Publisert i Haugesunds avis juni-juli 2015
Av Leif M. Bjørkelund
Hvalfangerflåtens avreise høsten 1939 var ikke som de foregående år og var i høy grad preget av at det hersket krigstilstand mellom de europeiske stormaktene. Men selv om Norge erklærte seg nøytral var det en illusjon å tro at landet med sin store handelsflåte ville unngå å bli berørt av krigen.
I den forestående hvalfangst sesong i Antarktis ble det utrustet tilsammen 10 norske ekspedisjoner. I Haugesund ble Suderøy-ekspedisjonen gjort klar i august/september.
Med påmalt nøytralitetsmerking avgikk hvalfangstflåten, bestående av kokeriet «Suderøy» og seks hvalbåter fra hjembyen den 2. oktober med en samlet besetning på 300 mann. Mannskapsstyrken var fordelt med henholdsvis 165 på kokeriet, 12 på de minste og 24 på de største av hvalbåtene. Som under de foregående sesonger bestod storparten av mannskapet av folk hjemmehørende i Haugesunds-distriktet og Sunnhordland. Unntaket var skytterne på hvalbåtene hvor nærmest samtlige kom fra Vestfold.
Også ekspedisjonens transport- og forsyningsskip, D/T «Suderholm» på 7060 tdw som hadde ligget opplagt i Haugesund etter hjemkomsten fra Antarktis 2. mars, ble gjort klar for en ny rundtur til hvalfeltet. Skipet ble i 1917 levert til Knutsen-rederiet fra Seattle Construction & Dry Dock som «Key West» og ble beskjeftiget gjennom 1920-årene i tramp- og i rederiets linjefart på Sør-Amerika. Etter en tid i opplag i Stavanger, avgikk skipet i mai 1930 til Kockums mek. Verkstads A/B Malmø, og ble i løpet av sommeren ombygget til tank- og forsyningsskip. Omdøpt til «Suderholm» og benyttet fra oktober som transportskip for rederiets hvalfangst til sesongen 1939/40.
Blant dem som i løpet av høsten ble påmønstret «Suderholm» var Villum Sigurd Mortveit (1919-2006) fra Stordalen i Skjold, men bosatt etter krigen med familie på Storesund i Torvastad.
Mortveit forteller: «Jeg mønstret i 1938 som dekksgutt på D/S «Profit» til rederiet Jacob Odland S.S. og gikk ombord i Haugesund sammen med styrmann Johannes Skjold. Da jeg kom ombord ble jeg spurt om hvem som hadde kausjonert for meg? Det ble nemlig krevd kausjon i den tid – eller at en kvan gikk god for deg».
«Profit» gikk i Nordsjøfart og hadde siden oktober 1937 blitt ført av gamle kaptein Johan Ellingsen, tidligere hvalfangstbestyrer og fører av Wrangells D/S «Karmt» som forliste under orkan i Nordsjøen den 23. januar 1937. Kaptein Ellingsen døde 20. desember 1939 63 år gammel av hjertesvikt på meglerens kontor under havneopphold i Stettin. Ved krigsutbruddet i september befant «Profit» seg i Hull og nyheten til besetningen ble formidlet av Borgfinn Olsen fra Risøy som var 2. styrmann og telegrafist ombord.
Krigsutbruddet gjorde Nordsjøen og farvannet rundt De britiske øyer til krigsfarvann og meldingene om torpederte og minesprengte handelsskip økte på utover i høstmånedene. Etter 11 måneders tjeneste ombord gikk jungmann Mortveit og flere av hans skipskamerater i land da «Profit» senere på høsten anløp Haugesund.
De fleste blant sjøfolkene ønsket seg helst bort fra nordsjøfarten til mer fjerne og sikrere farvann. I så måte var Mortveit heldig og ble forhyrt som Lettmatros ombord i Knutsens «Suderholm» som skulle til hvalfeltet i Antarktis – langt borte fra både miner og fiendtlige ubåter.
I november 1939 brøt «Suderholm» opplaget i Haugesund, påmønstret mannskap den 11. og gjort sjøklar. Før avreise ble skipet dokksatt og bunnsmurt ved Rosenberg i Stavanger og på grunn av krigssituasjonen ble det tatt ombord ekstra redningsmateriell, motor livbåt og flåter samt påført nøytralitetsmerker på skuteside og dekk.
D/T «Suderholm» satte kursen nordover Sletta og stakk til havs i høyde med Marsteinen fyr. Det blåste kuling fra NV og skipet som gikk i ballast slingret sterkt i den grove sjøen. For å unngå å bli praiet av den britiske marine for kontrabandekontroll ble kursen lagt nordenom Færøyene. Maskinen ble presset til maksimal ytelse og selv om farten ikke kom opp i mer enn 9-10 knop, kom skipet i ly av nattemørket seg gjennom blokaden uten å bli observert og fortsatte uforstyrret sin reise til Curacao. I oljehavnen Caracas Bay lastet «Suderholm» den 9. desember brenselolje til hvalfangstflåten og satte kurs sørover østkysten av Sør-Amerika og passerte Pernambuco ved juletider på vei til Antarktis. Hvalfangsten skulle denne sesongen foregå nord for South Sandwich-øyene og på Vestfeltet sør av Kapp Horn. Britiske marinemyndigheter tillot på grunn av krigsfaren ingen fangst østenfor South Sandwich, mellom South Shetland og sør av Kapp Horn. Suderøy-ekspedisjonen startet sin fangst i begynnelsen av desember og ble avsluttet i mars. Jfr. Fra hvalfangst til krigsseilas, H. Avis juni 2015.
«Nortraship» var et ukjent begrep da gamle D/T «Suderholm» i mars 1940 stevnet nordover kysten av Sør-Amerika, på hjemvei lastet med hvalolje. Underveis ble kaptein Reinert Lien anmodet via telegram fra rederiet hjemme i Haugesund om å slutte seg til en østgående konvoi fra USA til Storbritannia. Den tyske ubåtkrigføringen rettet mot skipsfartsrutene rundt de britiske øyer, hadde øket i styrke utover ettervinteren og våren 1940. Rederiet mente derfor at det ville være tryggere å sende «Suderholm» med sin verdifulle oljelast over Atlanteren i konvoi beskyttet av allierte marinefartøyer. Kaptein Lien etterkom ordren, endret kurs og «Suderholm» ankom New York den 17. mars. Skipet avgikk samme dag til Halifax for å slutte seg til en østgående konvoi. Denne forholdsvis beskjedne havnebyen på Nova Scotia-kysten, ble under krigen en av de alliertes viktigste konvoihavner og utgangspunkt for de transatlantiske konvoirutene.
Den 21. mars sluttet «Suderholm» seg til en «7-mils konvoi» (fart 7 nautiske mil i timen) bestemt for Liverpool. Etter 15 dagers seilas ankom «Suderholm» til River Mersey den 5. april og dagen etter klappet skipet til kai i Manchester.
Villum Sigurd Mortveit forteller: «På hjemreisen fra Antarktis hadde vi med full last hvalolje. Med på turen fulgte en kokk fra hvalbåtene med som passasjer. Den 9. april lå «Suderholm» i Manchester og losset. Vi hadde fulgt med i konvoi over Atlanteren. Under overfarten kom vi ut for et kraftig uvær på høyde med Newfoundlands-bankene og vi mistet kontakten med konvoien. Det vil si at båten gikk faktisk alene over Atlanteren. Men Reinert Lien var en erfaren og dyktig skipsfører og tok det kaldt og rolig. Det ble gitt ordre om at vi skulle gjøre «kuvending» og lense unna været. Da stormen etter en tid stilnet av, ble kursen pånytt satt for England. Underveis merket vi ingenting til krigshandlinger».
Under havneoppholdet ble skipets nøytralitetsmerker malt over og «Suderholm» avgikk etter utlossing i ballast til det karibiske hav, via Trinidad. I oljehavnen San Nicolas, på Aruba i De nederlandske Antiller, tok «Suderholm» ombord 7000 tonn brenselolje. Skipet avgikk 28. mai til Bermuda og sluttet seg til «7-mils konvoi» HX 49 bestemt for Liverpool. I samme konvoi fulgte rederiets M/T «Eli Knudsen», ført av kaptein Mathias Midbøe fra Skudeneshavn. Skipet var lastet med 13.000 tonn diesel og brenselolje fra Aruba til Liverpool. I samme konvoi fulgte også H.M.Wrangells D/S «Augvald», ført av kaptein Rolf Svensen, lastet med stykkgods bestemt for Brest i Frankrike.
Den 21. juni ble konvoien angrepet av fiendtlige ubåter. Kl. 19.00 ble et av tankskipene torpedert midt inne i konvoien som da befant seg 100 n. mil SW av Cape Clear. Commodoren gav ordre om spredning av skipene som skulle fortsette på egen hånd for full fart i overensstemmelse med Admiralitetets hemmelige posisjoner. Kl. 02.30 den 22. ble «Eli Knudsen» rammet av torpedo som da befant seg i posisjon 50,36 N, 08.44 W. (M/T Eli Knudsens krigsforlis i neste artikkel)
Villum Mortveit forteller: «… Jeg hadde en tur til med «Suderholm» over Atlanteren og mønstret av da skipet kom tilbake til England i slutten av juni. Men denne siste gangen fulgte vi med i konvoi hele turen over. I den samme konvoien gikk vi sammen med Knutsens «Eli Knudsen». Den gikk på vår babord side. Det var mange skip i konvoien – en såkalt «slow convoy» men den hadde liten eskorte. Det ble styrt sik-sak kurs og ved denne manøver kom, av en eller annen grunn, «Eli Knudsen» inn på vår plass i konvoien. Kort tid etter gikk ubåtalarmen og det ble gitt ordre om spredning av skipene da eskorten var heller dårlig. At «Eli Knudsen» og «Suderholm» på denne måten byttet plass skulle vise seg å bli skipets redning. Samme natt ble «Eli Knudsen» torpedert, mens vi befant oss lenger vekk og gikk klar».
Mortveit og hans skipskamerat, matros Anton Vaage fra Vormedal, hadde gått av vakt kl. 24 og satt i messa og drakk kaffe da tankeren ble truffet og flammene som slo opp i forskipet var synlig på lang avstand. Det var ikke tillatt å stoppe for å ta opp overlevende fra torpederte skip. Mortveit minnes at kaptein Reinert Lien og 1. styrmann Anders Halse diskuterte heftig på brua om de skulle snu for å gå til assistanse, men valgte å fortsette reisen. Styrmann Anders Halse(1908-1986) kom fra Ørsta på Sunnmøre, men bosatte seg med familie i Haugesund. Han hadde seilt i rederiet siden 1928 og etter skipsførereksamen i 1939 gikk han ut med M/S «Olaf Fostenes» som 1. styrmann. Skipet kom hjem for opplag 19. september 1939 og den 11. november samme år forhyrt som 1. styrmann på «Suderholm». Halse ble avmønstret i Bombay 12. oktober 1943, men gikk om bord tre dager etter som 4. styrmann på M/S «Margrethe Bakke» og gikk i land ved skipets ankomst til NewYork. Etter utdanning på SSH Travers Island i New York, ble Halse innrullert i marinen med fenriks grad 17. januar 1944 og tjenestegjorde som væpningsoffiser til krigens slutt om bord i Sigval Bergesens M/T «Solfonn», H.M.Wrangells M/T «Noreg» og Fred. Olsens M/S «Abraham Lincoln». (Ref, til artikkel om Ishavskonvoiene)
Den 6. januar 1941 avgikk «Suderholm» San Nicolas på Aruba lastet med dieselolje og sluttet seg den 21. ved Bermuda til konvoi BHX 104 for Clyde. I nevnte konvoi var Knutsen-rederiets M/T «Hilda Knudsen» commodore. Under overfarten plukket «Suderholm» opp overlevende fra et gresk dampskip som var blitt senket av tysk bombefly ca. 700 nautiske mil av land. Ifølge 1. styrmann Anders Halse ble «Suderholm» på den nevnte reise angrepet av tyske torpedofly og ved ankomst Southend ved London 21. februar ble skipet igjen angrepet av fly og rammet av en bombe i poopdekket som ikke eksploderte. I London gikk besetningen i begynnelsen av mars fra borde med unntak av kaptein og 1.styrmann.
Flere av sjøfolkene ombord, særlig blant de yngste av guttene, ville inn i de norske styrkene som nå var under oppbygging i Storbritannia. Blant dem var lettmatros Villum Mortveit som etter syv måneder i treningsleir i Dumfries, Skottland, ble i februar 1941 overført til marinen. Tjenestegjorde først på «Heimdal» som ble benyttet som depotskip i Dundee, og senere på minesveiper «Bjerk», ex hvalbåt Bjerk til Kr.Gjølberg, Oslo, og stasjonert i Rosyth. Etter en tid i Dundee om bord i minesveiper «Nordhav II», ex damptråler, kom Villum Mortveit våren 1944 om bord i korvett «Eglantine» som fra oktober 1941 tilhørte Liverpool Escort Force og eskorterte Atlanterhavskonvoier til 29. november 1944. Korvetten ble fra 7. Desember overført til den norske marineeskadre som deltok i frigjøringen av Finnmark og var stasjonert i Kirkenes til mai 1945 i eskorte og minesveipertjeneste.
Kaptein Reinert Lien på «Suderholm» ble 4. september 1941 avløst av Conrad Mørland. Mørland hadde siden april 1939 ført D/T «Ranella» til kristiansand-rederiet Erling Hansen Rederi A/S, og ble torpedert den 12. juni 1941 på reise Glasgow – New York i ballast, og skulle heretter føre «Suderholm» frem til 26. november 1945. Kaptein Conrad Mørland, f. 21.9.1892 var ugift og Bosatt i Kolbjørnevik, Arendal.
D/T «Suderholm» ble fra mars 1944 beskjeftiget i oljefart på det indre Middelhavet og den 8. mai 1945 befant skipet seg i Port Said. Det til års komne skipet fra 1917, ble etter krigen ikke benyttet som forsyningsskip for Suderøy-ekspedisjonen og ble i 1947 solgt til greske interesser. Seilte fra denne tid som «Rodos» til SA Hellenique Transpetrol, Piræus, og Opphugget i Nederland i 1953.
Kaptein Reinert Lien oppholdt seg i England til freden, og sluttet sjøen etter denne tid. Lien var forøvrig bror av Mandius Severin Jakobsen som under krigen førte Christian Haalands M/T «Nyholm». Men brødrene brukte ulike etternavn. Deres far, som het Jacob, kom fra Bømlo til Gården Lien (sveio-dialekt «Lio») i Den vestlige av gårdene i bygda Auklandshamn og Reinert tok navnet Lien etter gården.
Kilder og henvisninger.
Krigsseileren. Temahefte til havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn M. Toft.
Intervju med Villum Sigurd Mortveit 1919-2006, Storesund, Karmøy. Av Leif M. Bjørkelund 27. september 1994.
Mønstringer fra Nortraships arkiv, Riksarkivet.
Norges skipsførere 1933-1935 og 1953.
Nettsiden Warsailors.com.
E-post: post@krigsseileren.com
| Mannskapslister: «Suderholm» mai 1940 | ||
| No. | Stilling | Navn |
| 1. | Captain | Reinert Lien |
| 2. | l.officer | Anders Halse |
| 3. | 2.officer | Einar Thommesen |
| 4. | 3.officer | Joakim Reinertsen |
| 5. | Baatsman | Anders Velde |
| 6. | A.B.seaman | Peder Ersland |
| 7. | A.B.seaman | Anton Vaage |
| 8. | A.B. « | Ole Andreas Rasmussen |
| 9. | A.B. « | Hans Presthaug |
| 10. | o.s. | Marton Johannesen |
| 11. | O.S. | Thorbjørn Handeland |
| 12. | O.S. | Villum Mortvedt |
| 13. | Jungmann | Sidney Hansen |
| 14. | Deckboy | Peder Tysvaer |
| 15. | Deckboy | Rasmus Knutsen |
| 16. | l.enginer | Ernst Nilsen |
| 17. | 2.enginer | Anders Magnusen |
| 18. | 3.enginer | Osvald Kavli |
| 19. | Assistant | Johan Stavelnes |
| 20. | Donkeyman | Gustav Olsen |
| 21. | Fireman | Hilmar Hetland |
| 22. | Fireman | Hans Jensen |
| 23. | Fireman | Olav Hansen |
| 24, | Engineboy | Einar Klovning |
| 25. | Engineboy | Thorolf Eide |
| 26. | Engineboy | Thorolf Laastad |
| 27. | Steward | Henry Hjelsten |
| 28. | Cook | Ommund Aarebrot |
| 29. | Galleyboy | Lars Helgesen |
| 30. | Messboy | Bernhard Bratthammer |