Publisert i Haugesunds Avis mai-juni 2015
Av Leif M. Bjørkelund
Rolf Iversen, født 19. februar 1897 på Oddernes ved Kristiansand, var sønn av skipsfører og los Ingart Iversen født 1862. Han vokste opp med en søskenflokk på fem, to søstre og tre brødre. Familien var av gammel sjømannslekt og to av brødrene skulle føre tradisjonen videre. Rolf fulgte i sin fars fotspor og ble kaptein, mens den ene av brødrene utdannet seg til maskinist.
Ved Sankt Hans-tid i 1913 dro den 16 år gamle Rolf til sjøs som dekksgutt med jernfullriggeren «Sørfareren» på 4400 tdw. tilhørende Sven O. Stray & Co. Som på den tid var Kristiansands største seil- og dampskipsrederi. Skipets reise gikk fra Lysekil i Sverige lastet med gatestein for Buenos Aires i Argentina. Skipet ankom La plata opp under juletid og etter utlossing gikk reisen i ballast rundt kapp det gode håp, over det Indiske hav og via Australia til den franske kolonien ny Caledonia i Stillehavet hvor det ble lastet kis for Tyskland. Under oppholdet her hadde de selskap av den norske 4-mastrede fullriggeren «Lancing» av Larvik. Reisen til Europa gikk via Kapp Horn, men møtte underveis sterk motvind og rundet «Hornet» i september 1914 etter å ha krysset i flere uker i snøbyger og kulde. I det sørlige Atlanterhavet ble fullriggeren praiet av den tyske krysseren «Karlsruhe» som var på kapertokt og først da fikk de kjennskap til krigsutbruddet i Europa. Da det ble kjent at lasten var bestemt for Tyskland fikk skipet fortsette reisen. Utenfor skotske kysten ble hun stoppet av et britisk marinefartøy og beordret til Kirkwall for kontrabandekontroll. Ved juletid ble hun tatt under slep til Glasgow, og Iversen som da hadde stått ombord i vel 18 måneder, gikk i land og reiste hjem.
Iversen seilte en tid for Trygve Skogland og Fr. Waage Rasmussen og etter fullført styrmanns- og skipsførereksamen i Kristiansand hhv. 1917 og 1921 en tid for Martin Clausen. Fra og med 1923 ble han tilknyttet rederiet Egil Næsheim og seilte for dette rederiet til han gikk i land 1952. Iversen førte fra 1926 D/S «Vard» til 1938 og overtok i mars samme år som fører av rederiets nyinnkjøpte D/S «Varegg» på 1400 tdw. Rolf Iversen skulle føre dette skip de neste 15 årene. Skipet ble bygget i 1910 ved Laxevaags maskin- og Jernskibsbyggeri som «Otto Sinding» til Wilhelm Torkildsen, Bergen. Beskjeftiget i europeisk og middelhavsfart og i timecharter med frukt mellom Spania og UK.
Kaptein Iversen forteller i et intervju med Carl Fr. Røvær i 1976:
«Da krigen brøt ut 1939, lå vi med «Varegg» på Island og lastet sild for Göteborg. Etter utlossing der gjorde vi noen turer med kull for Norge. Vi gikk da i konvoi bl.a. fra Florø over til Skottland. Var først innom Bergen til konvoikonferanse – deretter opp til Florø og så i konvoi med eskorte over. Det ble vel 2-3 turer vi gjorde frem til april. Avgikk 4. april fra Haugesund og ankret opp den 7. ved en liten by som heter Seaham sør for Sunderland. Vi ventet på høyvann og vi skulle da inn for å laste kull. Jeg hadde fått meg en liten radio – en såkalt «folkemottaker». Jeg satte radioen på og fikk da høre at tyskerne om morgenen den 9. april hadde gjort invasjon i Norge. Straks Nortraship var trådt i virksomhet ble vi underrettet om at «Varegg» var befraktet av den franske regjering og skulle gå med kull-last til Rouen. Vi gikk flere turer i kulltraden England – Rouen. Vi lå i Rouen, da Belgia kapitulerte 28. mai og det kom en uendelig strøm av flyktninger til byen — i busser, med biler, hestekjøretøyer og vi så til og med barnevogner bli benyttet til transport, ikke bare av barn, men av gamle folk. Det var et overmåte trist syn. I begynnelsen av juni 1940 nærmet tyskerne seg Rouen og byens befolkning besluttet seg til å evakuere. Vår megler kom ombord og overleverte oss skipspapirene og sa at vi kunne gå hvor vi selv ønsket. Vi henvendte oss da til den franske marinestasjon i byen og fikk der beskjed om å gå nedover Seinen. Det var en del skip – bl.a. 7 norske — som ble beordret samme vei. Seilasen nedover Seinen pleier under ordinære forhold å ta 12 timer, men vi brukte 2 døgn, for det måtte gå minesveipere foran oss og rense farvannet for miner. Men tross denne forsiktighetsforanstaltning gikk allikevel 3 engelske skip på miner og sprang i lufta.
Vi fortsatte til The Downs og kom dertil da Dunkirk var truet av tyskerne. «Varegg» ble da stillet til disposisjon for de engelske myndigheter for transport av engelske tropper fra Dunkirk som pågikk fra 28. mai til 3. juni. Det viste seg at «Varegg» ble lite tjenlig til dette formål og vi fikk ordre om å gå til Fisherman Gate utenfor Themsen. Herfra ble skipet dirigert til Hull for montering av degaussing til beskyttelse mot magnetiske miner. «Varegg» avgikk 17. juni Southend i konvoi sammen med flere norske skip, blant annet haugesundskipene, «Gulhaug» til B. Stolt-Nielsen & Sønner og «Røyksund» til Sigvald Risanger bestemt for La Pallice.
Den 21. august befant «Varegg» seg 40 n.mil vest av Irland. Der observerte man en livbåt med 25 menn fra to forskjellige skip som var blitt torpedert fem dager tidligere. De skipbrudne ble landsatt i Galway den 26. august. En måned senere, 21. september, avgikk «Varegg» Clyde River for Lisboa med ankomst 30 oktober. Avseilte lastet med pitprops (gruvetømmer) til Gibraltar og sluttet seg 31. oktober til konvoi HG 46 sammen med 40 handelsskip der flere var norske. Konvoien fulgte underveis vekslende kurser i retning mot Azorene og ankom Liverpool 19. november og lasten losset i Manchester. Januar 1941 ble «Varegg» satt inn i kull-fart mellom Blyth og London. På denne tid raste «slaget om Storbritannia» på sitt verste og kystkonvoiene ble utsatt for heftige angrep fra Luftwaffe både under kystseilasen og i havnene. Dessuten utgjorde trusselen fra fiendtlige torpedobåter og magnetiske miner en konstant trussel som krevde store ofre i den første fase i krigen.
Den 29. desember 1941 befant skipet seg i Reykjavik da det blåste opp til orkan som varte i 12 timer. Kaptein Iversen forteller: «Siden kom vi til Island. Der hadde jeg vært før, først med «Varild» og senere med «Vard». Jeg var godt kjent over hele Island og hadde mange venner der oppe. Vi opplevde forresten en forferdelig orkan der oppe der hele 18 båter drev på land. Det var i Reykjavik. Men vi var heldig – ble liggende der vi lå og klarte oss. Et par båter som lå på hver side av oss hadde maskinene i gang, men da stormbygene kom drev båtene tilbake og dunket inn i oss så skansekledningen akterut ble slått inn til lukekarmen. Det var fæle greier. Men vi fikk da rigget oss til og kom oss nedover til England igjen. Det tok tid, men det gikk. Vi skulle ha seilt i konvoi, men det varte kun i et par timer da vi ikke så mer til den konvoien. Men vi seilte videre alene og kom oss velberget til Liverpool i slutten av januar og reparasjonen av skadene på skipet tok omlag et par måneder».
Fra og med våren 1942 til sommeren 1944 ble «Varegg» beskjeftiget i engelsk kystfart og kom flere ganger under angrep fra tyske bombefly og hurtiggående E-båter. Engang ble det sluppet bomber som eksploderte så nær at det oppstod skade ombord. Flyet ble skutt i brann av skipets besetning og styrtet i sjøen.
Se artikkel i H. Avis fredag 6. juni 2014, «70 år siden D dagen 6. juni 1944».
Kilder og henvisninger:
Våre gamle skip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.
Krigsseileren. Temahefte til Havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn M. Toft.
Kaptein Rolf Iversen (1897-1977)Haugesund, intervjuet oktober 1976 av Carl Fr. Røvær.
E-post: post@krigsseileren.com
Mannskap på D/S «Varegg».
- Kaptein Rolf Iversen
- 1. Styrmann Guttorm Rønnevik
- 2. Styrmann Johannes Bunes
- Matros Arthur Ytreland
- Matros Jacob Hausken
- Matros Kanoner Eilertsen
- Lett matros Hans Lund
- Jungmann Kaare Hervik
- 1. Maskinist Henry Johannesen
- 2. Maskinist Sten Bergmann
- Donkeymann Mikal Stensnes
- Fyrbøter Otto Lid
- Fyrbøter Knut Tolleivsen
- Stuert Yngvar Johansen
- Messegutt Anton Gielstad