Publisert i Haugesunds Avis august 2017
Av Leif M. Bjørkelund
Foto: M/T «John Knudsen» (1934-1941). Utlånt av Haugesund Rederiforenings arkiv.
Den 21. juni 1939 passerte M/T «John Knudsen» Gibraltar på reise fra den rumenske oljehavnen Constanza i Svartehavet med olje bestemt for Hamburg. Etter utlossing ble kaptein Sigurd Samuelsen (1892.1964) beordret til Bøvågen og skipet lagt opp de første dagene av juli.
Krigsutbruddet i september, brakte med tankratene opp til et regningsvarende nivå og samtlige av Knutsen-rederiets tankskip i opplag kom i løpet av september/oktober ut i fart.
Om bord i «John Knudsen» ble det gjort sjøklart og i tiden 4-5. oktober ble det påmønstret full besetning og skipet forlot hjembyen for siste gang noen dager senere. Kvittet los ved Runde og satte kurs for US Gulfen for lasting.
Kaptein Sigurd Samuelsen, fra Haugesund, reiste til sjøs første gang med E. H. Kongshavns D/S «Nordstjernen» i 1906. Styrmann- og skipsførereksamen i Haugesund 1913 og 1918 og fikk sin første kommando om bord i B. Stolt-Nielsens D/S «Facto» i 1923. Han førte utover på 1930-tallet Knutsens tankskip «Ida Knudsen» og «Kaia Knudsen» til han i 1937 avløste Gustav Fjærtoft om bord i «John Knudsen» på 14.250 tdw. Samuelsen stod som fører til skipet ble beslaglagt i Oran 27. juni 1941 og ble avmønstret 30. juni.
Foto: Kaptein Sigurd Samuelsen (1892-1964), Haugesund. Utlånt av Eldrid Samuelsen, Haugesund
Skipets 1. maskinist, Thorleif A. Skibeli, født 1897 i Stavanger, hadde seilt med «John Knudsen» fra levering fra A/B Gøtaverken i Gøteborg i mai 1934. Kom tilbake 17. juni 1937 og ble avmønstret 3. juli 1939 da skipet gikk i opplag. Men ble igjen påmønstret 5. oktober 1939 da «John Knudsen» brøt opplaget i Bøvågen.
I følge seilingsliste i warsailors.com avgikk «John Knudsen» Corpus Christi, Texas, 30. desember lastet med crude oil bestemt for Le Havre hvor hun ankom 20. januar 1940. Skipet var sluttet til Anglo Saxon Petroleum og ble frem til sommeren beskjeftiget i oljefrakt mellom Mexico-gulfen og franske havner. Avgikk Le Havre via Brest til Casablanca og var den 1. mars tilbake i oljehavnen i Corpus Christi. På grunn av utskifting av mannskap ble avreisen forsinket og skipet avseilte først den 17. mars lastet med 13.000 tonn crude-oil for Le Havre via Halifax, Nova Scotia. Sluttet seg den 29. til konvoi HX 31 og ankom Le Havre 13. april uten noen rapporterte hendelser under overfarten. Avgikk i ballast den 20. til Plymouth og sluttet seg til konvoi for Gibraltar. Fra Gibraltar 4. mai for Aruba via Trinidad og ankom oljehavnen San Nicolas 19. mai.
Avgikk 21. mai lastet med 13.000 tonn crude-oil og var fremme i Gibraltar 7. juni. Etter kontroll av last og skipets destinasjon fortsatte reisen neste dag og ankom den 11. til den franske marinens flåtehavn i Toulon.
Kaptein Sigurd Samuelsen skriver hjem til sin bror Ole, påskedag den 24. mars 1940:
«Kjære bror og lillesøster».
Vil igjen skrive og fortelle at jeg er frisk og i beste velgående, og håper dere alle har det bare godt. Jeg har ennu ikke hørt fra dig, men går ut fra at du har skrevet, og at der ennu er håp om at jeg får brevene fra dig, så jeg kan se hvordan alt står til hos dig og lillesøster.
Det er jo så usikkert med posten nu for tiden, men der må skrives, for posten betyr jo båndet mellom oss og hjemmet og jeg for min del skriver meget og ofte.
Som du nok vet, så fikk vi også denne gang et langt ophold på lasteplassen på grunn av skifting av mannskap, men det kan ikke undgås. Denne gang har vi 8 forskjellige nasjonaliteter om bord, et blandet kor, men de ser ikke så verst ut. De er jo bare mønstret på rundturen, så er det samme historie over igjen, så du skjønner jeg nu har en masse å stå i, men det går.
Jeg fikk brever fra Gunbjørg og Martha denne gang på lasteplassen, og det var så godt å høre at alt stod bare vel hos alle. Håper jeg snart får høre fra dig.
Ha det så godt, og hils så meget til alle hjemme og kjente. Har du et billede av lillesøster, så vet du jeg har plass i albumet for henne.
Masse hilsener til dere begge.
”Sigurd”. Utlånt av Edrid Samuelsen, Haugesund.l
«John Knudsen» var chartret frem til 28. Juni 1940, men ble etter utlossing den 13. liggende i Toulon. Den tyske offensiven i vest som ble innledet 10. mai, presset de allierte på defensiven og i junidagene var det kaotiske tilstander i Frankrike. Det britiske ekspedisjonskorpset var allerede evakuert via Dunkirk og det var bare et tidsspørsmål når også den franske hæren måtte be om våpenstillstand. Utdrag fra dekksdagbok og skipets bevegelser frem til 27. Juni:
Kl.09.30 den 11. juni begynte å losse med to losseslanger. Lossingen fortsatte utover dagen og mannskapet gikk dreiende vakter til midnatt. Det kom ordre fra myndighetene om ingen landlov for noen unntatt for kapteinen. Ved til tørning neste dag nektet 17 mann av mannskapet å tørne til, da de ikke fikk landlov. De mente at dette var et påfunn fra kapteinen. Disse 17 mann ble da tatt i land på konsulatet til forhør og ble arrestert. Etter forhør sa 7 mann seg villige til å ta opp arbeidet igjen. Den 13. juni Kl. 06.00 var skipet utlosset. Tankene inspisert og funnet vel utlosset. Pumpet inn ballast, fikk los om bord ved middagstid, manøvrerte ut fra kai og ankret på reden. I løpet av dagen ble det tatt ombord proviant og en del stores. Om ettermiddag samme dag kom de 7 mann av de som hadde vært med på «sit down-streiken» ombord igjen. Den 14. ble de som er igjen i fengselet spurt av Den Norske Konsul om det var flere som var villige til å gjenoppta arbeidet. I alt 8 mann svarte ja og ble brakt ombord med politibåten samme kveld. Den 19. juni ble kaptein Samuelsen beordret til å forhale skipet til kai for lasting og var fortøyd ved 22-tiden. Kl. 00.30 den 22. var skipet ferdig lastet med 13.618 tonn «fuel oil» bestemt for den franske marine. Avseilte om formiddag etter losens anvisning, assistert av 3 taubåter, og fortøyde i bøye for å avvente seilingsordre. Kl. 15.00 kom myndighetene ombord med seilingsordre for Marseille og avseilte etter kapteinens kommando og fulgte vaktbåt gjennom minefeltene.
Fikk los om bord Kl. 06.50 og fortsatte innover mot ankerplassen på Marseilles red. Om ettermiddagen kom marinemyndighetene ombord med 14 passasjerer og et lite barn hvor samtlige var av britisk nasjonalitet. Skipet lettet anker og satte kursen utover etter losens anvisning. Losen fra borde kl. 19.25 og reisen fortsatte i konvoi med fransk marineeskorte, og ankom Oran om ettermiddagen 26. juni. Anvist ankerplass samme dag. Den 28. juni kom Police de Navigation om bord og hentet passasjerenes passbøker og samtlige ble tatt i land 1. juli. Neste dag kom politiet, beordret av militær myndighet, ombord med motormann J. Olausen og båtsmann I. Ibsen, som ble avmønstret i Toulon. Følgene etter den franske våpenstillstandsavtalen i juni, medførte at landet skiftet fra å være en alliert part i krigen til en passiv fiende. I løpet av sommeren 1940 ble 26 norske handelsskip holdt tilbake i Vest- og Nordafrikanske havner. I Oran ble det i tiden 22-27. juni tilbakeholdt i alt seks skip, to dampskip og fire motortankskip som samtlige seilte for franske befraktere.
Den 27. juni ble M/T «John Knudsen» internert av Vichy-myndighetene og fikk dele skjebne med fem andre norske skip i Oran. For besetningen ble det triste dager, i uvisshet og uvirksomhet med nederlagsstemning. Norge og Danmark var hærtatt og okkupert, og nå var Nederland, Belgia og Frankrike overvunnet og tvunget til kapitulasjon.
Følgende norske skip ble internert i Oran:
D/S «Favør», Samuel Ugelstad, Oslo. Internert 22. juni, endelig beslaglagt 6. september 1941 som «Ste Rosaline».
M/T «John Knudsen», Knut Knutsen O. A. S. ,Haugesund. Internert 27. juni, beslaglagt 27. juni 1941 som «Rouerque».
M/T «Langanger», Westfal-Larsen & Co. A/S, Bergen. Internert 22. juni, beslaglagt 21. juni 1941.
D/S «Patria», Oluf Skjelbred Knutsen, Kristiansand. Internert 22. juni, beslaglagt 6. september 1941 som «Ste Christophe».
M/T «President Herrenschmidt», Sigval Bergesen, Stavanger. Internert 24. juni, men overført 15. juli til Marseille for lossing p.g.a. mangel av raffinerings muligheter i Oran. Beslaglagt 16. september 1941. Jfr. «Flukten fra Marseille», Krigsseileren juli 2016.
M/T «Regina», H. E. Hansen-Tangen, Kristiansand. Internert 22. juni 1940, men overført til Bona.
Men så den 3. juli 1940 fikk de internerte sjøfolkene en oppmuntring i all elendigheten, og et bevis på at den britiske marine fortsatt rådde på havene:
I samsvar med Vichy-regjeringens erklæringer om at ingen franske krigsskip ville bli stilt til disposisjon for tyskerne hadde en kraftig fransk flåteavdeling ankret i Oran og i flåtebasen Mers el Kebir like ved, under kommando av admiral Gensoul. Han aktet ikke å demobilisere sine skip, hvorfor den britiske regjering ga ordre til admiral Somerville å ødelegge flåten i Oran hvis ikke Gensoul lot seg overtale til å demobilisere. Den 3. juli dukket en overlegen britisk flåtestyrke opp utenfor Oran. Den franske admiralen forsøkte å hale ut tiden i påvente av forsterkninger, men ved tidsfristens utløp gikk britene til angrep og senket og ødela mesteparten av den franske flåteavdelingen som lå i Mers El Kebir. De eneste som unnslapp var slagkrysseren «Strasbourg» og fem jagere som klarte å ta seg over til flåtehavnen Toulon. For de internerte sjøfolkene som fikk være vitne til dette makabre og for engelskmennene så seiersrike krigsskuespill, må det ha vært en kraftig oppstiver i disse ellers så nederlagsfylte dager. For den franske marine ble dette en blodig affære, i det 2000 mann mistet livet.
Dette angrepet utvirket også at franskmennene skjerpet sitt vakthold over de internerte skip og deres besetninger. Rømningene fra Nord-Afrika ble det først noe fart over fra sommeren 1941 og utover høsten. Orans havn som var dekket av en kilometer lang molo, var avsperret med nett og ble jevnlig patruljert av vakter. Enhver araber som oppdaget flyktninger og rapporterte disse, fikk bonus for sitt angiveri, og dette gjorde at mange flyktninger ble tatt.
Den 21. juni 1941 rømte 3. maskinist og en finsk kullemper fra D/S «Favør», i en livbåt sammen med 7 mann fra D/S «Patria» av Kristiansand. Besetningen ombord i «Favør» var nå redusert til 16 mann, og nye fluktforsøk var under planlegging.
Flukten fra Oran
For å vekke tillit blant vaktene var folkene fra «Favør» stadig ute på seil- og roturer i havneområdet med livbåt. Noen ganger dristet de seg utenfor sperrenettet og lot som de var på «fisketur». De som skulle delta i rømmingsforsøket, fikk etter hvert dannet seg et bilde av rutinen i vaktholdet, og kom til at tiden straks etter midnatt måtte være det rette tidspunkt for å gjøre et forsøk. Den ene av livbåtene til «Favør» hadde motor og det var denne som skulle brukes. Men de manglet bensin og propellen var fjernet. Alle mann deltok i forberedelsene med å gjøre livbåten i sjøklar stand. Kaptein Even Larsen, fra Stathelle var en god medhjelper til å skaffe ting til veie, og han fikk også tak i en propell. Den hadde tidligere tilhørt en fiskebåt og var i det største laget. Men den ble av maskinfolkene bearbeidet så den passet. Bensin var det nesten uråd å skaffe, men de fikk tak i en dunk med parafin som de kunne spe på med.
Natten var mørk og uten måne den 27. juli 1941, og de besluttet å gjøre et fluktforsøk.
Samme natt ble krigens mest dristigste og omtalte flukt iverksatt da kaptein Lindtner og 21 mann klarte å rømme med M/S «Lidvard» av Oslo fra Dakar. Vel dokumentert i boken «Flukten fra Dakar» og i filmen med samme navn.
Mellom klokken 01. og 02. forhalte de motorbåten forsiktig utover i landskyggen langs moloen og fikk lurt seg ubemerket over sperrenettet. Været var bra, og de rodde forsiktig utover og motoren ble først startet da de mente å være utenfor hørevidde fra land. Livbåten fikk noe ujevn gange grunnet misforhold mellom motor og propell, men båten gikk fremover. Med i livbåten var følgende: Fra «Favør», kokk Kr. O. Frøvold fra Brevik, matros Peder Pedersen fra «Sannidal», matros Oscar Jacobsen fra Moss, lett matros Harry B. Halvorsen fra Sannidal, fyrbøter Thorvald J. Evensen fra Skien. Fra M/T «John Knudsen»: Elektriker Karl Andersen, 2. styrmann Ole M. Blikshavn begge fra Haugesund, 3. maskinist Georg Fosen fra Fosen i Avaldsnes, bosatt Rubbestadneset og matros Ole Severin Mikkelsen fra Vikebygd i Sunnhordland. Disse ni mann hadde ved å ta denne sjansen, valgt å sette liv og helse på spill for å nå frem til Gibraltar og melde seg til tjeneste for de allierte. Det var dette som var begrunnelse og motivasjon for flukten.
Men de var ikke de eneste på dette tidspunktet som var under flukt fra Oran. Natt til 27. klarte 15 mann fra «John Knudsen» å flykte med en av D/S «Patrias» livbåter. Men livbåten kantret underveis i høy sjø og sjømennene klamret seg til bunnen i 24 timer før de ble plukket opp av et fransk skip. I alt 10 mann brakt tilbake til Oran. Sjøfolkene ble fengslet for fire og en halv måned under forferdelige forhold. Fem mann valgte å fortsette flukten og kom seg frem til Almeria i Spania den 6. august og til Gibraltar den 25. med britiske S/S «Melrose Abbey». (se mannskapslisten)
Maskinist Georg Fosen forteller:
«Vi stakk av mellom klokka ett og to om natta, vi brukte landskyggen til dekning og rodde så langt ut at vi var sikker på å ikkje verta høyrda før vi starta maskinen. Vi var heldige, ingen oppdaga oss. Etter nokre døgn var vi opp under spanskekysten. Der borda vi ein trålar i rom sjø i den hensikt få tak i bensin. Vi halte oss inn etter trålwiren, og gjekk ombord. Stakkaren i styrehuset var åleine oppe og satt og halvsov. Han fekk sjokk og skalv og hakka tenner, men fekk til slutt henta kapteinen som kunne litt engelsk, så då gjekk det betre. Bensin hadde dei dessverre ikkje, så med årar og segl gjekk reisa dei siste 30 mila mot Gibraltar».
Livbåten med de ni mann ombord styrte i retning av Gibraltar uten å bli oppdaget av franske skip eller fly.
Før avreisen fra Oran overleverte kaptein Larsen på «Favør» papirer som skulle overleveres britiske militære myndigheter i Gibraltar. Papirene var pakket inn i et 30 cm langt og 4 tomms stålrør gjennomboret av hull og lukket i den ene enden med skruåpning. Røret skulle kastes over bord dersom de ble tatt av fienden underveis. Etter angrepet på Oran i juli 1940, hadde franskmennene forsterket og forandret på sine forsvarsverker rundt Oran og flåtebasen. Livbåten fikk landkjenning ved Cabo de Gata på spanskekysten og fra nå av ble fremdriften ved hjelp av årer og seil for å spare på den knappe drivstoffbeholdningen. De fulgte
spanskekysten vestover i passende avstand fra Territorialgrensen og motoren ble bare brukt i de tilfeller hvor mistenkelige fartøyer ble nærgående.
Den 31. juli klokka 02.00 på natten, i tett tåke, rodde de inn reden i Gibraltar, og helt ubemerket seg de opp langs siden på en patruljebåt som lå til ankers. En marinegast som var vakt der om bord sto da og slo på skipsklokken for å gi de reglementerte signaler for fartøy til ankers i tåke da han ble oppmerksom på livbåten og varslet vakthavende offiser. Så tørnet han ut skipperen og dermed ble det sving på saker og ting.
Det ble stelt i stand i messa, servert bacon, egg og nybakt brød samt store mengder te. Festningen i land ble over radio rapportert. Da patruljebåten tidlig om morgenen dro ut på sin vaktrunde, taljet karene livbåten sin opp og ble med på turen. Da de igjen kom inn på havnen i Gibraltar etter endt vaktrunde på formiddagen, hadde tåken lettet og de fikk litt av en velkomst. De gikk tilbake ombord livbåten sin og seilte og rodde opp indre havn med sitt norske flagg blafrende fra den vesle mastetoppen, mens sirener og skipsfløyter ønsket dem velkommen til friheten. Kilde: Ingvald Wahl Krigsseileren nr. 1 1981.
Foto:
Foto: Maskinist Georg Fosen (1908-2002). Fotografert Pinsehelgen 1946 sammen med kona Berta, og barna Sølvi og Kåre på 10 og 8 år. Fosen avsluttet sin sjøfartstid i 1962 som maskinsjef og ble samme år ansatt som testkjører til 1975 ved Wichmann motorfabrikk. Foto og informasjon av Sølvi Larsen, Rubbestadneset.)
Maskinist Georg Fosen forteller:
«Det mest spanande på denne turen var at vel ute i Biscaya, fekk vi melding om at ein svær tidsinnstilt sprengladning var plassert på ein av båtane. Denne skulle gå av klokka 06.00 same morgonen som vi fekk beskjed. Det hende ingen ting, men sprengladningen vart funnen på den andre båten når vi kom fram».
Etter en tids venting i Gibraltar mønstret de sammen med 22 andre sjøfolk som hadde rømt ut fra Nord-Afrika, ombord i et kapret fransk fartøy, D/S «Isac» som nå seilte under britisk flagg, og ankom den 23. september til Swansea. Etter kontroll av britiske og norske myndigheter meldte alle seg til tjeneste, enten i Nortraship eller i marinen.
De fem fra «Favør»: Evensen og Jacobsen meldte seg til tjeneste i Nortraship. Frøvold gikk inn i etterretningstjenesten og Halvorsen og Pedersen til tjeneste i marinen.
Matros Oscar Jacobsen omkom i eksplosjon 31. august 1945 om bord i M/T «Herbrand» av Oslo, og matros/skytter Peder Pedersen omkom da M/S «Leif» av Oslo ble torpedert 28. februar 1942.
De fire fra «John Knudsen» mønstret ut med følgende skip:
2. Styrmann Ole M. Blikshavn mønstret ut først med D/S «Colombia» til Tycho Evers, Haugesund og kom senere om bord i D/S «Bestum» av Oslo,
Elektriker Karl Andersen på M/S «Dagrun» til John P. Pedersen, Oslo, den 10.10.1941
3. Maskinist Georg Fosen på M/S. «Belnor», et tungløftskip for transport av lokomotiver og jernbanemateriell til Christen Smith, Oslo 28.10.1941.
Matros Ole S. Mikkelsen på M/T «O.A. Knudsen» til Knut Knutsen OAS 24.12.1941 etter fullført opplæring som skytter i Camp Norway, Lunenburg i Nova Scotia. Jfr. H. Avis mars 2017.
Foto: Matros Ole Severin Mikkelsen (1919-1990), utlånt av datteren Torunn Vila, Aksdal.
Siste akt for «John Knudsen»
Den 9. juli 1940 påbegynte «John Knudsen» lossingen og Overførte 3.088 tonn til en Oljelekter. Forhalte den 14. til Marinekaien og losset 8.910 tonn over hekken. Manøvrerte ut den 17. assistert av taubåt og ankret på Orans red for ordre. Losset over i lekter fra 18-22. juli og 2. august.
Buksert 16. august av 2 taubåter til ny ankerplass, og endelig utlosset den 17. august. Tankene ble inspisert av inspektør fra land og tok inn 6000 tonn ballast og forhalt til ankerplass.
Den 3. september kom folk fra de franske marinemyndighetene og demonterte starteluftledningene til hovedmotorene som ble brakt i land.
Den 24. oktober mottatt ordre om å forhale til marinebasen Mers El Kebir. Kl. 08.00 lørdag. Maskindeler som var tatt i land, sendt ombord.
Den 26. oktober Kl. 9.45 kom marine los og havnelos ombord samt taubåter langs siden. Manøvrerte ut av havnen etter losens anvisning. Assistert av taubåter akter. Ankom Mers El Kebir, ankret opp og akter fortøyd i moloen. Marinefolk kom om bord samme dag og demonterte starteledningene og brakt i land.
Under en sterk storm 2. januar 1941 ble skipet pårent av det franske tankskipet «Massis» som slet fortøyningene. Den 17. mars 1941 Kl. 08.00 kom 2. styrmann Carl Fidler fra det danske M/S «Meonia» om bord med beskjed at en av våre folk lå død i land. Kaptein og 1. styrmann gikk straks i land for å identifisere den døde, som viste seg å være matros Ole Johan Kristiansen fra Larvik. Liket ble undersøkt av lege for å få klarlagt dødsårsaken som viste seg å være kraniebrudd med døden til følge. Det var ingen tegn som tydet på at døden hadde noen kriminell årsak. Kaptein Samuelsen anmeldte deretter dødsfallet til borgermesteren i Mers El Kebir, og fikk tillatelse å begrave avdøde.
Den 18. juni 1941 Samtlige av mannskapet ble spurt om de vil bli om bord i tilfelle båten ble beslaglagt av de franske myndigheter og seile under fransk, eventuelt et annet fremmed flagg, men samtlige sa nei.
Den 27. juni 1941 kom flere representanter fra de franske myndigheter og transport maritime ombord. Kapteinen ble overrakt et dokument fra admiral Ferry om at skipet var rekvirert av de øverste Franske myndigheter og at skipets besetning skulle være klare med tøy og forlate skipet kl. 14.00. Kaptein, 1. maskinist og 1. styrmann fikk ordre om å være disponible neste dag for spørsmål angående skipet. Kl. 14.00 forlot samtlige av mannskapet skipet, og fransk mannskap kom om bord. Forhenværende Norske Konsul hadde fått beskjed om å være behjelpelige med å skaffe losji. Skipets agent Mr. Collasi i Oran og Notraships representant Mr. Pettersen I Algier ble underrettet.
Den 28. juni 1941 Protest mot skipets rekvisisjon ble overlevert til Admiral Ferry. Noen av besetningen ble innkvartert på danske M/S «Meonia», som da var under Fransk flagg, og resten 21 mann på hoteller i byen.
Den 29. juni 1941 fikk kaptein Samuelsen brev fra marinemyndighetene om at han, 1. maskinist Skibeli og 1. styrmann Styve skulle assistere ved skipets forhaling til Oran neste dag.
Den 30. juni 1941 Kl. 14.30 forlot skipet med navnet «Rouerque» under fransk flagg havnen i Mers El Kebir og ble ankret opp i Oran. I løpet av 1941 ble tankskipet satt i fart av Vichy-myndighetene, disponert av S.F.T.P. i Le Havre. Tankeren ble den 22. desember ankret opp i innsjøen ved Martigues, L’Etang de Berre nordvest for Marseille. Overført 19. januar 1942 til Mittelmeer Rederi og satt i forsyningsfart for Kriegsmarine i Adriaterhavet og Egeerhavet under navnene «John Knudsen», «Rouerque» og fra juli 1943 som «Toni I». Ifølge tyske opplysninger ble skipet torpedert 29. september 1943 av en britisk ubåt ved Lacroma. Dette kan ikke bekreftes i britiske kilder. Skipet ble ført
til Cattaro for reparasjon, men ble under den tyske tilbaketrekningen fra Hellas senket i Pireus havn som blokkskip 9. oktober 1944.
Ved juletider 1941 ble flere av skipets besetning sendt hjem til Norge. Blant skipets offiserer gjaldt dette stuert Hugo Evensen, Haugesund og 3. styrmann Ole Johan Økland fra Valestrand.
Styrmann Ole Økland ble påmønstret 2. april 1940. Reiste den 6. med fly fra Fornebu til Brussel og med tog til Le Havre der han gikk ombord i John Knudsen. Økland ble avmønstret i Oran 29. juni 1941 og var blant de som valgte å reise hjem til Norge 11. desember 1941. Reisen gikk med båt fra Oran til Marseille og videre med tog 19. desember. Sannsynligvis via Paris, Berlin til Sassnitz. Derfra med ferge til Trelleborg og tog den 30.desember gjennom Sverige til norskegrensen ved Kornsjø med ankomst neste dag.
De som reiste hjem til Norge er oppført i mannskapslisten.
De åtte fra «John Knudsen» som valgte å bli igjen fikk tillatelse til å leie seg inn på et mindre hotell i araberbyen, og her bodde de sammen med tre mann fra «Vigør» til frigjøringen.
Invasjon og befrielsen av Nord Afrika begynte den 8. november 1942, og den 10. november var Oran på de alliertes hender. Samme dag klappet D/S «Brisk» av Oslo til kai i Oran som første forsyningsskip, og da det etter endt utlossing gikk over til Gibraltar, fulgte en god del av de norske sjøfolkene med som passasjerer, og her var kaptein Larsen og Karl G. Olsen med samt kaptein Sigurd Samuelsen og de som var igjen fra John Knudsens besetning. Ankom Gibraltar ca. 25. november og reiste derfra med troppetransportskipet S.S. «Ormonde» og kom til U.K. den 3. desember 1942. Samtlige mønstret ut i Nortrashipflåten for videre krigsseilas.
Kaptein Sigurd Samuelsen ble i London påmønstret 12. desember 1942 på Mowinckel-rederiets M/T «Grena» som han førte frem til juli 1943. Ble deretter fører av Den norske Amerikalinjes D/S. «Drammensfjord» fra 3. desember 1943 til 10. mars 1944. I sluttfasen av krigen førte Samuelsen Knutsens M/S «John Bakke» fra 15. november 1944 til 24. januar 1945 og fra 28. februar til 26. november 1945 fører av Nortraships T/T «Honningsvaag» T2-tanker)
Kilder og henvisninger.
Handelsflåten i krig 1939-1945 bind 3 av Guri Hjeltnes.
Nortraships flåte bind II av Jon Rustung Hegland.
Krigsseileren nr. 1. 1981.
Informasjon og dokumentasjon av Sølvi Larsen, Rubbestadneset, om sin far maskinist Georg Fosen.
Intervju av Georg Fosen av Arnulf Ingvaldsen, Bremnes. Bedriftsbladet Propulsion 1986.
Sjøforklaringer fra 2. Verdenskrig, Norsk maritimt Museum, Oslo.
Nettsiden Warsailors.com (Siri Holm Lawson)
Artikkel for september: «To søsterskip med felles skjebne».
Officerer og mannskaper om bord i M/T John Knudsen juni 1940.
1. kaptein Sigurd Samuelsen født 28.2. 1892, norsk, Påmønstret 3. 1937/5.10. 1939.
2. 1.styrmann Erling Styve født 29.11. 1909, norsk, påmønstret 5.10. – 39.
3. 2.styrmann Ole M. Blikshavn født 28.1.1905, norsk, påmønstret 5.10. – 39.
4. 3. styrmann Ole Johan Økland født 1.1.1914 norsk. påmønstret 2.4. – 40.
5. båtsmann Ib Ibsen, dansk påmønstret 13.3. – 40
6. matros Arne Halkier, dansk påmønstret 12.3. – 40.
7. matros J. Spicer, Britisk påmønstret 14.3. – 40.
8. matros Ole S. Mikkelsen født 3.12. – 19, norsk, påmønstret 10.3. – 40.
9. matros Ole Kristiansen, død, norsk påmønstret 9.3. – 40
10. matros Jon Tordarson, islending påmønstret 5.10. – 39
11. lettmatros Olav Lindtner født 11.4. 1922, norsk, påmønstret 5.10. – 39
12. lettmatros Peder Tjelle, norsk påmønstret 10.3. – 40
13. lettmatros Finn Gulbransen født 17.9. 1920, norsk påmønstret 12.3. – 40
14. lettmatros Harry Hamilton, britisk påmønstret 14.3. 40
15. jungmann Aksel Larsen født 16.2. 1917, norsk påmønstret 5.10. -39
16. jungmann Gunnar Johnsen født 9.7. – 21, norsk påmønstret 8.3. – 40
17. dekksgutt Sigurd Alne , norsk påmønstret 10.3. – 40
18. 1. maskinist Torleif Skibeli, norsk påmønstret5.10.-39/10.3. – 40
19. 2. maskinist Karl Høie, født 5.7. 1908, norsk påmønstret 5.10. – 39
20. 3. maskinist Georg Fosen født 21.8. 1908, norsk påmønstret 5.10. – 39
21. 21. maskinassistent Eyvind Larsen født 2.4. 1917 påmønstret 14.3. – 40
22. elektriker Karl Andersen født 10.3. 1896, norsk, påmønstret 5.10. – 39
23. pumpemann Anfred Hareby, dansk, påmønstret 14.3. – 40
24. motormann O. Janson, Svensk påmønstret 14.3. – 40
25. motormann Jens Clausen, Dansk påmønstret 11.3. – 40
26. motormann J. Reilby, Britisk påmønstret 12.3. – 40
27. smører Larry Hamilton, Britisk påmønstret 14.3. – 40
28. smører Torleif Bekkerhus født 12.7. 1920, norsk påmønstret 8.3. – 40
29. smører Reidar Henriksen født 15.3. 1919, Norsk påmønstret 9.3. -40
30. smører Gabriel Austrheim, norsk påmønstret 9.3. – 40
31. smører B. Dykowski, Polsk påmønstret 16.3. – 40
32. maskingutt Leo Fayrenen, Finne påmønstret 6.3. – 40
33. stuert Hugo Evensen født 25.8. 1900, norsk påmønstret 5.10. – 39
34. kokk Trygve Klæbo født 31.8. 1906, Norsk påmønstret 11.3. – 40
35. byssegutt Maryan Prkovic, Jugoslav påmønstret 3.5. – 40
36. messegutt Olav Jensen født 4.1. 1910, Norsk påmønstret 14.3. – 40
37. salonggutt Walter Tyler født 24.3. 1898, Britisk påmønstret 14.3. – 40
Mannskap som avmønstret mens skipet lå i Orann og Mers El Kebir
7. matros J. Spicer, Britisk, avmønstert 2.9. 40
14. lett matros Harry Hamilton, Britisk, avmønstret 13.8. – 40
24. motormann J. Janson, Svensk, avmønstret 13.8. – 40
26. motormann J. Reilby, Britisk, avmønstret 12.11. – 40
27. smører Larry Hamilton, Britisk, avmønstret 2.9. – 40
31. smører Bruno Dykowski, Polakk, avmønstret 13.8. – 40
37. salonggutt Walter Tyler, Britisk avmønstret 18.11. – 40
I alt avmønstret 7 mann.
Officerer og mannskap som reiste hjem:
4. 3. styrmann Ole Johan Økland,Valestrandm avmønstret 29.6.1941 og reiste til Norge 11.12. 41.
10. matros Jon Tordarson, Islending reiste til Danmark juni 1942
11. lett matros Olav Lindtner reiste til Norge 11.12. 41
12. lett matros Peder Tjelle reiste til Norge 11.12. 41
15. jungmann Aksel Larsen reiste til Norge 11.12. 41
16. jungmann Gunnar Johnsen reiste til Norge 11.12. 41
17. dekksgutt Sigurd Alne reiste til Norge 11.12. 41
29. smører Reidar Bendiksen reiste til Norge 11.12. – 41
30. smører Gabriel Austrheim, reiste til Norge 11.12. – 41
33. stuert Hugo Evensen reiste til Norge 11.12. – 41.
I alt reiste 10 mann hjem
Officerer og mannskap som rømte fra Oran
3. 2. styrmann Blikshavn Ole M., rømte den 26.7. 1941
8. matros Mikkelsen Ole S., rømte den 26.7. 1941
20. 2. maskinist Fosen Georg, rømte den 26.7. 1941
22. elektriker Andersen Karl, rømte den 26.7. 1941
5. båtsmann Ibsen Ib, rømte den 27.7. 1941. Dansk
6. matros Halkier Arne, rømte den 27.7. 1941. Dansk
23. pumpemann Harreby Anfred, rømte den 27.7. 1941. Dansk.
28. smører Bekkerhus Torleif, rømte den 27.7. 1941
32. maskingutt Wayrynen Leo, rømte den 27.7. 1941. Finsk.
I alt rømte 9 mann.
Officerer og mannskaper som bodde i Oran og ble løslatt ved okkupasjonen.
1. kaptein Samuelsen Sigurd
2. 1. styrmann Styve Erling
13. lettmatros Gulbransen Finn
18. 1. maskinist Skibeli Torleif
19. 2. maskinist Høie Karl
21. maskinassistent Larsen Eyvind
34. kokk Klæbo Trygve
36. messegutt Jensen Olav
I alt bodde 8 mann i Oran
Mannskap som kom i arbeid for de Franske.
35. byssegutt Frkonie Maryen, Jugoslav, mønstret på Fransk skip.
25. motormann Olausen Jens, Dansk, kom i arbeid for franskmannen.
Arbeidet for de franske 2 mann.
Mannskaper som døde.
9. matros Kristiansen Ole, døde den 17.3. 1941.
Sammendrag:
Mannskaper avmønstret 7 mann
Officerer og mannskaper som reiste hjem 10 mann
Officerer og mannskap som rømte 9 mann
Officerer og mannskap løslatt ved okkupasjon 8 mann
Mannskaper i arbeid for Franskmannen 2 mann
Mannskaper som døde 1 mann
Totalt 37 mann
Opplysningene er hentet fra arkiv S- 2081 i Det Norske innskudds og trekk kontor i Oslo, serie Gc- oppgjør av fangenskapslønn, eske 4, mappe 6 «John Knudsen».
De enkelte officerer og mannskap.
1. Kaptein Sigurd Samuelsen. Ombord og i skipets tjeneste til 27.6. 1941. Bodde først på hotell og siden om bord i M.S. Meonia til 27.1. 1942. Bodde siden i forsteds residence i Oran og Tiarat til 12.11. 1942 Kom da om bord i S.S. «Brisk» og fulgte dette skip til Gibraltar som passasjer. Ankom Gibraltar ca. 25.11. 1942. Reiste til UK. antagelig med S.S. « Ormonde» og kom til UK. 3. 12. 1942.
2. 1. Styrmann Styve Erling. I skipets tjeneste til 27.6. 1941. Bodde om bord i M.S. «Meonia» til 27.1. 1942. Kom da om bord i S.S. «Brisk» og fulgte dette skip som passasjer til Gibraltar. Ankom Gibraltar ca. 25.11. – 42. Reiste til UK. med S.S. «Ormonde» og ankom til UK. 3.12. 1942. Nu i den Norske Marine.
3. 2. Styrmann Blikshavn Ole M. I skipets tjeneste til 27.6 41. Rømte fra Oran 26.7. – 41 i Favørs motorbåt. Ankom til Gibraltar 31.7. 41. Mønstret på Br. S.S. «Isac» 5.6. 41, og ankom UK. 17.9. 41.
4. 3. Styrmann Økland Ole Johan. I skipets tjeneste til 27.6. – 41. Bodde om bord på M.S. «Meonia». Skrev seg på listen for å reise hjem til Norge. Reiste til Norge 11.12. – 41.
5. Båtsmann Ibsen Ib, dansk. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Rømte fra Oran 27.7. 41 i en av Patrias båter. Landet i Almeria den 6.8. 41. Sendt fra Almeria til Gibraltar med S.S. «Melrosa bay». Ankom Gibraltar 25.8. 41. Mønstret på Br. S.S. Isac og ankom U.K. 17.9. 41.
6. Matros Halkier Arne, dansk. I skipets tjeneste til 27.6. – 41. Rømte fra Oran 27.7. 41 i en av Patrias livbåter. Landet i Almeria 6.8. 41. Sendt fra Almeria til Gibraltar med Br. S.S. «Melrose Abbey». Ankom Gibraltar 25.8. 41. Mønstret på Br. S.S. «Isac» og ankom UK. 17.9. 41.
7. Matros Spicer J. Britisk. Ble avmønstret i Oran 13.8. 40.
8. Matros Mikkelsen Ole. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Rømte fra Oran 26.7. 41 i Favørs motorbåt. Ankom Gibraltar 31.7. 41. Mønstret på Br. S.S. «Isac» 5.8. 41, og ankom UK. 23.9. 41. Mønstret på «O.A. Knudsen» 24.12. 41.
9. Matros Kristiansen Ole. Døde ved ulykkestilfelle den 17.3. 41 og ble begravet i Mers El Kebir.
10. Matros Tordarson Jon, islending. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Bodde om bord i M.S. «Patria» og hadde hyre på dette skip fra 2.7. 41 til 6.9. 41. ble da avmønstret og kom om bord i M.S. «Meonia» og var der til 27.1. 42. Bodde siden i Oran, og reiste til Danmark i juni måned 1942.
11. Lettmatros Lindtner Olav. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Rømte 27.7. 41 i en av Patrias båter, men ble tatt inn igjen til Oran av en fransk steamer og satt i fengsel i Oran. Etter løslatelsen fra fengselet bodde han om bord på M.S. «Meonia». Skrev seg på listen for å reise hjem, og reiste til Norge 11.12. 41.
12. Lettmatros Tjelle Peder, I skipets tjeneste til 27.6. 41. Gjorde forsøk på å rømme, men ble tatt inn igjen og satt i fengsel. Etter at han ble løslatt bodde han om bord i M.S. «Meonia». Skrev seg på listen for å reise hjem. Reiste til Norge 11.12. 41.
13. Lettmatros Gulbransen Finn. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Gjorde forsøk på å rømme, men ble tatt inn igjen og satt i fengsel. Ble løslatt fra fengselet og bodde om bord i M.S. «Meonia» til 27.1. 42. Bodde siden i Oran til 12.11. 42. Fulgte en Britisk korvett til Gibraltar. Ankom Gibraltar 15.11. 42. Mønstret på norsk skip 18.11. 42. ankom U.K. ca. 7.12. 42. Mønstret på S.S. «Norefjord» 16.12. 42.
14. Lettmatros Hamilton Harry, Britisk. Mønstret av 2.9. – 40.
15. Jungmann Larsen Aksel. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Gjorde forsøk på å rømme, men ble tatt inn igjen, og satt i fengsel. Løslatt og bodde om bord i M.S. « Meonia». Skrev seg på listen for å reise hjem. Reiste til Norge 11.12. 41.
16. Jungmann Johnsen Gunnar. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Gjorde forsøk på å rømme, men ble tatt inn igjen og satt i fengsel. Løslatt og bodde om bord i M.S. «Meonia». Skrev seg på listen for å få reise hjem. Reiste hjem til Norge 11.12. 41.
17. Dekksgutt Alme Sigurd. Mønstret om til byssegutt 10.12. 40. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Rømte, men ble tatt inn igjen og satt i fengsel. Løslatt og bodde om bord i M.S. «Meonia». Skrev seg på liste for å reise hjem. Reiste til Norge 11.12. 41.
18. 1. Maskinist Skibeli Torleif. I skipets tjeneste til 27.6. 41. bodde om bord i M.S. «Meonia» til 27.6. 41. Bodde siden i fransk residence i Oran og Tiarat til 12.11 42. Kom da om bord i S.S. «Brisk», og fulgte dette skip som passasjer til Gibraltar. Ankom Gibraltar 23.1. 42. Reiste til UK. Antagelig med S.S. «Ormonde», ankom UK. 3.12. 42.
19. 2. Maskinist Høie Karl, I skipets tjeneste til 27.6. 41. Bodde om bord i M.S. «Meonia» til 27.1. 42. Bodde siden i fransk residence i Oran og Tiarat til 12.11. 42. Kom da om bord i S.S. «Brisk» og fulgte dette skip til Gibraltar som passasjer. Ankom Gibraltar 23.11. 42. Reiste til UK. Antagelig med S.S. « Ormondo» og kom til UK. 3.12. 42.
20. 3. Maskinist Fosen Georg I skipets tjeneste til 27.6. 41. Rømte fra Oran i Favørs motorbåt 26.7. 41. Ankom Gibraltar 31.7. 41. Mønstret på Br. S.S. «Isac» 5.8. 41. Ankom UK.ca. 17.9. 41. Mønstret på M.S. «Belnor» 30.
21. Matros Mikkelsen Ole. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Rømte fra Oran 26.7. 41 i Favørs motorbåt. Ankom Gibraltar 31.7. 41. Mønstret på Br. S.S. «Isac» 5.8. 41, og ankom UK. 23.9. 41. Mønstret på «O.A. Knudsen» 24.12. 41.
22. Maskinassistent Larsen Eyvind. I skipets tjeneste til 27.6. 1941. Bodde om bord i M.S. «Meonia» til 27.1. 42. Bodde siden forced residance i Oran og Tiarat til 12.11. 42. Kom da om bord i S.S. «Brisk» og fulgte dette skip til Gibraltar som passasjer. Ankom Gibraltar ca. 23.11. 42. Reiste til UK. antagelig med S.S. «Ormonde». Ankom UK: 3.12. 42. Mønstret på M.S. «Ingria» 20.1. 43.
23. Elektriker Andersen Karl. I skipets tjeneste til 27.6. 41. rømte fra Oran i Favørs motorbåt 26.7. 41. Ankom Gibraltar 31.7. 41. Mønstret på Br.S.S. «Isac» 5.8. 41. Ankom UK. 17.9. 41. Mønstret på M.S. «Dagrun» 10.10. 41.
24. Pumpemann Harreby Anfred, dansk. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Rømte fra Oran 27.7. 41 i Patrias livbåt. Landet i Almaria 6.8. 41. Sendt med Br. S.S. «Melrosa bay» til Gibraltar og ankom der 25.8. 41. Mønstret på Br. M.S. «Isac» og gikk med dette skip til UK. Ankom 17.9. 41.
25. Motormann Janson O., svensk. Mønstret av 13.8. 40. I Oran.
26. Motormann Olausen Jens, dansk. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Bodde om bord i M.S. «Meonia» til 27.1. 42. Bodde siden i Oran. Fikk seg arbeide for franskmannen utenfor Oran. Videre opplysninger mangler.
27. Motormann Reilby J., Britisk. Tatt i land av de franske myndigheter 12.11. 40 sendt til England via Casablanca og Gibraltar. Ankom til Gourock 15.12. 40.
28. Smører Hamilton Larry, Britisk. Mønstret av 2.9. 40, og reiste via Casablanca og Gibraltar til UK.
29. Smører Bekkerhus Thorleif. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Rømte fra Oran 27.7. 41 i Patrias livbåt. Landet i Almeria 6.8. 41. Sendt fra Almaria til Gibraltar med Br. S.S. «Melrosa Bay». Ankom til Gibraltar 25.8. 41. Mønstret på Br. S.S. «Isac» 27.8. 41 og fulgte dette skip til UK. Ankom UK. 17.9. 41. Nu i den Norske Marine.
30. Smører Bendiksen Reidar. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Gjorde forsøk på å rømme, men ble tatt inn igjen og satt i fengsel. Løslatt og bodde om bord på M.S. «Meonia». Skrev seg på listen for å reise hjem. Reiste til Norge 11.12. 41.
31. Smører Austrheim Gabriel. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Gjorde forsøk på å rømme, ble tatt inn igjen og satt i fengsel. Løslatt og bodde om bord på M.S.« Meonia». Skrev seg på listen for å reise hjem. Reiste til Norge 11.12. 41.
32. Smører Dykowski Bruno, Polsk. Mønstret av 13.8. 40, og reiste via Casablanca og Tangier til Gibraltar. Ankom til Gibraltar 16.12. 40. Videre opplysninger mangler.
33. Maskingutt Wayrynen Leo, Finsk. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Rømte fra Oran i Patrias livbåt 27.7. 41. Landet i Almeria 6.8. 41. Sendt til Gibraltar med Br. S.S. «Melrose Abbey» og ankom Gibraltar 25. 9. 41. Mønstret antagelig på Br. S.S. «Isac» og ankom UK. 17.9. 41.
34. Stuert Evensen Hugo. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Bodde om bord i M.S. «Meonia». Skrev seg på listen for å reise hjem. Reiste til Norge 11.12. 41.
35. Kokk Klæbo Trygve. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Bodde om bord på M.S. « Meonia» til 27.1. 42. Bodde siden i Pireed Residence i Oran og Tiarat til 12.11. 42. Fulgte en britisk korvett til Gibraltar, og kom til Gibraltar 15.11. 42. Mønstret på norsk skip 18.11. 42-Ankom til UK. 7.12. 42. Mønstret på «Lysaker 5» 17.12. 42.
36. Messegutt Frkovic Maryan, Jugoslav. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Var om mønstret til dekksgutt 10.12. 40. Forsøkte å rømme, men ble tatt inn igjen og satt i fengsel. Løslatt og bodde om bord i M.S. « Meonia». Tok senere hyre på Fransk skip.
37. Messegutt Jensen Olav. I skipets tjeneste til 27.6. 41. Bodde om bord på M.S. «Meonia» til 27.1. 42. Bodde siden i land. Tok hyre på Fransk skip, men mønstret av og bodde igjen i Oran til 10.11. 42. Kom om bord i S.S. «Brisk» 16.11. 42. Fulgte dette skip som passasjer til Gibraltar, ankom Gibraltar ca. 25.11. 42. Reiste til UK: antagelig med S.S «.Orande» og kom til UK. 3.12. 42.
38. Salonggutt Tylor Walter, Britisk. Tatt i land av de Franske myndigheter 12.11. 40 og sendt til UK. via Casablanca og Gibraltar. Ankom til Gouroock 15.12. 40.
Skipet ble rekvirert 27.6. 41. Mannskapet bodde først på hoteller rundt i Oran, men ble siden sendt om bord i S.S. «Favør» og «Patria». 4 mann rømte i Favørs båt 27.7. 41 sammen med noen av mannskapet på Favør og kom frem til Gibraltar. Den 27.7.41 rømte 15 mann fra «John Knudsen» i «Patrias» båt. Disse fikk dårlig vær på turen og ble praiet av en fransk damper. 10 av disse gikk da om bord i franskmannen og kom til Oran igjen. 5 mann ville ikke om bord i franskmannen, men fortsatte i livbåten og landet i Almeria 6.8. 41. De 10 mann som kom tilbake til Oran ble satt i fengsel, men ble senere løslatt ved en svensk konsuls hjelp. Da «Favør» og «Patria» ble rekvirert, ble folkene sendt om bord i det danske skip «Meonia» til 27.1. 42. Ble da landsatt, da M.S. «Meonia» skulle skifte til annet sted. Ved den svenske konsulens hjelp ble det nå ordnet slik at de fikk lov å bo i Oran og at de betalte for sitt opphold. Her bodde de så til frigjøringen av Nord Afrika.
London 28. mars 1944