1.krønike i Krigsseiler-serien
Av Leif M. Bjørkelund
Seilinger september 1939 til april 1940
Krøniken ble publisert i Haugesunds Avis september 2014
Et av de mange Haugesundsskip som hadde anløp av tyske havner høsten 1939 var D/S «Lisbeth» til rederiet Knut Knutsen O.A.S. Kontrahert ved Bergens mek. Verksteder under høykonjunkturen under første verdenskrig, men ble først overlevert D/S A/S Lisbeth 12. januar 1922.
«Lisbeth» var på 4450 tdw. Og bygget for frakt av bulklaster som kull, malm, korn og trelast. Utover på 1930-tallet ble hun i perioder benyttet som avløserskip for Knutsens linjebåter som var til klassing og verkstedsopphold, men var lite egnet til linjefart da hun ikke hadde mellomdekk.
I 1939 var skipet det siste gjenværende av rederiets større dampskip i internasjonal trampfart og var fra 1938 ført av kaptein Sigurd Fjærtoft (1901-1947). Sigurd Fjærtoft kom første gang til Knutsen-rederiet i 1922 som matros ombord i D/S “Key West”. Etter fullført styrmanns eksamen gikk Fjærtoft i oktober 1925 ut med rederiets nybygde M/T «Ida Knudsen» som 3.styrmann/radiotelegrafist og seilte med dette skip frem til desember 1927.
Fjærtoft ble heretter tilknyttet Knutsen-rederiet som styrmann og kaptein fra 1938 til han sluttet sjøen. Sigurd var bror av Styrk og Gustav Fjærtoft. Styrk overtok lensmanns embetet etter sin far i Førde 1924 , men Gustav ble skipsfører i Knutsen-rederiet.
I følge skipslisten i Haugesunds Avis 1939 utførte «Lisbeth» følgende reiser:
Ankom fra New York til London 29. mars. Avgikk to dager senere til Stavanger for å gjennomgå 16 års klassing ved Rosenberg mek. Verksted.
Den 18. mai avgikk Lisbeth fra Stavanger etter fem ukers verkstedsopphold og utførte et par reiser fra Murmansk til UK/ Kontinentet. Utførte fram til august et par reiser med jernmalm fra Luleå i Bottenviken og Narvik til henholdsvis Lübeck og Herrenwik i nord Tyskland.
Den 15. august var «Lisbeth» tilbake i Luleå og avgikk 19. august lastet med jernmalm bestemt også denne gang for Lübeck.
Etter krigsutbruddet 3. september forbød norske sjøfartsmyndigheter norske handelsskip å anløpe tyske og polske havner. Skipet ble omdirigert til Karlskrona i Sverige der lasten ble overført til tyske lasteskip og ført til Lübeck.
Styrmann Kristian Eliassen (1910-1986) forteller til Haugesunds Avis 17. juni 1978:
«Etter å ha avlagt eksamen ved radioskolen i Kristiansand i 1939 fikk jeg straks etter hjemkomsten til Haugesundjobb med å banke rust utenbords på en av Knut Knutsen O.A.S. sine tankbåter som lå i opplag i Bøvågen. Det ble et par ukers arbeid med rustbanking før jeg mønstret som 3. styrmann og telegrafist på D/S «Lisbeth», som også tilhørte Knut Knutsen O.A.S. «Lisbeth» lå i Karlskrona i Sverige med kislast fra Luleå. Skipet hadde vært på vei til Lübeck i Tyskland med lasten, men var blitt dirigert inn til Karlskrona etter at Tyskland hadde kommet i krig. Kaptein om bord i «Lisbeth» var Sigurd Fjærtoft, 1. styrmann Johannes Fosen, 2. styrmann Ole Blikshavn og maskinsjefen het Alfhaug. Jeg husker også at en av matrosene om bord var Trygve Hansen. Lasten fra «Lisbeth» ble losset over i tyske lasteskip, og så gikk vi til Haugesund. Det var allerede lagt ut miner, og vi måtte holde oss innenfor svensk og senere norsk territorialgrense. Det var min første båt som navigatør, da det allerede hadde gått 3 år siden jeg avla styrmannseksamen, var noe av lærdommen kommet på avstand. I Haugesund ankret vi opp på reden for å få om bord en del nytt utstyr som rednings-flåter og annet. Et par dager etter ankomsten fikk jeg tilbud om å bli 3.styrmann og telegrafist ombord i M/T «Anna Knudsen», og så måtte jeg på ny reise til Sverige, denne gang til Gøteborg, der skipet lå for klassifisering ved Gøtaverken».
Lisbeth ankom til Haugesund den 25. september og ble liggende i byen nærmere en måneds tid. Skipet ble forsynt med ekstra redningsmateriell, flåter, motorlivbåt og påført nøytralitetsmerker på skutesider og dekk. Under liggetiden ble en stor del av besetningen skiftet ut. Blant dem som ble avløst var kaptein Fjærtoft som hadde ført skipet siden 1938. Han ble avløst av Theodor Lokna (1905-1964) Sveio, påmønstret 24. september og skulle føre «Lisbeth» fram til april 1940.
Lokna dro til sjøs i 1922 med D/S «Anna Sofie» til N. Røgenæs. Skipsfører fra 1935 og senere Knutsens D/S «Varøy». Det ble også foretatt utskiftinger blant skipets øvrige befal. 2. styrmann Ole Mikael Blikshavn (1905-1975) gikk i land da skipet ankom hjembyen, men mønstret 5. oktober på M/T «John Knudsen» som brøt opplaget i løpet av oktober.
Jens Aksdal (1905- 1978) kom fra Etne, men bosatt i Haugesund ble påmønstret som ny 2. styrmann 21. oktober og bergenseren Joachim Kvinge, f. 1888, avløste Alshaug som 1. maskinist. Jens Aksdal stod ombord i «Lisbeth» i 56 mnd. under krigen, 12 mnd. som 2. styrmann,
resten som 1. styrmann med kortere vikariater som skipsfører. Aksdal ble påmønstret som skipsfører på «Lisbeth» oktober 1945 og førte skipet til mars 1947. Han sluttet sjøen i 1949 og ble navigasjonslærer i Haugesund fra 1952 til han gikk av i 1973.
Seilasen under «Den glemte krig»
Nordsjøen var Norges viktigste import og eksportvei og det var også i Storbritannias interesse å opprettholde skipsrutene åpne for både egne og nøytrale handelsskip. I november begynte Royal Navy med eskorterte konvoiseilinger fra Methil i Skottland til Bergen etter mønster fra 1. Verdenskrig. «Lisbeth» avgikk fra Haugesund den 21.oktober bestemt for Englands østkyst og ankom Hull tre dager senere. Skipet var sluttet for en kullfrakt til Oslo. Avgikk fra Hull 1. november og ankom Oslo havn den 7. uten noen rapporterte episoder under overfarten. I følge skipets loggbok avgikk hun fra Oslo i ballast den 14. november og ankom 19. til Örnsköldsvik, Vester Norrland på den svenske Østersjø-kysten. Skipet var sluttet for en frakt av papirballer til New York. Avgikk 23. november og styrte innenfor tre milsgrensen med ankomst i Trelleborgs red den 30. I Trelleborg måtte en del av lasten, 1778 baller, losses for å komme forbi Falsterbo innenfor mine-beltet. Avgikk med los ombord assistert av taubåt og ankom Malmø lørdag 2. desember. Lasten som ble utlosset ble transportert med jernbanevogner og tatt ombord i Malmø. Den 6. desember var skipet fullastet, 3 239 tonn. Avgikk Malmø med los ombord og styrte farvannets kurser innenfor tremilsgrensen. I følge loggboken forløp reisen over Atlanteren uten episoder og var vel i New Yorks havn den 5. januar 1940. Etter utlossing ble skipet forhalt til de store kornsiloene og tok ombord korn i alle rom. Avreisen fra New York startet 9. januar via Louisburg, Cape Breton, bestemt for Norge. I følge vaktjournal for Haugesund Tollkontor ankom «Lisbeth» Haugesund 31. Januar, med ankomst Kristiansand 1. februar hvor deler av kornlasten skulle losses.
Norske skip som seilte i utenriksfart ble i perioden fra september 1939 til 8. april 1940, i den såkalte «glemte krigen», preget av hyppige på og avmønstringer ved anløp av norske havner. Dette var også tilfelle med «Lisbeth». Fredag 2. februar ble Matros Larsen, matros Haukås, lettmatros Skjoldevik, jungmann Jensen og lettmatros Dahl avmønstret i Kristiansand. Sistnevnte lettmatros Oddmund Dahl, fra Tysvær, dro til sjøs som 17-åring i 1934 med Knutsens M/S «Marie Bakke» og senere med D/S «Ida». Men høsten 1939 dro Dahl igjen til sjøs og ble påmønstret som lettmatros på «Lisbeth» i Haugesund 21. oktober.
(Oddmund Dahl ble i sluttfasen av okkupasjonen engasjert i oppbyggingen av Milorg på Sagbakken/Askeland i nordre del av Tysvær kommune i Nord Rogaland. Oddmund og broren Peder, var sønner av politimann Otto Dahl i Haugesund, og tilhørte alle i overnevnte Milorggruppe. Se: Tysvær10. «Slik levde dei» og «Arquebus kaller London».)
Lossingen ble ferdig formiddagen 6. februar og avgikk til Skien med ankomst neste dag. Utlosset den 13. totalt 1500 tonn mais og 2075 tonn hvete. Avseilte samme ettermiddag, kvittet los ved Langesund og beordret til Haugesund for proviantering og utskifting av mannskap.
Avgikk om kvelden 20. februar og passerte Bergen neste dag. Satte kursen til havs ved Holmengrå nord for Fedje og ankom Halifax, Nova Scotia, den 8. mars uten noen rapporterte hendelser underveis. Den overnevnte konvoirute Bergen til Methil i Skottland var i hovedsak benyttet av skip med destinasjon Storbritannia eller Frankrike. Skip bestemt for Nord-Amerika stakk som regel til havs i ly av nattemørket nord for Fedje eller Ålesund, men andre skipsførere valgte å gå enda lenger nord. Seilasen i denne perioden var på sett og vis en «katt og mus lek» med den britiske marine for å unngå kontrabandekontroll med påfølgende tidstap.
«Lisbeth» avgikk fra Halifax i Nova Scotia 13. mars lastet med 3600 tonn hvete bestemt for Tou Mølle i Stavanger. Om overnevnte reise forteller kaptein Lokna: « D/S «Lisbet» ble i mars 1940 på vei til Norge kapret av britisk hjelpekrysser og fikk prisemannskap ombord. Vi slapp imidlertid fri og satte kursen opp under Færøyene for å komme i nøytralt farvann. Vi kom opp i flere krigsskip og en vestgående konvoi, men kom oss klar og Inntil Stavanger» Kilde: Norges Skipsførere 1953.
Om nevnte hendelse er det innført en kort merknad i skipets loggbok datert 29. mars: «boarded & allowed to proceed …» Skipet ankom Stavanger 1. april og under lossingen ved Tou Mølle ble kaptein Theodor Lokna avløst av Trygve Berge (1900-1981). Berge var født i Stavanger, men var gift og bosatt i Haugesund. Han dro til sjøs januar 1917 med T.H.Skogland & Søns D/S «Solveig Skogland». Seilte med Skoglands skip til 1930 og kom deretter til Knut Knutsen O.A.S. Fra 1931 som 1. styrmann på D/S «H.C. Flood» og ble i oktober 1934 fører av dette skip til februar 1938 Den 21. mars samme år mønstret som 1. styrmann på rederiets nybygde linjeskip, M/S «Sofie Bakke», som lå leveringsklar i Gøteborg. Ved skipets ankomst til Oslo fra Sør -Amerika gikk Berge i land 20. mars 1940, og ble 3. april påmønstret som fører på
D/S «Lisbeth» og avløste der kaptein Theodor Lokna som nylig var ankommet til Stavanger. I følge vaktjournal for Haugesund tollkontor, anløp skipet på reise fra Stavanger i ballast Haugesund havn 4. april kl. 21.40. I følge dekksdagboken avgikk skipet fra Haugesund kl. 00.30 den 5. april med 2. styrmann Jens Aksdal som vakthavende offiser og styrte etter losens anvisninger. Nordlig lett bris skyet, havblikk og passerte Leirvik, Stord, kl. 03.25 ankom Bergen kl. 08.00 hvor det ble inntatt bunkers. Under havneoppholdet rømte en av skipets matroser i land og Peder Rasmussen ble mønstret samme dag. Avgikk Bergen havn kl. 17.00 med havnelos ombord. Kl. 17.40 kvitter havnelosen, Fortsetter videre etter kapteinens anvisninger og passerte Holmengrå, nord for Fedje. Passerte tremilsgrensen kl.22.00 vestgående underveis til Nord-Amerika for ordre. Den 6. og 7. april meldes det om Sørvestlig storm, dreiende til Nordvestlig full storm med høy sjø, tåke og regn. Utover natt til 8. april løyet uværet til stiv nordvestlig kuling. kl. 14.00 den 8. april ble «Lisbeth» praiet av et vaktskip og beordret inn til den britiske kontrollstasjonen i Skopenfjord på Færøyene. Stasjonen ble etablert av britene våren 1940 og utgjorde ved siden av kontrabandekontroll, oppsyn med den svenske «leideskips trafikken» mellom Gøteborg og nøytrale land. Kl.14.45 gikk de britiske kontrollørene fra borde og skipet fortsatte reisen.
Den 9. April var skipet på sin opprinnelige kurs for Nova Scotia da meldingen om det tyske overfallet på hjemlandet ble mottatt. Under hele overfarten ble skipet utsatt for dårlig vær med mye setting og slingring. Den 11. april måtte skipet legges på været med akterenden og med halv fart på maskinen. Lørdag 20. april befinner «Lisbeth» seg utenfor kysten av Nova Scotia med kurs for Louisburg, Cape Breton. kl.15.30 fikk los ombord og ankom Louisburg kl. 16.00 og ankret på reden for avventing av ordre. Forbindelsen med rederiet hjemme var brutt og fra nå av skulle Nortraship som var under etablering overta og en ny og krevende seilas for kaptein Berge og hans besetning skulle begynnes. (Skipet vil bli omtalt under seilasen for 1944 i artikkel «Spennende dager i Sevilla» i HA 2019).
Litteratur og kilder:
Våre gamle skip, Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn av Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.
Krigsseileren, Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012 av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn M. Toft.
Artikkel i Skipet nr. 2 2015
Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Loggbok 1939-1940 (Riksarkivet) www.warsailors.com