Publisert i Haugesunds avis i oktober 2015 av Leif M. Bjørkelund
Dramatikk i franske havner mai – juni 1940
Den 10. mai 1940 innledet Wehrmacht sin storoffensiv på Vestfronten. Tyske hær- og panserstyrker dekket av Luftwaffe, brøt gjennom de alliertes forsvarslinjer og rykket frem til den engelske kanal. Det utviklet seg snart til en militær katastrofe for de allierte som ble tvunget til full retrett mot Kanalkysten. Nederland kapitulerte alt 14. mai og Belgias kong Leopold III fulgte etter den 28. mai. De franske kanalbyene falt en etter en, Boulogne 23. mai og Calais den 26. I slutten av mai sto det britiske ekspedisjonskorpset sammen med franske tropper presset og omringet ved kanalhavnen Dunkerque. Evakueringen som fulgte i tiden 28. mai til 3. juni hvor mer enn 300 000 britiske og franske tropper ble berget over til England, hadde kodenavnet Dynamo og var en av 2. Verdenskrigs store bragder. Men som statsminister Winston Churchill sa etterpå: «Man vinner ikke kriger med evakueringer».
D/S ” Freidig»
Frem til sommeren 1940 var en rekke mindre norske dampskip beskjeftiget av franske befraktere i kullfrakten mellom England og Frankrike. Flere av dem var hjemmehørende i Haugesund og fikk oppleve de dramatiske mai- og junidagene i 1940. Et av skipene som gikk i kullfarten mellom South Shields og Rouen, var Trygve Skoglands D/S «Freidig» på 2050 tdw. Bygget i Newcastle i 1903 og innkjøpt til Haugesund i januar 1940 av A/S Rona fra interesser i Fredrikstad uten navneendring. Skipet var identisk med «Haraldshaug» til A/S Mercator og var i Haugesunds flåten fra 1916-1920.
D/S «Freidig» avgikk 30. mars i konvoi fra Bergen til Ardrossan og videre til Rouen med papirmasse med ankomst den 10. april. Ble deretter satt inn i kullfarten mellom South Shields og franske havner og ankom Rouen i midten av mai for lossing. Under havneoppholdet ble byen bombet av Luftwaffe dag og natt, og situasjonen ble etter hvert temmelig dramatisk. Den 19. mai ble det holdt skipsråd om bord på «Freidig», og uten altfor lang diskusjon bestemte man seg å forsøke å bryte ut. Kaptein Adolph M. Ringen gav så ordre om å gjøre sjøklart, og samme kveld seilte de ned elven Seinen sammen med Fred. Olsens D/S «Bolette» og kom seg velberget ut i den Engelske Kanal. Den 21. mai ved 23.30-tiden ble «Freidig» utsatt for angrep av tyske bombefly, men uten å bli direkte truffet.
Blant skipets besetning var to hjemmehørende i Tysvær, fyrbøter Olaus Heskja og jungmann/kokk Emil Lundervold, henholdsvis 22 og 18 år. Emil Lundervold mønstret ifølge Sjøfartsbok 21. oktober 1939 i Haugesund som dekksgutt på D/S «Lisbeth» til Knut Knutsen O.A.S. Den 2. februar ankom skipet til Kristiansand med kornlast fra New York og Lundervold valgte sammen med flere mann å gå i land. Men tiden i land ble kortvarig og mønstret ut igjen 25. mars på D/S «Freidig» og ble stående om bord til våren 1941. Han forteller om sine opplevelser under den dramatiske ferden ut fra havnen i Rouen: «..Da vi kom til engelsk havn var det ikke mange hele kopper og kar igjen i byssa. Overalt ombord, i messer og ganger, lå det knuste kopper, kjørler og lampeglass. På vei utover ble vi pepret av splinter fra bombenedslag rundt skipet og flere mann fikk mindre splintskader».
Den 21. mai passerte «Freidig» Dover kl.23.30 Orfordness, i en avstand av 11 n. mil da et fiendtlig fly gikk til angrep. Bombene gikk i sjøen kloss ved skutesiden, og skipet ble påført en del skade av detonasjonene, men besetningen ble stående om bord. Skipet ankom Tyne via Downs den 24. mai uten flere episoder. På denne tid hadde skipet ingen annen beskyttelse enn et betong dekk rundt broen som nylig var blitt pålagt i Tyne. Havnebyen Rouen falt den 9. juni, og det ble derfor ingen flere turer til fransk havn. «Freidig» ble heretter satt inn i den krevende og farefulle kystfarten rundt de britiske øyer. Transportene besto vesentlig av matforsyninger, koks og kull til kystbyene, og utførte flere reiser i den farlige Doverpassasjen. Skipet seilte i kystfarten inntil hun ble tatt av «vær-gudene» en skjebne like nådeløs som krig. Den 7. februar 1944 kom «Freidig», ført av kaptein Albert Arntzen, ut for hardt vær på reise fra Liverpool til Aberdeen lastet med 1624 tonn rug. Kl. 11.30 var posisjonen ca. 15 n.mil nord av Cape Wrath. Lasten forskjøv seg i den tunge sjøen. Skipet tok inn vann og gikk ned kort tid etter. Da redningsbåten nådde ut til vrakrestene, fant man bare to mann i live. Med «Freidig» omkom 20 mann.
D/S «Mammy»
Haugesundsdamperen «Mammy» på 2100 tdw. til Torlak Skogland, var en av de som fikk krigen nært innpå livet i mai/juni 1940. «Mammy» utførte på ettervinteren 1940 et par reiser med zinkkonsentrat fra Det Norske Zinkkompani i Odda til Le Havre. Første reise gikk fra Odda 27. januar og skipet var tilbake 14. mars. Avseilte Odda den 18. mars, i konvoi HN 20 til Methil og videre den 22. via Ardrossan til Le Havre. I aprildagene var skipet igjen på reise til Norge og ankom Ardrossan i morgentimene den 8. for å følge med i konvoi neste dag, men kansellert på grunn av begivenhetene i hjemlandet. Etter flere ukers venting returnerte skipet til Le Havre i slutten av mai og Deretter beordret til Dunkerque for å redde unna en bomullslast. De tyske styrkene stod allerede i utkanten av byen, det var brutt ut panikk og folk flyktet hals over hodet. «. Men vi fikk da lasten ombord og jeg brøt meg inn på meglerkontoret og fikk tak i skipets papirer, forteller kaptein Henry Røthing. «Mammy» kom seg deretter ut av havnen sammen med et belgisk troppetransport- skip. Skipene ble kort tid etter avgang angrepet av 10 tyske «Stuka» stupbombefly og det belgiske skipet ble smadret. Vi skyflet på med seks fyrbøtere på dørken og full fart mens bombene haglet rundt skipet og vi kom oss ut, minnes kaptein Røthing. Etter at bomullslasten var utlosset i Bordeaux sluttet skipet seg 6. juni til konvoi med fransk eskorte fra Le Verdon for Casablanca. I samme konvoi fulgte også de to norske M/S «Star» til Oslorederiet J. B. Stang og Westfal Larsens D/T «Malmanger» av Bergen. Utenfor kysten av Portugal ble «Malmanger» beordret ut av konvoien av en britisk hjelpekrysser å endre kurs for Port of Spain i Trinidad. Tankeren hadde losset en oljelast i Poliac ved Gironde-munningen og var på reise til Casablanca for ordre. Konvoien ankom Casablanca uten flere hendelser den 13. der nye utfordringer ventet besetningen på «Mammy». Jfr. H. Avis november 2015, «Episoder og internering».
D/S «Kongshaug»
Om morgenen den 9. april 1940 var M. H. Kongshavn & Sønners D/S «Kongshaug» klar for avgang fra Barry Docks etter bunkring og kontrabandekontroll på reise fra Santander til Odda lastet med zink-kis.
Skipets kaptein Nils Johan Studsvik (1889-1943) var født i Tysnes, men bosatte seg med familie i Smørsund, Sveio. Han hadde seilt i rederiet siden 1. verdenskrig og ble skipsfører i 1920. Etter flere ukers venting ble kaptein Studsvik den 27. april beordret av Ministry of Shipping i London til Dunkerque for lossing. Avgikk ved 16-tiden den 29. april, men ved ankomst til Bologne kl. 18.00 1. mai beordret av fransk marinefartøy til ankers på reden i påvente av ordre. Den 6. kom ny seilingsordre og skipet lettet anker og avgikk for Dunkerque med ankomst Kl.20.30 den 7. og kom til kai neste dag ved 17-tiden. Losser fra den 9. til 12. mai og denne kis-lasten fikk tyskerne da de senere inntok byen. Krigen var i full gang, og flyalarmen gikk flere ganger daglig. Under havneoppholdet ankom flere allierte skip til byen med flyktninger fra Antwerpen og Rotterdam. Blant skipene som lå inne i havnen var Haugesunds dampskipet «Mammy». «På grunn av vanskeligheter med utbetaling av penger til mannskapet brøt det ut streik ombord i «Mammy». Sjøfolkene nektet å arbeide og kaptein Henry Røthing, kom ombord i «Kongshaug» og fikk seg middagsmat», forteller 1. styrmann Einar Apeland. I påvente av ny seilingsordre ble d det utført kjelesjau og vedlikeholdsarbeid på dekk. Den 15. mai kom det om bord 250 sandsekker til beskyttelse på broen. Samme dag ble skipet sluttet av den franske stat og avgikk etter bunkring ved 15-tiden samme dag. Sluttet seg til kystkonvoi bestemt for Tyne. Ankom den 18. til Newcastle, men ble av megleren beordret neste dag til Blyth for lasting.
«Kongshaug» avgikk fra Blyth den 23. mai lastet med 1194 tonn kull og sluttet seg neste dag til sørgående konvoi. Ved passering av Dover stoppet av vaktskip og beordret videre til Cherbourg og derfra til St. Malo hvor hun ankom kl. 24.00 den 27. mai. Skipet var utlosset 2. juni og forhalte til lasteplass for å ta inn 1250 tonn kis bestemt for Newport. Avgikk ifølge skipslogg kl. 20.50 4. juni, styrt etter seilingsinstruks og ankret ved middagstid neste dag på reden i Barry, fikk los om bord og var fremme i Newport ved 19.30-tiden. Utlosset om kvelden den 7. juni og avgikk dagen etter til Barry Dock. Lastet fra 10. til 11. sinders ( koks) målt ca. 890 tonn og avgikk med los om bord og ankret på Barry red, for å avvente passelig tidspunkt for avgang. Hev opp anker og avgikk 12. juni Kl.03.00 bestemt St. Mazaire og ankret den 13. juni Kl. 15.45 utenfor Brest. Fortsatte med los om bord og ankret på reden i St. Nazaire neste dag. Ifølge kaptein Studsviks loggnotater ble det gitt signal fra vaktskip 16 juni Kl. 9.25 om å være klar for lossing. Kl. 15.00 kom los om bord med ordre om å avgå til Quiberon Bay. Men den 17. juni kom det kontraordre. Losen ble tatt i land og skipet beordret av en britisk marineoffiser om å være klar for å seile med konvoi til Bristol Channel. Fra London kom ordre om at alle norske skip på reise til Frankrike skulle søke til britisk havn. Kl. 17.35 fikk los om bord Styrmann Apeland forteller: «Pinseaften lå vi på reden i St. Nazaire og ble anropt av en britisk destroyer med høytaler – «Get to Hell out of here». – og vi fikk ordre om å slutte oss til utgående konvoi fra Quiberon Bay. Utenfor havnen lå det en mengde skip, blant annet et stort troppetransportskip som ble angrepet av tyske fly». Konvoien avgikk fra Quiberon Bay 18. juni til opp under Englandskysten der skipene skilte lag og «Kongshaug» fortsatte til Bristol. Men før vi kom inn, ble skip minesprengt. Tyske fly hadde droppet magnetiske og vibrasjons miner i farvannet rundt Nash Point, sør for Port Talbot, og en stor amerikansk tankbåt gikk på en mine og ble blåst opp, forteller Apeland. Men «Kongshaug» gikk klar og ankret 20. juni på reden i Barry og var vel i havn den 22. juni, samme dag franskmennene inngikk våpenstillstand med Nazi-Tyskland.
Skipet ble i alle krigsår ført av kaptein John E. Anfinsen (1902-1973). I aprildagene på reise fra Glasgow for å slutte seg til konvoi fra Methil til Bergen. Etter seilingsplanen skulle skipet laste i Sauda for UK. Da meldingen om det tyske overfallet på Norge ble kjent fikk kapteinen ordre om å returnere til Kirkwall på Orknøyene for å avvente situasjonen. I mai kom ny seilingsordre og reisen gikk via Methil for Frankrike og ankret i Seinebukten kl. 01.30 den 9. mai og fikk los ombord kl. 08.00 og styrte etter losens anvisning. Skiftet los i Villequira og var framme ved kai i Rouen på morgenen den 10. mai og var utlosset ved 20-tiden samme dag. Den 13. mai, 2. pinsedag, var skipet klar for avgang og fikk los ombord samt taubåt langs siden. Men avreisen måtte utsettes da fire mann blant besetningen ikke var kommet ombord igjen etter landlov. Den ene var fyrbøter John Lemvik som var savnet siden han gikk i land om kvelden. Tross iherdig undersøkelse for å finne spor etter han, hadde det ikke gitt noe resultat. Det ble inngitt rapport til det norske konsulat om den savnede fyrbøteren. Jfr. Dekkslogg, avgikk «Solhavn» for Lorient og lå oppankret til den 28. mai. Dagen etter lettet hun anker og seilte for Barry for å laste kull for Frankrike med ankomst fredag den 31. mai. Den 1. juni seilte «Solhavn» fra Barry med kurs for Lorient, hvor hun ankom 4. juni. I følge dekks og maskindagbok fremgår det at skipet ikke har vært innom Dunkerque i denne perioden, og det er heller ikke tegn til at skipet har bidratt ved evakuering av britiske tropper fra Frankrike i dette tidsrommet. Fra og med sommeren 1940 ble «Solhavn» satt inn i atlantisk konvoifart og krysset fram til høsten 1942 Atlanteren 14 ganger, kun avbrutt av et par rundturer til Island og siden beskjeftiget i britisk kystfart. Skipet ble i alle krigsårene ført av John E. Anfinsen, Haugesund, og med Bjarne Bredahl fra Kopervik som 1. maskinist. Kilde: Arkiv S-2168 Nortraship, Skipsdagbøker, bind 1249: Maskindagbok 939-16.07.1940. Riksarkivet.
M/S «Margrethe Bakke»
«Margrethe Bakke» var den 9. April på reise fra Antofagasta, Chile, til Callao, Peru, og deretter til skandinaviske havner i «Knutsen Line Scandinavia South Pacific». Nyhetene om det tyske overfallet på Norge ble mottatt over radio og underveis ble kaptein Egil Johnsen (1882-1950) beordret til Kingston på Jamaica for nye seilingsinstrukser. Skipet var lastet med frukt og kobberbarrer fra Chile. Motormann Sigvald Johan Olsen ombord i Chr. Haalands «Ida Bakke» skriver i sin dagbok tirsdag 23. april 1940: « Ankom Kingston i dag i 2 tiden og gikk ut igjen kl. 8. Over 20 båter med Norsk flagg lå på havnen for ordre. Det var et stolt syn, men tragisk på samme tid på bakgrunn av situasjonen. Det var en ualminnelig vakker kveld da vi gikk ut, fullmåne og stjerneklart. Havnen og alle skipene lå badet i månelys, stilt og fredelig var det over alt. Krigen og alle uhumskheter så langt borte. «Margrethe Bakke» gikk ut noen timer før oss. Den var på vei fra Syd Amerika med last. Nu bærer det altså nordover – mot stakkars Europa».
«Margrethe Bakke» satte 23 april kurs for Halifax i Nova Scotia for å slutte seg til østgående konvoi til Storbritannia. På havnen i Halifax, Bedford Basin, lå også rederiets M/T «Ida Knudsen» og hvalkokeriet «Suderøy» med seks hvalbåter. Hvalfangstflåten var i april på hjemreise da meldingen om det tyske angrepet på Norge ble mottatt. «Margrethe Bakke» sluttet seg 4. mai til konvoi HX 40 og ankom Liverpool den 18. mai. «Margrethe Bakke» forhalte neste dag til Manchester hvor skipet losset i Eastham og Ellesmere port fram til 14. juni. Avgikk ifølge skipets loggbok fra Manchester samme dag med kurs for Bordeaux, men ble om morgenen 17. juni omdirigert til Brest hvor hun ankret opp på reden neste morgen. Arne Eidesen (1920-2009) fra Hagland i Skåre, som ble påmønstret i oktober 1939 som smører, forteller: «Margrethe Bakke» ble beordret til Brest for å losse kobberlasten som skipet hadde med fra Valparaiso. Da vi kom inn på havnen ble byen utsatt for tyske bombeangrep. Underveis til England ble vi over radio gjort kjent med at tyskerne hadde satt i gang en storoffensiv på vestfronten og da vi ankom var den franske hæren på defensiven. Havnen i Brest var full av skip fra flere nasjoner og da skipene ble bombet falt flere bomber nær «Margrethe Bakke» så vannspruten fra nedslagene stod rundt skipet. Det ble heldigvis ingen treff og det ble gitt ordre fra en båt som gikk fra skip til skip på havnen og gav ordre over høyttaler om å komme seg ut». «Margrethe Bakke» kom seg velberget ut i løpet av morgentimene den 18. juni og ankom Liverpool samme dag. Avgikk 3. juli fra Liverpool i konvoi OB 178 med kurs for Panama.
Kilder og henvisninger.
Sjøfolk i krig.
Haugalendinger ser tilbake 50 år etter. Av Leif M. Bjørkelund.
Nortraships flåte bind I, av Jon Rustung Hegland.
Skip og menn, av Birger Dannevig.
Utdrag fra loggnotater av kaptein Nils Studsvig.
Intervju av Emil Lundervold (1922-2000), Tysvær. av Leif M. Bjørkelund 11. desember 1989.
Intervju av Kaptein Einar Apeland (1912-2001), Haugesund, av Leif M. Bjørkelund 1993.
Intervju av maskinsjef Arne Eidesen (1920-2009), Haugesund, av Leif M. Bjørkelund juni 1995.
Norges Skipsførere bind 1 og 2.
Epost;post@krigsseileren.com
Artikkel for november «Episoder og internering».