Skipsfarten og den politiske utviklingen fram til 1939

Av Leif M. Bjørkelund

Et 75 års minne om våre krigsseilere fra Haugalandet og Sunnhordland i utenriksfart under 2. Verdenskrig

Japans krigspolitikk i Det fjerne Østen i siste halvdel av 30-årene skapte uorden i den internasjonale skipsfart og samhandel. Under de rådene omstendigheter i Østen var det ikke til å unngå at skip tilhørende H.M. Wrangell og Dampskibs A/S Produce (Jacob Odland SS.), med sin omfattende engasjement i østasiatisk fart, ble innblandet i episoder.

Den 12. august 1937 ankom kaptein Sven Larsen, fra Høvåg ved Lillesand, med D/S «Prosper» til Shanghai med en last kull fra Chinwangtao. Skipet var befraktet av The China Merchants Steam Navigation Co. Shanghai, og fikk konflikten på nært hold. Mens skipet lå i Shanghai ble byen terror bombet av japanske fly, men klarte, som siste norske skip, å komme seg ut av havnen og nådde Hong Kong i god behold.

I april året etter ble rederiets D/S «Promise» oppbrakt av den japanske marine og tvunget inn til marinebasen i Pescadores Island (Formosa) for kontroll.

I Europa var utviklingen like truende. Italias aggresjon overfor Etiopia i 1935, Hitler-Tysklands utmelding av Folkeforbundet og landets åpenlyse opprustning, bar bud om at en ny storkrig var i emning. Samme år trådte «Den norske krigsforsikring for skib» i funksjon igjen etter bare 17 års dvale.

Året etter brøt borgerkrigen i Spania ut, og norske skip i spanske farvann kom tidlig i brennpunktet. Trygve Matlands D/S «Svanholm», kaptein Tormod Matland, hadde gått på Spania hele vinteren uten noen episoder. Den 12. april 1937 ble skipet beordret til havn i byen Passajes. Utenriksdepartementet tok affære, og skipet ble frigitt.

Den 22. april 1937 ble H.M. Wrangells D/S «Augvald», kaptein Michael Odland, på reise Marseilles – Casablanca oppbragt i Gibraltarstredet og tvunget til havn i Ceuta, Spansk Marokko.

Skipet var befraktet av Faber Line og gikk i fart mellom franske Middelhavshavner og østkysten av Amerika, men befrakterne klarte etter en tids forhandling å få det frigitt.

I et presseoppslag 5. november 1938 meldes at Knutsen-rederiets M/T «Ida Knudsen», kaptein John Fagerland, på reise fra Haifa i Palestina til Frankrike lastet med bensin var blitt oppbragt av Francos marine i Middelhavet og beordret inn til Palma på Mallorca. Men ble frigitt etter en ukes tid.

 

Fraktmarkedet som hadde hatt et oppsving 1937 fikk et tilbakeslag i løpet av 1938/39 og skip måtte gå i opplagsbøyene. Tankmarkedet hadde siden krakket på 30-tallet ligget på et lavmål og en rekke norske tankskip var tilsluttet «Tankskipspoolen», eller «Schierwater-planen», som norske og utenlandske tankrederi hadde etablert i mai 1934 for å «regulere» tilgangen av tonnasje i markedet. I januar ble Chr. Haalands M/T «Nyholt», kaptein Alf P. Andersen, tatt hjem for opplag, men kom i fart igjen mars/april og utførte et par reiser US Gulfen til Kontinentet. Tankmarkedet holdt seg utover sommeren på et lavmål, og igjen besluttet «Tankskips-poolen» at båten skulle tas ut av fart. Den 31. juli 1939 var «Nyholt» igjen tilbake i Bøvågen – én måned før Tyskland invaderte Polen.

Etter utlossing i Liverpool 18. august ble Haalands M/T «Nyholm», kaptein Mandius Jacobsen, tatt hjem for opplag og tok plass ved siden av «Nyholt».

Men også Knut Knutsen O.A.S. så seg nødt til å ta sine tankskip hjem for opplag. Rederiets nye 16.000 tonner M/T «O.A.Knudsen», kaptein Knut O. Bringedal, som ble overlevert i Hamburg i august 1938, kom hjem 8. mars og lå opplagt til 25. april. Den 13. juni ble

M/T «Eli Knudsen», kaptein Mathias Midbøe, beordret hjem for opplag etter å ha levert en oljelast i Dunkirk. I løpet av sommeren fikk tankeren selskap av M/T «John Knudsen», kaptein Sigurd Samuelsen, og M/T «Ida Knudsen», kaptein Kristoffer Sæbø, sannsynligvis i tråd med «Tankskips-Poolen» som også Knutsen var bundet av. Linjeskipet

M/S «Sofie Bakke», kaptein Bernard Barane, som gikk i Knutsen Line North Pacific UK Service, kom hjem for å legges opp etter utlossing i Manchester. Men brøt opplaget i slutten av august og avgikk for Vancouver etter dokking ved Rosenberg.

Også Knutsens kjøleskip M/S «Vibran», kaptein Per Palm, som i flere år hadde seilt i bananfarten mellom Jamaica og London, kom hjem for opplag 1. juli etter utført reparasjon i Göteborg.

 

Foto med tekst: direkte avskrift fra Skipslisten. (Skipslisten. Haugesunds flåte pr. 23. august 1939)

 

SEILAS UNDER «DEN GLEMTE KRIG».

Tysklands angrep på Polen 1. september 1939 fikk store konsekvenser for skipsfarten og det ble forbudt for norske skip å anløpe tyske og polske havner. To av Knutsens tankbåter «O.A. Knudsen» og «Anna Knudsen», kaptein Lyder Torstensen, var begge på reise til Tyskland med olje fra US Gulfen, men ble underveis omdirigert til nøytral havn. Det samme gjaldt for M/S «John Bakke», kaptein Tallak Tallaksen, som var i inngående linje for Knutsen Line, Scandinavia – South Pacific Service og skulle blant annet losse i Hamburg. Det samme gjaldt også for Knutsens D/S «Lisbeth», kaptein Sigurd Fjærtoft, som var underveis fra Luleå til Lübeck med jernmalm. (HA sept. 2014)

Krigsutbruddet førte til øket etterspørsel av tonnasje og fraktratene steg både for tank og tørrlast. Skip som hadde ligget opplagt kom utover høst og vintermånedene i fart igjen. Den 18. september brøt både «Nyholt» og «Nyholm» opplaget i Bøvågen og satte kurs for oljehavner i Mexicogulfen.

I samme periode brøt også «Eli Knudsen» og «Ida Knudsen» opplaget og kom ut i fart etter utført dokking ved Rosenberg. I slutten av oktober fulgte også «John Knudsen» for lasting i US Gulfen.

M/S «Geisha» ble utover høsten 1939 beskjeftiget i fart mellom den amerikanske stillehavskyst og nord-europeiske havner. Ankom senere på høsten med kornlast til Oslo fra Canada og lastet deretter papirmasse i Finland for San Pedro. Underveis til USA anløp skipet Haugesund for å skifte mannskap og ble liggende i Bøvågen til over nyttår. I romjulen ble det påmønstret nye folk og skipet avgikk natt til 2. nyttårsdag 1940 under kommando av kaptein Sigurd Fjærtoft.

 

Dampskipene «Mammy», kaptein Henry Røthing, og «Sollund», kaptein Olaf Lervik, som hadde ligget opplagt i Haugesund siden mars 1939, kom i fart i løpet av november. Det samme gjaldt for Valdemar Skoglands D/S «Boreas» som hadde ligget uvirksom utover høstmånedene. Skipet ble ført av Hans Skogland fra 1934 til 1946.

 

«Vibran» avgikk 28. november fra Rosenberg etter dokking og kom i fart i løpet av desember. Den 14. februar 1940 ble skipet tollklarert i Haugesund på reise fra Peru lastet med oljekaker.

Søsterskipet «Olaf Fostenes», kaptein Per Valvatne, som hadde ligget opplagt siden   høsten 1939, ble påmønstret mannskap den 11. mars og avgikk fra Bøvågen for å settes inn i bananfarten mellom Duala, Kamerun og Le Havre. Skipet hadde siden levering i 1936 gått på timecharter for franske befraktere.

(Egen art. i HA sept. 2017)

 

I november inngikk norske sjøfartsmyndigheter og Norges Rederiforbund en tonnasjeavtale med Storbritannia om innleie av tank- og tørrlasttonnasje. I tillegg til denne såkalte

«Scheme-avtalen» krevde også Norges forsyningsdepartement tonnasje til import av forsyninger til landet som olje, kull, sukker og korn. Norske skip ble i løpet av vinteren 1939/40 pålagt å utføre disse «plikt turene» av den statlige Fraktkontrollen til fastsatte maksimal frakter som lå under markeds fraktene.

Blant annet ble Wrangells «Augvald», «Skogheim» og «Anna Sofie» til Røgenæs, Knutsens «Lisbeth» og Haalands «Nyhaug» engasjert i denne importen vinteren 1939/40.

Motortankerne «Eli Knudsen», «Ida Knudsen» og «Kaia Knudsen», var blant de norske tankskip som ble beskjeftiget i oljeimporten til Norge utover ettervinteren. Den 18. februar anløp «Kaia Knudsen», kaptein John Fagerland, hjembyen for proviantering og utskifting av mannskap. Skipet var på reise fra Mexicogolfen lastet med 13.085 tonn diesel og bensin til Norge.

Den 18. mars har «Kaia Knudsen» siste anløp av Haugesund før krigen.

Nordsjøen var Norges viktigste import og eksportvei og det var også i Storbritannias interesse å opprettholde skipsrutene åpne for både egne og nøytrale handelsskip. I november begynte Royal Navy med eskorterte konvoiseilinger fra Methil i Skottland til Bergen etter mønster fra 1. Verdenskrig. I begynnelsen avseilte konvoiene hver åttende eller sjette dag, men da antall skip i en enkelt konvoi økte til 50, ble seilingsfrekvensen fra februar 1940 øket til hver fjerde dag.

Da den nye storkrigen ute i Europa ble uunngåelig høsten 1939, erklærte Norge seg nøytral. Nøytraliteten ble lite respektert, og krigs tapene kom allerede i krigens første måned. Tyske sjøstridskrefter hadde i god tid før krigsutbruddet inntatt sine krigsposisjoner i Atlanterhavet og ved de britiske øyer. De første norske krigsforlis inntraff allerede tidlig i september.

13. Ludw. Mowinckels M/S «Ronda» ble den 13. september minesprengt utenfor Terschelling i Holland, og 17 mann omkom. De første norske krigsforlis som følge av ubåtangrep inntraff i slutten av september da to arendalsskip og Haugesunds damperen «Jern», til Olav Østensjø, ble senket.

 

D/S «Jern», levert 1883 fra C. S. Swan & Hunter, Newcastle for regning av britiske interesser.  Skipet var på 1275 tdw. og kom under norsk flagg fra 1913 og ble disponert av bergensrederiet Thv. Halvorsen og fikk navnet «Jern». Innkjøpt i 1937 av Olav Østensjø og beskjeftiget i nordsjøfart med kull og industriråstoff.  Avgikk, under kommando av kaptein Georg Johan Gabrielsen, lørdag ved 10 tiden den 23. september fra Oplø salsbruket, Namsen, lastet med 1080 tonn våt tremasse bestemt for North Fleet, London. Og ble senket den 28. med sprengladning av «U-32» (Kaptein Bucher) 65 n.mil vest av Skudeneshavn i posisjon 58 35N ,02 50E.

 

Jfr. journalutdrag fra sjøforklaring avholdt i Haugesund 3.10. 1939:

«Søndag den 24.9. 1939 anløp skibet Kristiansund og inntok 70 tonns bunkers. Fortsatte så reisen innaskjærs til Hjeltefjorden, hvor skibet blev stoppet av et norsk bevoktningsfartøy mandag den 25.9 – kl.22.30. Da skibet ikke fikk tilladelse til å passere Bergen ved nattetider besluttet kapteinen sig til å fortsette reisen til Haugesund på utsiden.

Tirsdag kl.8.30 da skibet passerte Slåtterø fyr opdaget man om bord i Jern i sydvestlig retning et tysk fly 7-8 nautiske mil av kysten og i en høide av skibets mastetopper. Flyet forsvant i sydvestlig retning. Skibet fortsatte reisen sydover og gikk inn til Haugesund fra Røvær for å ta om bord det nødvendige redningsmateriell og flåter. Skibet ankom til Haugesund tirsdag den 26.9. ve 13 tiden. Ved ankomsten på Haugesund red lå det finske skibet «Nina», et dansk S/S. «Anna», og en tysk tråler som kapteinen ikke husker navnet på. Efter at nødvendig utstyr for reisen var ombordbragt, avgikk S/S. Jern fra Haugesund onsdag 27.9. kl.23.00 og fortsatte ut leden efter kapteinens anvisning til tvers av Kvitsøy fyr. Kursen sattes derefter misvisende vest, og denne kurs holdt man til den påfølgende dag kl.12. Kursen blev derefter satt sydvest til vest for å gå mellom Leithfjordens munding og Longstons fyr. Kl.13.45 opdaget man om bord i Jern et svensk skib sS/S. «Caledonia», og ved nærmere eftersyn viste det sig at dette skib lå stille og en tysk undervannsbåt lå like i nærheten. S/S. «Jern» fortsatte reisen, men kl.14. signaliserte U- båten: «stopp, send båt». S/S Jern blev da lagt bi, og skibets motorlivbåt blev satt på vandet og bemannet med kapteinen, 2. styrmannen og 2 matroser, hvorefter  livbåten blev rodd op til siden av U- båten. En officer og to matroser fra U- båten gikk om bord i livbåten hvorefter de gav ordre om å ro tilbake til Jern. Ved tilbakekomsten til Jern blev skibets papirer undersøkt, og det blev tatt prøve av lasten. Efter en del signalisering mellom den tyske officer som opholdt sig om bord i Jern og U- båten blev det bestemt at Jern skulle senkes. Mannskapet fikk 15 minutter til å gjøre sig klar til å gå i livbåtene, og da samtlige mannskaper fra «Jern» og de tyske mannskaper var kommet om bord i livbåtene blev de rodd over til U- båten. Jerns mannskap blev tatt om bord i U- båten, og de tyske mannskaper returnerte til Jern med bomber som var bestemt til senkningen.

Efter en tids forløp blev svenske S/S «Caledonia»s kaptein anmodet av U- båten om å sende båt for ombordbringelse av 11 mannskaper fra S/S Jern. De 4 øvrige mannskaper av Jerns besetning skulle vente på Jerns livbåt som blev benyttet av de tyske mannskaper under senkningen av Jern.

En tid senere kom de 4 siste mannskaper av Jerns besetning med livbåten og gikk om bord i Caledonia og anbragt på dekkslasten. Kl. 15.40 var Jern helt sunket, og like efter fikk Caledonia fortsette reisen til Gøteborg via Oksøy. Før Caledonia fikk tilladelse til at fortsette reien, hadde chefen på U – båten pålagt føreren av Caledonia ikke å benytte radiosenderen om bord, og dette blev heller ikke gjort før den påfølgende dag kl.7 da skibet var kommet i norsk territorial farvann, og det blev da avsendt telegram til havnemyndighetene i Kristiansand om å avhente «Jern»s mannskap.

Fredag formiddag 29.9. blev samtlige mannskaper avhentet av den norske torpedobåt Lyn og landsatt omkring middagstider i Kristiansand. Efter konferanse med mønstringschefen, blev mannskapet efterat reisepenger var erholdt like efter avsendt til Haugesund, hvortil man ankom midnattstider samme dag. Samtlige utenbys av mannskapet blev anbragt på Sjømannshjemmet, og videresendt lørdag 30.9. til sine respektive hjemsteder.

Haugesund, den 30. september 1939.

Rettsvitner under sjøforklaringen, kaptein Georg J. Gabrielsen, Haugesund 46 år, 1. styrmann Johan Emberland 42 år, 1. maskinist Sigmund Johan Olsen 55 år og matros Arnold Ingebrigsen, 33 år, Bømlo.»

 

(Fotografi av Jern– 1913 til 1936 solgt i 1937 til Olav Østensjø, Haugesund.

 

Utover høst- og vintermånedene hardnet sjøkrigen til rundt Storbritannia. Haugesundsflåten, som for en stor del bestod av mindre nordsjøbåter, var nettopp beskjeftiget i farvannet rundt de britiske øyer og krevde sine ofre i form av skipstap og omkomne sjøfolk. Et av sjøkrigens mange tragiske hendelser er senkningen av Knutsens dampskip «Føina».

Skipet ble sjøsatt ved Helsingørs Jernskibs og Maskinbyggeri for Kampmann, Møller & Herskind, Århus, men overtatt av Knut Knutsen O.A.S. og levert desember 1915 som «Føina». Skipet som hadde en dødvektstonnasje på 2450 tonn ble beskjeftiget i nordeuropeisk trampfart i årene 1925 til 1928 ble hun benyttet som transportskip for Knutsens hvalfangststasjon i Praia Amelia ved Mossamedes i det nåværende Angola.

 

I desember 1939 var «Føina», ført av kaptein Joh. C. Larsen, på reise i ballast fra Sarpsborg til Grangemouth for å laste koks bestemt til Oslo. Skipet var sluttet av bergensrederiet Thv. Halvorsen. «Føina» med en besetning på 18 mann ble meldt savnet, og en livbåt med 2 omkomne ble funnet 12. desember 160 n. mil VNV av Rattray Head. Først etter krigen kunne tyske marinearkiv bekrefte årsaken til skipets forsvinning. Den 6. desember ble «Føina» torpedert og senket av den tyske ubåten «U 31», Kapitänleutnant Johannes Habekost, øst av Dundee.

 

Liste over omkomne:

1. Kaptein Joh. C. Larsen, Haugesund f .1897 gift.
2. Styrmann Gunnar Larsen, Sørvågen i Lofoten f. 1903.
3. styrmann Sivert Knutsen, Haugesund. f. 1898 gift.
4. maskinist Kristian Abo-Henriksen, Haugesund f. 1884 gift.
5. 2, Sigvart Tronndsen, Haugesund f. 1890.
6. Matros Hagbart Thoresen, Trøndelag f. 1890.
7. Matros Dominikus Skjoldevik, Skjold f. 1895 ugift.
8. Lettmatros Alf Jørgensen, Haugesund f. 1920.
9. Lettmatros Arne Thorsen, Skåre f. 1919.
10. Jungmann Sigmund B. Krokedal, Haugesund f.1919.
11. Dekksgutt Lars M. Vaage, Finnås f.1923.
12. Donkeymann Karl Bergsweth., Haugesund f.1903 gift.
13. Fyrbøter Thoralf Nilsen Skåre f.1907 gift en uke.
14. Fyrbøter Hans Knutsen, Røyksund i Avaldsnes f. 1912.
15. Fyrbøter Odd Himberg, Haugesund f.1911 gift.
16. Lemper Harald Kristian Lura, Sandnes.
17. Stuert Gustav Alme, Torvestad f. 1914 ugift.
18. Kokk Arthur Antonius Evensen, Risør f.1893.

 

Foto av Føina med tekst: D/S «Føina» 1915 – 1939

Den 15. desember gikk enda to Haugesunds skip tapt.

 

Det ene gjaldt Dampskipet «Ragni» på 2060 tdw. til Alf Lindø.

Skipet ble levert desember 1919 fra Campeltown Shipbuilding i Campeltown som «Frithjof Eide» til Birger Pedersen & Søn, Haugesund. Solgt 1923 til britiske interesser, men kom fra januar 1936 under norsk flagg igjen som «Ragni» til Erling Mortensen,A/S Oslo.

Innkjøpt til Haugesund 28. april 1939 uten navneendring av

D/S A/S Alf Lindøs Rederi og beskjeftiget i Nordsjøfart.

Minesprengt 15. desember 1939 ved Hartlepool på reise Hull – Malmø lastet med   kull og koks. Skipet hadde en besetning på 19 mann og seks mann omkom. Skipetes fører var kaptein Peder J. Indbjo (1879-1967) og kom fra Innbjoa i Ølen, men bosatte seg i Haugesund. Han var i mange år tilknyttet rederiet Alf Lindøe og førte D/S «Activ» inntil han i 1939 overtok føringen av D/S «Ragni». Anne M. Log Halse forteller att kaptein Indbjo som var hennes morfar, berget en av de skipbrudne ved å holde han mellom seg og styrmannen inntil de ble plukket opp av det iskalde vannet. De overlevende ble tatt opp av en skotsk tråler og landsatt i Newcastle.

 

 

Det andre skipstapet 15. desember, var det  3062 tonns D/S «H.C.Flood» til Th. Nordbø jr.

Levert oktober  1917 fra Bergen mek. Verksteder som «H.C.Flood» til Knut Knutsen O.A.S. som det første av tre søsterskip. De øvrige levert som John Bakke og Ida.

Solgt januar 1936 til D/S A/S Falkeid (Th.Nordbø Jr.,) Haugesund.

 

Den 15. desember var «H.C.Flood», ført av kaptein Conrad Johannesen, på reise fra Hull til Oslo med koks da hun ble minesprengt utenfor Tynemouth i posisjon 55 02N, 01 12W og sank med et tap på fire mann som antas ble drept momentant. Minen eksploderte under kjelerommet og den ene av livbåtene midtskips ble blåst på sjøen mens den andre ble knust av skorsteinen som brakk sammen. De 21 overlevende kom seg opp på redningsflåtene og ble tatt opp og brakt i land.

Minene var lagt av tysk destroyer mellom 12. og 13. desember.

Morten Hammerborg skriver i bokverket Skipsfartsbyen:

De overlevende fra begge skipene ble plukket opp av en skotsk tråler og ført til Newcastle. De skadede ble lagt inn på sykehus, mens resten ble sendt hjem til Haugesund noen dager etter.

De omkomne var: D/S «H. C. Flood»

1. Kaptein Conrad Johannesen, 45 år, Haugesund, gift.
2. Lettmatros Hans Ole Salemonsen, Haugesund, ugift.
3. Lettmatros T. Christensen, Drammen.
4. Fyrbøter Odin Anensen, Harstad (bosatt Haugesund), ugift.

 

 

 

 

D/S «Ragni»

1. Donkeymann Jens Birger Jakobsen, 45 år, Haugesund, gift.
2. Matros Ingvald Kristian Hansen, 34 år, Haugesund, gift.
3. Lettmatros Petter Andersen Lund, 23 år, Grimo i Hardanger, ugift.
4. Dekksgutt Birger Otto Christensen, 26 år, Drammen, ugift.
5. Lemper Johan Ingolf Johannesen, 30 år, Drammen, ugift.
6. Fyrbøter Sigmund Olsen, 25 år, Storsand i Hurum, ugift.

Kilder: Brev 29. mars 1952 fra Th. Nordbø jr. til Maksimalfraktoppgjøret i Riksarkivet,

Handels-departementet, Skipsfartsavdelingen, Olsen 1960: 36, Bjørkelund og Kongshavn

1996: 156, 267, Skipet 1–2 1994, samtale med Th. Nordbø og Haugesunds Avis 16., 18. og 19.desember 1939

 

I løpet av Den 2. verdenskrig gikk to av John K. Haalands skip tapt. Det første krigstapet kom på nyåret 1940 mens Norge ennå var nøytralt.

 

D/S “Sydfold” ble levert i april 1918 fra Machinefabriek & Scheepswerf van P.Smit jr., Rotterdam. Skipet var på 3.950 tdw. og ble bygget for regning av skipsreder Martin Clausen, Haugesund, og ble i Mai  1920 overført til D/S A/S Fold (Martin Clausen). Ommålt 1927 til 4.000 tdw.  Den 14. februar 1929 ble disponering av skip og selskap overtatt av John K. Haaland.  I årene fram til krigsutbruddet ble skipet beskjeftiget i europeisk og amerikansk fart, blant annet i sukkerfarten.   D/S «Sydfold», ført av Gunnar Egge, som nå hadde avløst kaptein Meyer Hollekim, avgikk den 21. januar fra Kristiansand S til Newcastle on Tyne i ballast for å laste kull for Oslo. Mandag den 22. januar Kl.21.50 ble skipet utsatt for en eksplosjon akterut omtrent ved akterste kollisjonsskott. Fire mann som lå og sov i fyrbøterlugaren ble drept momentant, mens en mann var savnet. Kaptein Egge gikk ombord igjen for å lete etter den savnede, men fant ingen.  Etter at mannskapet hadde gått fra borde, kunne de se at torpedoen hadde gått inn i peak-tanken og hadde revet propellen og hele akterskipet i stykker. Av en besetning på 24 mann krevde krigsforliset at fem sjøfolk satte livet til, men ingen av disse fem sjøfolkene var hjemmehørende i Haugesund skriver Haugesunds Avis 24. Januar. Torleiv Høgestøl skriver i boka «Sveio i krig» følgende :

”første krigsofferet frå Sveio kom 20. januar 1940. Hans Tveitastøl (f. 8/8-13) var fyrbøtar på d/s «Sydfold», som vart torpedert på veg frå Kristiansand til Newcastle”. De 19 overlevende observerte den fiendtlige ubåten som kretset rundt det synkende skipet før den dykket og forsvant. De skipbrudne ble etter syv timer berget av Haugesunds damperen «Rona», tilhørende Trygve Skogland, og ført til Haugesund. Torpederingen skjedde NO av Skottland og skipet gikk ned i posisjon 58,40 N 030 W. Ansvarlig for senkningen var den tyske ubåten «U-61» under kommando av Korwettenkapitän Jürgen Oesten.

Kaptein Gunnar Egge, f. 1908 var fra Sætre i Tysvær. Han var sønn av skipsfører Trygve Egge d.e. og førte rederiets D/S «Karmøy» til han i 1939 overtok som fører av «Sydfold».

Men krigsseilasen for kaptein Egge var ikke slutt med dette.

Dampskipet «Anna Sofie» på 5150 tdw. til rederiet N. Røgenæs, ført av kaptein Arne Tangeraas, ankom Haugesund 7. februar 1940 fra Baltimore lastet  med mais bestemt for Stavanger. Skipet ble etter utlossing liggende uvirksom i Stavanger til landet ble okkupert. Norske skip som kom under tysk kontroll ble satt i fart på forskjellige måter. Noen ble chartret på vanlige vilkår, rekvirert til særskilte transporter, andre tatt «In Anspruch» d.v.s. beslaglagt for en begrenset tid, mens andre ble kjøpt eller prisedømt og benyttet som tysk eiendom. «Anna Sofie» ble nok sluttet gjennom Skipsfartsdirektoratet som nå var under tysk kontroll og avgikk til Sagvåg på Stord for å laste svovelkis bestemt til Tyskland.  Skipet ble på denne reisen ført av kaptein Gunnar Egge. Den 5. juli var Anna Sofie lastet med 4832 tonn svovelkis og var i ferd med å legge ut fra kiskaien i Sagvåg da skipet kl. 15.30 ble angrepet av britisk bombefly. Skipet ble truffet i overbygningen og tilsammen seks personer ble drept, blant dem var kaptein Gunnar Egge og hans kone Elisabeth 34 år.

 

 

Foto med tekst: D/S «Sydfold» 1918 – 1929

 

D/S «Pluto» på 2450 tdw. ble levert i august 1918 fra Laxevaags Jernskibs og Maskinbyggeri i Bergen som «Røvær» til John K. Haaland, Haugesund.

Overtatt i 1922 av B. Stolt Nielsen & Co. og omdøpt «Pluto». Registrert november 1926 på A/S D/S Facto (B. Stolt-Nielsen & Sønner A/S), Haugesund.

I januar 1940 var «Pluto», ført av kaptein Thor Fjeldheim, på reise fra Bergen til Middlesbrough i ballast hvor den skulle laste for Sauda. «Pluto» seilte i konvoi og da den befant seg i posisjon NO av Storbritannia, ble skipet utsatt for det man antok var en mineeksplosjon den 23. januar. Den britiske damperen « Baltanglia» på 1523 brt. som fulgte med i samme konvoi, ble kort tid etter også sprengt. Kaptein Fjeldheim beordret alle mann i livbåtene som ble tatt opp av et par fiskefartøyer og ført inn til Seahouses. Hele besetningen på 22 mann kom velberget fra forliset og ble neste dag transportert til Newcastle hvor sjøforklaring ble avholdt.

I samme konvoi seilte også Trygve Matlands D/S «Svanholm», ført av kaptein Tormod Matland, lastet med aluminium for North Shiels. Jfr. loggbok er det gjort følgende notater: «Tirsdag 23. januar 1940 Klokka 7.30 kom der plutselig en kraftig eksplosjon i S/S. Pluto som befant sig litt forenfor tvers om styrbord. Man manøvret straks hen og tok op en livbåt. Den annen livbåt blev tatt op av en fiskebåt. I det man holder på med livbåten, kommer nok en eksplosjon. Denne gang var det en engelsk båt som befant sig rett tvers om babord. Skipet begynte straks å synke. Livbåtene blev tatt opp av fiskebåt. Posisjonen hvor dette hendte var Nbr. 55 gr. Og W. 1 grad 26 grader De av Plutos mannskap som var tatt om bord i Svanholm blev sendt i land i en fiskebåt.-Mandag fortsatte seilasen. Klokka 9.15 idet man følger seilingsordren.»

 

Etter krigen ble det klarlagt at «Pluto» den 23. januar 1940 ble torpedert av tysk ubåt «U 19», Kapitänleutnant Wilhelm Muller-Arnecke, i posisjon 55.35 N, 01.27 W, sørøst av Farne Island.

 

Foto med teksten  (foto av Pluto (2) ex Røvær

 

 

D/S «Varild», levert juli 1910 fra Bergen mek. Verksteder som «Gaula» til Kullkompagniet af 1871, Bergen. Skipet var på 1575 tdw. og ble innkjøpt til Haugesund i 1928 av Egil Næsheim A/S og gitt navnet «Varild».Rederiet beskjeftiget skipet i Nord- og Østersjøfart. Frem til januar 1940 hadde skipet seilt heldig gjennom de første krigsmånedene, men om morgenen den 23. januar ble skipet innhentet av skjebnen. Torpedert av tysk ubåt «U 18», Oberleutnant Zur See Ernst Mengersen, NV av Kinnairds Head, på reise Horten til Sunderland i ballast. Skipet var sluttet for en kullfrakt til Bergen av NSB.  Besetningen på 15 mann omkom.

Liste over omkomne:

1. Kaptein David Humlebræk, Vossestrand, gift.
2. Styrmann Harry Ås, Skåre, gift.
3. styrmann Sjur Berge, Ølensvåg, ugift.
4. maskinist N. Stubeng, Haugesund, gift.
5. Karl Pedersen, Haugesund, gift.
6. Stuert Kristian Tjærandsen, Avaldsnes, gift.
7. Donkeymann John Johannessen Tveit, Øklandsvåg, gift.
8. Fyrbøter Einar Ellingsen, Haugesund, gift.
9. Fyrbøter Oskar Hansen, Drammen, gift.
10. Matros Alf Madsen, Visnes, ugift.
11. Matros Hans Hansen, Kristiansand, ugift.
12. Lettmatros Jens Jensen Årvik, Vikebygd, ugift.
13. Lettmatros Morten Stangeland, Skåre, gift.
14. Jungmann Erling Kristian Hansen, Drammen, ugift.
15. Kokksgutt Einar Sand, Stavanger.

 

 

D/S «Bisp» var et av de eldste dampskipene i Haugesunds flåte, og var  bygget i  1889 ved Sunderland Shipbuilding, Sunderland for C.Furness, West  & Co. Hartlepool. Skipet hadde en dødvekts tonnasje på 1300 tonn og seilte under norsk flagg som «Normandie» fra 1890 og «Bisp» fra 1913.  Innkjøpt i 1933 fra Bergen av skipsreder Olaus Kvilhaug og var i årene frem til krigen en av de gamle sliterne i silde- og kullfarten mellom Norge, UK og Kontinentet.

Avgikk Bergen 21. desember 1939 i konvoi og ankom Methil den 24. Avgikk fra Southend til Sunderland 20. Januar 1940 og ble meldt savnet 16. februar. «Bisp», ført av rederens sønn, Rolf Kvilhaug, ble den 24. januar torpedert og senket av tysk ubåt «U 23», Korvettenkapitän Otto Kretschmer, ved Shetland på reise Sunderland –Åndalsnes med kull. Hele besetningen på 14 mann omkom. Jfr. Loggen til kaptein Otto Kretschmer på «U 23» ble torpederingen foretatt den 23. ref. nettsiden «Uboat.net». Thowson skriver i Handelsflåten i krig: senket den 23. og neste dag kom turen til «Bisp». Den omtalte kaptein Kretschmer senket i det halvannet år han var i aksjon til sammen 13 handelskip, derav 7 norske. Han fikk senere «U 99» og ble den 17. mars 1941 tvunget til overflaten av konvoieskorten. Han overlevde og satt resten av krigen i fangenskap i Canada, og ble etter krigen admiral i den vest tyske marine.

 

Liste over omkomne:

1. Kaptein Rolf Kvilhaug, Haugesund 35 år gift.
2. 1.Styrmann Martin Leonhard Høie, Haugesund 49 år gift.
3. 2.Styrmann Sverre Kvilhaug, Stavanger 37 år gift.
4. matros Einar Møller, Haugesund 37 år ugift.
5. Matros Torarin Magnusson, Vestmanøyene, Island 33 år.
6. Lettmatros Willy Spange, Porsgrunn 21 år.
7. Jungmann Gudmundur Erikson, Vestmanøyene, Island 20 ¨år.
8. Stuert Aksel Mikkelborg, Haugesund 52 år ugift.
9. Kokksgutt Ansgar Broholmm Florø 37 år.
10. maskinassistent Leif Pedersen, Oslo 21 år.
11. Donkeymann Erning Johannessen, Halden 40 år.
12. Fyrbøter Haraldur Bjarfredson, Vestmanøyene, Island 22 år.

Hgsd. Avis 17. feb.1940.

 

 

Den 16. mars gikk det Panama-registrerte M/S «Basra» til Anglo SS Corp. (Valdemar Skogland) tapt etter kollisjon med D/S «Listo» av Kristiansand på reise Kirkwall-Bergen i konvoi. Skipet var på reise fra Glasgow til København lastet med kullstøv. Besetningen ble tatt opp av D/S” Morna” og ført til Haugesund. (egen artikkel i HA februar 2015 Siste reis for M/S Basra)

I perioden fra september 1939 til 9. april 1940, av britene kalt « The phony War», hadde den norske handelsflåten et samlet tap av 58 skip som følge av krigshandlinger og 393 sjømenn satte livet til. Haugesundsflåten hadde i nevnte periode et samlet tap på 9 skip på 23 620 tdw. Og 65 sjømenn mistet livet.

Litteratur og kilder:

• Våre gamle skip, Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn 1996.
• Sjøfolk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 år etter, av Leif M. Bjørkelund 1995.
• Skipsfartsbyen. Haugesunds skipsfartshistorie 1850-2000, av Morten Hammerborg.
• Krigsseileren (Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012) av Leif M. bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn m. Toft. Sjøforklaring etter Jerns krigsforlis 3.10.1939 (Riksarkivet)
• Loggbok 1939/40 S/S «Svanholm», Trygve Matland, Haugesund.
• www.warsailors.com