«Corona» og «Tonjer» i kullfrakt til krigsseilas for Nortraship

Publisert i Haugesunds Avis oktober 2017

Av Leif M. Bjørkelund

Tiden etter første verdenskrig

Etter fredsslutningen av verdenskrigen i november 1918, ble handels- og produksjonsreguleringene hjemme og ute stort sett opphevet og oppsamlet kapital sluppet løs. Dette førte til en sterkt økende etterspørsel med en inflasjonsdrivende høykonjunktur som først kulminerte høsten 1920. Det hersket optimisme i næringen og det gode fraktmarkedet fristet mange redere til å foreta bestillinger av skip som bidro til en sterk kontraheringsbølge og stigende byggepriser. En av grunnene til denne veksten skyldtes delvis bestemmelse i en norsk lov av 1917. Den gav fritak på inntektsskatt av forlisgevinst dersom assuransesummen ble investert i ny tonnasje innen utgangen av 1921. Denne fristen ble etter press fra rederne forlenget til 1926.

H. M. Wrangells rederiselskaper hadde under verdenskrigen seilt inn store inntekter, men lot seg imidlertid ikke friste til å foreta spekulative nye kontraheringer. I stedet satset man heller på oppkjøp av nybyggningskontrakter og secondhand tonnasje.

I desember 1919 overtok H. M. Wrangell & Co. A/S, på vegne av Dampskibs -A/S Corona, aksjemajoriteten (1761 aksjer kr. 1000) i Skibs-A/S Stjernen, Bileth i Borge. Selskapet hadde en aksjekapital på 2,6 mill. kroner og var disponert av Hermann Jacobsen & Co., Sarpsborg. Overtagelsen, som fant sted på selskapets generalforsamling 19. desember, gjaldt kun to nybyggningskontrakter som selskapet hadde i ordre ved Smith’s Dock & Co.Ltd., Middlesborough. Skipene, hver på

5500 tdw., skulle i henhold til kontrakten  leveres i løpet av 1919/20.

Dampskibs -A/S Corona fikk ved dette oppkjøpet øket sin tonnasje med 11 000 dødvekts tonn.

Det første skipet ble overlevert som «Corona» den 7. mars 1920, og var rederiets tredje skip med dette navn.

Allerede den 8. mars ble skipet befraktet til et fransk jernbaneselskap på et 12-måneders tidscerteparti til rate 47/- pr. tdw. Ifølge sjøfartsbok ble skipet ført av kaptein Sivert Michael Odland (1882-1966) fra september 1921 til oktober 1922.    

Søsterskipet, sjøsatt i mars som «Tonjer», ble levert fra verftet 15. juli 1920 og var foreløpig usluttet. Jfr. Notis i Haugesund Dagblad 3. mars 1920. Skipet ble i løpet av august satt inn i timecharter i sukker- farten på Vestindia med Peder Bækkevold som skipsfører.

Wrangell-rederiet disponerte i 1920 en flåte på 52 100 tdw. I tillegg hadde de også fangstflåten til hvalfangstselskapet Hekla & Talkna. Ekspansjonen i krigsårene hadde m.a.o. gitt rederiet et godt grunnlag for å møte de kommende års utfordringer på fraktmarkedet.

Lavkonjunkturen som satte inn fra 1921 rammet også Wrangell-rederiet, men det lyktes rederiet, til tross for et dystert marked, å finne beskjeftigelse til lave fraktrater for de fleste av rederiets skip. Fra og med 1923 ble «Corona», «Tonjer» og rederiets «Unita» på 6000 tonn, innkjøpt fra Sandefjord i 1916, sluttet til det britiske kullselskapet Kailan Mining, London, og beskjeftiget i kullfrakt fra Chinwangtao i Jeholprovinsen i Nord-Kina.  Chinese Engineering and Mining Co., Ltd, ble etablert med utenlandsk kapital rundt 1879. Selskapet ble formelt etablert i 1900 og omorganisert i 1912 sammen med Lanchow Mining Co. som Kailan Mining Administration med sete i London for å ivareta sine kullgruver – som produserte årlig rundt 4,5 millioner tonn på 1920-tallet.

De to søsterskipene skulle heretter praktisk talt følge i hverandres «kjølvann» i 20 år gjennom fredstid og krig.  I tiden før krigsutbruddet 1939 ble ytterlige to av Wrangells skip, «Fram» og «Haraldsvang», sluttet i kullfarten på Kina.  Utskipningene gikk i stor grad til Shanghai, Hongkong og andre byer i sør med enkeltreiser til Vladivostok i Sovjet-Russland.

For å gjøre skipene konkurransedyktig under norsk flagg, ble skipene bemannet med norsk befal og kinesisk mannskap i likhet med det som gjaldt for rederiets Produce -skip. Offiserene seilte på fireårige kontrakter med fri hjemreise. Men det var i mellomkrigstiden slett ikke uvanlig at mange valgte å stå om bord lengre tid. Som tidligere omtalt kom Wrangell-rederiet inn i østasiatisk fart med oppkjøpet av Dampskibs-A/S produce i 1917 og fikk fra denne tid et fotfeste i farten på Kina, med agent- og meglerkontor i Hongkong. Men slutningene til Kailan Mining hadde meglerkontoret «Karsten Larsen» ingen befatning med. Befraktningen av disse båtene ble gjort i London og gjennom selskapets agent i Tientshin. 

Sjur Lothe d.y. (1911-2001) som fra 1947 til slutten av 1950-tallet var ansatt ved Karsten Larsen (HK) Ltd i Hongkong, forteller: «Men når en ser på dette i ettertid så seilte skipene til svært lave fraktrater: Slutninger til en timecharterrate på 9 sh pr. tdw., og for en 6000-tonner ble det ca. 15.000 kroner pr. Måned, var ikke uvanlig i årene før krigen. Men det dekket utgiftene til de norske offiserene og de kinesiske mannskapene.»

Certepartiene ble utover på 1930-tallet fortløpende forlenget og skipene beskjeftiget i østasiatisk fart fram til et stykke ut i 1941. Ved krigsutbruddet høsten 1939 hadde rederiet H. M. Wrangell fem av sine dampskip beskjeftiget i fart på Kina, Men den Japanske ekspansjons politikk bar bud om alt annet en fredelig utvikling i Østen.

Angrepet på Norge og regjeringens vedtak av 23. april 1940 medførte at skipene sammen med den frie norske handelsflåten ble innlemmet i Nortraship og stilt til tjeneste for de allierte under krigens varighet. Dampskipene «Corona» og «Tonjer» var i aprildagene 1940 på reise Chinwangtao til Hongkong via Shanghai. Skipene fortsatte i kulltraden på kinakysten fram til nyåret 1941 og ble da sluttet av «Ministry of War Transport» i London. Dette gjaldt for øvrig også for de to eldste skipene, «Unita» og «Fram», bygget hhv. 1906 og 1907, som ble satt i fart på India, Ceylon, Øst-Afrika og Midt-Østen.

Kaptein Gudmund Severin Lyngholm, f. 14. august 1871 i Haugesund seilte i uavbrutt tjeneste i Wrangells rederi fra desember 1897, som kaptein fra 1900 til september 1925 og etablerte fra denne tid eget rederi i Haugesund. Jfr. «Våre gamle skip, Bjørkelund og Kongshavn».  I følge «Norges skipsførere» forteller Lyngholm at han de to siste år seilte i fart på China som fører av D/S «Corona».

Den 6. august 1925 overtok Ola Meidell Klette som fører av «Corona» og hadde siden 2. november 1922 stått om bord som 1. styrmann. 

I mars 1920 finner vi Klette om bord i D/S «Fram» som 1. styrmann på reise New York til Havana (skipet var på denne tid beskjeftiget i sukkerfart på Vestindia).  Deretter som 1. styrmann på   D/S «Tonjer» fra 29. juli 1920 til 29. juli 1921 og fra november 1922 på D/S «Corona». 

I følge Norges Skipsførere 1933-1935 forteller Ola Meidell Klette: «Under verdenskrigen var jeg en av de heldige, skjønt jeg seilte hele tiden. Jeg har vært om bord i «Corona» her på Kinakysten siden 1923 og opplevd forskjellig. Mange ting har forekommet som ikke en sjømann opplever i det alminnelige. Vi har under reiser i Yangtzefloden mange ganger vært beskutt av Kinesiske soldater. Men det blir til en vane her».

Ifølge Ancestry finner vi kaptein Ola Klette som passasjer ombord i P. & O. Lines S/S «Strathemore» 4. mai 1936 på vei fra Bombay til London. Han var på hjemreise etter sin andre periode som fører av «Corona» fra 12. januar 1931 til 13. april 1936, til sammen 63 måneders tjeneste. På nyåret 1937 var Klette igjen på vei til Østen for å tiltre i sin tredje periode som fører av «Corona» fra 28. februar til 8. november 1940. Ifølge Krigsseiler registeret er Enok Haga påmønstret «Corona» fra 1. september til 31. desember samme år og er her oppført som kaptein. Haga var født 1902 i Stavanger og hadde tidligere seilt med «Tonjer» som styrmann og kaptein siden mai 1939 til januar 1940.

Utdrag fra loggbok:

s.s. «Corona» I Shanghai nr. 41

Ankom hertil 2.10. Kl.09.30 med 3 døgn 3.05 timers reise fra Chinwangtao. Gjennomsnittsfart 36 mil pr. vakt.

Begynte lossing 2.10. kl. 12.45, til ende bragte lossingen 4.10. kl. 18.00

Tid medgått til lossingen 2 dager 5 timer og 15 minutter.

Utlosset 5000 tonn.

Begynte lasting 4.10. kl. 19.00 tilendebragte lastingen 5.10. kl. 19.40

Last 1450 tonn

Bunkerkull ved avgang 306 tonn

Vannballast om bord ved avgang 650 tonn

Proviant og store 60 tonn.

Total dødvektkvantum 2466 tonn.

Avgår 6.10. kl. 6.40 til Chinwangtao.

Ankom hertil 9.10. kl. 2.45 med 2 døgn 20.15 timers reise fra Shanghai. Gjennomsnittsreise 38,4 mil pr. vakt.

Bunkers ved ankomst 181 tonn, vannballast ved ankomst 600 tonn i alt 756 tonn.

Utlosset i alt 1450 tonn

Begynte lasting 10.10. kl. 8.10 tilendebragte lastingen 11.10. kl. 19.15.

I alt 5000 tonn.

Bunkerkull om bord ved avgang 471 tonn.

Proviant og stores 60 tonn.

Total dødvektkvantum 5591 tonn.

11.10 kl. 18.30 til Shanghai.  Underskrevet av Enok Haga

Kaptein Klette gikk trolig høsten 1940 inn i tjeneste for «Kailan Mining». Det foreligger imidlertid ingen konkret dokumentasjon om Klettes engasjement i firmaet, men på bakgrunn av hans årelange erfaring i kullskipningen ut fra Chinwangtao og seiling i kinesisk farvann, var han kapabel til flere oppgaver. Norske kapteiner med erfaring fra seilas på Kina var i årene fram til krigsutbruddet etterspurt og det kan for Klettes vedkommende dreie seg om en ledende stilling i forbindelse med utskipningen eventuelt i tjeneste som los. Under den japanske okkupasjonen ble kaptein Klette internert fra 8. desember 1941 og satt i japansk fangenskap i Chinwangtao til høsten 1945. Jfr. Nordmenn i fangenskap av Kristian Ottosen.

Etter freden gikk Klette trolig tilbake til sitt engasjement for Kailan Mining og ble på nyåret 1947 påmønstret i februar som 3. styrmann på M/S «Anna Odland» for å reise hjem etter 11 års fravær (!) fra hjemlandet og familien i Herøysund, Kvinnherad.

Men kaptein Ola Meidell Klette var ikke helt ferdig med farten på Østen. Klette ble i mai 1948 engasjert med tilsyn av Wrangells to spesialskip for Østenfart som var under bygging ved Helsingborgs Varvs A/B, Helsingborg. Det første ble levert 21. desember 1948 til Skibs-A/S Corona som «Hoi Wong», som på kinesisk betyr «Havets konge». Det neste skip ble levert 12. november 1949 som M/S «Hoi Houw», «Havets prinsesse». «Hoi Houw» gikk deretter inn i Østenfart til samme firma som befraktet «Hoi Wong», med Ola Meidell Klette som kaptein og Olav Vevang som maskinsjef. Jfr. Rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S. (Havnedagene 2013)

Kaptein Klette gikk i land den 1. september 1950 etter oppnådd aldersgrense, og ble tildelt Rederiforbundets gullmedalje i desember 1950 –  etter 27 års og syv måneders tjeneste i rederiet H. M. Wrangell & Co. A/S.  Kilde: Haugesund by arkiv formidlet av Sverre Ove Arnesen.

I Nortraships teneste

«Corona» og «Tonjer» avgikk Shanghai 9. januar 1941 for Singapore med ankomst hhv. 17. og 18. I Singapore overtok Einar Endresen som fører.

Endresen hadde siden 1926 seilt som styrmann i Østenfart med Wrangells «Tonjer», «Unita», «Promise» og ble påmønstret Jacob Odlands «Prominent» som 1. styrmann i Hongkong 24. mars 1938. Avmønstret i Singapore 4. januar 1941 og overtok kommandoen  den  18. som fører av «Corona» til hun krigsforliste.

«Corona» avgikk Singapore neste dag med kurs for Calcutta med ankomst den 25. Avgikk derfra 5. februar lastet med 4132 tonn kull med ankomst Colombo 11. for bunkring. To dager senere ankom også «Tonjer» lastet med kull fra Calcutta og begge skipene sluttet seg ifølge Warsailors den 12. februar til konvoi BM 17 bestemt for Aden. I samme konvoi fulgte de norske «Lyder Sagen», «Talabot» og «Wilford» med ankomst den 21 februar.  «Tonjer» ble den 24. beordret videre til Port Sudan hvor hun ankom 28. Avgikk Port Sudan 8. mars i konvoi BS 18 som ble oppløst neste dag og ankom Aden i god behold, men beordret videre den 14. mars for Durban hvor hun ankom den 30.mars. «Corona» og de øvrige skipene i konvoien fortsatte under eskorte den 24. gjennom Rødehavet med ankomst Suez 3. mars uten å bli angrepet av italienske flystyrker fra base i Eritrea som utgjorde en trussel mot forsyningsruten til Midt-Østen etter at Mussolini den 10. juni 1940 gikk inn på tysk side i krigen. Men etter at britiske tropper sammen med styrker fra koloniene erobret de italienske koloniene sommeren 1941, fikk britene igjen full kontroll i dette strategiske området.

Asnara, hovedstaden i Eritrea ble inntatt 2. april og den 8. april erobret britiske tropper

Italienernes viktigste krigshavn i Øst-Afrika, Massawa ved Rødehavet.

Etter utlossing i Suez og 10 dagers venting på seilingsordre, avseilte «Corona» i konvoi BS

 21 den 24. mars sammen med det norske D/S «Woolgar» av Tønsberg og ankom Aden.

1 april, men ble beordret videre alene for Sør Afrika.

«Corona» avgikk Port Elizabeth 18. mai for Durban og avseilte derfra den 25 for Aden og

ble utover året beskjeftiget i fart på Øst-Afrika og trafikkerte havnene Berbera, Lorenzo Marques, Beira, Mombasa Aden, Massawa og Port Sudan. Avseilte fra Aden 20. januar 1942, men grunnstøtte den 27. i posisjon 17. 17N, 38. 56.E. Brakt flott 5. februar og tatt under slep til Massawa for inspeksjon og midlertidig reparasjon. Avgikk via Aden alene til Calcutta for dokking, men seilte videre 19. april etter å ha lastet kull i Calcutta for endelig reparasjon i Durban. Det ble et langvarig verkstedsopphold og skipet var først klar i november og avseilte Durban den 12. til Aden for ordre.

Den største trussel for handelsskip som seilte alene i disse farvann var de tyske raiderne som i hovedsak opererte i det sørlige Atlanter hav og det indiske hav. I løpet av sommer og høsten 1942 opererte to tyske raidere i dette farvannet; «Michel» og «Thor», der sistnevnte tok to norske handelsskip i juni/juli før den i november returnerte til Yokohama for overhaling. Men også den japanske marine hadde raidere som jaktet på enslige skip. To av dem, «Aikoku Maru» og «Hokoku Maru», var aktive i Det indiske hav. Det tyske ubåtvåpenet konsentrerte seg først og fremst på de nordatlantiske konvoirutene og opererte i mindre grad i farvannet ved Øst-Afrika.

Det var først etter at de allierte fikk overtaket i slaget om Atlanteren våren 1943 at tyske ubåter trakk ned i Sør-atlanteren og opererte ved Madagaskar, kysten av Øst-Afrika og i Aden-bukta hvor også japanske ubåter var aktive. 

Allierte strateger fryktet våren 1942 at Japans sterke flåte ville fortsette sin seierrike fremrykking i Det Indiske Hav og innta Madagaskar. Dette ville utgjøre en alvorlig trussel mot de allierte militærtransporter til Midtøsten, oljetransporter fra Den persiske gulf, troppe og forsyningstransporter til India/Burma og skipsrutene til Australia. De allierte besluttet å gå til handling og i mars 1942 ble planene lagt for et amfibieangrep mot den Vichy-franske marine- og flybase Diego Suarez nord på Madagaskar. Troppetransportskip og 10 forsynings-skip støttet av marinefartøyer avseilte i slutten av april fra Durban dekket av en styrke bestående av ett slagskip, to hangarskip, en tung krysser og syv jagere. Troppene ble satt i land 5. mai og hele Madagaskar ble raskt erobret og Vichy-troppene kapitulerte 5. november 1942.

Den japanske marines reaksjon var å sende fem ubåter til kysten av Øst-Afrika og senket fra 30. mai til 9. juli 24 allierte handelsskip derav to norske. D/S «Wilford» til Hans Borge, Tønsberg og D/S «Goviken» til Wallem & Co., Bergen. Skipet var det tidligere Golden Gate til Knut Knutsen OAS fra 1917, som i mai 1936 ble solgt til Wallem. Torpedert på reise Aden-Lourenço Marques 29. juni 1942 av japansk ubåt. Jfr. H. avis august 2016 og juni 2017.

Konvoiseilas og krigsforlis

Britenes seier over de tyske og italienske styrkene ved «El Alamein» i oktober/november 1942 var et vendepunktet i den 2. Verdenskrig og muliggjorde den angloamerikanske invasjon den 8. november i Nord-Afrika. Ved årsskiftet 1942/43 stod sluttkampen mellom de allierte styrkene som rykket fram mot aksemaktenes panser og hærstyrker som hadde forskanset seg i Tunis. Akse styrkene kjempet en håpløs kamp og den endelige kapitulasjonen kom den 12. mai 1943. Men fram til denne tid måtte forsyningslinjene til fronten opprettholdes under heftig motstand fra tyske og italienske bombefly og ubåter.

«Corona» avgikk Port Sudan 10. januar 1943 via Aden med kurs for Suez og ankom fire dager senere. Aksemaktene forsøkte stadig vekk å stoppe skipstrafikken gjennom Suez-kanalen ved å droppe miner fra fly. Men britene drev en effektiv minerydding og «Corona» passerte kanalen uten rapporterte episoder og ankom Alexandria den 17. Januar. Sluttet seg til konvoi AW 22 for Benghazi sammen med Østenskipet D/S «Henrik», ført av kaptein Johan Sørlie og tilhørte drammens-rederiet Brusgard & Kiøsterud. Konvoien avgikk Alexandria ved 16-tiden onsdag den 3. februar for Benghazi. Besetningen om bord i «Henrik» bestod av syv norske offiserer og 33 kinesere som var mønstret i Bombay den 1. desember 1942.

«Corona» hadde en besetning på syv norske offiserer, et indisk mannskap på 40 mann, en egyptisk messegutt og seks britiske skyttere. Dessuten hadde skipet med 49 soldater som passasjerer og var lastet med 3700 tonn som var fordelt på alle rom med bomber, ammunisjon og militær supply.

Den 5. februar kl. 09.15 ble konvoien oppdaget av den tyske ubåten «U 617» under kommando av Fregattenkapitän Albrect Brandi, i posisjon 32.11 N, 24.46 E. Samme ubåt hadde den 15. januar 1943 senket det norske skipet M/S «Harboe Jensen», tilhørende Oslo rederiet «Harboe Jensen» med et tap på 17 mann. Skipet var bygd i 1929, var   på 2400 tdw og benyttet i bananfarten mellom Kariben og Amerika. Skipet hadde siden desember 1941 gått i den farefulle forsyningsfarten til ørkenfronten i Libya mellom Alexandria, Tobruk og Benghazi. En av de som seilte med skipet var Ludvig (lulle) Thomassen, f. 29. januar 1917 fra Skudeneshavn, påmønstret i New York 17. oktober 1941 som 3. styrmann. Under et tysk bombeangrep på Tobruk i slutten av februar 1942 sprang skipet lekk og ankom den 9. mars under slep til Alexandria. Thomassen valgte å mønstre av da skipet ville få et langvarig verkstedsopphold og gikk ut den 13. mars med M/S «Skjelbred» av Kristiansand som skulle avseile til Australia med tropper. Jfr. «Sjøfolk i krig».  Været var fint med rolig sjø og

«U 617» traff begge de norske skipene. «Henrik» fikk torpedoen i styrbord side og gikk ned på 3 min. og to kinesiske sjømenn kom vekk.

«Corona» fikk torpedoen i styrbord baug, foren om kollisjonsskottet. Kaptein Endresen var da torpedoen traff skipet på vei for å spise frokost, men sprang opp på broen, la roret hardt babord, slo stopp i maskinen og av frykt for den farlige ammunisjonslasten, beordret han alle mann standby. Kort tid etter kom alle mann i livbåtene og etter å ha kastet de hemmelige dokumentene over bord forlot vakthavende 3. styrmann og kaptein skipet over i motorbåten. Etter en times tid viste det seg at skipet hadde stabilisert seg og kunne berges, men måtte ha taubåtassistanse. Forskipet hadde sunket omtrent 10 fot og med halve propellen tørr. Mannskap og passasjer ble tatt opp av eskortefartøyer og første pulje kom til Tobruk ved 14-tiden, men 26 indere og 3. styrmann Waage ble samme kveld beordret videre til Alexandria da det ikke var plass for dem i Tobruk. Kaptein, 1. styrmann og 2. maskinist ble værende i Tobruk. Kl. 23 samme kveld ankom 1. maskinist, 2. styrmann og stuert og de resterende ble satt i land lørdag ettermiddag samtidig som «Corona» ble tatt inn på havnen i Tobruk av en taubåt assistert av to marinefartøyer. Skipet som var synkeferdig ble strandsatt og fortøyd i et skipsvrak. Kaptein Endresen, offiserene og 14 fra mannskapet gikk om bord igjen. Søndag morgen tok man opp steam på BB kjele og startet lensing av rom 1 og 2. Mandag den 8. ankom dykkerbåt ut og en dykker undersøkte bunnskadene på skipet. Neste dag fikk man lekter langs siden og begynte lossing av dekkslasten på forskipet som bestod av 3 army trucks og 5 torpedonett. Lossearbeidet fortsatte fra luke 2 med noen dagers avbrudd fram til skipet måtte evakueres.

Den 22. februar blåste det opp til NO storm og skipet begynte å hugge, sprang ytterligere lekk. Forskipet sank under vann, trengte inn i maskinrommet og vraket måtte oppgis. Mannskapet gikk fra borde kl. 12. og offiserene kl. 17.30 den 24. februar. Skipets papirer ble tatt med til Alexandria for den kommende sjøforklaring. Kl. 22.30 avreiste alle mann, 48 mann, fra Tobruk med ankomst Alexandria ved 9-tiden den 26. hvor det norske konsulat hadde ordnet med hoteller inntil avmønstring og sjøforklaring kunne avholdes. Skipsdagbok 24. feb. 1943, sign. 1. styrmann Olav Bringedal, 2. styrmann P. Fjetland, D. Waage, 1. maskinist J. Sivertsen, 2. maskinist S. Skage og fører E. Endresen.

I desember 1944 ble vraket hevet, men sank igjen nyttårsdag 1945.

De norske offiserene fortsatte sin innsats i Nortrashipsflåten. Kaptein Einar Endresen som hadde seilt på Østen siden 1926, gikk i 1943 ut som fører av Jacob Odlands D/S «Pronto» som da gikk i alliert forsyningsfart til fronten i Middelhavet. Endresen stod om bord til han sluttet sjøen i 1946 og gikk senere    inn i stillingen som sikringstelegrafist ved Stavanger Lufthavn, Sola.

Etter to sesonger på hvalfangst med Knutsens Suderøy-ekspedisjon kom Olav Ivar Bringedal, f. 25. november 1908 i Kvinnherad, som styrmann/telegrafist til H. M. Wrangell i 1936 og seilte fram til krigen i Østenfart med dampskipene «Unita» og fra 11. oktober 1937 med «Corona». Etter Coronas krigsforlis ble han avmønstret i februar 1943, og gikk som 1. styrmann i juli samme år om bord i M/T «Arena» på 9530 tdw. til Rudolf Kure Olsens rederi, Kristiansand. Tankeren var bygget ved A/B Gøtaverken og levert i november 1927 som «Svolder» til Oslo-rederiet Hagb. Waages Tankrederi A/S. Innkjøpt til Kristiansand i oktober 1937 og omdøpt «Arena» juli 1939. Ifølge Warsailors ankom «Arena» 16. juli 1943 til Alexandria med olje fra Bahrein i Persiagulfen og ble etter denne tid engasjert i den allierte oljeforsyningen til middelhavsfronten. Bringedal ble stående om bord til 15. september 1945 og tok skipsførereksamen i Farsund 1946. Han kom i desember 1948 tilbake til Wrangell-rederiet og fikk sin første kommando på M/T «Gard» i oktober 1954, og førte i de kommende år rederiets tank- og tørrlasteskip til han sluttet sjøen i desember 1970. Kaptein Olav Ivar Bringedal døde 6. oktober 1975.

2. Styrmann Paul Fjetland, f. 29.04.1907 i Nedstrand, bosatt Jelsa i Ryfylke. Fjetland ble påmønstret på D/S «Corona» i Hongkong 9. november 1937 og etter Coronas krigsforlis, gikk han den 2. mai i Suez om bord som 3. styrmann på Christen Smiths M/S «Belray» av Oslo og avmønstret i Bombay 2. november 1943.

Daniel Waage, f. 8.07. 1914 i Hjelmeland ble påmønstret 1938 som 3. styrmann/telegrafist og avmønstret etter krigsforliset i Alexandria 26. mars 1943.

1. Maskinist Johannes Sivertsen, f. 4. mai 1876 i Ullensvang, Hardanger, seilte under og etter første verdenskrig for H.M. Wrangells rederi. Sivertsen hadde fram til Coronas krigsforlis, 5. februar 1943, stått om bord siden november 1930. I Alexandria mønstret Sivertsen på det Panamaregistrerte D /S «Iran» 7. april 1943. Avmønstret i Bombay 14. april 1944 etter en eksplosjonsulykke. Til Liverpool som passasjer fra Bombay med Britisk skip «Duchess of Redford», ankomst 11. august 1944. Innvilget fri fra sjøtjeneste ut krigen. Til Norge med «Ranen» fra Leith den 19. juni 1945. Johannes Sivertsen døde 13. oktober 1949 i Haugesund.

Sverre Johan Skage, f. 21. mai 1904, ble i 1943 påmønstret 2. maskinist på Jacob Odlands D/S «Pronto» og seilte som nevnt ovenfor i forsyningsfart på Middelhavet. Skage hadde før han i mai 1939 kom om bord i «Corona», seilt med H. M. Wrangells D/S «Haraldsvang» fra 13. februar 1935 og ble avmønstret 14. mai 1938 i Yokohama.

Videre på en registrering finner vi 2. maskinist Sverre Johan Skage 34 år som eneste norske passasjer om bord i det japanske M/S «YASUKUNU MARU», Steamship line Nippon Yusen Kaisha, med ankomst London 7. Juli 1938. Sverre Johan Skage var bosatt i Haugesund og døde 11. juni 1985 i Bergen.

For D/S «Tonjer» var krigsseilasen ikke over – skipet seilte videre i fart vesentlig på Øst-Afrika, Midt-Østen med enkelte reiser til India og Ceylon. Skipet hadde før Japan kom med i krigen reiser til Singapore og Penang i Malaya. I løpet av mellomkrigsårene ble det utskifting av skipsledelsen. Kaptein Ole Henrik Rasmussen, født i Kopervik 1886, men bosatt i Haugesund, ble 5. august 1922 påmønstret som 1. styrmann. Ble senere fører av «Tonjer» til mai 1939 og skipet ble etter denne tid ført av Enok Haga. Haga var født 1902 i Stavanger, og hadde seilt med skipet siden juli 1936 som 2. Styrmann/telegrafist. Haga fikk skipsførersertifikat 23. mai 1939 og førte skipet til 25. januar 1940 da han ble avløst av Monrad M. Bjerkenes i Shanghai.

Foto: Kaptein Monrad Martin Bjerkenes, født 26. januar 1908 i Haugesund. Styrmann- og skipsførersertifikat hhv. november 1928 og juni 1939. Han fikk sin første styrmannsjobb i 1932 på D/S «Augvald», siden fulgte D/S «Haraldsvang» og fra august 1939 1. styrmann på «Tonjer» inntil han overtok som fører i januar 1940. Norges skipsførere 1953

Bjerkenes stod heretter som fører av skipet gjennom krigsårene vesentlig i fart på Øst-Afrika, med enkelte reiser til Midt-Østen, India og Ceylon. Kun avløst av John Rasmussen i Lourenço Marques fra 6 juni til 26. juli 1943. Rasmussen, født 24.09.1907 i Nedstrand og bosatt fra 1937 i Stavanger, kom fra Wrangells D/S «Fram» hvor han hadde tjenestegjort som 1. styrmann siden september 1938. Kaptein Bjerkenes gikk ombord igjen i Beira, Moçambique den 27. mai 1943 og førte skipet fram til han ble avløst i Singapore 1. februar 1946.

Kaptein Bjerkenes var i hele sin sjømannskarriere tilknyttet Wrangell-rederiet og tok ut nybygningen M/S «Augvald» som ble overlevert fra A/B Uddevallavarvet 9. oktober 1958. Bjerkenes døde 20. mars 1973.

«Tonjer» seilte heldig gjennom alle krigsårene uten uhell eller skade som følge av krigshandling. Nortraships regnskapsperiode ble avsluttet 1. oktober 1945, men skipene ble administrert videre fram til 2. mars 1946 i den såkalte Uma-perioden av Norsk Skipsfartsstyre og deretter frigitt etter fullførte reiser.
United Maritime Authority, en overgangsperiode som løp fram til 1. april 1946 som skulle sikre forsyninger til det krigsherjete Europa.  «Tonjer» ble sluttet på timecharter i østasiatisk fart. Utførte 24-års klassing ved verksted i Hongkong og deretter sluttet på timecharter. I 1951 ble skipet lagt opp i Hongkong, men kom i fart igjen etter et par måneder og utførte to reiser til Chittagong og ble beskjeftiget på korte tidscerteparti fram til oktober. I forbindelse med en nybygningskontrakt fikk rederiet pålegg fra skipsfartsmyndighetene om å selge «Tonjer». Den 5. november 1951 ble skipet solgt til en pris av kr. 1.962 000 til et selskap tilhørende Mitsui Line K.K. og seilte under japansk flagg som «Handasan Maru» av Kobe. Rapportert opphugget i Japan tidlig i 1961.

Kilder og henvisninger:

Rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S. Temahefte til Havnedagene i Haugesund 2013, av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland, Erik H. Kongshavn og Morten Hammerborg.

Krigsseileren. Temahefte til Havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn M. Toft.

”Sjøfolk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 år etter” av Leif M. Bjørkelund.

Nortraships flåte bind 2, av Jon Rustung Hegland.

Sjøforklaringer under 2. Verdenskrig bind 1, Norsk Maritimt museum, Oslo.

 Lloyd’s War Losses, Vo l.1.

Intervju med Sjur Lothe d.y., Haugesund. Leif M. Bjørkelund 1995.

Sverre O. Arnesen har bidratt med foto og dokumentasjon om sin morfar, kaptein Ola Meidell Klette.

Norges Skipsførere 1933-1935 og 1953.

Nettsidene: Warsailors.com og Wikipedia.

Liste over norske offiserer på D/S «Corona» februar 1943:

Kaptein Einar Endresen, f. 3.01. 1902 i Stavanger.

1. Styrmann Olav Ivar Bringedal, f. 25.11. 1908 i Uskedalen, Kvinnherad.

2. Styrmann Paul Fjetland, f. 29. 04.1907, Jelsa, Suldal.

3. Styrmann/telegrafist Daniel Waage, f. 08.07. 1914 i Hjelmeland. Bosatt Haugesund.

1. Maskinist Johannes Sivertsen, f. 04.05. 1876 i Ullensvang, Hardanger, bosatt Haugesund. 

2. Maskinist Sverre Johan Skage, f. 21.05.1904 i Laksevåg, bosatt i Haugesund. 

Stuert Lars Asdal, f. 07.04.1908 i Porsgrunn.

Liste over norske offiserer på D/S «Tonjer» 21. september 1942.

Kaptein Monrad M. Bjerkenes, f. 2601.1908 i Haugesund.

1.Styrmann Kristian Munkejord, f. 11.10. 1914, Vedavåg pr. Kopervik.

2. Styrmann Peder Olsen, f. 30.10. 1910, Haugesund.

3.Styrmann Omond Anfin Oftedal, f. 15.01. 1915, Førresfjorden pr. Haugesund.

1. Maskinist Henrik Log, f. 30.04. 1880, Haugesund.

2.Maskinist Olaf Lagesen f. 3.06. 1889, Trondheim.

3. Maskinist Otto Aunesen, f. 5.03. 1898, Shanghai.