Publisert i Haugesunds Avis oktober 2019<\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/p>\n\n\n\n

Et motorstopp under krigens konvoiseilas kunne f\u00e5 de alvorligste f\u00f8lger for besetning og skip. Konsekvensen av \u00e5 sakke akterut i en konvoi \u2013 ofte benevnt som \u00abstragglers\u00bb – ville medf\u00f8re at man ble et lett bytte for fiendens ub\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n

Norge hadde ved krigsutbruddet i 1939 verdens st\u00f8rste motordrevne handelsfl\u00e5te \u2013 vesentlig utstyrt med motorer av dansk, svensk eller tysk fabrikat. Etter at Norge kom med i krigen ble handelsfl\u00e5ten avsk\u00e5ret fra forsyninger av reservedeler, noe som satte maskinbesetningene p\u00e5 store utfordringer og   pr\u00f8ver. Og i de f\u00f8lgende krigs\u00e5r ble det vist en utrolig evne til oppfinnsomhet, improvisasjon og ikke minst faglig innsikt og dyktighet n\u00e5 det ang\u00e5r blant maskinistene for \u00e5 kunne holde skipenes maskineri i driftsmessig stand.<\/p>\n\n\n\n

Men maskinistene tok denne utfordringen som krigssituasjonen hadde skapt og innrettet seg etter det gamle ordtaket om at \u00abn\u00f8d l\u00e6rer naken kvinne \u00e5 spinne\u00bb. Den innsats som ble nedlagt for at skipene kunne seile, ligger det mangfoldige arbeidstimer bak som er lite omtalt og beskrevet i krigslitteraturen.  I USA og Storbritannia som var verdens ledende sj\u00f8fartsnasjoner ved krigsutbruddet, hadde dieselmotoren i liten grad blitt tatt i bruk som fremdriftsmaskineri p\u00e5 skipene og var vesentlig utstyrt med dampstempel maskin og dampturbin. Kompetansen ved verftene og verksteder rundt om i verden var ogs\u00e5 minimal b\u00e5de med hensyn til produksjon og vedlikehold av motorer.   <\/p>\n\n\n\n

Maskinistenes krigsseilas var vesentlig knyttet til et mangfold av problemer med hovedmotorer og hjelpemotorer, med stempler, stempelringer, brennstoffventiler og andre vitale reservedeler som ikke var \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt. Det ble i krigs\u00e5rene utf\u00f8rt reparasjoner som i dag synes nesten utrolige.<\/p>\n\n\n\n

\u00abDet var s\u00e5 mange av oss som hadde hatt v\u00e5r verkstedtid p\u00e5 mindre bedrifter, med lite spesialisering og lite utstyr. Vi m\u00e5tte i stor grad ta oss selv til rette og finne en vei ut av alt med de midler som var for h\u00e5nden, uansett om andre metoder ville blitt anvendt under st\u00f8rre<\/p>\n\n\n\n

forhold. Vi l\u00e6rte oss \u00e5 bruke v\u00e5r fantasi, v\u00e5r tankeevne og selvstendighet. Nettopp dette viste seg \u00e5 bli en meget nyttig faktor i maskinrommene under krigen.\u00bb forteller en erfaren maskinist.<\/p>\n\n\n\n

Det er neppe noen overdrivelse \u00e5 hevde at fl\u00e5tens maskinister hadde et vel s\u00e5 stort ansvar for skip og last som dekksbefalet.<\/p>\n\n\n\n

Vi skal i denne artikkel trekke frem nok et eksempel p\u00e5 maskinfolkenes innsats for \u00e5 holde \u00absitt\u00bb skip i fart.<\/p>\n\n\n\n