publisert i Haugesunds Avis i april/mai 2015
Av Leif M. Bjørkelund
Rederiet John K. Haaland disponerte ved krigsutbruddet dampskipene, «Karmøy», «Sydfold» og «Utsire». I januar 1940 gikk «Sydfold» tapt som følge av torpedering nord for Skottland underveis til Tyne for å laste kull for Oslo. I alt fem mann kom vekk. (Omtalt i H. Avis 2015 ”Seilas under den glemte krig 1939-1940”)
D/S «Utsire» var beskjeftiget i østasiatisk fart og befant seg i aprildagene 1940 i Vladivostok på den sovjet-russiske stillehavskysten, mens D/S «Karmøy» lå til overhaling på verksted i hjembyen.
D/S «Karmøy» ble levert april 1921 fra Forth S.B. & Eng. Co. Ltd., Alloa til Skips-A/S Mercantile, Haugesund. Skipet var på 4.150 tdw. og ble 1923 overtatt av Dampskips-A/S Karmøy. Etter skipsreder John K. Haalands død i 1934, ble disponeringen ivaretatt av kontorsjef Trygve Eriksen og ble beskjeftiget i fart på nord Amerika og Europa. I løpet av ettervinteren 1938 ble skipet beordret hjem til Haugesund for opplag, men kom senere på året i fart igjen.
Sommeren 1939 ligger «Karmøy» i Mobile og ventes å seile for New Orleans. Den 23. august som er siste notis i skipslisten, er «Karmøy» under veis fra Tampa i Florida til Jamaica. Ut på høsten 1939 er skipet tilbake i europeisk fart og ankom i mars 1940 til hjembyen for overhaling ved Haugesund Mek. Verksted. I april ble skipet gjort sjøklar, påmønstret fullt mannskap og avgikk i ballast den 8. april til Bergen hvor hun ankom samme kveld.
På grunn av stor ansamling av skip på indre havn i Bergen, ble kaptein Amund K. Bjørnsen anvist til ankerplass ved Askøy. Etter seilingsplanen skulle skipet slutte seg til konvoi til Methil i Skottland neste morgen. Et av de større skipene inne på havnen, var det 4800 tonns store Panamaregistrerte D/S «Anglo» til Anglo Steamship Corp., disponert av Haugesunds rederiet Valdemar Skogland. Skipet seilte med full norsk bemanning og var underveis fra Finland til Frankrike lastet med props. Skipet anløp Haugesund den 4. april for utskifting av folk.
Også Martin Clausens D/S «Force» ankom Bergen havn i løpet av morgentimene. Norske vaktbåter klarte imidlertid før daggry å stoppe flere handelsskip som var på vei inn til Bergen. Bl.a. ble Haugesundsdamperne «Vestra» og «Jarl» til henholdsvis, Richard Jansen og Øystein Torgersen, stoppet og søkte tilflukt i Fana fjorden. Skipene fikk i løpet av dagen selskap av «Karmøy» og «Force», men returnerte om ettermiddagen til Haugesund.
Den 18 år gamle haugesunderen Syvert Helgeland hadde høsten 1939 seilt med Knutsens
M/S «Vinland», som gikk i rederiets linje mellom vestkysten av Sør Amerika og Skandinavia. Etter utlossing i Oslo og København november/desember gikk skipet på verksted i Gøteborg og mesteparten av mannskapet ble avmønstret. Helgeland ble i april 1940 påmønstret som messegutt på «Karmøy».
Syvert Helgeland forteller:
«Det var gjort klart til å gå ut i konvoi til England denne morgenen. I grålysningen ble vi vekket av kraftige smell fra kanonild mellom marinefartøyer og Kvarven festning. Vi lå til ankers nokså rett i skuddlinjen og kunne observere marinefartøyer på vei innover mot havnen. Det ene av dem viste seg senere å være den tyske krysseren «Kønigsberg». Mens den passerte Kvarven, Bergen festning, oppstod det kraftig skyting og krysseren fikk flere treffere. Vi kunne se da granatene slo ned på dekket og folk ble kastet overende. Det var grusomt å se på dette, og krysseren fikk en hel del skader. Det kom en del marinefartøyer opp langs siden på oss og vi ble fort klar over at det var tysk invasjon. Det ble landsatt soldater fra fartøyene som ble ført inn til land med mindre farkoster. Kaptein Bjørnsen hadde kona og en fem måneder gammel datter ombord. De var med for turen fra Haugesund, og det var meningen at de skulle gå i land i Bergen. Men på grunn av all skytingen ble skipperen redd for dem og han fikk kone og barn over i en lettbåt og rodde dem i sikkerhet i land. Det var kaldt denne morgenen kan jeg minnes, med snø- og sluddbyger. Skipet ble liggende utover formiddagen for å avvente situasjonen. Det var en hel del tyske fly som kom inn over Bergen i løpet av dagen og bl.a. ble det plantet et tysk flagg over Kvarven festning. Flagget ble sluppet ned fra fly og dette skjedde før tyskerne var kommet i land og inntok festningen. Men senere ut på dagen ble det diskutert hva som skulle gjøres. Engelskmennene hadde før den 9. april lagt ut miner i Vatle strømmen som er innløpet mellom Askøy og fastlandet. Ut på ettermiddagen ble det besluttet at vi skulle gå tilbake til Haugesund. Vi heiv inn ankeret og gikk ut. Dette var nok ikke tillatt, men det ble heller ikke lagt noen hindringer i veien. Det gikk fint under reisen sørover, ankom Haugesund ut på kvelden og ankret opp på reia. Dagen etter – den 10. april, gikk skipet videre til Bøvågen for å legges opp. Mannskapet ble etter en ukes tid avmønstret».
Under opplaget i Bøvågen ble «Karmøy» liggende sammen med Røgenæs-rederiets
D/S «Skogheim» som ankom Kopervik i morgentimene 9. april, og Thoralf Holtas D/S «Bjønn» av Porsgrunn. Opplagsperioden varte til utpå ettersommeren/høsten 1940 og de overnevnte skip ble da satt i fart for «hjemmeflåten» i regi av Skipsfartsdirektoratet. Norske skip som kom under tysk kontroll ble satt i fart på forskjellige måter. Noen ble chartret på vanlig vis, rekvirert til særskilte formål og transporter, andre tatt «In Anspruch» d.v.s. beslaglagt for en begrenset tid, mens andre ble kjøpt eller prisedømt og benyttet som tysk eiendom. For den del av Hjemmeflåten som ble satt i utenriksfart, var seilingsområdene naturlig nok sterkt begrenset. Det dreiet seg hovedsakelig om fart til havner i Østersjøen, Tyskland og Holland med anløp av Danmark og Sverige. I innenriksfarten ble seilingene opprettholdt som vanlig så langt det lot seg gjøre. Men også her ble det etter hvert sterke begrensninger. (D/S «Karmøy» vil bli omtalt i en senere artikkel om sjøfolk som rømte over til Sverige).
Ruth Ekrene. f. 1933, datter av kaptein Amund Bjørnsen forteller:
«Min far hadde seilt med «Karmøy» som 1. styrmann i lang tid. I april 1940 hadde han ikke skipperpapirer og tok skipperskole i Haugesund 1941, men ble rammet av polio og måtte slutte sjøen. Han ble senere ansatt ved HMV som kontorist og arbeidet her til pensjonsalder.
Min mor som het Petra og min 5 måneder gamle søster Reidun, fulgte med skipet fra Haugesund den 8. april til Bergen og skulle reise hjem neste dag. Men i Bergen den 9. april var det kaotiske tilstander og mor og min søster ble evakuert ut av byen og søkte tilflukt på landet.
Far førte båten tilbake til Haugesund og reiste nord til Bergen hvor han fant kone og barn igjen. Under krigen oppholdt familien Bjørnsen seg på Høie i Avaldsnes og flyttet tilbake til byen etter freden.
Kilder og henvisninger:
Våre gamle skip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn.
Haalandrederiene i Haugesund. Temahefte til Havnedagene i Haugesund 2011, av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Erik H. Kongshavn.
Intervju med Syvert Helgeland (1923-2004) av Leif M. Bjørkelund, desember 1993.
Epost:post@krigsseileren.com