Dampskipet «Utsire» i østenfart og krigsseilas

Publisert i Haugesunds Avis  august 2016

Av Leif M. Bjørkelund

Et av de mange skipsselskap i Haugesund som måtte avvikle som følge av  konjunkturomslaget etter første verdens krig, var Dampskips- A/S John K. Haalands Rederi som var  det største skipsselskapet i rederiet John K. Haaland. Selskapets fire dampskip ble i oktober 1926 kjøpt av rederiet H. M. Wrangell &Co. A/S for kr. 1.750.000. 

Rederiet ble etablert 1915 av John K. Haaland (1892-1934) etter fire års tjeneste på kontoret til rederiet Gjerdsjø & Bakkevig. Jfr. Erik H. Kongshavns artikkel «Haaland-rederiene i Haugesund», temahefte til Havnedagene 2011.

Rederiet stod likevel ikke helt uten tonnasje etter selskapets oppløsning. I 1923 tok han initiativet med god hjelp av sin bror, Christian Haaland, til opprettelse av «Dampskips- A/S Karmøy» som overtok nybygningen «Karmøy» på 4.150 tdw. I 1929 overtok Haaland disponeringen av Martin Clausens Dampskips-A/S Fold, som eiet D/S «Sydfold» på 4000 tdw. bygget 1918. I 1931 kjøpte rederiet «Elias Kræmmer», tidligere Stolt-Nielsens «Capto» som nå fikk navnet «Utsire» og ble registrert på Dampskips-A/S Aslaug. Med disse tre skipene maktet rederiet å komme gjennom de vanskelige trettiårene. Selskapets tre dampskip ble etter John K. Haalands død i 1934, disponert av rederiets kontorsjef, Trygve Eriksen (1891-1975).  Ved krigsutbruddet i 1939 bestod rederiets flåte av dampskipene: «Karmøy», «Sydfold» og «Utsire», hvor de to førstnevnte gikk tapt i løpet av 2. verdenskrig. Jfr. Krigsseilerserien i Haugesunds Avis januar og april 2015.

D/S “Utsire” ble bygget ved Moore & Scott Iron Works, Oakland, California, USA. Skipets tonnasje var 7.100 tdw. Og maskineriet bestod av et Dampturbinanlegg levert av General Electric Co. Levert i januar 1917 som «Capto» til Dampskips- A/S Capto (B.Stolt-Nielsen), Haugesund, for 3,5 mill.kr.Solgt i august 1928, omdøpt «Elias Kræmmer» og registrert på Frimann’s Rederi A/S, Oslo. 1928 fikk skipet installert nytt maskineri, Triple exp. dampmaskin levert av N.East.Mar.Eng. og om målt til 6.900 tdw. Innkjøpt 1931 til Haugesund som beskrevet ovenfor.

D/S «Utsire» fotografi utlånt av Haugesund Rederiforening.

D/S «Utsire» seilte utover i 1930-årene i europeisk, amerikansk og østenfart avbrutt av kortere opplagsperioder. Lastene bestod vesentlig av trelast (props), kis og kull. Thorvald Dalen, f. 1914 på Dalen i Tysvær, seilte med skipet fra desember 1933 til desember 1936. Dalen forteller at skipet ble beskjeftiget i løsfart og seilte mellom amerikanske og europeiske havner, bl.a. sluttet for en rundtur av franske Faber line mellom USA og havner i Middelhavet. Deretter lastet skipet skrapjern for Japan og siden sluttet for seks måneder i kisfart mellom China og Japan. «Utsire» ble etter fullført charter i Østen sluttet for en reise til Italia. Avgikk fra Japan til Fransk Indo-China for å laste antrasitt-kull som er et spesielt tungbrent kull til bruk i smelteverk. Men på denne tid hadde Folkeforbundet i Geneve innført embargo, fra 11. oktober 1935, som en reaksjon mot landets diktator Mussolinis krigføring i Etiopia. Skipet ble derfor omdirigert til fransk havn og lasten losset i Rouen. I løpet av april 1938 gjennomgikk «Utsire» dokking og reparasjoner ved Rosenberg i Stavanger. Det ble påmønstret nye folk og skipet gjort sjøklart. Avgikk i begynnelsen av mai til Cuba hvor det ble lastet sukker for Norge. På hjemreisen anløp skipet Newport News, Virginia, for å ta ombord 400 tonn soyabønner for København. Sukkerlasten, som på denne tid var den største som var skipet til landet på en kjøl, ble losset i Trondheim, Bergen og Oslo. Etter å ha losset partiet med soyabønner i København gikk reisen til Stavanger der skipet ble lagt opp en ukes tid i begynnelsen av august og mannskapet avmønstret.

Einar Møllerhaug utlånt av Datter Liv Sørvåg

Einar Møllerhaug (1921-1998), fra Tittelsnes i Valestrand, ble 3. mai 1938 påmønstret som byssegutt og var da vel 16 år gammel. Møllerhaug seilte med skipet til november 1941, og fungerte i denne tid både som kokk og vikarierte i stuertens sykefravær

I 1941 ble det påmønstret kinesisk byssepersonale og Møllerhaug seilte den siste tiden som lettmatros. Jfr. attest signert 1. styrmann Bernt Christiansen 21.11.1941.

Skipets fører var Ottar Johan Eriksen, født 1908, og sønn av handelsmann Johan Eriksen i Valevåg og bror av rederiets disponent Trygve Eriksen. Han reiste til sjøs 1921 med Haaland-rederiets D/S «Urter», skipsførereksamen 1931 i Stavanger og førte D/S «Sydfold» fra 1935, senere D/S «Karmøy» og D/S «Utsire» 1937 til 1938.

Som følge at familien Eriksens nære bånd til Valestrand, ble det naturligvis rekruttert en stor del sjøfolk til rederiets båter i årene fram til krigen. På folkemunne ble «Utsire» ofte omtalt som «Valestrand-båten». Etter å ha ligget opplagt en ukes tid i Stavanger ble skipet igjen gjort sjøklar, påmønstret fulltallig mannskap og avgikk tidlig i august til Antwerpen hvor det ble lastet for Baltimore.

Skipet ble fra denne tid ført av kaptein Karl Martin Johnsen, født 8. november 1887 i Bergen, bosatt i Haugesund og fra 1938 til 1954 på Kvam i Nedstrand i nåværende Tysvær kommune. Johnsen dro til sjøs første gang i 1904, tok styrmanns- og skippereksamen i Haugesund hhv. 1906 og 1909. Krigsforliste med D/S «Saturn» utenfor Skottland i 1916 og de skipbrudne ble brakt inn til Stavanger av svenske D/S «Bris». Johnsen fikk sin første kommando i 1919 og førte John K. Haalands D/S «Gitterø», D/S «Karmøy» og «Utsire» fra 2. august 1938 frem til avmønstring i Calcutta 5. oktober 1945.

Etter utlossing i Baltimore, lastet «Utsire» i september 1938 nitratsoda i Newport News for Alexandria. Møllerhaug forteller: «Vi var vel fremme i Egypt i slutten av september eller begynnelsen av oktober. Etter utlossing i Alexandria gikk vi i ballast til Calcutta via Suez-kanalen. Og her fikk jeg på sjømannskirken feire min 17. årsdag den 1. november.
I Calcutta lastet «Utsire» kull for Shanghai. Underveis kom skipet ut for en kraftig syklon i Sør-Kinahavet, men klarte etter flere døgn å ri av stormen uten særlige skade. Anløp Hong Kong for supplering av bunkring og var i Shanghai etter 33 døgns seilas. 

Møllerhaug forteller: «Uværet holdt på å brekke ned hele båten. Jeg husker spesielt at vi tørnet unna mens vi var inne i denne syklonen. Vi gikk da unna været i 4 timer og det ble logget 15 mils fart på saktefart. Og på denne distansen brukte vi 4 døgn for å ta igjen etterpå. Det var en distanse på omlag 60 nautiske mil. Det var en kraftig syklon. Jeg var i byssa og det er ikke akkurat den beste plassen å være i uvær. Det var kolossalt med overvann og byssa lå nede på hoveddekket. I gangene var det kun lemmer som en tettet til med dyttestry og det lekket inn til alle tider. Det verste var at vi hadde kullfyrt bysse. Sjøen rant inn i baksen og vann og kullskitt rant ut over hele dørken og det var min jobb å fyre og holde byssa ren ».

Ved ankomst til Shanghai måtte kokken i land for legebehandling for et mageonde. Det kinesiske sykehuset i byen hadde på denne tid en norsk overlege, dr. Sundsbakk fra Bergen. Det var denne legen som opererte kokken som var fra Haugesund. Men han ble smittet av kopper og ble etter 28 dagers isolat sendt hjem til Norge via Trans Sibir jernbanen.

Møllerhaug som etter denne tid fungerte som kokk ombord, forteller: «Lille juleaften 1938 lå «Utsire» nede på Kina kysten i havnebyen Foochow og lastet for Shanghai. Men da ble også stuerten syk. Jeg husker dette inderlig godt for jeg stod da og kokte smultringer. Det ble til at jeg og messegutt Jakob Hauge fra Tittelsnes, måtte stelle til hele julemåltidene ombord. Men det gikk på et vis selv om vi var svært unge gutter, jeg 17 og Hauge 20 år. Men det gikk nær tre måneder før vi fikk ombord en Kinakokk som for en tid tok over jobben som stuert. Inntil denne tid fungerte jeg som en slags stuert, i tillegg til jobben som kokk. Jeg måtte i denne tiden ta meg av proviantering og føre regnskap, men her fikk jeg hjelp av styrmannen».

Skipet ble heretter beskjeftiget i østasiatisk fart fra 1939 til 1941 Fartsområdet var i vesentlig grad i kullfart mellom Shanghai og Calcutta, Rangoon og med enkelte frakter med ris fra Fransk IndoChina.

Krigskyene over det «Fjærne Østen» hadde vedvart i flere år, og Japan hadde siden 1937 vært i krig med China. Havnebyen Shanghai ble okkupert av japanske styrker, og fra august 1938 var byen delt, i en japansk – og en internasjonal sone.  Under et av anløpene juni 1940 lastet «Utsire» blant annet bensinfat som ble fraktet via Hong Kong og Singapore til Rangoon og derfra med lastebiltransport via «Burma-veien», som på denne tid var en viktig forsyningsrute til China og styrkene til Shang Kai-Shek. Det ble kun med denne ene turen «Utsire» fraktet bensin, ellers bestod lastene av ris og kull. «Utsire» utførte senere reiser til Manila hvor det ble lastet mahogni og andre tropiske tresorter for Shanghai, og hadde også flere reiser til Vladivostok og Sakhalin nord i Beringstredet for å laste tømmer. Ifølge Skipslisten i Haugesund Dagblad 14. juni 1939 er skipet ventende til Hong Kong den 18.
I løpet av 1939 ble mesteparten av det norske mannskapet skiftet ut med tilsammen 32 kinesere og seilte under krigen med norske offiserer.
1: maskinist Martin Gulliksen fra Haugesund som hadde seilt med skipet siden 1938, døde under krigen.
Som nevnt utgjorde en stor del av besetningen av folk hjemmehørende i Valestrand.
Nils J. Valen, f. 6.5. 1907, Valen, seilte fra februar 1938 som tømmermann og senere båtsmann, og ble i løpet av krigen 2. styrmann og avmønstret 5. oktober 1945.
Olav Sigurd Øvrebø, f. 20.10.1904, mønstret i Stavanger 1. august 1938 som matros og seilte med «Utsire» til 8. mai 1941, og gikk samme dag i Port Said ombord i H. M. Wrangells D/S «Unita» som 3. styrmann.  Øvrebø ble syke avmønstret 21. juli 1944 og ble etter endt legebehandling ansatt ved Nortraship, Sunningdale i London fra 13. februar til 18. juni 1945.

Hilmar K. Eidsvåg, f. 1917, seilte med skipet fram til 7. juni 1941. Det samme gjaldt for Jakob Hauge, f.1916, og Johannes Kongsvik, f.1917, som ble påmønstret i Stavanger  2. august 1938 og stod ombord til 23. mars 1942 .Knut M. Hoversholm frå Eltravåg i Sveio f. 12.6. 1922 mønstret som Jungmann 2.8. 1938 til 31.7. 1940, Lettmatros frå 1.8. 1940 avmønstret 21.11. 1941 for å gå inn i Marinen.

Den 9. april 1940  lastet «Utsire» trelast i Vladivostok for Hongkong. Her  hadde skipet selskap av Jacob Odlands nye M/S «Anna Odland» som rederiet fikk levert fra Bremer Vulkan i oktober 1939, samt Oslobåtene M/S «Silvaplana» og M/S «Segundo» til henholdsvis Tschudi & Eitzen og Anders Wilhelmsen. Disse to båtene gikk begge tapt i løpet av krigen.

Møllerhaug forteller: «Under oppholdet i Vladivostok møtte vi flere norske sjøfolk på den internasjonale klubben. Jeg kjente bl.a. flere som var ombord i «Anna Odland». Senere lå vi i havn sammen med denne båten bl.a. i Calcutta. Vi avgikk fra Vladivostok 10. april og ankom Hong Kong den 17. Mai. Vi gledet oss alltid til å komme til Hongkong. Han som den gangen var sjømannsprest – pastor Johan Nielsen – kom alltid ombord til oss på besøk. Nielsen var bergenser og han var nestor i Sjømannsmisjonen. Han hadde tidligere vært sjømannsprest i Buenos Aires og i Shanghai før han kom til Hong Kong. Men han var en fantastisk person. På denne tid var det ikke norsk kirke i byen – det ble leid en kirke oppe på fjellet. Før krigen var det kun et norsk leseværelse i Hongkong og sjømannskirken ble først bygd etter krigen på Kowloon-siden. Etter et sykehusopphold for behandling av difteri, bodde jeg på YMCA-hotellet i byen eller KFUM- hotellet. Bodde først en kort tid på sjømannshotellet, men der var det så mye boms og dritt at jeg fikk meg et annet sted å bo. Jeg ringte til sjømannsprest Nielsen og sa at jeg ikke likte meg der jeg var. Han lovet å snakke med agenten og dermed så fikk jeg flytte over der. Dette var en veldig grei plass. Sjømannspresten ringte til meg en dag og spurte om jeg ville være med han på skipsbesøk i havnen. Jeg takket ja til dette og ble med pastor Nielsen rundt på de norske båtene. Ombord i en av båtene, møtte jeg søskenbarnet mitt, Sigurd Hovland som var mønstret ut med M/S «Ivaran». Ombord i samme båten var det flere fra Tittelsnes, nemlig Rolf Svanberg, Kristian Ulveraker og Bernt Frøkedal. På en annen båt, M/S «Sørholt» som også var en Ivaran-båt, møtte jeg maskinsjef Reinert Svanberg, far til Rolf, Kristoffer og Einar Svanberg. Denne «Sørholt» kom da rett fra verftet i Malmø og jeg ble invitert ombord av Svanberg til kaffi i messa. Der husker jeg at det sto sirup på bordet noe som jeg ikke hadde sett på lang tid. Denne båten var helt ny og det var stor forskjell på den og ombord i gamle «Utsire». Det var som «natt og dag», men tross alt så var «Utsire» en god båt på mange måter. I Hongkong møtte vi på flere av de norske som gikk fast på China-kysten. Bl.a. «Pronto», «Proteus», «Prosper» og flere andre. Wrangell hadde også båter i Østenfart, «Unita» og «Tonjer». Jeg hadde en kjenning ombord i en av disse båtene som jeg møtte på Sjømanns-kirken i Hongkong. Han inviterte meg etterpå ombord. Det var china-mannskap på dissebåtene som gikk fast i Østenfart. Og det var veldig fine forhold blant offiserene. Det var en spesiell fart og offiserene på disse Østenbåtene var nokså bortskjemt med «boyer» tjenere på hver finger.  Jeg kan nevne da vi fikk chinamannskap ombord var det 20 nordmenn og resten bestod av 32 kinesere.  Byssepersonalet utgjorde ikke mindre enn 11 mann. Etter at Norge var kommet i krig fortsatte «Utsire» å seile i samme fart. Men i slutten av 1940 og fram til høsten 1941 vesentlig beskjeftiget i fart på India, Ceylon og Burma med et par reiser til Beirut/Haifa og Alexandria. Utførte i desember 1940 en reise fra India og ble ved anløp av Aden i Rødehavet angrepet av et italiensk fly. På denne tid hadde skipet fått litt bevæpning – to maskingeværer på brovingene. Til vern mot luftangrep ble det satt inn betongblokker rundt rormannen, men under de klimatiske forhold i disse farvann ble det den rene bakerovn for han som stod til rors. Møllerhaug forteller at skipet i den tiden han stod om bord ikke fulgte med i de oppsatte konvoirutene.

I marinens tjeneste:

Etter hvert som den norske marine ble bygget opp vokste behovet for nye mannskaper og en stor del av disse ble hentet fra handelsflåten. Einar Møllerhaug var en av de som tilhørte årsklassen som ble innkalt i 1941.  Einar Møllerhaug forteller: …  «I november 1941 mønstret jeg av fra «Utsire». Marinens folk hadde da allerede vært på meg og de tok da to mann fra hver båt som tilhørte den årsklassen som jeg tilhørte. «Den 29.  August 1941 anløp skipet Alexandria i Egypt og flere av besetningen gikk i land. Her hadde Møllerhaug en opplevelse som illustrerer hvordan tilfeldighetenes spill kunne avgjøre en sjømanns skjebneunder krigen.

Etter hvert som den norske marine ble bygget opp vokste behovet for nye mannskaper og en stor del av disse ble hentet fra handelsflåten. Einar Møllerhaug var en av de som tilhørte årsklassen som ble innkalt i 1941.  Einar Møllerhaug forteller: …  «I november 1941 mønstret jeg av fra «Utsire». Marinens folk hadde da allerede vært på meg og de tok da to mann fra hver båt som tilhørte den årsklassen som jeg tilhørte. «Den 29.  August 1941 anløp skipet Alexandria i Egypt og flere av besetningen gikk i land. Her hadde Møllerhaug en opplevelse som illustrerer hvordan tilfeldighetenes spill kunne avgjøre en sjømanns skjebneunder krigen.

Under oppholdet i Alexandria avmønstret fyrbøterne Georg Torstensen og Johan Kristian Rossehaug og mønstret over på Oslodamperen «Belize», på 3325 tdw. til rederiet Geo. Hansen.  Rossehaug, f. 13.04.1918 i Sveio, seilte med «Utsire» fra 2. august 1938 til 30. august 1941. Jfr. Torleiv Høgestøl.  Møllerhaug forteller: «Denne båten skulle også ha en matros og jeg ble bedt om å slå følge med dem. «Belize» skulle da seile til Statene og de manglet folk og skipperen der ombord lovet meg en måneds ekstra hyre dersom jeg tok jobben. Det var et veldig fristende tilbud og jeg lovet å tenke på det til neste dag. Men det hadde seg slik at jeg og kameraten min, Knut Hoversholm fra Eltravåg i Sveio, var begge mønstret ut som førstereisgutter i mai 1938, og han ville gå inn i marinen. Jeg avtalte med skipperen på «Belize» at jeg skulle komme ombord neste dag og gi endelig beskjed om jeg tok jobben. På vei bortover langs kaien fikk jeg en veldig aversjon mot hele denne båten. Jeg gikk ombord og meddelte skipperen at jeg dessverre ikke kunne ta jobben. Takket for tilbudet og fortalte at jeg kom til å gå inn i marinen. Skipperen forsøkte å overtale meg, men jeg avslo».

Møllerhaug fortsetter: … «Det gikk tre år før jeg hørte noe mer om «Belize» og dens skjebne. I 1944, en tid før invasjonen i Frankrike, møtte jeg Knut Hoversholm igjen i England og han kunne fortelle: «den båten som du skulle gå om bord i, den forsvant sporlaust. Dei fann ein livbåt med døde folk nokre dagar seinare». «Det var ikke med noen god følelse jeg satt igjen med etterpå», forteller Møllerhaug.D/S «Belize», kaptein Olav Georgsen, forsvant med 24 mann i januar 1942 på reise New York for St. John’s, New Foundland. Ifølge Nortraships flåte bind II ble «Belize» torpedert den 21. januar av «U 754», Kapitänleutnant Oestermann, i posisjon 4721 N 5208 W. En kanadisk korvett rapporterte tre dager senere at de hadde funnet en vannfylt livbåt fra «Belize» med fire døde ombord 25 nautiske mil øst for St. Johns.

Den 20. november 1941 gikk Møllerhaug og Knut Hoversholm i land i Bombay og meldte seg til tjeneste for marinen ved den norske ambassade. Våren 1941 fikk den norske marine forespørsel om å bemanne og operere 10 hvalbåter som var blitt rekvirert av Admiralitetet. Det gjaldt seks hvalbåter som i 1940 var lagt opp i Trinidad, i ettertid omtalt som «Vestindia flotiljen», og fire båter i Sør-Afrika. Alle disse hvalbåtene fikk øy-navn: Jeløy, Tromøy, Oksøy, Karmøy, Måløy og Hinnøy. Båtene gikk til Cape Town for ombygging til minesveipere. Men det ble besluttet at «Vestindia-båtene» skulle ombygges i Bombay og ankom den 17. september 1941. Arbeidet gikk trått og det endte med at fire av båtene ble sendt til England og levert tilbake den 12. Juni 1942. Først den 18. august 1942 var de to resterende båtene, «Karmøy» og «Oksøy», klar til krigstjeneste.

Omlag 120 nordmenn, sjøfolk, hvalfangere og en del norske som hadde flyktet via Sovjet-Russland, ble samlet i en camp – Collarba  utenfor Bombay og gitt militær opplæring. Leiren ble drevet av den britiske hær, men de norske ble instruert av norsk befal. Sigvald Olsen om bord i Chr. Haalands M/S «Ida Bakke» skriver i sin dagbok: «Søndag 16. november 1941.  Avgikk Bombay i dag morges. Vi traff denne gang mange norske marinegaster i byen. Det er ca. 90 stykker som bor i en camp utenfor byen og venter på ominnredning av en del norske hvalbåter som skal brukes til minefeiere.»

Etter fullført rekrutt-tjeneste ble Knut Hoversholm i juli 1942 beordret til England der han gjennomgikk et radarkurs i Portsmouth. Deretter et kortvarig kurs ved skytterskolen Camp Norway

Lunenburg, Nova Scotia, og beordret som radaroperatør på jageren «Lincoln» og satt inn i konvoieskorte i Nord-Atlanteren. Jageren var en av de fem båtene som den norske marine overtok fra Royal Navy og tilhørte de 50 «Town-klasse- jagerne» fra 1. Verdenskrig Storbritannia fikk utlånt fra USA høsten 1940. Knut Mathias Hoversholm (1922-2000) I marinen fra 22.11. 1941 til 12.1. 1946. Seilte etter krigen som styrmann og fører av Rich. Amlies D/S «Sneland I», som var et av de tre krigsbygde Liberty-skip som ble innkjøpt til Haugesund. Jfr. Høgestøl i Sveio i krig.

Einar Møllerhaug ble utdannet til signalgast og beordret i august 1942 ombord i minesveiper «Karmøy», tidligere hvalbåt «Globe V» til Hvalfangerselskapet Globus A/S, Larvik. i tjeneste på  FY-877 «Karmøy» sammen med «Oksøy», ex hvalbåt «Pol VI», i  patrulje og minesveiping i Den persiske Gulf og stasjonert fra 28. august 1942 til 12. mars 1943  i Khorramshahr  med norsk besetning.  Etter krigen ble «Karmøy» ombygd til snurpebåt «Kavholm» og var fra 1959 til 1979 eiet av P/R Brødrene Vermundsen i Vedavågen, Karmøy. Jfr, «Sildefisket», temahefte på Havnedagene i Haugesund 2004 av Trygve Eriksen og Alf Johan Kristiansen. Etter denne tid tjenestegjorde Einar Møllerhaug i den norske marine til 1945.

Gamle «Utsire» fortsatte i sin fart mellom indiske havner, Ceylon og den bengalske bukt. Da kaptein Carl Johnsen mottok meldingen om det japanske angrepet på den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor i desember 1941, var «Utsire» på reise Colombo til Madras i India. Herfra gikk reisen til Rangoon i Burma og ved ankomst 18. desember var byen under heftige angrep av japanske bombefly. «Utsire» kom seg ut fra den brennende byen uten skade 10. januar 1942 og nådde Colombo, Ceylon, åtte dager senere. «Utsire» seilte i alle krigsårene i asiatisk fart, vesentlig mellom havner i India, Ceylon med enkelte turer til Rødehavet, Egypt, Libanon og Palestina.

Ifølge beretning fra kaptein Carl Johnsen ble skipet utsatt for flybombing under anløp av Alexandria og senere i Rangoon, men unngikk å bli truffet.  Og unngikk med nød og neppe å bli rammet av torpedo fra ubåt.

Den 31. august 1945 avgikk «Utsire» fra Chittagong med kurs for Rangoon hvor hun ankom den 3. september, dagen etter den japanske kapitulasjonen. Kaptein Karl Martin Johnsen førte skipet fra august 1938 til avmønstring i Calcutta og kom hjem til Norge 11. desember 1945 med bergenskes ruteskip «Astrea», og han avsluttet sitt lange sjømannsliv. Familien bodde først i Haugesund, men bosatte seg 1938 i Kvam i Nedstrand der de drev et mindre gårdsbruk med frukthage og et sagbruk. Gården ble i 1954 solgt og de flyttet tilbake til Haugesund. Kaptein Johnsen ble tildelt krigsmedaljen. 

I 1949 ble skipet solgt til Wallem & Co. i Hongkong og fortsatt beskjeftiget i østasiatisk fart som «San Fernando». Seilte fra 1957 under navnet «Bianca» og 1958 som «Lucky Fortune» under Panama flagg og var i fart for Wallem gruppen inntil hun den 11. januar 1959 ble levert til opphuggere i Hong Kong.

i

Mannskapsliste: s.s. «Utsire» mai 1941

No.	Stilling	Navn	Adresse	Fødeslsår og dag	Gift/ugift	Personer og forsørge	Sist ilignet skatt Skattedistrikt
1	Kaptein	Carl Martin Johnsen
2	1:styr	Bernt Christiansen
3.	2:sty	Nils Rasmussen
4.	3:styr	Einar Olsen
5	1:mask.	Martin Gulliksen
6	2:mask.	Jakob Hansen
7.	3:mask.	Chester B Olsen
8.	Båtsm.	Nils J. Valen.
9.	Matros	Olav Sigurd Øvrebø.
10.	Matros	Hilmar Eidsvåg
11.	Matros	Ernst Rosså Svendsen.
12.	Lettmat	Johannes Kongsvik
13	Lettmat	Trygve Lie
14	Lettmat	Einar Møllerhaug.
15	Lettmat.	Knut Hoversholm.
16	Lettmat	Alf Slaake
17	Fyrbøte	Kristian Johan Rossehaug
18	Fyrbøte	Georg Torstensen
19.	Fyrbøte	Olav Torstensen
20	Lemper	Jakob Hauge.

Artikkel for september 2016: Amlieflåtens første krigstap – dampskipet ”Vestland”.

Kilder og henvisninger

Krigsseileren. Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012, Leif m. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn m. Toft.

Haalands rederiene i Haugesund. Temahefte for Havnedagene i Haugesund 2011, Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Erik H. Kongshavn.

Sveio i krig, av Torleiv Høgestøl.

Norges Sjøkrig 1940-1945 Bind, av Erik Anker Steen.

Norges Skipsførere bind 1,utg. 1935.

www.warsailors.com (Siri Holm Lawson)

Intervjuer utført av Leif M. Bjørkelund:

Thorvald Dalen, f. 1914,  intervjuet november  1991.

Einar Møllerhaug, f.1921-d.1998, intervjuet mai 1994.