Av Leif M. Bjørkelund
Nortraship sender radiomelding via BBC
Den 21. juni 1940 kl. 18.30 GMT sendte Nortraship over BBC i London ut ordre om at alle norske skip på vei til franske havner i Europa og bestemt for franske kolonier, skulle anløpe til britisk havn. Kilde: Jon Rustung Hegland, Nortraships flåte bind I. Våpenstillstansavtalen som Frankrike inngikk med Nazi-Tyskland 22. juni 1940, medførte at landet fra den 24. ble delt i to. Den nordre del med Paris og Atlanterhavshavnene forble under full tysk okkupasjon. Det nazifiserte franske regimet i Vichy overtok nå styringen av det sørlige Frankrike og koloniene i Vest- og nord Afrika. Frankrike skiftet fra denne tid fra å ha vært en aktiv alliert part i krigen til passiv fiende.
D/S «Liv»
Dampskipet «Liv» til rederiet Brummenæs & Torgersen, var det første av Haugesunds flåten som ble beslaglagt av aksemaktene i Middelhavsområdet sommeren 1940. Skipet ble levert september 1896 fra Ropner & Sons, Stockton, som «Liv» for Jacob R. Olsen m.fl., Bergen. Solgt 1917 til Kristiania og registrert uten navneendring på Rederi-A/S Frey med Nils A. Ørum som disponent. Innkjøpt til Haugesund i 1924 av Brummenæs & Torgersen. D/S «Liv» på 4850 tdw. ble beskjeftiget i trampfart, med frakt av trelast, kull, korn og jernmalm fra Narvik. Den 25. desember 1939 berget skipet 11 overlevende fra det minesprengte britiske S/S «Stanholme» lastet med 4800 tonn kull på reise Cardiff-London. I alt 12 mann omkom og de skipbrudne ble landsatt i Cardiff. Skipet var på denne tid ført av kaptein Olav H. Helvik. «Liv» avgikk fra Santa Pola 7. april 1940 og ankom 4. mai til Trapani på Sicilia. Skipet lå fremdeles i havn da Italia erklærte vestmaktene krig den 10. juni, og ble et av de tre norske handelsskipene som ble beslaglagt av italienske militære. De to andre gjaldt motortankerne «Brarena» til Ludv. G. Braathen av Oslo og «Thorsheimer» til A/S Thor Dahl av Sandefjord, som ble holdt tilbake i Napoli og La Spezia. «Liv» som seilte på charter til fransk befrakter, ble erklært som fiendtlig eiendom og kom senere i fart under italiensk flagg. Skipet var på denne tid ført av kaptein Georg Johan Øien (1893-1974) fra Tjernagel i Sveio, men bosatt med familie i Haugesund. Kaptein Øien førte Brummenæs & Torgersens D/S «Thore Hafte» fra september til 11. desember 1939. Tiden hjemme i Haugesund ble kortvarig og den 29. januar 1940 påmønstret han rederiets D/S «Liv» og avløste kaptein Helvik i Hammerfest. Besetningen på 27 mann unngikk å havne i langvarig fangenskap. Kaptein Øien ble formelt avmønstret i Palermo 11. oktober og ble hjemsendt via Tyskland. Livs besetning var en av de få norske som kom samlet hjem fra beslaglagte norske skip i middelhavsområdet. Se mannskapsliste. Under italiensk flagg gikk hver og en av de 3 skipene tapt. «Brarena» ble senket av fly 22. juli 1941 utenfor Lampedusa. «Thorsheimer» gikk tapt etter flyangrep 21. februar 1943 ved Marsala. Den 18. april 1943 kom også skjebnen til «Liv» som ble senket av britiske fly på havnen i Porto Torres, Sardinia. Vraket ble hevet, men sank på havnen 8. mai etter torpedering av britisk ubåt, HMS «Safari». Hevet etter krigen og opphugget i La Spezia januar 1948.
M/T «Anna Knudsen»
Styrmann og radiotelegrafist på M/T «Anna Knudsen», Kristian Eliassen (1910-1986) forteller: Noen døgn etter avgang fra Maracaribo, Venezuela, kapitulerte Frankrike. Vi kunne da ikke gå til Casablanca som var vårt bestemmelsessted og fransk område. Der ville vi i så fall ha blitt internert. Over radioen hadde vi fått ordre om ikke å gå til fransk havn. Kapteinen innkalte til skipsråd for å høre de andres mening om hvor de burde seile til. Etter å ha hørt på uttalelser fra flere, besluttet kaptein Lyder Torstensen(1893-1962) å legge om kursen til Halifax i Canada. Den 24. juni ankret «Anna Knudsen» opp i Bedford Basin i Halifax hvor det var samlet en rekke handelsskip og flere norske hvalkokerier, blant dem Knudsen- rederiets «Suderøy».
D/S «Mammy» rømmer havnen i Bona
Den 13. juni ankom «Mammy» til Casablanca i konvoi fra le Verdon og ankret på reden for avventing av ny seilingsordre. Kaptein Henry Røthing (1910-1987) ble beordret til å føre kornlast for franske Nordafrikanske havner. Men samtidig mottok man beskjed fra London om at ingen norske skip skulle gå med last til disse havnene. Røthing forteller at han ville kontakte det norske konsulatet i Casablanca, men ble nektet. Han fikk valget mellom å føre skipet til fransk havn eller å få ombord prise-mannskap. Røthing valgte det første og regnet med at britene ville ordne opp. Franske myndigheter satte om bord prisemannskap som bestod av en offiser og ni marinesoldater, skipet ble lastet opp og gjort klar for avseiling. Avgikk den 20. juni i konvoi eskortert av to franske jagere, passerte Gibraltar uten innblanding fra Royal Navy og reisen fortsatte inn Middelhavet. Under veis sluttet 15.000-tonneren M/T «Kongsgaard» seg til konvoien som var på reise med olje fra Curacao via Gibraltar til Oran. «Kongsgaard» ble ført av kaptein Leif Moen, og tilhørte A. Gowart Olsen i Stavanger. Konvoien ankom vel fram til Oran den 23. Tankeren fikk levert oljelasten og kom til Gibraltar 1. juli og unngikk dermed å dele skjebne med de norske skipene som i slutten av måneden ble holdt tilbake av myndighetene. Jfr. H. Avis, Flukten fra Oran. « «Mammy» ble omdirigert til Bona i Algerie der kornlasten ble losset under strengt fransk oppsyn Den 22. juni inngikk franskmennene våpenstillstand med tyskerne, som trådte i kraft den 24. De nye makthaverne med sete i Vichy overtok kontroll med det sørlige Frankrike og koloniene i Vest- og Nord-Afrika. I løpet av sommeren ble en rekke norske handelsskip holdt tilbake av Vichy-myndighetene. Etter at kornlasten var losset ble «Mammy» av myndighetene i Bona bestemt at skipet skulle ankre opp for å avvente nærmere ordre. Besetningen på «Mammy» stod i fare for å bli internert. Men kaptein Røthing bløffet seg ut. Han ba om mer bunkerkull vel vitende om at skipet hadde nok til å nå Gibraltar. Virkningen var som ventet, franskmennene trodde han hadde lite bunkers og sa nei. De regnet følgelig med at «Mammy» ikke kunne dra noe sted av mangel på bunkers. Det ble sørget for at skipet kun ble akterfortøyet og natt til 1. juli gikk fortøyningene. Kaptein Røthing forteller: «Mammy» ble liggende i bøyen et par døgn, og så en natt besluttet jeg at det var nødvendig med avgang fra Bona på grunn av krigssituasjonen. Alle mann ble beordret akterut for å la gå fortøyningene. Deretter begynte vi å hive ankeret sakte inn. Da dette var inne, ble det gjort et par propellslag med maskinen, slik at skipet med så vidt styrefart kunne komme klar moloen. Dette ble fortsatt gjort et stykke utover for å lage minst mulig støy.» Stille og umerkelig gled «Mammy» ut i Middelhavet og kom seg velberget til havn i Gibraltar den 4. juli. «Mammy» ble dermed et av de få norske skip som unngikk internering i de franske Vichy-kontrollerte havnene sommeren 1940.
M/T «Noreg»
H.M. Wrangells M/T «Noreg», ble fra 1938 til 1945 ført av kaptein Anders Høviskeland (1902-1963). Tankskipet som var levert fra Burmeister & Wain i 1931, fikk etter utlossing på Kontinentet høsten 1939 utført åtte års klassing ved Akers Mek. Verksted i Oslo fra 5. august til 13. september. Anløp underveis til lastehavn i US Gulfen, Haugesund for komplettering av mannskap. Den 9. april 1940 var tankskipet på reise Beaumont, Texas, med brenselolje for Napoli. I midten av juni var «Noreg» tilbake i Middelhavet. Avgikk fra oljehavnen i Port de Boue ved Marseille den 17. juni i ballast sammen med M/T «Dageid» av Oslo og sluttet seg til konvoi under fransk eskorte til Oran sammen med flere allierte skip. Under overfarten ble det over BBC gitt ordre fra Nortraship om å søke til britisk havn. Konvoien ankret opp i Oran den 20. Juni og «Noreg» avgikk den 24. og kom vel frem til Gibraltar neste dag. Her ble skipet liggende for ordre til 29. juni, og avseilte til Trinidad og videre for å laste i Curacao for Storbritannia.
M/S «Vibran»
M/S «Vibran» Knutsen rederiets fruktskip, M/S «Vibran», var i aprildagene 1940 på reise fra Valparaiso via Fort de France på Martinique til Marseille hvor skipet ankom 6. mai. Utførte frem til midten av juni flere reiser mellom Marseille og Alger, og var nær ved å bli innesperret i fransk Vichy-kontrollert havn. Den 21. juni avgikk skipet fra Oran for Marseille hvor hun ankom to dager senere. Kaptein Per E. Palm (1888-1942) var nok orientert om at allierte skip ble holdt tilbake i havnene, og stakk til havs tidlig neste dag og nådde Gibraltar den 30 juni. «Vibran» ble fram til nyåret 1941 beskjeftiget i fart på Nigeria, Sierra Leone og Storbritannia inntil hun ble satt inn i transatlantisk fart.
D/S «Augvald»
Noen skip ble omdirigert til britiske havner. Det gjaldt H.M. Wrangells D/S «Augvald» på reise fra New Orleans. Skipet sluttet seg ved Bermuda til konvoi HX 49 bestemt for Liverpool. «Augvald» skulle losse stykkgods i Brest, men da våpenhvilen mellom franskmenn og tyskere inntrådte 24. juni, ble kaptein Rolf Svensen (1893-1941) beordret til Liverpool hvor skipet ankom den 25. Juni.
M/S «Nyhorn»
Christian Haalands M/S «Nyhorn», 8075 tdw.hadde siden desember 1939 gått for franske befraktere i fart mellom New York, Alger, Tunis og Marseille. Kaptein Knut Meling som hadde ført skipet siden 1935, ble i november 1939 avløst av Frants Askeland (1899-1969) og ble heretter fører av «Nyhorn» frem til våren 1946. Den 9. april 1940 befant «Nyhorn» seg i New York og avgikk samme dag for Middelhavet. I juni var skipet igjen på reise fra New York via Lisboa til havner i Nord Afrika og Marseille lastet med krigsmateriell og stykkgods, men ble underveis beordret av Nortraship å anløpe Casablanca i Fransk Marokko for lossing. Skipets 2. Styrmann/telegrafist Ingolf Sexe (1909-1988) fra Haugesund, skriver i sin dagbok: «..Ankom Casablanca i Fransk Marokko 30. juni 1940 med stykkgods fra New York via Lisboa. Last bestemt for Marseille, Tunis og Algiers blev efter Nortraships ordre utlosset i Casablanca. Efter at skibet var utlosset blev det tilbakeholdt av de franske myndigheter som nå var helt under tysk og italiensk kontroll. Aftenen 10. sept. 1940 blev «Nyhorn» sammen med en del andre allierte skib tatt i fransk konvoi og ført opp til Port Lyautey hvor vi ankom dagen efter. Skibene blev forsvarlig fortøiet langs elvebredden ca. 4 n. mil opp fra kysten. Alle skibene blev internert for krigens varighet. Livbåter, motorbåter, lettbåter og prammer fra samtlige skib blev av Police Navigation ført opp til Port Lyautey og lagt på land for å forhindre rømningsforsøk. «Nyhorn» ble et av de 26 norske handelsskip som Vichy-myndighetene holdt tilbake i nordafrikanske havner sommeren 1940. «Nyhorn» ble liggende innesperret i Port Lyautey (Uttales «por lyåtei», byen heter i dag Kenitra) frem til den allierte landgangen i Nord Afrika i november 1942. I løpet av 1941 ble flere av de 26 internerte norske handelsskipene rekvirert av franskmennene. De fleste skipene seilte til å begynne med under fransk flagg, fikk franske navn og ble beskjeftiget i fransk middelhavsfart, senere også i tysk og italiensk tjeneste. M/S «Nyhorn» ble et av de mange norske skip som ble internert i Fransk Marokko. Skipet kom i alliert fart i januar 1944 etter langvarig overhaling i Newcastle.
M/T “John Knudsen”
M/T «John Knudsen», kaptein Sigurd Samuelsen (1892-1964), ankom Toulon 11. juni 1940 med 14.000 tonn brenselolje fra Aruba. Skipet, som var chartret til Anglo Saxon Petroleum, ble etter utlossing liggende i Toulon utover sommeren. Den tyske offensiven i vest som ble innledet 10. mai, presset de allierte på defensiven og i junidagene var det kaotiske tilstander i Frankrike. Det britiske ekspedisjonskorpset var allerede evakuert via Dunkirk og det var bare et tidsspørsmål når også den franske hæren måtte be om våpenstillstand. De franske myndighetene i Toulon beordret «John Knudsen” til å laste inn oljen igjen og ble deretter dirigert til Marseille hvor det ble tatt ombord flyktninger. Med fransk marineeskorte avgikk skipet den 23. juni i konvoi til den franske marinebasen Mers el Kebir vestfor Oran i Algerie. Ved ankomst den 27. juni ble «John Knudsen» beslaglagt av Vichy-myndighetene som nå hadde overtatt etter våpenstillstanden som trådte i kraft 24. juni. «John Knudsen» ble liggende i Oran til sommeren 1941, og ble da satt i fart av Vichy- myndighetene som «Rouerque» og november 1942 overtatt av Die Deutche Kriegsmarine og satt i fart som «Toni I» mellom Svartehavet og Egeerhavet. Senket i Piræus havn som blokkskip 9. oktober 1944. Jfr. artikkel «Flukten fra Oran», H. Avis august 2017.
Flere av besetningene om bord i de internerte skipene klarte å rømme i livbåter og selvbygde båter til britisk kontrollerte havner og meldte seg til ny tjeneste. En del norske ble hjemsendt p.g.a. sykdom og andre årsaker. Jfr. H. Avis mai 2017 – INTERNERING OG FLUKT fra Nord-Afrika. Kommentarer eller rettelser til artikkelen kan motas på e-post; post@krigsseileren.com Artikkel for desember: Dampskipet «Salonica» – første offer i konvoifarten på Nord-atlanteren.