Publisert i Haugesunds Avis mai 2015
Av Leif M. Bjørkelund
Da Nazi-Tyskland iverksatte operasjon Weserubung natt til 9. april 1940, angrepet på Norge og Danmark, kom en rekke norske handelsskip til å befinne seg innen – eller utenfor tysk kontrollert farvann. Noen skip ankom norsk territorialfarvann i løpet av 8. april, mens andre skulle avseile for utlandet i morgentimene den 9. April. Et av haugesundskipene som i aprildagene stevnet inn til norskekysten var Christian Haalands «Nyhaug» lastet med kull fra Newport News bestemt for Kristiansand. Skjebnen til nevnte skip er et eksempel på hvor liten margin som kunne bli avgjørende under seilas i krigstid.
M/S «Nyhaug» ble bygget ved Nakskov Skipsverft i Nakskov. Sjøsatt 8. oktober og levert til Christian Haaland i desember 1925 som rederiets første motorskip. Tonnasjen var på 4.044 brt. og 6.550 tdw. Utstyrt med en 6 syl. 4-takts Burmeister & Wain dieselmotor på 1500 bhk som gav en fart på 10 knop. «Nyhaug» ble fra levering til 1927 ført av Einar Anton Zachariassen fra Tønsberg og var fram til krigsutbruddet Haaland-rederiets «flaggskipper».
Skipet ble utover i mellomkrigs årene beskjeftiget i oversjøisk trampfart, men utførte i denne periode også kortere slutninger i linjefart. I perioder med stor frakttilgang ble «Nyhaug» beskjeftiget i Knut Knutsen O.A.S.s linjefart mellom Skandinavia og Sør Amerika.
Magnus Lindemann Christiansen, født 27. juli 1893 i Grimstad, av foreldre skipsfører Hartvig Kristiansen og hustru Anna Elise. Han bosatte seg senere med familie i Kristiansand. Christiansen tok skipsførereksamen i 1919 og kom til rederiet Chr. Haaland i mai 1923 som. 2. styrmann/telegrafist om bord i D/S «Alaska» og fikk sin første kommando juni 1927 på D/S «Nyhavn», og ble fører av M/S «Nyhaug» fra juni 1936.
I tiden før krigsutbruddet ble «Nyhaug» beskjeftiget i amerikansk trampfart og lastene bestod vesentlig av bulklaster som korn, kis og bauxitt. Men i juli/august 1939 ble skipet sluttet for en reise fra Baltimore til Gdynia i Polen og deretter engasjert i nord europeisk fart. Under reisen anløp «Nyhaug» Haugesund den 27. Juli, og kaptein Christiansen ble da avløst av Henrik Meyer Myklestad. Myklestad var født i 1900 på Tysnes og hadde siden slutten av 1920-tallet vært tilknyttet rederiet som styrmann/telegrafist. Seilte som 1. styrmann i nær 8 år med «Nyhaug» og fører fra 29. juli 1939 til 5. februar 1940. Kaptein Christiansen kom da tilbake og førte skipet til hun krigsforliste 27. april samme år.
«Nyhaug» ankom første uke i september 1939 til Stavanger fra Murmansk og ble etter utført reparasjon ved Rosenberg lagt opp i Bøvågen ved Avaldsnes. Norges forsyningsdepartement som ble opprettet høsten 1939 krevde tonnasje til import av forsyninger til landet og norske skip ble i løpet av vinteren 1939/40 pålagt å utføre disse «Plikt turene» av den statlige fraktkontrollen til fastsatte maksimalfrakter. «Nyhaug» var et av Haugesunds skipene som ble engasjert i denne importen fram til april 1940. Den 7. november ble det påmønstret mannskap og skipet gjort klar for å bryte opplaget. Blant de nye som kom ombord var 1. maskinist Ola A. Vaaga, 2. maskinist Berner Mangård Log og stuert Sjur Apeland fra hhv. Førde i Avaldsnes og Haugesund. Stuert Apeland var sønn av kystlos Einar J. Apeland og eldste bror til kaptein Einar Apeland. I følge Havnekontorets journal avgikk skipet Haugesund havn 17. februar 1940 til Narvik hvor hun lastet jernmalm for USA.
«Nyhaug» avgikk Newport News i Virginia, siste halvdel av mars lastet, ifølge konnossementet, 5800 tonn kull, bestemt for Kristiansand.
Hendelser 8-9 april
Etter reisen over Atlanteren nærmet «Nyhaug» seg norskekysten nord for Stadt mandag 8. april, og ankom til Ålesund i kveldingen. Jfr. journal fra sjøforklaring avholdt 9. mai ved Nordre Sunnmøre Herredsrett er følgende hendelse beskrevet: «Reisen over Atlanteren forløp med vekslende vær. Mandag den 8. april 1940.- klokken 15.50 fikk man los om bord straks nord av Runde fyr. – Der styrtes innover til Ålesund etter losens anvisning. Klokken 18.05 ankret man opp på Ålesund Red. Så snart man var oppankret gikk kapteinen i land for å få instruksjon om mine-belter som er lagt ut for kysten i dag. Kl. 21.30 kom kapteinen og kystlos om bord. Kapteinen har fått oppgitt punktene for mine-beltene ved Stadt». På veien videre sørover ble «Nyhaug» stoppet av en norsk vaktbåt om morgenen 9. april og orientert om den tyske invasjonen. Kaptein Christiansen tok da skipet inn Voldafjorden til Straumshavn og ble liggende her.
Svend Jacobsen, Avaldsnes, hadde siden høsten 1938 seilt i nordsjøfart med Haugesunds damperne «Facto» og «Solhavn» fram til juletider 1939. Men det ble som han sa: «det ble ingen ting av å gå hjemme» og ønsket seg til sjøs igjen til tross for krigen. Den 9. april skulle Jacobsen, som den gang var 18 år gammel, reise til byen for å mønstre ut på «Nyhaug» som de nærmeste dagene var ventende til Haugesund fra USA.
Jacobsen forteller:
«Vi satt ved frokostbordet denne morgenen og jeg skulle i 9-tiden reise til byen med lokalrutebåten M.k. «Røgvær» og møte opp hos kontorsjefen i rederiet, Egil Krogh. Meldingen om tysk invasjon ble sendt i radioen og den beskjeden kom tanten min med, som var vår nærmeste nabo, og ropte – «det er krig!». Hjemme hos oss hadde vi nemlig ikke radio og på denne måten fikk vi nyhetene om det tyske overfallet på Norge. I tiden før den 9. april hadde vi jo sett en hel del tyske lasteskip, som lå til ankers ved Høievarde og Kopervik. Folk hadde observert disse båtene, hørt hesteknegging ombord, men det var først etter den 9. april at det ble kjent hva dette egentlig betydde.»
Jfr. journal fra sjøforklaring avholdt 9. mai ved Nordre Sunnmøre Herredsrett er følgende hendelse beskrevet: På vegne av Sjøforsvaret beslagla lensmannen i Volda 14. april kull lasten, og 22. april ble skipet beslaglagt etter ordre av fylkesmannen i Møre og Romsdal og beordret til Ålesund for lossing. For at lossingen skulle foregå mest mulig ubemerket av tyske fly, foregikk den om natten. Om dagen ble skipet forhalt til Hestø nord for byen. Her ble skipet bombet og senket 27. april. Kilde: Handelsflåten i krig bind 5 av Lauritz Pettersen.
Tirsdag den 23. april kl. 16.20 ble skipet angrepet av et bombefly. Flyet kom plutselig over fjellryggen og åpnet maskingeværild mot skipet og slapp fire bomber som eksploderte ved skutesiden. Mannskapet sprang i dekning og gikk fra borde straks flyet var forsvunnet. Kaptein, 1. styrmann og 1. maskinist gikk senere ombord og besiktiget skadene etter bombeeksplosjonene. Kontrollen på vinsjene var ødelagt, stentøy og glass i salong, messer og lugarer var knust og kjølevannsinntaket til den ene hjelpemotoren var lekk. Lekkasjen ble tettet og maskineriet var ellers intakt.
Journalutdrag fra sjøforklaringen:
«Lørdag den 27. april 1940. Så snart lossingen sluttet lot man gå fortøyningene og styrte utover Hestø etter losens anvisning. Kl. 6. ankret man opp ved Hestø på ca. 7 favner vann. Babord anker, 45 favne på spillet. Så snart man var oppankret gikk alle sammen i motorbåten og reiste i land. En del proviant ble tatt med og innkvartert i ungdomslokalet. – Kl. 15.30 begynte fly og bombardere skipet igjen. Det fløy over skipet 5 ganger og slapp bomber hver gang, men alle gikk i sjøen. Kl. 6.05 sluttet dette fly og bombardere og fløy vekk. KL. 16.45 kom 3 fly som fløy flere ganger over skipet kloss i mastetoppene og slapp bomber. Kl. 17. fikk skipet 2 fulltreffere, en i maskinrommet og en utfor kabyssen på babord side. Skipet begynte straks å brenne voldsomt i midtskipsbygningen og maskinrommet. Straks etter at brannen oppstod ble brannvakten i Ålesund telefonert. Fly kretset stadig over skipet så det var ikke rå å komme om bord. Kl. 19.45 kom bergingsbåten «Ulabrand» langs siden. Kapteinen og 6 mann reiste straks ut til skipet. Bjergningsbåten forsøkte å holde brannen stand med 2 vannslanger, men den klarte det ikke. Man fikk en sleper om bord i bjergningsbåten og etter at man hadde kuttet ankerkjettingene, sleptes skipet på grunt vann. I løpet av kvelden kom en del båter fra omegnen og hjalp med å ta fra borde forskjellige ting fra forskipet og brobygningen som ennu var tilkommelig. Likeledes var mannskapet på bjergingsbåten opptatt i samme øiemed. – Kl.09.30 om morgenen begynte skipet å krenge over til babord og tok da inn vann inn i huller det hadde fått på babord side utenfor maskinrummet. Akterskipet sank da hurtig hvorpå skipet igjen rettet seg opp. Ilden avtok nu hurtig og kl. 1 var den tilsynelatende slukket. Kl. 1 forlot bjergingsbåten skipet og returnerte til Ålesund, mens kapteinen gikk i land på Lepsø hvor hele mannskapet oppholdt seg».
Besetningen kom uskadet fra bombingen. Avmønstring ble foretatt i Ålesund 10. mai og de fleste kom fra Haugesund og distriktet rundt, og måtte ta seg hjem så godt det lot seg gjøre.
Anne Marie Halse, datter av maskinist Berner Mangård Log, kan bekrefte at mannskapet på «Nyhaug» tok seg hjem til Haugesund med enmotorskøyte og seilte innenfor minefelter og i ly av mørket sørover kysten og kom velberget fram.
Etter hjemkomst ble han blant mange andre sjøfolk tvangsmønstret. Forhyrt som maskinsjef og fikk i oppdrag å se etter et fartøy som var under bygging ved K. Christensen & Co. – Moens Båtbyggeri, Risør. Skipet som var på 190 tdw. ble levert 20. juni 1941 som «TJK» for regning av A/S Kjøletransport og disponert av Thorvald Johan Kyvik i Haugesund. «TJK» var i Kyviks eie til 1947, og ble da solgt til Sagvåg på Stord. Skipet utførte i løpet av 1941 En tur til Tyskland, men ved ankomst til Norge rømte mannskapet i land. Mangård Log ble etter denne tid ansatt ved fryseribedriften A/S Iglo på Risøy hvor han arbeidet til freden. Ut på ettersommeren 1945 gikk B.Mangård Log ut med Knutsen-rederiets nye M/T «K. J. Knudsen» på 16.440 tdw. Skipet ble sjøsatt ved A/B Gøtaverken i desember 1939 og skulle leveres i juni 1940. Nybygget ble etter den tyske okkupasjonen av Norge proforma solgt til A/B Zenit og lagt opp i Gøteborg som «Bellona». Overlevert rederiet 7. august 1945, ankom Haugesund for visning den 12. og seilte ut på den gode etterkrigs konjunkturen, ført av Knut O. Bringedal fra Kvinnherad og Berner Mangård Log som maskinsjef.
Thorleiv Høgestøl skriver i boka «Sveio i krig» om Gjermund Berge som var påmønstret som dekksmann på «Nyhaug», først kom hjem til Oa i Sveio den 17. mai.
Siste akt:
«Nyhaug» sank på grunt vann og ble etter besiktigelse kondemnert. Men ble i løpet av 1940 kjøpt «as is» av skipsreder Thoralf Holta i Porsgrunn for regning av Rederi -A/S Henneseid. Skipet ble hevet, gitt navnet «Holla», og lagt opp i Oslo som vrak. Senere tatt ned til Sarpsborgs mek. verksted for reparasjon, men ble liggende uferdig til krigens slutt. Solgt videre i desember 1945 til rederiet Odd Godager, Oslo, for regning av Rederi A/S Norseman og Rederi A/S Norse Lady. Reparasjonsarbeidet fortsatte i Sarpsborg, men vraket ble i mai 1946 tatt til Stockholm for videre reparasjon. Ankom i februar 1948 til A/B Uddevallavarvet for endelig ferdigstillelse og overlevert rederiet i desember samme år som «Norseman». Maskineriet var da skiftet ut med en 6 syl. Kockum MAN på 2150 bhk. fra 1928 og hadde stått i Ditlev-Simonsens tanker «Vilja» som ble torpedert i 1942.
Skipet var under norsk flagg til desember 1952 og seilte da videre som finske «Kristi H» av Pori til den ble overtatt av greske eiere i september 1967. Siste navn ble «Elona» av Piræus og ble i 1973 solgt til spanske opphuggere og ankom Burana 30. juli.
Navn på en del av Nyhaugs besetning pr. 1940:
Magnus Lindemann Christiansen 47 år, Kristiansand. Skipsfører.
Ola A. Vaaga, 46 år, Førde i Avaldsnes. 1. maskinist.
Berner Mangård Log, 30 år, Haugesund. 2. maskinist.
Sjur Apeland 31 år, Haugesund. Stuert.
Jakob Lien, 31 år, Haugesund. 1. styrmann.
Alf Hansen, 2. Styrmann.
Sv. Lorentsen, matros.
Laurits Steinstø, 25 år, Torvastad. Tømmermann.
Gjermund Berge, Oa i Sveio. Dekksmann.
Normann Austvik, 19 år, Hervik i Tysvær. Lettmatros.
Kaptein Magnus Lindemann Christiansen kom etter krigen til bake til rederiet og seilte fra desember 1945 til juni 1946 som fører av M/T «Nyholm». Deretter fører av M/S «Nyhorn» fra 26. juni 1946 til januar 1948 og M/T «Kaia Knudsen» fra mars 1948 til 24. august 1949. Kaptein Magnus Lindemann Christiansen døde 21. mars 1951.
Kilder og henvisninger:
Våre motorskip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bjørkelund og E. H.Kongshavn.
Handelsflåten i krig 1939-1945 bind 5 av Lauritz Pettersen.
Krigsseileren, temahefte til Havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn M. Toft.
Foto av M/S «Nyhaug» 192-1940. Haugesund Rederiforenings arkiv.
Foto av kaptein Magnus Lindemann Christiansen, 1893-1951 Kristiansand. Utlånt av familien.
Foto av 2. Maskinist Berner Mangård Log, 1910-1989, Haugesund. Utlånt av Anne Marie Halse (datter).
Epost: post@krigsseileren.com