f. 3.8. 1888, Kristiansund, sign on 5.4. 1938, Adr. Stavanger.

7.         2. Maskinist Olaf Bjørnseth, f. 15.3. 1909, Ålesund, signed on 24.10. 1941, Cardiff.

8.         3. Maskinist Gaute Tindeland, f. 11.7. 1900 Vikebygd, sign on17.12. 1938, Haugesund.

9.         Stuert Rolf Arnesen, f. 14.9. 1912, Nøtterøy, sign on 13.12. 1941 Liverpool.

10.       Kokk Hjalmar Hansen, f. 11.6. 1919, Haugesund, sign on 11.10. 1941, Liverpool.

11.       Messegutt Kenneth Richards, f. 19.2. 1924, Bristol, sign on 25.9 1941, Bristol.

12.       Donkeymann Anton Kvamme, f. 24.8.1907 Vikebygd, sign on 18.3. 1940, Haugesund.

13.       Matros Leiv Tveitane, f. 25.4. 1921,Bergen,sign on 17.7. 1941, Newcastle.

14.       Matros Haakon Haneboe, f. 8.6. 1908, Tromsø, sign on 25.9. 1941, London.

15.       Matros Arthur Hellesund, f. 18.11. 1916, Hellesøy, sign on 27.9. 1941, London.

16.       Matros Odd Trommestad, f. 21.12. 1919, Hisøy,, sign on 10.12. 1941, Liverpool.

17.       Matros Ingvald Nygaard, f. 19.3. 1921, Høvåg, sign on 10.12. 1941, Liverpool.

18.       Matros Henry Aslaksen, f. 19.5. 1919, Horten, sign on 10.12. 1941, Liverpool.

19.       Lettmatros John Bradshaw, f. 5.9. 1907, Montreal, sign on 27.9. 1941, London, Canadier.

20.       Lettmatros Roland Arsencault, f. 11.9. 1922, Dalhousie, sign on 21.7. 1941, Sunderland,

21.       Fyrbøter Ivar Melkvik, f. 29.5. 1901, Trondheim, sign on 8.7. 1941, London.

22.       Fyrbøter, Kolbjørn Fiske, f. 22.5. 1918, Trondheim, sign on 8.7. 1941, London.

23.       Fyrbøter William Johannesen, f. 6.11. 1904, Fredrikstad, sign on 25.9. 1941, London.

24.       Fyrbøter Peder Ofstad, f. 4. 12 1898, Orkanger, sign on 20.11. 1941, Cardiff.

25.       Gunnar Gundersen, f. 11.7. 1910, Horten, sign on 20.11. 1941, Cardiff..